MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 24.06.2016 Studieutvalget Møtetidspunkt: 24.06.2016 kl. 10:00 Møtested: 140 - Unntatt offentlighet Saksliste Vedtakssaker 24/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 25/16 Søknad om permisjon - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 26/16 Søknad om innpassing av ikke-musikkfaglig valgemne - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 27/16 Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram - årsstudiet i musikk og helse, mastergradsstudiet i musikk terapi 28/16 Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram- PPU, kandidatstudiet i musikkpedagogikk, mastergradsstudiet i musikkpedagogikk 29/16 Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram - kandidatstudiet i utøving-folkemusikk 30/16 Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram - kandidatstudiet i utøving klassisk 31/16 Forslag til justert emnebeskrivelse Bransje, profesjon og identitet (PROF20) 32/16 Hovedinstrumentemnene og arbeidskrav 33/16 Vurderingsordningsprosjektet Forslag til endring i emnebeskrivelser musikkterapi/musikk og helse 34/16 Vurderingsordningsprosjektet - Forslag til endring i emnebeskrivelser musikkteori 35/16 Vurderingsordningsprosjektet - Forslag til endring i emnebeskrivelser satslære 36/16 Individuelt tilpasset studieplan - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 37/16 Søknad om utvidet hovedinstrumentressurs - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 00 Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no
38/16 Søknad om utvidet hovedinstrument- og akkompagnementsressurs - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 39/16 Søknad om utvidet hovedinstrumentressurs - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 Orienteringssaker Med vennlig hilsen Bjørg J. Bjøntegaard leder Kjetil Solvik Studie- og FoU-sjef 2
SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: 17.06.2016 Møtedato: 24.06.2016 Saksnr.: 24/16 Arkivref.: 14/00832-67 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Forslag til vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie rådgiver Vedlegg: Protokoll SU 230516 Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 00 Saksbehandler Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: silje.o.skeie@nmh.no T:
MØTEPROTOKOLL Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 16.06.2016 - Unntatt offentlighet Møtedato: 23.05.2016 Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Asbjørn Schaathun, Håkon Storm-Mathisen, Ole Kristian Ruud, Gro Trondalen Fra adm: Seniorrådgiver Silje Marie Øiestad Skeie, rådgiver Lisa Katrine Svendsen (sak 17/16-20/16), rådgiver Cathrine Nymoen Dorg (sak 21/16-23/16), rådgiver Silje Hjelset Nygaard (sak 20/16), rådgiver Åse Karin Hjelen (sak 18/16) Varamedl. møtt: Forfall: Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Olav Løland, Carl-Martin Schaathun Saksliste Vedtakssaker 16/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 17/16 Endringer i programutvalget for musikkterapistudier PUMT 18/16 Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2015 19/16 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2016 20/16 Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av opptaksprøvene 2016 21/16 Manglende obligatorisk kurs i hovedinstrument - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 22/16 Søknad om utsettelse på masterarbeid - UTMASTER73 - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 23/16 Søknad om utsettelse på masterarbeid - UTMASTER73 - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 Orienteringssaker 1
16/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Forslag til vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader. 17/16 Endringer i programutvalget for musikkterapistudier PUMT Forslag til vedtak: Studieutvalget oppnevner Tom Næss som nytt medlem av programutvalget for musikkterapistudier. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget oppnevner Tom Næss som nytt medlem av programutvalget for musikkterapistudier. 18/16 Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2015 Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2015 og er tilfreds med aktiviteten. Studieutvalget støtter de foreslåtte tiltakene. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget har vurdert evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2015 og er tilfreds med aktiviteten. Studieutvalget støtter de foreslåtte tiltakene. 2
19/16 Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2016 Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapport om studiegjennomføring 2016 og slutter seg til vurderingene og de anbefalte tiltakene i saksfremlegget. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget har vurdert rapport om studiegjennomføring 2016 og slutter seg til vurderingene og de anbefalte tiltakene i saksfremlegget. 20/16 Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av opptaksprøvene 2016 Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Evaluering av opptaksprøvene 2015», og slutter seg til de foreslåtte tiltakene. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Evaluering av opptaksprøvene 2015», og slutter seg til de foreslåtte tiltakene. 21/16 Manglende obligatorisk kurs i hovedinstrument Forslag til vedtak: Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 Studieutvalget vedtar at seks studenter som mangler arbeidskrav i hovedinstrument, likevel får avlegge hovedinstrumenteksamen våren 2016. Karakteren i hovedinstrument vil bli registrert på studentweb, men vitnemål vil ikke bli utstedt før manglende kurs i hovedinstrument er godkjent. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget vedtar at seks studenter som mangler arbeidskrav i hovedinstrument, likevel får avlegge hovedinstrumenteksamen våren 2016. Karakteren i hovedinstrument vil bli registrert på studentweb, men vitnemål vil ikke bli utstedt før manglende kurs i hovedinstrument er godkjent. 3
22/16 Søknad om utsettelse på masterarbeid - UTMASTER73 Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 23/16 Søknad om utsettelse på masterarbeid - UTMASTER73 Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 4
SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: 10.06.2016 Møtedato: 24.06.2016 Saksnr.: 27/16 Arkivref.: 16/00102-2 Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram - årsstudiet i musikk og helse, mastergradsstudiet i musikk terapi I henhold til ved Norges musikkhøgskole (pkt. 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Det ble utformet en samlerapport (vedlegg 1) som bakgrunnsmateriale for evalueringen. Rapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater fra studentevalueringen som ble gjennomført våren 2016. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget ble bedt om å kommentere resultatene i rapporten samt å komme med forslag til tiltak der de ser at dette er nødvendig. Tilbakemeldingene fra programutvalget, studentutvalget og fagseksjoner som har ansvar for emner i de aktuelle studieprogrammene følger som vedlegg 2. Vurdering av resultater årsstudiet i musikk og helse Søkertall I 2015 var søkertallet til årsstudiet i musikk og helse 80 studenter. Studiet tar opp mellom 10-30 studenter i året. Omtrent 80 % av søkerne til studiet er kvinner, mens andelen kvinner som ble tatt opp på studiet i 2015 var 89 %. Disse tallene har ligget relativt stabilt de 4 siste årene. Programutvalget og fagseksjonsleder ønsker flere søkere til studiet. Spesielt må det være et mål å øke andel mannlige søkere. Det foreslås å gå mer aktivt ut for å jobbe med rekrut tering til studiet. Studiegjennomføring For kullet som startet i 2013 var det 72% av studentene på alle videreutdanningene/årsstudiene ved NMH som fullførte. Til sammenlikning ligger årsstudiet i musikk og helse på 82 % fullført for årskullet 2013. Programutvalg og fagseksjon er godt fornøyd med tallene for studiegjennomføring. Studentevaluering av studieprogram Studentevalueringen hadde en god svarprosent på 64 %. Omtrent alle musikkfaglige delemner fikk en gjennomsnittlig score på over 3,5. Unntaket er undervisning i bruksinstrument som ligger på 3,4 i gjennomsnitt. Gjennomsnittet til bruksinstrument har gått noe ned de siste årene. I 2010 fikk bruksinstrument et gjennomsnitt på 4,2. To respondenter kommenterer bruksinstrument. En respondent nevner at undervisningen i bruksinstrument burde bli mer spisset mot musikk og helse-arbeid. Programutvalget ønsker et særlig fokus på musikkfaglige delemner videre og påpeker at Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 00 Saksbehandler Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Lisa Katrine Svendsen NO-0302 OSLO nmh.no E: lisa.k.svendsen@nmh.no T:
administrasjonen sammen med fagseksjonsleder må sørge for å sette in vikar dersom lærer er syk. Studentutvalget merker seg også nedgangen i bruksinstrument og oppfordrer programutvalget til å se på emnet for å gjøre det mer relevant for studentene. Samtlige helsefaglige delemner scorer over 4 i gjennomsnitt. Helsefagene som helhet fikk et gjennomsnitt på 4,3. Emnet psykologi får et høyt gjennomsnitt (4,4) både på faglig innhold og undervisning. Psykologi scorer altså en del høyere ved årets undersøkelse enn i 2013 da psykologi kun fikk et gjennomsnitt på 3. Musikkterapi scorer også høyt (4,3 faglig innhold og 4,4 på undervisning), mens emnet Pedagogikk ligger noe lavere (3,5 faglig innhold og 3,4 undervisning). Studentene er generelt fornøyd med praksis. Praksis får et gjennomsnitt på 4,4 for innhold, 4 for veiledning og 3,9 for organisering. I fritekstkommentarene nevner noen at veiledningen var varierende fra praksis til praksis. Respondentene scorer studiet høyt (over 4) på relevans, sammenheng og tilfredsstillende praksis i arbeidslivet. På spørsmål om hvor enig man var i at det var enkelt å holde seg orientert om hva som forventes i fagene og hvilke krav som stilles på eksamen ligger gjennomsnittet på 3,3 og 2,9. Det vil derfor være viktig å bedre informasjon rundt eksamenskrav og forventninger og mål i fagene. Noen oppgir i fritekstkommentarer at det er forvirrende hvilke fag som hører til hvilke forelesninger, praksiser, aktiviteter og innleveringer. Andre oppgir at det har vært uklar informasjon om tidsfrister og tider på TimeEdit. Programutvalget og studentutvalget merker seg kritikken av organisering av studiet og ser frem til at administrasjonen tar over organisering av studiet administrativt (Time Edit.) Programutvalget ønsker også å jobbe videre med å formidle klare forventinger og krav til studentene. Respondentene scorer studieprogrammet til 4,4 i sin helhet. På spørsmål om studiet svarer til forventningene ligger gjennomsnittet på 4,3. Avslutningsvis nevner flere at de ønsker bedre organisering og informasjonsflyt, lærere som møter til riktig tid og sted og klar informasjon til studentene. Vurdering av resultater Mastergradsstudiet i musikkterapi Søkertall På mastergradsstudiet i musikkterapi var søkertallet på 33 mens 15 søkere ble tatt opp på studiet i 2015. Søkertallet er noe høyere enn de tre siste årene. Kvinneandelen blant søkerne ligger på 70 %, mens hele 87 % av søkerne som ble tatt opp er kvinner. Programutvalget og fagseksjonsleder ønsker flere søkere til studiet. Spesielt må det være et mål å øke andel mannlige søkere. Det foreslås å gå mer aktivt ut for å jobbe med rekruttering til studiet. Studiegjennomføring For alle studenter som startet på mastergradsstudier ved NMH i 2013 var det 43 % som fullførte til normert tid. På mastergradsstudiet i musikkterapi var det til sammenlikning 75 % av studentene som fullførte på normert tid. Dette er svært gode gjennomføringstall sammenlignet med andre mastergradsutdanninger ved NMH. Studentevaluering av studieprogram Svarprosenten på studentevalueringen av studiet ligger svært høyt på 79 %. 2
