INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016"

Transkript

1 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 Samlerapport til programutvalg for kandidatstudier i utøving klassisk 2. avdeling opera Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport:05/2016

2 Innhold Intern evaluering av studieprogram 2016 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM Samlerapport til programutvalg for kandidatstudier i utøving klassisk Innledning og sammendrag... 3 Sammendrag Søkertall Studiegjennomføring Status for fullførte studenter Studentevaluering av studieprogram Innledning Svarprosent Resultatfremstillingen Evaluering av 2. avdeling opera Bakgrunnsopplysninger Musikkemner Sceniske og musikkdramatiske emner Støtteemner Relevans og sammenheng i studiet Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet Savn av tema Studentevaluering av undervisningen Avsluttende kommentarer Vedlegg Søkere og opptak Kjønnsfordeling Avvik fra normal studieprogresjon

3 1. Innledning og sammendrag I henhold til ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4.) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år og følgende studieprogram omfattes av denne rapporten: 2. avdeling opera 2. avdeling opera har tidligere blitt evaluert sammen med og som en del av kandidatstudiet i utøving klassisk. Ved årets evaluering ble det bestemt at studieprogrammet skulle ha en egen evaluering. Denne rapporten inneholder nøkkeldata om søkertall, studiegjennomføring og status for fullførte studenter samt resultater fra studentevaluering av studieprogrammet Evalueringen bestod av både et spørreskjema som ble sendt ut til tidligere og nåværende studenter samt et dybdeintervju med nåværende studenter. Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogrammene. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapportene, og de blir bedt om å foreslå tiltak i henhold til resultatene. Studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene har ansvaret for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for undervisning og enkeltemner/fagområder som hører til i seksjonen. Tallmaterialet som fremstilles i kapittel 2 og 3 er hentet fra rapportens vedlegg. Dersom man ønsker mer utdypende informasjon til tallmaterialet i kapittel 2 og 3 finnes dette i vedlegget samt i rapportene søkertall 2015 og rapport om studiegjennomføring En del tall er også hentet fra database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Sammendrag Søkertall I 2015 var det 15 søkere til 2.avdeling opera mens 2 søkere ble tatt opp. De fleste søkere til studiet er 1. prioritetssøkere. Gjennomsnittlig over de 5 siste årene er 16 % av søkerne tatt opp på studiet. Ifølge dimensjoneringsplanen kan studiet ta opp 6 studenter årlig. Studiet ligger noe under denne dimensjoneringen og tar årlig opp mellom 2-4 studenter. Det har altså ikke vært tilstrekkelig mange kvalifiserte søkere til å fylle opptakskvoten Den generelle kvinneandelen blant studenter ved NMH er 50 %. Kvinneandelen på 2. avdeling opera varierer fra år til år fra 100 % i 2012 og 2015 til 0 % i Ettersom det er få studenter på studiet gjør hver enkelt mannlig/kvinnelig student store utslag i statistikken. Kvinneandelen blant søkermassen holder seg relativt stabil, med noe økning i andel kvinnelige søkere de siste to årene (71 % og 73 %). Studiegjennomføring For kullet som startet på kandidatstudiene ved NMH i 2011 fullførte i gjennomsnitt 56 % av studentene på normert tid. På 2. avdeling opera fullførte 80 % av samme kull på normert tid. Studiet viser svært gode gjennomføringstall med 100 % fullført totalt for kullene 2010, 2011 og Gjennomsnittlig er det 88 % av studentene som har fullført studiet de siste 5 årene. Status for fullførte studenter 14 studenter har gjennomført studiet 2. avdeling opera totalt. I ettertid har samtlige gjennomført eller driver pågående utøvende masterutdanning, stort sett innrettet mot opera: Unntaket er en student som hadde tilbud om opptak ved KHiO, men takket nei. Dette viser at 3

4 studenter som fullfører studiet 2. avdeling opera i stor grad er kvalifisert og motivert for videre utdanning og arbeid innenfor opera. Studentevaluering av studieprogram To metoder ble brukt for evaluering av 2. avdeling opera. Det ble sendt ut et web basert spørreskjema til alle tidligere og nåværende studenter. 11 av 21 respondenter besvarte deler av denne undersøkelsen. 8 respondenter som besvarte spørreskjema var ferdig med studiet, 3 respondenter var nåværende studenter. Samtlige respondenter som har fullført studiet oppgir at de enten har tatt videre masterutdanning etter studiet eller jobber som operasanger. De nåværende studentene har enten planer om videre masterstudier innenfor opera eller utøvende frilanse arbeid. Det ble i tillegg til webundersøkelsen gjennomført et dybdeintervju med utgangspunkt i spørreskjemaet. 2 av 6 nåværende studenter møtte til intervjuet. Disse studentene hadde begge klare ambisjoner om videre karrierer som operasangere. Emneevaluering- Musikkemner De fleste musikkemner på studiet får et gjennomsnitt på over 3,5 i undersøkelsen. Studentene er fornøyd med sang, musikalsk innstudering og interpretasjon. I Intervjuet nevner studentene at de er spesielt fornøyd med at undervisningen i sang og musikalsk innstudering er regelbundet og forutsigbar. Emnene kammerkor og romanse og oratorieseminar får et lavere gjennomsnitt, henholdsvis 2,9 og 3,2. I Intervjuet kom det frem at studentene ikke er misfornøyd med innholdet eller undervisningen i disse emnene, men at emnene fremtrer som lite relevant i et operastudium. De påpeker at de gjennom tidligere bachelor/1. avdeling bør ha unnagjort slike emner som fokuserer på klassisk sang. På 2. avdeling opera forventer de emner som er mer spisset inn mot opera heller enn fokus på klassisk sang som de nå føler de har «valgt bort». Få respondenter (3) evaluerte forum og interpretasjon slik det er i den nåværende studieplanen, det er derfor lite hensiktsmessig å fokusere på gjennomsnittet som kom frem. I intervjuet kom det frem at studentene var middels fornøyd med forum og interpretasjon. De ønsket seg et mer nivådelt forum, f.eks. 1.avdeling, 2. avdeling og masterstudenter. Emneevaluering-Sceniske og musikkdramatiske emner De tre emnene i denne kategorien (som er i studieplanen etter 2012) får ulike tilbakemeldinger. Det er kun 4 respondenter som har evaluert emnene og ofte er det en ulik score for hver respondent. Det er derfor vanskelig å si noe om gjennomsnittet i disse emnene. I emnet scenisk arbeid og produksjon gir hver respondent et ulikt svar når det kommer til faglig innhold. I intervjuet kommer det frem at studentene er fornøyd med undervisningen og mengden produksjoner, men de skulle ønske hver enkelt student fikk mer oppfølging. De mener fokuset ligger på resultatet av produksjonene fremfor studentenes læringsprosesser og utvikling. Svarene spriker også i emnet grunnleggende skuespillerteknikk. I intervjuet kommer det frem at studentene er fornøyd med undervisningen som blir gitt, men at undervisningen burde spres mer utover hele året slik at den oppleves mer regelmessig og kontinuerlig. Slik det er nå fremstår strukturen i emnet som lite planlagt med sporadisk undervisning og studentene påpeker at kommunikasjonen mellom lærer og administrasjon bør bedres for å løse dette. I emnet fysisk og mental trening er gjennomsnittet noe lavere (2,8). 3 av 4 studenter gir emnet 2 eller lavere på faglig innhold og alle 4 studentene som evaluerte emnet ga emnet 3 eller lav ere på undervisning. I intervjuet blir emnet omtalt som diffust og lite planlagt. Studentene mener emnets innhold og beskrivelse er svært utydelig og vagt. De vet ikke hva faget og målene for faget skal innebære. Studentene sier de har fått den fysiske biten i form av dans, men at de fremdeles savner den mentale delen av emnet. De resterende sceniske og musikkdramatiske emnene som ble evaluert var i studieplanen før 2013 og har nå enten skiftet navn, utgått eller 4

