Sensorveiledning Oppgave 1



Like dokumenter
Sensorveiledning nasjonal deleksamen

Sensorveiledning nasjonal deleksamen

Sensorveiledning nasjonal deleksamen

Sensorveiledning nasjonal deleksamen

Sensorveiledning nasjonal deleksamen

ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

Mer om likninger og ulikheter

Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn

Sensorveiledning nasjonal deleksamen

Tall og tallregning. Kursdag Nord-Gudbrandsdalen sept Svein Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo

DIVISJON FRA A TIL Å

Terminprøve i matematikk for 9. trinn

Fasit og løsningsforslag til Julekalenderen for mellomtrinnet

for opplæringen er at eleven skal kunne regne med forhold, prosent, prosentpoeng og vekst faktor

Misoppfatninger knyttet til tallregning

Resonnerende oppgaver

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

Emnekode: LGU Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

Hefte med problemløsingsoppgaver. Ukas nøtt 2008/2009. Tallev Omtveit Nordre Modum ungdomsskole

S1 Eksamen våren 2009 Løsning

er et er et heltall. For eksempel er 2, 3, 5, 7 og 11 primtall, mens 4 = 2 2, 6 = 2 3 og 15 = 3 5 er det ikke.

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015»

Nøkkelspørsmål: Hvor lang er lengden + bredden i et rektangel sammenlignet med hele omkretsen?

Kapittel 1. Potensregning

Hvorfor blir det tull med tall? - grunnleggende tallforståelse

Terminprøve i matematikk for 8. trinn

Matematisk julekalender for trinn, 2008

Løsningsforslag til seminar 4 Undervisningsfri uke

Løsningsforslag til eksamen i MAT111 Vår 2013

Innledning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

Lokal læreplan. Lærebok: Gruntall. Læringsstrategi

Årsplan matematikk for 6. trinn Multi

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Uttrykket 2 kaller vi en potens. Eksponenten 3 forteller hvor mange ganger vi skal multiplisere grunntallet 2 med seg selv. Dermed er ) ( 2) 2 2 4

Faktor terminprøve i matematikk for 9. trinn

4. kurskveld: Brøk og geometri

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Problemløsing. Fra rike oppgaver til kenguruoppgaver trinn. Otta, 2. april 2013 Anne-Gunn Svorkmo

Lær å bruke CAS-verktøyet i GeoGebra 4.2

Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. KLASSE 2011/12

Forelesning 22 MA0003, Mandag 5/ Invertible matriser Lay: 2.2

QED Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 2 Tallenes hemmeligheter

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Tall og enheter. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Tyngdekraft og luftmotstand

Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16

Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland

Sinus 1TIP. Matematikk for teknikk og industriell produksjon. Bokmål. Tore Oldervoll Odd Orskaug Audhild Vaaje Finn Hanisch

Terminprøve i matematikk for 8. trinn

Emnekode: LGU51014/LGU51005 Emnenavn: Matematikk 1 (5-10), emne 1. Semester: Høst År: 2015 Eksamenstype: Individuell skriftlig

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok.

Kapittel 1. Tallregning

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Multiplikation och division av bråk

Fasit - Oppgaveseminar 1

Modellering i barnehagen

ADDISJON FRA A TIL Å

Median: Det er 20 verdier. Median blir da gjennomsnittet av verdi nr. 10 og nr. 11. Begge disse verdiene er 2, så median er 2.

Fasit til øvingshefte

Kapittel 1. Tallregning

Utkast til løsningsforslag til eksamen i emnet MAT Lineær algebra Utan ansvar for feil og mangler Mandag 31. mai 2010, kl

Familiematematikk på Sverresborg

PRIMTALL FRA A TIL Å

Regelhefte for: Terninger (-9 til 10)

Addisjon og subtraksjon i fire kategorier

Ordliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å "legge sammen" tall.

4. TRINN matematikk HØST 2014

Problemløsing trinn. Astrid Bondø Vågå, 23. september Sep-14

Domsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang

Matematikk 1, 4MX1 1-7E1

Divisjon med desimaltall

Faktor. Terminprøve i matematikk for 9. trinn. Våren 2008 bokmål. Delprøve 1. Navn:

1.1 Tall- og bokstavregning, parenteser

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

2 Likningssett og ulikheter

Tall. Regneoperasjoner med naturlige tall har til alle tider fascinert både ung og gammel.

Kapittel 1. Tallregning

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Elektrisitet for ungdomsskolen

Anne-Lise Gjerdrum Elisabet W. Kristiansen. Illustrasjoner: John Thoresen. Tusen millioner. Bokmål

STATISTIKK FRA A TIL Å

Løsningsforslag til F-oppgavene i kapittel 2

Eksamen Del 1. MAT0010 Matematikk. Del 1 + ark fra Del 2. Bokmål

Diagnostiske oppgaver

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

MAT1030 Diskret matematikk. Kompleksitetsteori. Forelesning 29: Kompleksitetsteori. Dag Normann KAPITTEL 13: Kompleksitetsteori. 7.

Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori.

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Forord. Molde, august Per Kristian Rekdal. Copyright c Høyskolen i Molde, 2011.

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Multi Faglærer: Janicke Rasmussen Oldervoll

Transkript:

Sensorveiledning Oppgave 1 Figuren er riktig, og kandidaten skisserer en måte å jobbe med dette på som kan fungere for en elev. Figuren eller forklaringen er riktig. Unøyaktigheter ved håndtegning godtas. Klarer å finne både en brøk B som er nærmere 1 enn 4/5 og en brøk som ligger nærmere 1 enn B. Eksempel: 5/6 og 11/10. Klarer å finne en brøk som er nærmere 1 enn 4/5. Eksempler: 5/6, 9/10. del (i) Lager en illustrasjon som illustrerer løsning f.eks. ved målingsdivisjon, altså for eksempel en mugge med 4 liter vann som fordeles i glass som får 2/7 liter vann hver. Svaret 14 må fremkomme tydelig, og det må kobles til illustrasjonen. Illustrasjoner som benytter at

multiplikasjon og divisjon er motsatte operasjoner, kan også godtas. (F.eks. illustrasjon som viser at 14 multiplisert med 2/7 er 4.) Har korrekt forklaring, men gir ikke en holdbar illustrasjon. del (ii) Lager en illustrasjon som illustrerer løsning f.eks. ved å tolke 2 3 5 4 som 2 av 3. Dette kan gjøres for eksempel ved å tegne en rektangulær kake som deles i 5 5 4 horisontalt og deretter i 4 vertikalt. Har en korrekt forklaring, men gir ikke en holdbar illustrasjon. del (i) Angir riktig rekkefølge. Angir riktig rekkefølge bortsett fra at nøyaktig en ombytting av to tall.

del (ii) Kandidaten skisserer en måte å jobbe med dette på som kan fungere for elever, og det vektlegges hensyn som er viktige å ta i forhold til aktuelle feiltenkninger. Det godtas at studenter kommenterer to av tallene uten å sammenligne de to valgte tallene med hverandre. Kandidaten skisserer en måte å jobbe med dette på som kan fungere for elever, men besvarelsen har svakheter. Kandidaten kan velge de to tallene fritt. Oppgave 2 del (i) Eksempel på en regnefortelling der målingsdivisjon inngår: Jeg har en flaske som inneholder 0,75l. Den skal helles i mindre flasker som hver rommer 0,5l. Hvor mange slike flasker blir det? del (ii) 0,75l 0,5l 0,25l Vi ser av tegningen at det blir 1,5 flasker som rommer 0,5l. : Fortelling og løsning støtter hverandre : Studenten har fortelling og utregning, som ikke støtter hverandre. Eksempel på regnefortelling: Marte kjøper 0,75kg druer. Kiloprisen for druene er kr 20,80. Hva må Marte betale?

0,75 20,80 kr = 3 20,80 kr = 3 5,20 kr = 15,60 kr. 4 : Fortelling og løsning støtter hverandre. : Studenten har fortelling og utregning, som ikke støtter hverandre. : Har en riktig forklaring der studenten bruker posisjonssystemet. : Mangelfull forklaring. Kun utregning gir 0 poeng. : Kan forklare to av feilene. : Kan bare forklare én av feilene.

Oppgave 3 : En begrunnelse som viser tydelig forståelse for at Hanne har tatt utgangspunkt i tilbudsprisen, og lagt til ¼ av denne, når det hun egentlig skulle ha gjort var å finne hva ¼ av opprinnelig pris var, og legge til denne. Opprinnelig pris: Eksempelvis kan man resonnere slik at hvis ¾ av opprinnelig pris er 480 kroner, så er ¼ av opprinnelig pris 480 = 160, slik at opprinnelig pris er 160 4 = 480 + 3 160 = 640 kr. Alternativt kan det selvsagt finnes ved å introdusere den opprinnelige prisen som en ukjent, og løse det som en likning. : Riktig utregning, men utilstrekkelig forklaring, eller tilstrekkelig forklaring, men gal utregning.