Emnene relasjons- og kommunikasjonserfaring og musikkterapeutisk teori og metode scorer høyt blant respondentene og får et gjennomsnitt på 4,3. Musikkterapeutisk improvisasjon får et noe lavere gjennomsnitt på 3,4 (3,3 på undervisning og 3,5 på faglig innhold). Dette e mnet har vist en svak nedgang siden 2010. I fritekstkommentarene blir emnet nevnt av flere respondenter. Respondentene etterlyser et bredere spekter av improvisasjonsmetoder. Her nevnes det at man ønsker metodiske tilnærminger rettet mot ulike målgrupper, ulike sjangre og instrument. I fritekstkommentarer er det videre noen som nevner at emnene kan være litt uoversiktlig og at det er noe forvirring rundt hva som inngår i de ulike emnene i profesjonsdelen. Programutvalget og fagseksjonsleder merker seg at det er ønske om mer struktur og organisering av pensum og ønsker å utarbeide en felles pensumliste for profesjonsdelen. De fleste støtteemnene scorer over måltallet på 3,5 med unntak av faglig innhold i stemmebruk som får et gjennomsnitt på 3,2. Bruksinstrument får et gjennomsnitt på 3,7 men har gått ned fra undersøkelsen i 2010 da emnet fikk 4,7. I fritekstkommentarer er det mange som etterlyser at støtteemnene bør være mer rettet mot musikkterapeutisk arbeid. Her nevnes både stemmebruk, arrangering og komponering og bruksinstrument. Respondentene ønsker å lære mer om metoder som kan brukes i arbeidspraksis i disse emnene. Fagseksjonsleder påpeker at det er viktig at lærer i støtteemnene kjenner til denne studentgruppen og deres behov. Dette kan dreie seg om nivå, sjanger og deres utøvende fokus. Fagseksjon legger opp til et lærermøte med lærere i støtteemnene tidlig høsten 2016. Videre nevner både fagseksjon og programutvalg at det er viktig å klargjøre hva målene med disse emnene er, om de skal ha et terapeutisk komponent eller om de handler om å utvikle utøverferdigheter. Respondentene er, som tidligere år, veldig fornøyd med praksisen i studieprogrammet. Gjennomsnittet ligger på 4,7 for innhold, 4,6 for veiledning og 4,4 for organisering. I fritekstkommentarene nevner likevel flere at praksisen har vært varierende fra praksis til praksis og at det derfor ble vanskelig å evaluere praksis som en helhet. Alle emnene i den vitenskapelige delen får et gjennomsnitt på over 4 med unntak av vitenskapsteori og forskningsmetode som får 3,7. Vitenskapsteori går noe ned i gjennomsnitt fra forrige undersøkelse i 2013 da emnet fikk 4,2. I fritekstkommentarene er det mange av respondentene som etterlyser kompendium i emnene slik at det blir lettere å holde oversikt over fagene og finne frem til pensum. Ellers er det flere som nevner at det er vanskelig å holde seg orientert og skille innholdet, lærerne og målene i de ulike fagene fra hverandre. Flere studenter oppgir at det var vanskelig å vurdere emnene på en skala fordi emnene har så mange ulike forelesere som gir varierte forelesninger. Programutvalg, studentutvalg og fagseksjonsleder merker seg at studentene etterlyser et kompendium og vil sammensette et kompendium for den vitenskapelige delen av studiet. Gjennomsnittstallene for relevans og sammenheng i studiet er høye med unntak av om man får mulighet til internasjonale erfaringer gjennom studieprogrammet. Her er gjennomsnittstallet svært lavt, kun 2, 3. I fritekstkommentarene oppgir en at de opplever å bli møtt med m otstand fra institusjonen når det kommer til mulighet for utveksling. En annen mener også at planlegging og organisering av studiet hindrer studentene i å delta på internasjonale prosjekt. Programutvalg og fagseksjon ønsker å legge til rette for internasjonale erfaringer/utveksling gjennom studieløpet. Dette kan handle om å organisere emnene som moduler innenfor et tidsavgrenset periode istedenfor at de går over ett helt studieår. På spørsmål om hvor enig man var i at det var enkelt å holde seg orientert om hva som forventes i fagene og hvilke krav som stilles på eksamen ligger gjennomsnittet på 3,2 og 3. Her nevnes det i fritekstkommentarer at man ønsker bedre forberedelse til eksamener og bedre oppfølging og tilbakemeldinger på arbeidet sitt i studiet. Videre etterlyses det bedre og mer ryddig struktur på pensumlistene på It s Learning. 3
Når det kommer til arbeidsmengde og studiepoeng er det to kommentarer som går igjen blant respondentene. Den ene kommentaren går på at teoretiske fag som musikkterapeutiske grunnlagsproblemer tar opp mer tid enn det studiepoengene skulle tilsi. Emnet overskygger dermed musikkterapeutiske emneområder som flere mener burde hatt en mer sentral del i studiet. Det andre flere respondenter nevner er at de bruker mer tid enn det studiepoengene skulle tilsi på masterarbeid, spesielt første året da kun 5 studiepoeng er avsatt til masterarbeid. På spørsmål om respondentene ønsket ytterligere tema inn som obligatorisk del av studieprogrammet svarte 84 % ja. Av de som ønsket ytterligere tema var det flest som ønsket seg undervisning i flere musikkterapeutiske metoder ved siden av terapeutisk improvisasjon. Her nevnes flere ting som tekstskriving, band og samspill metodikk, sang- og lyttergrupper, melodisk intonasjonsterapi og rytmisk auditiv trening. Generelt ønsket respondentene et bredere utvalg av metoder rettet mot ulike målgrupper. Avslutningsvis scorer studiet 4 som helhet og 4 på hvilken grad studiet svarte til studentenes forventninger. I fritekstkommentarene er det stort sett mange som utrykker at de er veldig fornøyd med studiet, men flere nevner at de ønsker tilgang til band og øverom på skolen. Programutvalg, fagseksjonsleder og studentutvalg ser på det som beklagelig at studenter ikke har tilgang til større øvingsrom og vil jobbe med å løse dette. På bakgrunn av programutvalgets og fagseksjonenes tilbakemeldinger foreslås følgende tiltak: PUMT og fagseksjon bes å arbeide aktivt videre med rekruttering til begge studier. PUMT og fagseksjon bør ha et særlig fokus på å forbedre musikkfaglige delemner med lav score på årsstudiet i musikk og helse. Administrasjon og fagseksjonsleder må forbedre rutiner på å innsette vikarer når lærere er syk. Administrasjonen tar over organisering av årsstudiet i musikk og helse (f.eks. Time Edit) (Allerede igangsatt tiltak) PUMT, fagmiljø og administrasjon må jobbe med å formidle klare forventninger om krav, innhold og mål i ulike emner til studenter på årsstudiet i musikk og helse samt mastergradsstudiet i musikkterapi. PUMT og fagmiljøet bes å utarbeide et kompendium (muligens elektronisk) for den vitenskapelige delen av mastergradsstudiet i musikkterapi. PUMT og fagmiljøet bør utarbeide en felles pensumliste for profesjonsdelen i mastergradsstudiet i musikkterapi. PUMT bes å se nærmere på muligheter for internasjonale erfaringer gjennom studieprogrammet for musikkterapi. PUMT må vurdere muligheten til å åpne opp metodikkrom/større øvingsrom på ettermiddagstid for studenter. PUMT bør diskutere muligheten for bolkpraksis i mastergradsstudiet i musikkterapi. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapportene «Intern evaluering av studieprogram 2016 samlerapport til programutvalget for musikkterapistudiet» og slutter seg til tiltakene som er foreslått i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Lisa Katrine Svendsen Kvalitetskoordinator 4