5 inngått i et annet emne. Disse emnene fikk alle gode gjennomsnitt (over 3,8) fra tidligere studenter som har gjennomført. Emneevaluering-Støtteemner Italiensk og Gehørtrening får gode scorer, med henholdsvis 4,1 og 4,5 i gjennomsnitt. Det er imidlertid viktig å påpeke at kun 3 respondenter evaluerte emnet gehørtrening. I intervjuet er studentene svært fornøyd med italiensk og fornøyd med undervisning i gehørtrening. De skulle imidlertid ønske at gehørtrening var mer relatert til operastudiet og at italiensk var bedre planlagt administrativt slik at undervisningstimene var bedre spredd ut over året. Emnet operakunnskap får dårlige tilbakemeldinger og lav score (2,3 for faglig innhold og 1,5 for undervisning). I fritekstkommentarene nevner en respondent at emnet burde være mer relatert til produksjonene. I Intervjuet kommer det frem at undervisningen i emnet opptrer sporadisk i kortere, uregelmessige perioder. De sier videre at emnet ikke henger sammen med studiet ellers og aldri er relatert til produksjonene. Emnet fremstår som tilfeldig, dårlig planlagt og arbeidskravene blir ikke fulgt opp. Tysk får også en svak score; 3 for faglig innhold og 2,9 for undervisning. I intervjuet blir det trukket frem at undervisningen var for dårlig og at eksamen ikke ble fulgt opp. Generelt Ved å se på resultatene fra spørreskjema samt innspillene fra intervjuet ser man at studentene er misfornøyd med flere sider av studiet når det kommer til studierelevans, struktur i programmet og kommunikasjonen mellom de to samarbeidende institusjonene. Likevel er 5 av 6 studenter fornøyd med studiet som helhet. Studentene opplever at studiet gir dårlige muligheter til praksis i arbeidslivet. De savner praktikantplasser og viser til at mastergradsstudenter i opera ved KHIO får mulighet til praksis i Bergen, Nordfjord etc. samt praktikantplasser i operaen. Videre peker studentene på at studiet i liten grad forbereder studentene på yrkeslivet. Her kommer det frem gjennom intervjuet at studentene ønsker å lære mer om bransjens krav og veien videre etter studiet samt å få muligheter som auditions, besøke og se på forestillinger, mesterklasser og utenlandsturer. De ønsker videre å få erfaring med å synge med orkester eller instrumentensemble og mener dette er helt relevant erfaring når man skal ut i arbeidslivet. Her foreslås det f.eks. operaprosjekt på tvers av linjene ved NMH. I studieløpet mener studentene de får dårlige muligheter til å anskaffe internasjonale erfaringer. I intervjuet nevner studentene at de f.eks. ikke ble bedt til å delta på studietur til Wien om tidlig opera og stu dietur til Berlin med masterstudentene ved KHIO. Studentene føler seg ofte glemt ved begge institusjoner. Når det kommer til strukturen i programmet peker studentene på at det er en til tider dårlig sammenheng mellom emnene på programmet og at de savner en grunntanke bak studieprogrammet. Det kommer også frem at undervisningen i flere fag ved KHIO bør være bedre planlagt, strukturert og mer regelmessig. Her bør også kommunikasjon mellom institusjon og lærere være bedre. Den aller klareste tilbakemeldingen fra så godt som samtlige respondenter samt intervjuobjekter var at kommunikasjonen mellom NMH og KHIO var dårlig og at dette gikk utover studiekvaliteten til studentene. Studentene føler seg som gjester som ingen vil ta ansvar for ved begge institusjoner og ofte må studentene selv fungere som kommunikasjonsledd mellom institusjonenes administrasjon og lærere. De opplever at hver institusjon vet lite om hva som foregår ved den andre institusjonen og at f.eks. konserter ved NMH og produksjoner ved KHIO blir satt opp samtidig. Det blir også påpekt at det i enkelte tilfeller har blitt satt opp undervisning/produksjonsarbeid som kræsjer med emner ved den andre institusjonen. Dette 5

6 oppleves som svært frustrerende for studentene og de foreslår regelmessige møter mellom KHIO og NMH for å unngå dette og bedre forståelsen av hva som foregår på begge institusjoner. Avslutningsvis oppgir noen respondenter/intervjuobjekt at studiet bør fortsette og at de har fått mye ut av det mens andre mener at det burde skje en stor opprydning i kommunikasjonen og planlegging av programmet før de kan anbefale studiet videre til andre. Ved siden av dårlig kommunikasjon mellom institusjonene kom det frem i intervjuet at de er misfornøyd med planleggingen, oppbyggingen og oppfølging av emner ved KHIO og ønsker emner mer tilpasset og fokusert på opera ved NMH. Som helhet gir likevel 5 av 6 studenter studiet en god score på 4, mens en respondent gir studiet en svært lav score på 1. Når det kommer til spørsmål om studiet svarte til forventningene får det et lavere gjennomsnitt på kun 2,8. 6

7 2. Søkertall Intern evaluering av studieprogram 2016 De følgende diagrammer viser totalt antall søknader til 2. avdeling opera (grønn), antall søkere med 2. avdeling opera som første prioritet (blå) samt antall studenter som ble tatt opp (gul). Søkere - tatt opp, KAUTOP Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.b Tall fra vedlegg I 2015 var det 15 søkere mens 2 søkere ble tatt opp. Diagrammet over viser at de fleste søkere til studiet er 1. prioritetssøkere. Gjennomsnittlig over de siste 5 årene er det 16 % av søkerne som blir tatt opp på studiet. Ifølge dimensjoneringsplanen kan studiet ta opp inntil 6 studenter årlig. Studiet tar som regel bare opp mellom 2 og 4 studenter årlig. Studiet har slik sett ikke hatt tilstrekkelig mange kvalifiserte søkere til å fylle opptakskvoten. Kjønnsfordeling Følgende diagram viser kvinneandel av søkerne til 2. avdeling opera i perioden , samt kvinneandelen av de som ble tatt opp. 100% 80% 60% 40% 58% 50% Kvinneandel - KAUTOP 100% 71% 75% 73% 63% 60% 100% 20% 0% % Søkere Tatt opp Diagram 2.2.a Tall fra vedlegg Den generelle kvinneandelen blant studenter ved NMH er 50 %. Tallene i diagrammet viser at kvinneandelen på 2. avdeling opera varierer fra år til år fra 100 % i 2012 og 2015 til 0 % i Det er få studenter på studiet og hver enkelt mannlig/kvinnelig student gjør dermed 7

8 større utslag i statistikken. I 2015 ble to studenter tatt opp hvorav begge var kvinner. Kvinneandelen blant søkermassen holder seg relativt stabil, med noe økning i andel kvinner de siste to årene. 3. Studiegjennomføring Diagrammet nedenfor viser en oversikt over andel studenter som fullfører 2. avdeling opera på normert tid, 2 år (grønn) samt andel studenter som har fullført studiet totalt (blå). Årstallene viser til startåret til kullet. 100% 80% 60% Studiegjennomføring - KAUTOP 100% 100% 100% 80% 75% 75% 75% 50% 50% 50% 40% 20% 0% Fullført på normert tid Fullført totalt Diagram 3.1.a Tall fra vedlegg For kullet som startet på kandidatstudiene ved NMH i 2011 fullførte i gjennomsnitt 56 % på normert tid. På 2. avdeling opera fullførte 80 % i samme kull på normert tid. Studiet viser relativt gode gjennomføringstall med 100 % fullført totalt for kullene 2010, 2011 og Gjennomsnittlig er det 88 % av studentene som har fullført studiet de siste 5 årene. 4. Status for fullførte studenter Til nå har 14 studenter fullført 2. avdelingsstudiet i opera. Status for disse er: - 5 har gått eller går på masterstudiet i opera ved KHiO - 4 har gått eller går på operautdanningen i København - 1 har tatt masterutdanning i opera ved Manhattan School of Music - 1 har gjennomført master i utøving ved NMH, er i dag ansatt ved operahus i Tyskland - 1 går på utøvende masterutdanning ved NMH/BDM - 1 har gjennomført utøvende masterutdanning i Piteå, usikkert hvorvidt den tidligere studenten er virksom innenfor opera - 1 har forlatt musikkprofesjonen og gjennomført annen utdanning. Studenten hadde tilbud om opptak til masterstudiet ved KHiO, men takket nei. Samlet har dermed samtlige tidligere studenter gjennomført eller driver pågående utøvende masterutdanning, stort sett innrettet mot opera. Unntaket er en tidligere student som hadde 8