Elev 1 har tatt i bruk subtraksjonsalgoritmen, slik man gjør det for hele tall, ved å sette sifrene lengst til høyre under hverandre. Eleven mangler bevissthet rundt sifrenes verdi, noe som gjør at dette blir helt feil ved ulikt antall desimaler. Etter å ha satt opp stykket, regner eleven som den er vant med, men ved det siste behovet for veksling, tar den bare fra det tallet som er tilgjengelig. Elev 2 sin besvarelse likner på elev 1, i at bevissthet rundt sifrenes verdi mangler. Denne eleven syntes trolig det passet best å plassere 40 slik at de første sifrene i tallene kom over hverandre. Det resulterer i at den delen av stykket som kan leses som 4,0 1,6 løses korrekt, men at eleven ikke riktig ved hva den skal gjøre med sifferet 3, slik at det bare flyttes ned i svaret. Elev 3 har først prøvd å sette opp 40 1,63 over hverandre, men uten å finne ut av hvordan tallene skal plasseres i forhold til hverandre. Den velger så å snu stykket til 1,63 40, og plasserer 40 på desimalplassene slik at det som regnes ut er 1,63 0,40. Dette regnes ut korrekt. : Kandidaten gir en god beskrivelse til alle tre besvarelsene. : Kandidaten gir en god beskrivelse til to av besvarelsene.

: Kandidaten kommer fram til at Marianne må ha fått mer enn 1,5 ganger så mye penger som Lina, eventuelt uttrykt som brøk eller prosent, og gir en tilstrekkelig forklaring. : Kandidaten gir kun et eksempel eller oppgir kun riktig svar uten forklaring.

del (i) Eleven kan ha tatt utgangspunkt i at guttenes andel av pakken er gitt i åttedeler, og illustrert dette med et rektangel delt i åtte like store deler. Odins andel, nemlig tre av disse åtte er så uthevet på illustrasjonen. Deretter har eleven trolig tatt utgangspunkt i at Odins 3 utgjør 18 kort, og 8 resonnert seg frem til at 1 da svarer til 6 kort. Dette er fylt ut i hver celle i 8 illustrasjonen, og den totale mengden kort kan regnes ut. Eleven har trolig

regnet ut dette ved å se at ettersom Odins innrammede andel er 18, så er de cellene til høyre for disse også 18, og har så funnet at de to cellene nederst i illustrasjonen, som svarer til 2 er 12 kort, og regnet ut summen 18 + 18 + 12 = 8 48. : Kandidaten gir en forklaring som berører disse momentene eller tilsvarende. : Kandidaten gir en mangelfull forklaring. del (ii) I denne oppgaven må kandidaten sammenlikne brøkene 25 og 3 18 (alternativt hvis man 60 8 48 ser på antallet kort Odin har av det totale antall kort, istedenfor å bruke at man vet at han har 3 av kortene). En hensiktsmessig måte å gjøre det på, er å forkorte begge 8 brøkene til hhv 5 og 3, og så se på hvor mye som mangler på 1. En kan da se at det 12 8 2 mangler hhv 1 og 1 25, altså er størst. Odin har betalt for mer enn det han har fått. 12 8 60 Det rettferdige ville vært om Odin hadde fått 20 kort. Dette kan for eksempel begrunnes med at 5 20 kan utvides til. 12 48 : Kandidaten kan gi en forklaring som synliggjør at Odin har betalt for litt mer enn den andelen kort han fikk, og resonnere seg frem til at 20 kort ville vært det rettferdige. : Kandidaten gir en forklaring som synliggjør at Odin har betalt for litt mer enn den andelen kort han fikk. Oppgave 4

: Alternativ 3, og en generell forklaring med eller uten variabler. Eksempel: Prisen på varen i butikk A og B kaller vi for x. I butikk A: x + 10 x = x + 0,1x = 1,1x 1,1x 10 1,1x = 1,1x 0,11x = 0,99x I butikk B: x 10 x = x 0,1x = 0,9x 0,9x + 10 0,9x = 0,9x + 0,09x = 0,99x : Alternativ 3, og et talleksempel som forklaring: Prisen på varen i butikk A og B er. I butikk A: + 10 = + 10 = 110 110 10 110 = 110 11 = 99 I butikk B: 10 = 10 = 90 90 + 10 90 = 90 + 9 = 99 : «Kari» med en holdbar forklaring, for eksempel en forklaring hvor en ser på multiplikasjon som gjentatt addisjon: Siden multiplikator er et heltall kan vi forklare hvorfor Kari har regnet rett ved å se på multiplikasjon som gjentatt addisjon: 3 5 11 = 3 11 + 3 11 + 3 11 + 3 11 + 3 11 = 3 + 3 + 3 + 3 + 3 = 5 3 11 11 = 15 11

: «Kari» med mangelfull forklaring. del (i) : forkortet brøk: 31 500 : ikke forkortet brøk. del (ii) : riktig brøk med utregning: Eksempel: Vi kaller desimaltallet for x: x = 0,2929 x = 29,2929 x x = 29,2929 0,2929 99x = 29 x = 29 99 : riktig brøk uten utregning: 29 99 : Riktig svar (7 kakestykker) med en forklaring/tegning. : Riktig svar med mangelfull forklaring.