Vedlegg 2 -Tilbakemeldinger til evaluering av musikkterapeutiske studier fra programutvalg, fagseksjoner og studentutvalg Vedlegg 1 - Intern evaluering av studieprogram 2016 - samlerapport til programutvalg for musikkterapistudier 5
INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 Samlerapport til programutvalg for musikkterapistudier - Årsstudiet i musikk og helse - Mastergradsstudiet i musikkterapi Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport: 04/2015
Innhold Intern evaluering av studieprogram 2016 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016... 1 Samlerapport til programutvalg for musikkterapistudier... 1 1. Innledning og sammendrag... 4 Sammendrag av årsstudiet i musikk og helse... 4 Sammendrag av mastergradsstudiet i musikkterapi... 6 2. Søkertall... 9 Kjønnsfordeling... 9 3. Studiegjennomføring... 11 4. Studentevaluering av studieprogram... 12 4.1. Innledning... 12 4.2. Svarprosent... 12 4.3. Spørreskjemaet... 12 4.4. Resultatfremstillingen... 13 5. Evaluering av årsstudiet i musikk og helse... 14 5.1. Bakgrunnsopplysninger... 14 5.2. Emneevaluering... 14 Musikkfaglige delemner... 14 Helsefaglige delemner... 16 Pedagogikk, psykologi og musikkterapi... 18 Praksis... 19 5.3. Relevans og sammenheng i studiet... 20 5.4. Arbeidsmengde og studiepoeng på studiet... 21 5.5. Savn av tema... 21 5.6. Studentevaluering... 23 5.7. Avsluttende kommentarer... 24 6. Evaluering av mastergradsstudiet i musikkterapi... 25 6.1. Bakgrunnsinformasjon... 25 6.2. Emneevaluering... 25 Profesjonsdel... 25 Støtteemner... 26 Praksis... 27 Vitenskapelig del... 28 6.3. Relevans og sammenheng i studiet... 30 6.4. Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet... 32 6.5. Savn av tema... 32 6.6. Studentevaluering... 33 6.7. Avsluttende kommentarer... 34 2
Intern evaluering av studieprogram 2016 Vedlegg... 36 Søkere og opptak... 36 Kjønnsfordeling... 36 Avvik fra normal studieprogresjon... 37 3
Intern evaluering av studieprogram 2016 1. Innledning og sammendrag I henhold til ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Følgende studieprogram omfattes av denne rapporten: Årsstudiet i musikk og helse Mastergradsstudiet i musikkterapi Denne samlerapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater fra studentevaluering av studieprogram 2016. Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogrammene. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapportene, og de blir bedt om å foreslå tiltak i henhold til resultatene. Studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene har ansvaret for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for undervisning og enkeltemner/ fagområder som hører til i seksjonen. Tallmaterialet som fremstilles i kapittel 2 og 3 er hentet fra rapportens vedlegg. Dersom man ønsker mer utdypende informasjon til tallmaterialet i kapittel 2 og 3 finnes dette i vedlegget samt i rapportene søkertall 2015 og rapport om studiegjennomføring 2016. En del tall er også hentet fra database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Sammendrag av årsstudiet i musikk og helse Søkertall Det er god og stabil tilstrømning av søkere til årsstudiet i musikk og helse (MUSHEL). I 2015 var søkertallet på 80 studenter. Studiet tar opp mellom 10-30 studenter i året. 22,5 % av søkerne ble tatt opp i 2015. Omtrent 80 % av søkerne til studiet er kvinner, mens andelen kvinner som ble tatt opp på studiet i 2015 var 89 %. Disse tallene har ligget relativt stabilt de 4 siste årene. Studiegjennomføring For kullet som startet i 2013 var det 72% av studentene på alle videreutdanningene/årsstudiene ved NMH som fullførte. Til sammenlikning ligger årsstudiet i musikk og helse på 82 % fullført for årskullet 2013. Studentevaluering av studieprogram Årsstudiet i musikk og helse har en svarprosent på 64 % mot 59 % i gjennomsnitt for alle undersøkelsene som ble gjennomført våren 2016. Emnene evalueres på en skala fra 1-5 der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd. Emneevaluering musikkfaglige delemner Omtrent alle musikkfaglige delemner ligger på et gjennomsnitt over 3,5. Unntaket er undervisning i bruksinstrument som ligger på 3,4 i gjennomsnitt. Gjennomsnittet til bruksinstrument har gått noe ned de siste årene. I 2010 fikk bruksinstrument et gjennomsnitt på 4,2. To respondenter kommenterer bruksinstrument. En nevner at undervisningen i bruksinstrument burde bli mer relevant i forhold til hvordan det kan brukes som musikk og helse-arbeider. Emner og aktiviteter som scorer høyt er latinamerikansk perkusjon (4,3 undervisning og 4,4 faglig innhold) og dans og bevegelse (4,3). Arrangering og komposisjon har løftet seg noe siden undersøkelsen i 2010. I fritekstkommentarer oppgir noen respondenter at 4
Intern evaluering av studieprogram 2016 undervisning i vokalfag/stemmebruk har vært lite kontinuerlig/ofte avlyst og at informasjonen i faget har vært uklar og rotete. En annen etterlyser at fagene generelt bør rettes mer mot konkrete problemstillinger og løsninger til bruk i videre jobb. Emneevaluering helsefaglige delemner Samtlige helsefaglige delemner scorer over 4 i gjennomsnitt. Helsefagene som helhet fikk et gjennomsnitt på 4,3. Helse- og sosialfaglig teori får et høyt gjennomsnitt med 4,4 på faglig innhold og 4,5 på undervisning. Fagene metodisk improvisasjon og relasjons- og kommunikasjonserfaring scorer relativt likt som i undersøkelsene fra 2010 og 2013. Til de helsefaglige delemnene var det kun to fritekstkommentarer. En roser emnet relasjons og kommunikasjonserfaring og en ønsker mer faglig kunnskap i undervisningen og mindre terapi som gruppe- og individterapi. Emneevaluering pedagogikk, psykologi og musikkterapi Emnet psykologi får et høyt gjennomsnitt (4,4) både på faglig innhold og undervisning. Psykologi scorer altså en