9 tilbud om opptak ved KHiO, men takket nei. Av de som har gjennomført masterutdanning andre steder enn ved KHiO, har noen hatt tilbud om studieplass på masterstudiet på KHiO, men takket nei, mens andre ikke har søkt KHiO. 9

10 5. Studentevaluering av studieprogram 5.1. Innledning Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år, og 2. avdeling opera ble sist evaluert i 2013 sammenslått med kandidatstudiet i utøving klassisk. I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter. Studentevalueringen av 2. avdeling opera foregikk på to måter. 1. Et nettbasert spørreskjema ble sendt ut til alle nåværende og tidligere studenter på studiet. 2. Alle nåværende studenter på studiet ble invitert til et intervju om deres oppfatninger av studiet. Intervjuguiden var basert på spørsmålene som ble gitt i det nettbaserte spørreskjema, men med større mulighet for å gi utdypende kommentarer og svar på eventuelle oppfølgingsspørsmål Svarprosent 21 tidligere og nåværende studenter på 2. avdeling opera ble invitert til å delta i undersøkelsen gjennom et nettbasert spørreskjema. 6 respondenter besvarte hele undersøkelsen, 5 respondenter oppga noen svar mens 10 nåværende/tidligere studenter ikke besvarte undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 29 % som besvarte hele undersøkelsen og 52 % som besvarte deler av undersøkelsen. Undersøkelsen ble sendt til studentenes e-postadresse den 25. april med to purringer og svarfristen ble satt til 15. mai. 2 av 6 (33 %) nåværende studenter møtte opp og bidro til et mer dyptgående intervju om studieprogrammet (basert på samme spørsmål som i spørreskjema). Spørreskjemaet Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med programutvalget for kandidatstudiene i klassisk musikk, og inneholdt spørsmål inndelt i følgende kategorier. Bakgrunnsopplysninger Emneevaluering Relevans og sammenheng i studiet Arbeidsmengde og studiepoeng Savn av tema Studentevaluering Avsluttende kommentarer Skjemaet besto både av spørsmål med graderte svaralternativer og spørsmål med mulighet for fritekstkommentarer Resultatfremstillingen I rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsen samt synspunkt som kom frem under intervjuet. Spørsmålene fra undersøkelsen er nummerert og gjengitt i fet skrift. Kommentarer fra intervjuet er brukt til å utdype spørsmålene fra undersøkelsen. Det er gjort både frekvensrapporter og gjennomsnittsrapporter av resultatene i denne undersøkelsen. Frekvensrapportene måles i % mens gjennomsnittsrapportene gir et tall på en 10

11 skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittsrapportene er laget ved spørsmål der informantene skal krysse av på en 5-punktsskala. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. På en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er med andre ord først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva som kan gjøres for å forbedre emnet. Det bør også tas hensyn til antall respondenter og om det er stort sprik i svarene. For hoved- og støtteemner oppgis derfor både gjennomsnittskår samt frekvensrapporter som viser hvordan svarene fordeler seg på skalaen. I emner hvor et lite antall studenter har evaluert emnet vil frekvensrapportene gi en mer nøyaktig indikasjon på hvordan studentene har evaluert emnet. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpnet for å skrive utdypende fritekstkommentarer. Noen steder er fritekstkommentarene gjengitt som sitater, mens det enkelte steder kun er gitt en oppsummering av kommentarene. Direkte sitater er gjengitt i kursiv. Der flere respondenter gir uttrykk for det samme er det satt x og et tall etter kommentaren som angir hvor mange ganger kommentaren forekommer. Der hvor personene skriver på en annen målform/ språk enn bokmål eller engelsk er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål. Rektoratet samt administrativ ledelse har fått tilgang til rådatamaterialet, og fritekstkommentarene er for øvrig presentert for programutvalget og fagseksjonsledere som et vedlegg til rapporten. Det er viktig å huske på at en fritekstkommentar kun tilsvarer en enkeltpersons mening. 11

12 6. Evaluering av 2. avdeling opera 6 av 21 nåværende/tidligere studenter (29 %) fullførte undersøkelsen, 11 av 21 (52 %) besvarte noen av spørsmålene, 2 av 6 (33 %) nåværende studenter møtte til dybdeintervju. Videre presenteres resultatene fra evalueringene, både fra undersøkelsen og intervjuet. Synspunkt som kom frem under intervjuet er oppsummert og brukt til å belyse de ulike spørsmålene fra undersøkelsen Bakgrunnsopplysninger 1. Hvilket år startet du på 2. avdeling opera? 2. Hvilken høyere utdanning hadde du før du startet på 2. avdeling opera? 1. avdeling utøvende klassisk sang, samt to år på bachelorstudiet i musikkvitenskap. Norges musikkhøgskole 2 år utøvende kl sang NMH Ingen Bachelor i klassisk sang 1 avd klassisk sang Påbegynt bachelor i musikk Bachelor et år folkehøyskole og to år bachelor på Norges Musikkhøgskole Førsteavdeling Musikkpedagogikk Bachelor 3. Er du ferdig med studiet 2. avdeling opera? 4. Hvilken utdanning/jobb har du hatt etter 2.avdeling opera? Master i opera, deretter solistpraktikant i Nasjonaloperaen, nå solist i Nasjonaloperaen. Master i opera fra Manhattan School of Music og diplom i musikal teater Operaakademiet i københavn Utøvende operasanger/frilanser Master 12

13 Operaakademiet i København, operastudie på tre år Operaakademiet i København Master 5. Hvilken utdanning/jobb planlegger du etter 2. avdeling opera? Utøvende artist Arbeider som frilans sanger Frilans Master på KHIO Ut å jobbe auditions prøve å klare seg som opera sanger søker stipender 6.2. Emneevaluering Musikkemner 7. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? Diagram a Diagram b Fra intervju: Sang: Studentene er svært godt fornøyd med kvaliteten på undervisningen i klassisk sang, men kunne ønske seg noe mer operasang og mer innsikt i opera som sjanger. Kammerkor: Studentene oppgir at de ikke liker at dette emnet er en del av studiet. De mener det ikke hører hjemme i et operastudium fordi emnet fokuserer på en annen sangtype som ikke er like relevant når man ønsker å spisse seg mot opera. Studentene mener at kammerkor er et emne man burde ha tatt før man starter på studiet og ønsker seg altså et program som er mer 13

14 spisset mot opera. Studentene oppgir at de likte bedre å ha prosjekt på eget initiativ, men da ønsker de også større uttelling i form av studiepoeng som f.eks. operaprosjektet på KHIO. Romanse- og oratorieseminar: Studentene mener seminaret er nyttig, men at det ikke hører helt hjemme på opera studiet. «Nå har vi liksom valgt bort klassisk sang, nå vil vi kun ha opera». Studentene oppgir at de bevisst har søkt seg til opera og derfor ønsker emner spesielt relatert til opera. Romanse- og oratorieseminar syns de blir som å gjøre ting de har gjort før, om igjen. Diagram a. Diagram b. Fra intervju: Musikalsk innstudering: Studentene sier at de er veldig fornøyd med å ha pianist regelmessig på NMH en gang i uken. Dette er regelbundet og fint. De sier videre at det noen ganger kan være litt vanskelig å finne tid med pianisten på NMH fordi det må skje på tirsdag og torsdag innen kl og da skal studentene også ha sang. Studentene er kun en liten tid på NMH og når de har sang skal de også ha pianist. Studentene syns det funger mindre bra med akkompagnatør på KHIO fordi det ofte er uklart hvor mange timer studentene skal ha med akkompagnatør og det er vanskelig å planlegge. Forum og interpretasjon: 1. år på NMH var regelmessig og bra og studentene ønsker seg dette videre i 2.år da det var mindre regelmessig. Et lite minus de oppgir er at operastudentene må høre på alle sangere og det tar mye tid. Ideen om forum er veldig bra men studentene foreslår at det kanskje kunne vært delt på 1 og 2 avdeling. Evt. foreslår de at det kunne vært en ide å ha forum med masterstudentene. Dette fordi studentene mener at de allerede er kommet en vei når de starter på studiet og at forum med eldre/mer utdannete hadde vært mer lærerikt og relevant. De tenker seg også at det slik vil være mer passende og aktuelt repertoar. Sceniske og musikkdramatiske emner 14