del høyere ved årets undersøkelse enn i 2013 da psykologi kun fikk et gjennomsnitt på 3. Musikkterapi scorer også høyt (4,3 faglig innhold og 4,4 på undervisning), mens emnet Pedagogikk ligger noe lavere (3,5 faglig innhold og 3,4 undervisning). Fagene som helhet får et gjennomsnitt på 3,9. I fritekstkommentarene er det ikke mange som gjengir samme kommentarer. To nevner at ikke alle foreleserne var faglig kompetente nok innenfor sitt område. En mener den pedagogiske undervisningen ble for bred, mens en annen nevner at det var vanskelig å henge med i undervisningen grunnet ukjente begrep og referanser. Emneevaluering praksis Studentene er generelt fornøyd med praksis. Praksis får et gjennomsnitt på 4,4 for innhold, 4 for veiledning og 3,9 for organisering. I fritekstkommentarene nevner noen at praksis veiledningen var varierende fra praksis til praksis. Flere nevner at de var misfornøyd med at praksisdagen var satt til mandag og at man begynte med praksis før man hadde begynt med undervisning på studiet. Generelt Respondentene scorer studiet høyt (over 4) på relevans, sammenheng og tilfredsstillende praksis i arbeidslivet. Likevel scorer studiet lavt på noen punkter. På spørsmål om hvor enig man var i at det var enkelt å holde seg orientert om hva som forventes i fagene og hvilke krav som stilles på eksamen ligger gjennomsnittet på 3,3 og 2,9. Det vil derfor være viktig å bedre informasjon rundt eksamenskrav og forventninger og mål i fagene. Noen oppgir i fritekst kommentarer at det er forvirrende hvilke fag som hører til hvilke forelesninger, praksiser, aktiviteter og innleveringer. Andre oppgir at det har vært uklar informasjon om tidsfrister og tider på TimeEdit. På spørsmål om studiepoeng og arbeidsmengde er fritekstkommentarene variert og sprikende og kun 4 respondenter har svart. 2 respondenter ønsker ytterlige tema inn som en del av studiet. Disse nevner mer om psykisk helse og barnevern og hovedinstrument. 2 respondenter mener at enkelte tema er overflødig på studiet. Disse nevner at det burde være mindre pedagogikk/spesialpedagogikk og mindre didaktikk. Respondentene scorer studieprogrammet til 4,4 i sin helhet. Og på spørsmål om studiet svarer til forventningene ligger gjennomsnittet på 4,3. Avslutningsvis nevner flere at de ønsker bedre organisering og informasjonsflyt. Lærere som møter til riktig tid og sted og klar informasjon til studentene. 2 av studentene oppgir at de skulle ønske det var mulig å ta musikkterapi videre som et deltidsstudium. 5
Intern evaluering av studieprogram 2016 Sammendrag av mastergradsstudiet i musikkterapi Søkertall På mastergradsstudiet i musikkterapi var søkertallet på 33 mens 15 søkere ble tatt opp på studiet i 2015. Søkertallet er noe høyere enn de tre siste årene. Kvinneandelen blant søkerne ligger på 70 %, mens hele 87 % av søkerne som ble tatt opp er kvinner. Studiegjennomføring For alle studenter som startet på mastergradsstudier ved NMH i 2013 var det 43 % som fullførte til normert tid. På mastergradsstudiet i musikkterapi var det til sammenlikning 75 % av studentene som fullførte på normert tid. Dette er svært gode gjennomføringstall sammenlignet med andre mastergradsutdanninger ved NMH. Studentevaluering av studieprogram Svarprosenten på mastergradsstudiet i musikkterapi ligger på 79 % mot 59 % i gjennomsnitt for alle undersøkelsene som ble gjennomført våren 2016. Emnene evalueres på en skala fra 1-5 der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får et gjennomsnitt på minst 4, mens støtteemnene får et gjennomsnitt på mins t 3,5. Emneevaluering profesjonsdel Emnene relasjons- og kommunikasjonserfaring og musikkterapeutisk teori og metode scorer høyt blant respondentene og får et gjennomsnitt på 4,3, en score som er ganske lik undersøkelsene fra tidligere år. Musikkterapeutisk improvisasjon får en noe lavere gjennomsnittlig score på 3,4 (3,3 på undervisning og 3,5 på faglig innhold). Dette emnet har vist en svak nedgang siden 2010. I fritekstkommentarene blir emnet nevnt av flere respondenter. Respondentene etterlyser et bredere spekter av improvisasjonsmetoder. Her nevnes det at man ønsker metodiske tilnærminger rettet mot flere ulike målgrupper, ulike sjangre og instrument. I fritekstkommentarer er det videre noen som nevner at flere av emnene kan være litt uoversiktlig og at det er noe forvirring rundt hva som inngår i de ulike emnene i profesjonsdelen. Emneevaluering støtteemner De fleste støtteemnene scorer over måltallet på 3,5 med unntak av faglig innhold i stemmebruk som får et gjennomsnitt på 3,2. Bruksinstrument får et gjennomsnitt på 3,7 men har gått ned til forskjell fra undersøkelsen i 2010 da emnet fikk 4,7. I fritekstkommentarer er det mang e som etterlyser at støtteemnene bør være mer rettet mot musikkterapeutisk arbeid. Her nevnes både stemmebruk, arrangering og komponering og bruksinstrument. Respondentene ønsker altså å lære mer om metoder som kan brukes i arbeidspraksis i disse emnene. Emneevaluering praksis Respondentene er, som tidligere år, veldig fornøyd med praksisen i studieprogrammet. Gjennomsnittet ligger på 4,7 for innhold, 4,6 for veiledning og 4,4 for organisering. I fritekstkommentarene nevner likevel flere at praksisen har vært varierende fra praksis til praksis og at det derfor ble vanskelig å evaluere praksis som en helhet. Et par respondenter etterlyser flere overordnede mål, innleveringer og standarder for alle praksiser, slik at ikke kvaliteten av hver praksis blir kun avhengig av den enkelte veileder. 6