15 8. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? Diagram a. Emnene som er markert «i studieplan før 2013» er kun besvart av studenter fra kull 2012 eller tidligere. Emnene er nå enten utgått, endret navn eller inngår i et annet fag/emne. 15

16 Diagram b. Emnene som er markert «i studieplan før 2013» er kun besvart av studenter fra kull 2012 eller tidligere. Emnene er nå enten utgått, endret navn eller inngår i et annet fag/emne. Fra intervju: Scenisk arbeid og produksjoner: Studentene mener emnet scenisk produksjon er bra og givende. Det eneste de peker på som en liten kritikk er en ganske skjev inndeling av roller. Videre peker de på at KHIO ofte er mer innstilt på å oppnå godt resultat på ferdige produksjoner enn den enkelte students læringsprosess og utvikling. Studentene føler de har mange produksjoner men at det er lite oppfølging av den enkelte student i selve prosessen. Grunnleggende skuespillerteknikk: Studentene er godt fornøyd med god undervisning i emnet. De er derimot kritisk til selve kommunikasjonen mellom KHIO og lærerne. Undervisningen slutter plutselig og prosessen stopper opp midt i semesteret grunnet dårlig kommunikasjon om antall timer etc. Studentene mener det virker som om man bare fyller ut timene i starten av året i stedet for å spre undervisningen utover hele året og planlegge emnet nøye. De klager på at ledelse, skoler og lærere ikke har kommunikasjon med hverandre. f.eks. oppgir de at NMH vet lite eller ingenting om disse fagene. Fysisk og mental trening for scenekunstnere: Her oppgir studentene at de får mye dans (fysisk) og lite eller ingen mental trening. Videre peker de på at emnet opptrer som diffust. De sier de har hatt dans, men ikke noe mer. De skulle gjerne hatt den mentale biten av emnet også. De mener det er et fag hvor det er veldig uklart hva man skal kunne og hva som er målet. Beskrivelsen av faget og innholdet er utydelig. Mange enkelt timer er bra for studentene, men faget har ikke tydelig innhold. 16

17 Støtteemner 9. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? Diagram a. Emnene som er markert «i studieplan før 2013» er kun besvart av studenter fra kull 2012 eller tidligere. Emnene er nå enten utgått, endret navn eller inngår i et annet fag/emne. Diagram b. Emnene som er markert «i studieplan før 2013» er kun besvart av studenter fra kull 2012 eller tidligere. Emnene er nå enten utgått, endret navn eller inngår i et annet fag/emne. Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning i noen av emnene du nå har evaluert, kan du gjøre det her: Språk kan bli sterkere. Rulle over gulvet impro klasser er unødvendig. Heller da yogatimer. Enda mer fokus på opera. Det er en opera bachelor! Opera historie. Opera fra a til å. Komponister. Flere forestillinger på operaen. Mer fokus på det vi faktisk er der for å gjøre. Tolke en rolle på en scene. Blir enda bedre kjent med stilen opera. Orkester. Regissører. Dirigenter. Repertoar. Repertoar-timer, scenejobbing osv. 17

18 Operakunnskap, når det undervises som en forelesning, har ikke vært særlig relevant til hva vi ellers lærer om på skolen. Jeg skulle heller ønske at vi undervises i operaene vi holder på med for øyeblikket. Fra intervju: Operakunnskap: Her sier studentene at opplegget er sporadisk. Plutselig kan de ha 3 seminarer også ingenting resten av semesteret. Emnet opptrer som hakkete med lite kontinuitet. De mener videre at det er ingen plan for hva emnet skal inneholde og emnet er ikke knyttet til produksjonene. De mener at det er et lite gjennomtenkt emne. Her nevner også studentene at det er vanskelig å forholde seg til arbeidskravene. Etter 4 timer operakunnskap kan det ta måneder før neste oppgave. Det er heller ingen konsekvens av å ikke gjøre oppgaver. Studenter som ikke leverer oppgaver får ingen oppfølging eller tilbakemeldinger. For studentene føles dette ofte meningsløst. Gehørtrening: emnet slik det fremtrer i timene, oppleves som lite relevant til studiet ellers. Studentene påpeker at emnet burde tilhøre en grunnutdanning som man burde ha gjort ferdig før man startet på operastudiet. Italiensk: Ifølge studentene fungerer dette emnet kjempebra. Emnet er organisert og regelbundet, men det var synd at det ble plutselig slutt i mars fordi timene tok slutt. Studentene gjentar at de blir frustrert over at dette ikke er bedre planlagt. De mener emnet skulle vært spredd utover hele året. Fransk: Studentene er veldig fornøyd med første termin. Emnet er pedagogisk og anvendelig. En liten ulempe var at en student ikke kunne norsk og de derfor måtte ha undervisning på engelsk noe som gjorde at de fikk et ekstra språk å forholde seg til i undervisningen. Tysk: Studentene er ikke fornøyd med emnet. De mener emnet burde vært i stu diet, men at undervisningen ikke er bra nok Relevans og sammenheng i studiet Ved fullført kandidatstudium i utøving med operafordypning er det forventet at kandidaten: kan realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner på et profesjonelt nivå tar ansvar for egen kunstnerisk og kreativ utvikling viser bred forståelse for musikk som kunstart i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv kan dokumentere og anvende relevant teoretisk og praktisk musikkunnskap kan jobbe målrettet og selvstendig, alene og sammen med andre kjenner til nyskaping og kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor opera, og kan relatere dette til sitt arbeid kan forholde seg til musikklivets og bransjens krav og forventninger til en profesjonell operasanger kan kommunisere muntlig og skriftlig omkring musikkfaglige problemstillinger kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og problemstillinger 18

19 5. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, i hvilken grad Diagram a. Diagram b. Fra intervju: Opplever du at studiet kvalifiserer deg for oppgavene/ målene som er nevnt ovenfor? Hvor relevant oppleves kvalifikasjonene du får på studiet for å få drømmejobben/studiet? Studentene mener de burde fått en bedre forståelse av bransjens krav i løpet av studiet. De savner orkesterarbeid med dirigenter og mer samarbeid på tvers av linjene (dirigering, komponering, klassisk utøvende: orkester, kammerorkester) på NMH. På KHiO er studentene misfornøyd med at kun 2 år på master får anledning til å synge som praktikant på Operaen. De føler derfor at de ikke ansees, av institusjonene, for å være klar til arbeid etter endt utdanning. Studentene mener at studiet, slik det er nå, er lagt opp til videre studier fremfor arbeidslivet. Studentene ønsker flere muligheter som utenlandsturer, auditions, praktikantplasser og se flere forestillinger. De mener at dette er forbeholdt masterstudenter på KHiO. Slike tiltak ville gjøre dem mer forberedt på arbeidslivet og bransjen etter studiet. De understreker at studiet ikke forbereder studentene godt nok på arbeidslivet og at det ikke bør være nødvendig eller en selvfølge med en mastergrad for å arbeide. I stedet for å forberede studentene på arbeidslivet oppleves studiet som begrensende, og lagt opp til videre studier. Dette er synd for de studenter som har mye tidligere utdanning og de 19

20 som velger 2. avdeling opera fordi de ønsker en komplet operautdanning, uten å måtte ta en videre master. Opplever du at studiet gir deg mulighet til å få internasjonale erfaringer? (Enten gjennom prosjekt eller utveksling?) Er dette evt. et savn? Studentene opplever det som om de ikke får nok muligheter til internasjonale erfaringer gjennom studiet. De føler de må mase på institusjonene for å bli med på studieturer og at det meste av internasjonale erfaringer blir presset gjennom på studentenes eget initiativ. De føler de må presse på for å bli med på ulike prosjekter og mesterklasser. Opplever du sammenheng mellom emnene i studiet? Studentene synes det virker som om emnene er satt sammen litt sporadisk. De ser ikke noen grunntanke bak sammensetning av emner og struktur på studieprogrammet. Opplever du at studiet gir deg mulighet til relevant praksis i arbeidslivet? Her oppgir studentene at de ikke har fått nok muligheter til relevant praksis. De viser til at masterstudentene på KHiO har fått praksisplasser i Bergen eller Nordfjord men at slike tiltak ikke finnes ikke for dem. 6. Hvordan opplever/opplevde du samarbeidet mellom NMH og KHIO når det gjelder organiseringen av studiet? Veldig dårlig, og det går ut over elevene når lærere og administrasjon ikke klarer å samarbeide. Det virker som om skolene ikke har peiling på hva de gjør på den andres institusjon. Det har vært en stor påkjenning og et stressmoment, som jeg håper vil ordne seg til neste år. Dårlig. Blandet, mye rot, uenighet, vansker med prioritering. Mye dårlig. Planleggingen skolene imellom var mangelfull, og tross gjentatte ønskemål fra studentene så forbedres ingenting under studieåret. MEGA rævva. Komplisert. Fra intervju: Studentene klager over institusjonenes samarbeidsevner og at dette til slutt går ut over dem som studenter. De mener NMH ikke vet hva studentene gjør på KHIO og omvendt. De skulle ønske at de kunne ha med en representant fra NMH til KHIO innimellom og at det ble igangsatt regelmessige møter mellom institusjonene. Ingen av skolene vet hva de gjør på de andre skolene. Studentene føler de havner i klem mellom begge institusjonene. De føler seg ikke som NMHs studenter og ikke som KHiOs studenter. Ved noen anledninger opplever studentene å ikke ha fått tilsendt papirer som de skulle ha hatt fordi de ble glemt. Studentene opplever at de ikke finnes på noen av skolene og at ingen av institusjonene vil ta ansvar for dem. På KHIO oppleves det som om de er NMHs studenter mens på NMH oppleves det som at de er KHiOs studenter. Studentene føler at de selv blir ansvarlig for kommunikasjonen mellom lærerne på KHIO og NMH. Lærerne ved NMH får ikke vite hva som skjer med produksjonene på KHIO og det oppleves som at lærerne ikke har et klart bilde av når studentene er hvor. Det ender opp med at studentene selv må be om unnskyldning for å komme for sent hit og dit og at de må ta konflikter med regissører etc. De nevner at KHIO har satt opp timer når de burde vite at studentene skulle ha hatt undervisning på NMH. De føler seg som en belastning. Konserter og produksjoner kommer i konflikt til tross for at dette har vært planlagt et halvt år før. Da det var produksjon med NMHs orkester var studentene på 2. avdeling kun med fordi master på KHIO ikke hadde nok masterstudenter, her skulle studentene ønske de ble verdsatt mer og tatt med som førstevalg, de var jo tross alt NMHs studenter. 20

21 7. Opplever/ opplevde du tilhørighet med NMH og/eller KHiO? Var studiet integrert i miljøene ved institusjonene? Jeg opplever større tilhørighet til NMH enn til KHiO. Tja. Følte absolutt mest tilhørighet med KHiO jag opplevde det som att ingen av skolene ville ha oss som studenter. Man var gjest på KHIO, og man var gjest på NMH. KHIO. Mere tilhørighet til KHIO. Fra intervju: Her sier studentene at det meste av undervisningen for dem foregår på KHIO og at det derfor kjennes mer som om de går på KHIO, enn på NMH. Samtidig betales semesteravgift til NMH og sangtimene og akkompagnement timene foregår på NMH. Det opplevdes som urettferdig å ikke få spørsmål om å delta på Mozart tur til Wien om tidlig opera. Studentene følte seg utelatte og glemt. De synes det er rart å betale semesteravgift til NMH når de ikke får mer opera her. Da det var Operaseminar ble studentene heller ikke spurt. Slik det er i dag skulle de ønske operastudiet var på en institusjon. Da ville den ene institusjonen føle et større ansvar for å ivareta dem som studenter. De føler nå at de bare er gjester begge steder. De mener videre at lokalene er bedre på KHIO og at det føles som om operamiljøet i hovedsak er der. 8. På en skala fra 1-5, der 1 er helt uenig og 5 er helt enig, hvor enig er du i følgende påstander? Diagram a. Diagram b. Dersom du ønsker å differensiere eller begrunne svaret ditt, kan du gjøre det her: Fagene vi leste på KHiO hadde aldri noen uttalte mål som vi kunde rette oss etter. På KHIO fikk jeg heller aldri noen konkret tilbakemelding fra lærerne i noen av emnene. 21

22 6.3. Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet 1 studiepoeng tilsvarer ca timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. Et emne med 5 studiepoeng har en forventet arbeidsmengde på 3-4 timer i uken over et studieår. Et emne med 30 studiepoeng har en forventet arbeidsmengde på 18-22,5 timer i uken over et studieår. 5. Med utgangspunkt i tabellen nedenfor, er det emner der du føler/følte at arbeidsmengde og studiepoeng ikke samsvarer/samsvarte? Sceneplastikk og dans. Hva betyr plastikk egentlig... Og hva innebærer det. Vi hadde bare dans Stemmer bra Fra intervju: I intervjuet kom det fram at studentene synes det ble for lite tid til overs til øving. De mener de ikke har 23 timer på sang i uken fordi det ikke finnes nok timer i uken. Studentene opplever det som om at studiet er hektisk og at de ikke har tid nok til overs etter at studiedagen er over Savn av tema 6. Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av 2. avdeling opera? Diagram Hvilke tema mener du bør inn som en obligatorisk del av 2. avdeling opera? Scenetrening med regissør på jevn basis og ikke bare i produksjonstid. Operaens komponister og mer historie. Fra intervju: Studentene ønsker seg mer snakk om entreprenørskap og hvordan livet blir etter studiene, veien videre etc. Videre ønsket studentene seg mer orkestererfaring. De ønsker seg mulighet til å få synge med orkester/instrumentensemble. F.eks. foreslår de å ha en konsert/operakveld med kammerorkester og operarepertoar. De påpeker at dette er en kjempeviktig og forventet del av et operastudium. De mener det er problematisk at de ikke har sunget med orkester når de er ferdig med studiet. Dette fordi sang med orkester kan bli en reell situasjon i arbeidslivet. Studentene påpeker at selv om det står at de skal ha mental trening i studieplanen så har de ikke hatt dette emnet i praksis. De skulle derfor ønske seg mental trening som en del av studiet. 22

23 8. Er det tema du mener er overflødige/bør tas ut av 2. avdeling opera? Diagram Hvilke tema mener du bør tas ut av 2. avdeling opera? Rulling på gulvene i dansetimene når det vi trenger er Obligatorisk danseundervisning med alle standarddansene i operaens historie. Ikke improvisasjonsdans. Å Improvisere bevegelse kan gå innenfor regi Fra intervju: Studentene mener at emnene kammerkor, romanse og oratorieseminar samt gehør kan utgå av studieplanen fordi emnene ikke er nok relatert til opera. I stedet for romanse og oratorieseminar har de et forslag om å synge oratorie eller et stort verk som solist i kirke som en arbeidspraksis. Videre mener studentene at operakunnskap slik det er i dag er overflødig, her bør det være mer planlegging og regelmessighet rundt undervisningen med klarere mål og innhold. Noen studenter mener at også forum kan utgå slik det er i dag. Her ønskes det en større inndeling av klassene f.eks. 1 og 2. avdeling Studentevaluering av undervisningen 10. Hvor mange av dine lærere har lagt til rette for studentevaluering av undervisningen? Diagram