Emneevaluering vitenskapelig del Intern evaluering av studieprogram 2016 Alle emnene i den vitenskapelige delen får et gjennomsnitt på over 4 med un ntak av vitenskapsteori og forskningsmetode som får 3,7. Vitenskapsteori går noe ned i gjennomsnitt fra forrige undersøkelse i 2013 da emnet fikk 4,2. I fritekstkommentarene er det mange av respondentene som etterlyser kompendium i emnene slik at det blir lettere å holde oversikt over fagene og finne frem til pensum. Ellers er det flere som nevner at det er vanskelig å holde seg orientert og skille innholdet, lærerne og målene i de ulike fagene fra hverandre. Noen respondenter nevner også at de ønsker mer fokus på praktiske metoder som kan tas i bruk i yrkespraksis fremfor vitenskapsteori og metode. Ellers synes flere at det var vanskelig å vurdere emnene på en skala fordi emnene har så mange ulike forelesere som gir varierte forelesninger. Generelt Gjennomsnittstallene for relevans og sammenheng i studiet er høye med unntak av om man får mulighet til internasjonale erfaringer gjennom studieprogrammet. Her er gjennoms nittstallet svært lavt, kun 2, 3. I fritekstkommentarene oppgir en at de opplever å bli møtt med motstand fra institusjonen når det kommer til mulighet for utveksling. En annen mener også at planlegging og organisering av studiet hindrer studentene i å delta på internasjonale prosjekt. Her blir det f.eks. vist til at undervisning kolliderer med muligheten til å delta på studentkonferanse i Aalborg. På spørsmål om hvor enig man var i at det var enkelt å holde seg orientert om hva som forventes i fagene og hvilke krav som stilles på eksamen ligger gjennomsnittet på 3,2 og 3. Her nevnes det i fritekstkommentarer at man ønsker bedre forberedelse til eksamener og bedre oppfølging og tilbakemeldinger på arbeidet sitt i studiet. Videre etterlyses det bedre og mer ryddig struktur på pensumlistene på It s Learning. Når det kommer til arbeidsmengde og studiepoeng er det to kommentarer som går igjen blant respondentene. Den ene kommentaren går på at teoretiske fag som musikkterapeutiske grunnlagsproblemer tar opp mer tid enn det studiepoengene skulle tilsvare og dermed overskygger musikkterapeutiske emneområder som flere mener burde hatt en mer sentral del i studiet. Det andre flere respondenter nevner er at de bruker mer tid enn det studiepoengene skulle tilsvare på masterarbeid, spesielt første året da kun 5 studiepoeng er avsatt til masterarbeid. På spørsmål om respondentene ønsket ytterligere tema inn som obligatorisk del av studieprogrammet svarte 84 % ja. Av de som ønsket ytterligere tema var det flest som ønsket seg undervisning i flere musikkterapeutiske metoder ved siden av terapeutisk improvisasjon. Her nevnes flere ting som tekstskriving, band og samspill metodikk, sang- og lyttergrupper, melodisk intonasjonsterapi og rytmisk auditiv trening. Generelt ønsket respondentene et bredere utvalg av metoder rettet mot ulike målgrupper. Videre er det flere som ønsker undervisning i hvordan man kan bruke hovedinstrumentet sitt terapeutisk og egenterapi. På spørsmål om det er tema som bør tas ut av studiet svarte 42 % av studentene ja. Blant disse respondentene nevner flere stemmebruk slik det er i dag, musikkterapeutisk improvisasjon slik det er i dag, arrangering/komponering slik det er i dag samt vitenskapsteori. 63 % oppgir at de fleste lærere har lagt til rette for studentevaluering av undervisningen. Studentevalueringen foregår i størst grad gjennom muntlig dialog og 37 % oppgir også at noen evalueringer foregår skriftlig via mail. I fritekstkommentarene er det flere som påpeker at de ikke ønsker evaluering muntlig eller gjennom mail da dette ikke sikrer anonymiteten og at man slik sett ikke kan forvente ærlige tilbakemeldinger. Noen etterlyser spørreskjema eller andre anonymiserte former for evaluering. Avslutningsvis scorer studiet 4 som helhet og 4 på hvilken grad studiet svarte til studentenes forventninger. I fritekstkommentarene er det stort sett mange som utrykker at de er veldig 7
Intern evaluering av studieprogram 2016 fornøyd med studiet, men flere nevner at de ønsker tilgang til band og øverom på skolen. Noen ønsker også mer struktur i pensumlister, kompendium og oversiktlige fag hvor det er tydelig hva innholdet i hvert emne skal være. 8
2. Søkertall Intern evaluering av studieprogram 2016 De følgende diagrammene viser totalt antall søknader (grønn), antall søkere med det aktuelle studieprogrammet som første prioritet (blå) samt antall studenter som ble tatt opp (gul). Søkere - tatt opp, MUSHEL 120 100 80 60 40 20 0 102 87 78 80 73 64 53 51 48 50 22 27 18 18 11 2011 2012 2013 2014 2015 Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.a. Tall fra vedlegg 35 30 25 20 15 10 5 0 Søkere - tatt opp, MAMT 32 33 30 24 25 22 20 15 16 14 15 12 10 10 8 2011 2012 2013 2014 2015 Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.b. Tall fra vedlegg Det er god tilstrømning av søkere til både årsstudiet i musikk og helse og mastergradsstudiet i musikkterapi. I 2015 var søkertallet på årsstudiet i musikk og helse 80 studenter og studiet tar normalt opp mellom 18-27 studenter i året. På mastergradsstudiet i musikkterapi ser vi en oppgang i antall søkere fra 2012. I 2015 hadde studiet 33 søkere når det normalt kun t ar opp mellom 8 og 15 søkere. Kjønnsfordeling Det følgende diagrammet viser kvinneandel av søkerne samt kvinneandelen av de som ble tatt opp til årsstudium i musikk og helse (MUSHEL) og mastergradsstudiet i musikkterapi (MAMT). 9
Intern evaluering av studieprogram 2016 Kvinnenadel- MUSHEL 100% 80% 60% 74% 64% 88% 89% 73% 73% 85% 89% 80% 80% 40% 20% 0% 2011 2012 2013 2014 2015 Søkere Tatt opp Diagram 2.2.a. Tall fra vedlegg 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kvinneandel - MAMT 100% 87% 80% 75% 75% 67% 67% 70% 70% 60% 2011 2012 2013 2014 2015 Søkere Tatt opp Diagram 2.2.b. Tall fra vedlegg Den generelle kvinneandelen blant studenter ved NMH er 50 % i 2015. Tallene viser at omtrent 80 % av søkerne til årsstudiet i musikk og helse er kvinner og 70 % av søkerne til mastergradsstudiet i musikkterapi var kvinner i 2015. Andel kvinner som blir tatt opp på studiene ligger på mellom 64 og 89 % på årsstudier i musikk og helse og mellom 60 og 100 % på mastergradsstudiet i musikkterapi. Dette viser at begge studiene har en særs høy kvinneandel blant søkermassen og blant studenter som blir tatt opp på studiene. 10