24 11. Hvordan ble evalueringen gjennomført? kryss av for alle alternativ som stemmer for deg. Diagram Fra intervju: Har du fått relevant veiledning på studiet? Hvordan har dette fungert? Studentene mener de ikke har fått nok veiledning på studiet og skulle spesielt ønske mer veiledning når det kommer til karriere/jobb videre/neste steg i utdanningen osv. De føler at de får ingen hjelp/forberedelse på å komme ut av studiet. Hvor mange lærere har gitt deg mulighet til å evaluere undervisningen dette studieåret? Hvordan har denne evalueringen eventuelt foregått? Få lærere har gitt studentene mulighet til å evaluere undervisningen, men i noen emner har det blitt en evaluering i slutten av et semester, stort sett på et skjema Avsluttende kommentarer 12. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd Diagram a Diagram b 24

25 13. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad Diagram a. Diagram b 14. Dette er evalueringens siste punkt. Dersom du har synspunkter på studieprogrammet som du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig. Svarene dine vil bli behandlet konfidensielt. Evaluering på KHiO er vanskelig, da jeg har opplevd at lærere og administrasjon tar det personlig. Jeg har opp til tre ganger blitt utsatt på både NMH og KHiO for svært ubehagelige situasjoner hvor jeg må forsvare hver av skolene, eller diskutere på et uprofesjonelt nivå hvorfor jeg opplever undervisning og innhold slik som jeg gjør. Det har gjort at jeg en periode ville avslutte studiet på KHiO, ikke bare på grunn av de som jobber der, men på grunn av samarbeidet mellom skolene, og misforståelser som jeg selv har opplevd som sårende og uhyggelige. Jeg hadde ingen anelse om hvor vanskelig dette studiet skulle bli for meg psykisk og fysisk før jeg startet, og det har hatt en stor påkjenning.(...) Det har vært greit mye å gjøre, men mye av stresset har kommet av dårlig planlegging og dårlig kommunikasjon. Dette har gjort at jeg noen ganger ikke fikk forberedt meg godt til diverse fag som Romanseseminar, men også sangtimer med min sanglærer. Jeg har hatt liten tid til å øve på eget repertoar da det har vært mye å forberede til alt annet. I tillegg har jeg ikke følt at jeg har fått særlig god progresjon. Vi har blitt "nedprioritert" som 1. Klasse bachelor på KHiO. Dette var noe av grunnen til at jeg ville bytte til NMH igjen en periode, for det var som å hoppe tilbake til 1. Avdeling hvor vi ikke fikk utfoldet oss eller "vist oss" som vi jo har gledet oss til da vi skulle begynne 2. Avdeling. På grunn av tidligere erfaringer, synes jeg det er vanskelig å ha konfidensielle evalueringer for oss da vi bare er to personer på operabachelor 1. Forsøk å beholde denne utdanningen!! Ugunstig med tre dager på KHIO og 2 dager på NMH. Bedre å ha alt på KHIO. Fra Intervju: Er dette et studium du kan anbefale til andre? Hvorfor/hvorfor ikke? Studentene er blandet i tilbakemeldingen men de mener at slik studiet er i dag vil de ikke anbefale det til fremtidige studenter. De nevner at det er mye bortkastet energi som går med til å gjøre lærernes og administrasjonens jobb slik at de ikke kan alene fokusere på studiene og å utvikle seg som operasangere slik de burde. 25

26 Vedlegg Tabeller søkertall, tatt opp, kvinneandel og studiegjennomføring. Søkere og opptak Antall søknader (både 1. og 2. prioritetssøknader) til 2. avdeling opera. Også opptakstallene er gjengitt, samt prosentandel av dem som søkte som ble tatt opp. 2 avdeling opera Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) % % % % % SNITT % Tabell 0.1. Brutto søkertall, tall hentet fra DBH 1.prioritetssøkere i perioden 2011 til %-andel tatt opp (og begynt) Studieprogram Snitt 2 avdeling opera Tabell prioritetssøkere. Tall fra rapport om søkertall 2015 Kjønnsfordeling Kjønnsfordeling blant søkerne og opptatte i perioden 2011 til Tallene angir prosentandel av søkere og tatt opp som er kvinner. Avvik fra normal studieprogresjon Tabellen viser en oversikt over antall aktive studenter blant dem som begynte sine studier ved NMH i perioden Samtlige av disse skal ha fullført studiet innen juni 2015 i henhold til normal studieprogresjon. I tabellen brukes Inndratt/utgått dersom studenten har mistet retten til å fortsette sine studier f.eks. på grunn av ikke betalt semesteravgift, stryk i for mange emner eller bruk av for lang tid på studiene, for eksempel mer enn 4 år på én avdeling. Noen av disse vil normalt ta opp igjen studiene på et senere tidspunkt Kvinneandeler tatt tatt tatt tatt tatt søkere opp søkere opp søkere opp søkere opp søkere opp 2 avdeling opera 58 % 50 % 63 % 100 % 60 % 0 % 71 % 75 % 73 % 100 % Tabell 0.3. Kvinneandel, tall hentet fra DBH Studieprogram KA-studiet i utøving Årskull Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått Overgang Aktive februar % 3 75 % 1 25 % 0 0 % 0 0 % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 26

27 klassisk, inkludert 2. avd. opera Intern evaluering av studieprogram % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % 1 50% 1 50% 0 0 % 0 0 % SUM % 3 88 % 1 29 % 0 0 % 0 0 % Tabell 0.5. Tall fra FS hentet ut

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR JAZZ OG FOLKEMUSIKK (PUJF) 2 Innhold Intern evaluering av studieprogram

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapport til programutvalg for jazz og folkemusikkstudier (PUJF) Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport:

Detaljer

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 24.06.2016. 25/16 Søknad om permisjon - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 24.06.2016. 25/16 Søknad om permisjon - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 24.06.2016 Studieutvalget Møtetidspunkt: 24.06.2016 kl. 10:00 Møtested: 140 - Unntatt offentlighet Saksliste Vedtakssaker 24/16 Godkjenning av protokoll

Detaljer

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole. 3. 19. juni 2013. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Videreutdanning Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapport til programutvalg for musikkpedagogiske studier (PUMP) Videreutdanningen administrasjon og ledelse Videreutdanningen kultur, kritikk og kommunikasjon

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 Samlerapport til programutvalg for jazz- og folkemusikkstudier Kandidatstudiet i utøving folkemusikk Lisa Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport: 6 (2016) Innhold

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten 2014 28 jenter har svart på evalueringen 1. Hvorfor meldte du deg på dette tilbudet? Tenkte det ville være lurt med litt ekstra hjelp

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 Samlerapport til programutvalg for kandidatstudier i utøving klassisk Kandidatstudiet i utøving klassisk Påbyggingsstudiet i utøving på bachelornivå klassisk Lisa

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2014-15 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015 Innhold Studentmedvirkning 2014-15 Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter

Detaljer

EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2014 Innhold Evaluering av opptaksprøvene 2014 1. Innledning... 3 1.2. Evalueringen... 3 1.3. Svarprosent... 3 1.4. Spørreskjemaene... 3 2. Resultater - Juryevaluering... 4

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2013-2014 Innhold 6.4 Studentmedvirkning 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter i verv... 4 Spørreskjemaet... 4 Resultater... 4 3. Uttalelse fra Studentutvalget...

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06. Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta

Detaljer

Rapport. April 2016 Halvor Spetalen Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Rapport. April 2016 Halvor Spetalen Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan oppfattes yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus av skoleledere i utdanningsprogrammet restaurant- og matfag? Rapport April 01 Halvor Spetalen Yrkesfaglærerutdanning

Detaljer

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet Definisjon av medarbeidersamtale: En medarbeidersamtale er en planlagt, forberedt og tilbakevendende personlig samtale mellom leder og medarbeider.