Intern evaluering av studieprogram 2016 3. Studiegjennomføring Diagrammet nedenfor viser en oversikt over andel studenter som fullfører på normert tid, (grønn) samt andel studenter som har fullført studiet totalt (blå). Årstallene viser til startåret for de ulike kullene. Studiegjennomføring- MUSHEL 100% 80% 92% 87% 94% 82% 60% 40% 20% 0% 2010 2011 2012 2013 Diagram 3.1.a. Tall fra vedlegg 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Studiegjennomføring- MAMT 86% 78% 71% 100% 92% 80% 75% 60% 44% 2009 2010 2011 2012 2013 100% Fullført normert tid Fullført totalt Diagram 3.1.b. Tall fra vedlegg For startkullene 2010-2014 for alle videreutdanninger/årsstudier ved NMH ligger gjennomsnittet som fullfører på 69 % mens MUSHEL ligger på 81 % i samme periode. Dette viser høye gjennomføringstall på studiet. For kull 2014 er kun heltidsstudenter medregnet. For startkullene 2009-2013 på alle mastergradsstudier ved NMH ligger gjennomsnittet som fullfører på normert tid på 41 % og gjennomsnittet som fullfører totalt på 65 %. På mastergradsstudiet i musikkterapi gjennomfører 70 % på normert tid og 89 % totalt i samme periode. Dette viser en høyere gjennomføringsgrad enn mange av de andre mastergradsstudiene ved NMH. For startkullene 2011 og 2013 fullførte 100 % av studentene studiet. 11
Intern evaluering av studieprogram 2016 4. Studentevaluering av studieprogram 4.1. Innledning Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Årsstudiet i musikk og helse (MUSHEL) og mastergradsstudiet i musikkterapi (MAMT) ble sist evaluert i 2013. I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter. 4.2. Svarprosent Nedenfor vises en oversikt over alle 9 studieprogrammene som ble evaluert våren 2016 med antall invitert, antall besvart og svarprosent. KA MA VU Antall Studieprogram inviterte Antall svar Svarprosent Kandidatstudiet i utøving-klassisk / Påbyggingstudiet i utøving bachelornivå klassisk 156 1 88 56 % Kandidatstudiet i utøving- folkemusikk 13 9 69 % Kandidatstudiet i musikkpedagogikk 67 46 69 % Gjennomgår en annen type evaluering 2. avdeling opera gjennom bl.a. intervju. Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk 26 13 50 % Mastergradsstudiet i musikkterapi 24 19 79 % Årsstudiet i musikk og helse 25 2 16 64 % PPU 51 21 41 % Totalt 362 212 59 % 25 studenter fra årsstudiet i musikk og helse samt 24 studenter fra mastergradsstudiet i musikkterapi ble invitert til å delta i undersøkelsen. Av disse var det henholdsvis 16 og 19 som svarte, noe som gir en svarprosent på 64 % (MUSHEL) og 79 % (MAMT). Undersøkelsen ble sendt til studentenes NMH-e-postadresse den 7. mars med tre purringer og svarfristen ble satt til 7. april. To dager i uke 10 ble det gjennomført stand ved inngangspartiet med PCer der studentene kunne gjennomføre undersøkelsen. Det ble i tillegg trukket en vinner av en ipad mini til en av respondentene. 4.3. Spørreskjemaet Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med programutvalget for musikkterapistudier og inneholdt spørsmål inndelt i følgende kategorier. Bakgrunnsopplysninger Emneevaluering Relevans og sammenheng i studiet Arbeidsmengde og studiepoeng Savn av tema 1 I rapportene som ble sendt til programutvalg, studentutvalg og fagseksjoner var dette tallet oppgitt feil. Tallet er nå korrigert fra 151 til 156. 2 I rapportene som ble sendt til programutvalg, studentutvalg og fagseksjoner var dette tallet oppgitt feil. Tallet er nå korrigert fra 35 til 25. 12
Intern evaluering av studieprogram 2016 Studentevaluering Avsluttende kommentarer Skjemaet besto både av spørsmål med graderte svaralternativer og spørsmål med mulighet for fritekstkommentarer. 4.4. Resultatfremstillingen I rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsen. Spørsmålene fra undersøkelsen er nummerert og gjengitt i fet skrift. Der det anses som hensiktsmessig vil resultatene fra årets undersøkelse sammenlignes med resultatet fra evalueringen som ble gjort i 201 3, samt resultater fra de andre undersøkelsene i 2016. Det er gjort både frekvensrapporter og gjennomsnittsrapporter av resultatene i denne undersøkelsen. Frekvensrapportene måles i % mens gjennomsnittsrapportene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittsrapportene er laget ved spø rsmål der informantene skal krysse av på en 5-punktsskala. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. På en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er med andre ord først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva som kan gjøres for å forbedre emnet. Det bør også tas hensyn til antall respondent er og om det er stort sprik i svarene. For hoved- og støtteemner oppgis derfor både gjennomsnittskår samt frekvensrapporter som viser hvordan svarene fordeler seg på skalaen. Der emner sammenlignes med tilsvarende emner for 2010 og 2013 er scoren til emne ne for 2016 angitt som et gjennomsnitt av faglig innhold og undervisning/veiledning. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpnet for å skrive utdypende fritekstkommentarer. Noen steder er fritekstkommentarene gjengitt som sitater. Direkte sitater er gjengitt i kursiv. Der flere respondenter gir uttrykk for det samme er det satt x og et tall etter kommentaren som angir hvor mange ganger kommentaren forekommer. Ikke alle fritekstkommentarer blir inkludert i den offentlige rapporten. Der hvor personene skriver på en annen målform/ språk enn bokmål eller engelsk er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål. Rektoratet samt administrativ ledelse har fått tilgang til rådatamaterialet, og fritekstkommentarene er for øvrig presentert for programutvalget og fagseksjonsledere som et vedlegg til rapporten. Det er viktig å huske på at en fritekstkommentar kun tilsvarer en enkeltpersons mening. 13
Intern evaluering av studieprogram 2016 5. Evaluering av årsstudiet i musikk og helse Videre presenteres resultatene fra spørreundersøkelsen. 5.1. Bakgrunnsopplysninger 64 % av studentene på årsstudiet i musikk og helse deltok i undersøkelsen. 69 % av respondentene gikk studiet på deltid. Alle respondentene startet på studiet enten i 2014 eller 2015. 5.2. Emneevaluering Musikkfaglige delemner 1. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende musikkfaglige delemner? Diagram 5.2.1.a. Diagram 5.2.1.b. 14
Intern evaluering av studieprogram 2016 Diagram 5.2.2.a. Diagram 5.2.2.b. Diagram 5.2.3.a. Diagram 5.2.3.b. 15