Detaljer

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 60 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret 23.04.13 Endret av dekan 06.06.

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 60 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret 23.04.13 Endret av dekan 06.06. Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 23.04.13 Endret av dekan 06.06.14 Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER STUDIET...2

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapport til programutvalg for komposisjons- og musikkteoristudier (PUKP) Kandidatstudiet i komposisjon Mastergradsstudiet i komposisjon Videreutdanningen anvendt

Detaljer

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.

Detaljer

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013 Elisabeth Staksrud, Undervisningsleder Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 3 (vedlegg studiekvalitetsrapporten 4) «[jeg vil] lære mer om mediene og hvordan de påvirker massene» Student på årsenheten

Detaljer

Brukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest.

Brukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest. FORSLAG BRUKERUNDERSØKELSE FOR FORELDRE Barnehageåret nærmer seg slutten. Vi vil gjerne høre hva dere foreldre mener om det tilbudet barna får her i barnehagen, og ønsker å bruke deres svar i arbeidet

Detaljer

Våren 2014 var Frank Aarebrot emneansvarlig. Det holdt 13 forelesninger og 10 seminarer. Samtlige forelesninger ble holdt av Frank Aarebrot.

Våren 2014 var Frank Aarebrot emneansvarlig. Det holdt 13 forelesninger og 10 seminarer. Samtlige forelesninger ble holdt av Frank Aarebrot. Om emnet SAMPOL105 «Stat -og Nasjonsbygging» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 Stat -og nasjonsbygging sammen med SAMPOL106 «Politiske institusjoner i etablerte demokrati»

Detaljer

OSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas

OSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas OSLO KULTURNATT 201 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE Kjersti Tubaas. september 2016 Bakgrunn I forbindelse med Oslo Kulturnatt 201 ble det gjennomført en publikumsundersøkelse. Respondentene ble rekruttert på de

Detaljer

Brukerveiledning for StudentWeb

Brukerveiledning for StudentWeb Brukerveiledning for StudentWeb Innlogging Du kan logge deg inn med fødselsnummer og pinkode eller ved å bruke ditt vanlige brukernavn og passord ved Høgskolen (Feide). 1 Innlogging vha brukernavn og passord

Detaljer

17. OKTOBER 2014. Veiledning til program- og instituttrapport

17. OKTOBER 2014. Veiledning til program- og instituttrapport 17. OKTOBER 2014 Veiledning til program- og instituttrapport Innhold Veilederen tar utgangspunkt i malene for program- og instittuttrapport og forklarer de ulike «boksene» i malen for de to rapportene

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning

Detaljer

Selvevaluering. MEVI 211 (Pressehistorie) Høsten 2013

Selvevaluering. MEVI 211 (Pressehistorie) Høsten 2013 MEVI 211 (Pressehistorie) Høsten 2013 Selvevaluering Av de ca 30 som var påmeldt på kurset møtte anslagsvis 10 nå og da på forelesningene kl. 08.15. Journaliststudentene som tok kurset, var samtidig opptatt

Detaljer

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag (historie) Tema: 2. verdenskrig Trinn: 9. trinn Tidsramme: ca. 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Adgang til ny vurdering ved NTNU. Bakgrunnstall for vurdering av konsekvenser ved innføring av tregangersregel.

Adgang til ny vurdering ved NTNU. Bakgrunnstall for vurdering av konsekvenser ved innføring av tregangersregel. 1 av 6 Studieavdelingen Seksjon for studieadministrative støttesystemer 27.10.2015 Notat Til Arbeidsgruppe for ny studieforskrift NTNU Kopi til: Fra: Seksjon for studieadministrative støttesystemer Signatur:

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Periodelekse, valgfri sjanger. Trinn: 7.-trinn Tidsramme: Over en periode på 7.uker -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

31.08.2011 13:04 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap

31.08.2011 13:04 QuestBack eksport - Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap Evaluering av PSY-2549/PSY-3001, Affektiv nevrovitenskap Publisert fra 28.04.2011 til 05.05.2011 21 respondenter (21 unike) 1. Alder 1 19-29 95,2 % 20 2 30-39 4,8 % 1 3 30-49 0,0 % 0 4 49-59 0,0 % 0 1

Detaljer

Studieåret 2014/2015

Studieåret 2014/2015 UiO Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2014/2015 A. FORBEREDELSE, PROSJEKTPLANLEGGING, VEILEDNING... 2 1. Forberedende arbeid... 2 2. Prosjektplanlegging...

Detaljer

Opptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)

Opptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) Til Universitetets studiekomitè Fra Studiedirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr: Sak 3 Møtenr. 2/11 Møtedato: 17.03.2011 Notatdato: 28.02.2011 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Birgitte Eikeset Opptak

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.

Studieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Veiledning i barnehagen Mentor- og veilederutdanning 15 studiepoeng - Deltid Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning.

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for dirigeringsstudier - notat 2

Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for dirigeringsstudier - notat 2 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: 12.06.2015 Møtedato: 16.06.2015 Saksnr.: Arkivref.: 15/00419-2 Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik 1 Innledning Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania bygger på åtte kvalitetsområder

Detaljer

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2014-15 Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 09/2015 Innhold Kontinuerlig evaluering av undervisning 2014-15

Detaljer

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen Forberedelse til Røyke slutt Røyketelefonen 800 400 85 Slik kan du forberede røykeslutt For å lykkes med å slutte å røyke bør du være godt forberedt. Å slutte å røyke er en prestasjon. Det krever samme

Detaljer

Innholdet i yrkesutdanningen

Innholdet i yrkesutdanningen Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering

Detaljer

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale

Detaljer

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon Februar 2013 Antall svar: 32 (alle programstudenter invitert) Besvarelser fordelt på kull Høsten 2009 1 3.1 % Høsten 2010 9 28.1 % Høsten

Detaljer

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet Barnevern i barnehager. Delrapport I BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til

Detaljer

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN, KHiBs MASTERPROGRAM I KURATORPRAKSIS 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Årsstudium i opera 60 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 17.06.03, revidert 18.02.04 Innholdsfortegnelse: 1. GENERELL DEL... 2 1.1 Innledning...

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Avisartikkel Trinn: 7.trinn Tidsramme: 2 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Kompetansemål Konkretisering

Detaljer

Hvordan møte kritikk?

Hvordan møte kritikk? Hvordan møte kritikk? 10. april, 2015 av Asbjørn Berland Det var en gang en pastor som mottok en anonym lapp der det stod «IDIOT!» på. Da pastoren neste morgen stod frem i menigheten sa han, «Jeg har fått

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 10. trinn Tidsramme: 3-4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2016/2017 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november

Detaljer

Hva er eksamensangst?

Hva er eksamensangst? EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET AUGUST 2015 Hei alle sammen! Da er vi i gang med nytt barnehageår og vi har fått syv nye barn hos oss. Tilvenningen har gått bra men vi har enda noen morgener som er litt

Detaljer

Når foreldre møter skolen

Når foreldre møter skolen Når foreldre møter skolen I dette forskningsprosjektet skal vi undersøke relasjonene mellom foreldre, lærere og skole. Dette er et felt som er lite undersøkt, og som det derfor er viktig å få mer kunnskap

Detaljer

STATISTIKK FRA A TIL Å

STATISTIKK FRA A TIL Å STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1

Detaljer

dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16

dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16 dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16 Mentorutdanning- veiledning av nyutdannede Navn barnehagelærere Nynorsk Mentorutdanning-

Detaljer

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse Studieplan Årsstudium i menighet og ledelse Omfang: 60 studiepoeng som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse Nynorsk tittel: Årsstudium i kyrkjelyd og leiing (60 sp) Engelsk tittel: Year program

Detaljer

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE

Detaljer

Studentopptaket 2016/17

Studentopptaket 2016/17 S T Y R E S A K # 33/16 STYREMØTE DEN 20.09.16 Vedrørende: Studentopptaket 2016/17 Opptak til BA- og MA programmene og PPU studiet Forslag til vedtak: Styret tar rapporten for studentopptaket 2016/17 til

Detaljer

Studentundersøkelsene er blitt gjennomført som spørreundersøkelse på ITL, og deltakelsen har vært anonym. Svarfrist for undersøkelsen var

Studentundersøkelsene er blitt gjennomført som spørreundersøkelse på ITL, og deltakelsen har vært anonym. Svarfrist for undersøkelsen var Studentevaluering Delrapport PPU heltid, kull V-H Følgende dokument inneholder andre delrapport fra studentundersøkelsene som gjennomføres på Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) på studentkullet V-H, og

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2009

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2009 Universitetet i Bergen Styret for Det samfunnsvitenskapelige fakultet Arkivkode: 512.1 Fak.sak: 4/2009 Sak nr.: 2009/9059 Møte: 22.09.2009 Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Detaljer

NOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag 2.11. Torsdag 1.11. Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag 8.11. Mandag 5.