Intern evaluering av studieprogram 2016 Diagram 5.2.4.a. Diagram 5.2.4.b. Sammenlignbare musikkfaglige delemner 2010-2013-2016 Arrangering og komposisjon Bruksinstrument (akkordeon, gitar og klaver) 3,7 4 4,1 4,2 3,7 3,5 2010 2013 2016 Diagram 5.2.5. Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning i noen av emnene du nå har evaluert kan du gjøre det her: Har mistet mye av undervisningen da lærere har avlyst. Deltidsstudiet burde vært lagt til 6 uker i året i stedet for 5 slik at en kunne hatt mulighet for å få de timene som ble avlyst (bl.a. kreativt stemmebruk). x 3 Lærere/forelesere for bruksinstrument bør/må settes inn i hvordan det er aktuelt for musikk og helse-arbeidere å bruke sitt bruksinstrument og må rette undervisningen etter dette. Selv om jeg i sum syns undervisningen var bra, så ønsker jeg mer håndfaste og konkrete problemstillinger og løsninger til bruk i videre jobbing. Noen ganger opplevdes dette som litt svevende Helsefaglige delemner 2. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende helsefaglige delemner? Diagram 5.2.6.a. 16
Intern evaluering av studieprogram 2016 Diagram 5.2.6.b. Diagram 5.2.7.a. Diagram 5.2.7.b. Sammenlignbare helsefaglige delemner 2010-2013-2016 Relasjons- og kommunikasjonserfaring Metodisk improvisasjon 4 4 4,3 4,3 4,4 4,2 2016 2013 2010 Diagram 5.2.8. 17
Pedagogikk, psykologi og musikkterapi Intern evaluering av studieprogram 2016 3. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? Diagram 5.2.9.a. Diagram 5.2.9.b. Diagram 5.2.10.a. Diagram 5.2.10.b. 18
Intern evaluering av studieprogram 2016 Sammenligning, Pedagogikk og psykologi 2010-2013-2016 Psykologi 3 4,4 4,6 Pedagogikk/Pedagogisk teori og metode 3 3,4 4 2016 2013 2010 Diagram 5.2.11. Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning i noen av emnene du nå har evaluert kan du gjøre det her: Her er det få kommentarer som er gjengitt av mer enn en respondent. Under er en liste over noen av kommentarene: Jeg synes forelesere bør være eksperter på det temaet de underviser i. Noen er det på dette studiet, men ikke alle. x 2 Praksis 4. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med praksis? Diagram 5.2.12.a. Diagram 5.2.12.b. Sammenligning praksis 2010-2013-2016 Praksis 3,9 4,1 4,7 2016 2013 2010 Diagram 5.2.13. 19
Intern evaluering av studieprogram 2016 Dersom du vil differensiere eller begrunne svaret ditt, kan du gjøre det her. Mandager har vært satt av til praksis, dvs. at første skoledag var praksisdag. Det hadde vært en fordel å ha en skoleuke først, og lagt feks to praksisdager i andre skoleuke. Videre i løpet kunne praksisdagene vært lagt senere i uken. (..) x 3 5.3. Relevans og sammenheng i studiet Ved fullført årsstudium i musikk og helse er det forventet at studenten: dokumenterer grunnleggende kunnskap om sammenhenger mellom musikk og helse kan reflektere over problemstillinger relatert til musikk og helse med utg angspunkt i teori og erfaringskunnskap kan anvende sine faglige kvalifikasjoner i arbeid der musikk kan bidra til å gi bedret helse, utvikling og livskvalitet for mennesker i ulike livssituasjoner kan kommunisere om problemstillinger relatert til musikk og helse kan jobbe målrettet, alene og sammen med andre viser en fordomsfri, kreativ og fleksibel holdning til eksperimentering og musisering med kropp, stemme og instrumental lydproduksjon kjenner til utviklingsarbeid og forskning relatert til musikk og helse, og kan bruke dette i sitt arbeid har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger, og kan arbeide i tråd med gjeldende yrkesetiske retningslinjer 5. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, i hvilken grad Diagram 5.3.1.a. Diagram 5.3.1.b. 20
Intern evaluering av studieprogram 2016 6. På en skala fra 1-5, der 1 er helt uenig og 5 er helt enig, hvor enig er du i følgende påstander? Diagram 5.3.2.a. Diagram 5.3.2.b. 5.4. Arbeidsmengde og studiepoeng på studiet 1 studiepoeng tilsvarer ca. 25-30 timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. Et emne med 5 studiepoeng har en forventet arbeidsmengde på 3-4 timer i uken over et studieår. Et emne med 30 studiepoeng har en forventet arbeidsmengde på 18-22,5 timer i uken over et studieår. 7. Med utgangspunkt i tabellen nedenfor, er det emner der du føler at arbeidsmengde og studiepoeng ikke samsvarer? Kun 4 respondenter valgte å svare på dette spørsmålet og ingen kommentarer som ble gjengitt av mer enn en respondent. 5.5. Savn av tema 8. Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av årstudiet i musikk og helse? 21
Intern evaluering av studieprogram 2016 Diagram 5.5.1. 9. Hvilke tema mener du bør inn som en obligatorisk del av årsstudiet i musikk og helse? Jeg synes vi bør ha mer om psykisk helse og barnevern. Hovedinstrument! Mer improvisasjon. 10. Er det tema du mener er overflødige/bør tas ut av årstudiet i musikk og helse? Diagram 5.5.2. 11. Hvilke tema mener du bør tas ut av årsstudiet i musikk og helse? Det bør være mindre pedagogikk og gjerne også litt mindre fokus på spesialpedagogikk og arbeid med mennesker med utviklingshemminger. Slik jeg oppfatter at fagfeltet ser ut i dag er det ikke relevant å bruke så mye tid på dette tema nå som det kanskje har vært tidligere. Dette gjelder også valg av praksisplasser. Hadde det vært mulig med praksis hos musikkterapeuter innen psykisk helsevern? Didaktikk 22
5.6. Studentevaluering Intern evaluering av studieprogram 2016 12. Hvor mange av dine lærere har lagt til rette for studentevaluering av undervisningen? Diagram 5.6.1. 13. Hvordan ble evalueringen gjennomført? kryss av for alle alternativ som stemmer for deg. Diagram 5.6.2. 23
Intern evaluering av studieprogram 2016 5.7. Avsluttende kommentarer 14. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd Diagram 5.7.1.a. Diagram 5.7.1.b. 15. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad Diagram 5.7.2.a. Diagram 5.7.2.b. 16. Dette er evalueringens siste punkt. Dersom du har synspunkter på studieprogrammet som du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig. Svarene dine vil bli behandlet konfidensielt. Veldig bra studie med dyktige lærere, men organiseringen og timeplanen bør være bedre slik at det ikke blir så mange misforståelser, med lærere som ikke dukker opp og timer som ikke er satt opp i planen og eksamen som plutselig blir flyttet uten at vi blir spurt om det. Det skaper unødvendig irritasjon og burde ikke være så vanskelig å ordne opp i. x 3 Jeg opplever litt at dette studiet er et forstudie til Master i musikkterapi. Skulle gjerne hatt musikkterapi som et deltidstudium også. ( ) x2 24