NOVEMBER. Månedsplan for TREKANTEN. Fredag 2.11. Torsdag 1.11. Vi går på tur. Varm mat, Ta med leke dag Eventyr samling. Torsdag 8.11. Mandag 5. Månedsplan for TREKANTEN NOVEMBER. Torsdag 1.11 Fredag 2.11 Mandag 5.11 Tirsdag 6.11 Onsdag 7.11 Torsdag 8.11 Fredag 9.11 Viten- fabrikken Vi går kl 10.00 Mandag 12.11 Tirsdag 13.11 Onsdag14.11 Torsdag

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2014 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 34 Besvarelser fordelt på kull Høsten 2008 1 Høsten 2009 2 Høsten 2010 1 Høsten

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Innledning

Detaljer

Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen

Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen Ofte stilte spørsmål Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.04.2016 Innhold Hva er rektorutdanningen? Hva oppnår jeg som rektor ved å ta rektorutdanning?

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: For og imot Trinn: 4 Tidsramme: 4 timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Månedsevaluering fra Perlå januar 2011 Det var en gang tre bjørner som bodde i et koselig lite hus langt inne i skogen Hei hei alle sammen! Nytt år og nye spennende ting som skjer på Perlå Vi vil først

Detaljer

Ruskartlegging Verdal 2009

Ruskartlegging Verdal 2009 1 Ruskartlegging Verdal 2009 Kartlegging av rusbruken blant 7. 10. klassingene i Verdal høsten 2009. Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2010:1 2 Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL 2009. Kartlegging

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

IKF Studieåret 2014/2015

IKF Studieåret 2014/2015 IKF Studieåret 2014/2015 Jeg har ikke mulighet til å delta på oppstartsuken. Mister jeg da studieplassen min? Oppstartuken fra 19. august til 22.august 2014 er obligatorisk. Inkludert i dette er den obligatoriske

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland -----------------------------------------------------------------------------

Læringsmiljø Hadeland ----------------------------------------------------------------------------- Fag: Norsk Tema: Fortelling: Slik gikk det til - Avsnitt Trinn: 3. Tidsramme: uke 6 ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering

Detaljer

Studentundersøkelsene er blitt gjennomført som spørreundersøkelse på ITL, og deltakelsen har vært anonym. Svarfrist for undersøkelsen var

Studentundersøkelsene er blitt gjennomført som spørreundersøkelse på ITL, og deltakelsen har vært anonym. Svarfrist for undersøkelsen var Studentevaluering Delrapport 2 PPU heltid, kull H10-V11 Følgende dokument inneholder andre delrapport fra studentundersøkelsene som gjennomføres på Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) på studentkullet

Detaljer

Tilsyn med brukeromtaler på www.expert.no

Tilsyn med brukeromtaler på www.expert.no Expert AS Postboks 43 1481 HAGAN Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 16/1402-1 30.06.2016 Saksbehandler: Eli Bævre Dir.tlf: 46 81 80 63 Tilsyn med brukeromtaler på www.expert.no 1. Innledning Forbrukerombudet

Detaljer

Studieåret 2015/2016

Studieåret 2015/2016 UiO/Institutt for spesialpedagogikk SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven Studieåret 2015/2016 A. PROSJEKTPLANLEGGING OG VEILEDNING... 2 1. Prosjektplanlegging... 2 2. Veiledning...

Detaljer

Programmøter for bedre studiegjennomføring

Programmøter for bedre studiegjennomføring U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programmøter for bedre studiegjennomføring En workshop om studie- og studentinformasjon i møteinnpakking Hege Ommedal Seniorkonsulent Kjemisk institutt, Universitetet

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Studieplan 2016/2017. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet.

Studieplan 2016/2017. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Studieplan 2016/2017 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå

Detaljer

FRAMBULEIR 2016. Søknad for personer med sjeldne diagnoser

FRAMBULEIR 2016. Søknad for personer med sjeldne diagnoser FRAMBULEIR 2016 Søknad for personer med sjeldne diagnoser Sett kryss hvis du søker på én bestemt leir. Prioriter med tall dersom du har flere alternativer. Leir 1 28.06-08.07 Alder: 12-16 år (født 2004-2000)

Detaljer

Høring om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Høring om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Høring om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Høring Publisert: 19.01.2015 Departementet ønsker å revidere forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings-

Detaljer

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide

Detaljer

Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014

Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014 Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014 Høringsuttalelse om nye digitale læringsformer i høyere utdanning Viser

Detaljer

Evaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune

Evaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune Evaluering av prosjekt Ditt valg bolig først i Drammen kommune Husbanken 26.04.16 Ellen Andvig, ellen.andvig@hbv.no Høgskolen i Sørøst-Norge Senter for psykisk helse og rus Høgskolen i Sørøst-Norge 26.04.2016

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2015 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 47 1) Generelle spørsmål Besvarelser fordelt på kull Høsten 2014 15 31.9 %

Detaljer

Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved. HiNT trafikkskole

Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved. HiNT trafikkskole Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved HiNT trafikkskole Stjørdal mars 2016 Innhold Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved HiNT Trafikkskole... 1 Orientering om vår trafikk-

Detaljer

KARAKTERSNITT FOR MASTEROPPTAK

KARAKTERSNITT FOR MASTEROPPTAK Studiestyresak: 21/11 Saksnr.: 2010/3834 Møte: 29. november 2011 KARAKTERSNITT FOR MASTEROPPTAK Karaktersnitt i reglementet Et av vurderingskriteriene for opptak til masterstudiet er karaktersnittet i

Detaljer

PERIODISK EMNEEVALUERING

PERIODISK EMNEEVALUERING PERIODISK EMNEEVALUERING Tittel: KUN2016/KUN4016: Tid og visualitet i den tidlig moderne perioden Ekskursjonsemne til Roma HØST 2017 Fagansvarlig: Per Sigurd Tveitevåg Styve Gjennomføringsfakta Det var

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen Dette undervisningsopplegget handler om bevisstgjøring av formålet og mottakeren, og det bruker en konstruert modelltekst som forbilde

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. SKOLEÅRET 2013-14.

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. SKOLEÅRET 2013-14. EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. SKOLEÅRET 2013-14. Gutt Jente Høsten 2013: Sortland barneskole: 7A: 20 stk, 7B: 22 stk. Lamarka skole: 7A: 18 stk, 7B: 15 stk Sigerfjord skole: 13 stk Våren 2014: Holand

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010 Saksfremlegg Saksnr.: 08/2371-4 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Pressemelding 2011-11-30 7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda Nettbanken Nordnet har gjennomført en undersøkelse blant nordmenn om gjeldskrisen. Resultatet støtter opp

Detaljer

Forelesning 9 mandag den 15. september

Forelesning 9 mandag den 15. september Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi

Detaljer

Til skolen. IKF Rundskriv 13 2011. Oslo. 13. desember 2011. Opptaksstart 1. februar

Til skolen. IKF Rundskriv 13 2011. Oslo. 13. desember 2011. Opptaksstart 1. februar Til skolen IKF Rundskriv 13 2011 Oslo. 13. desember 2011 (IF skolene får tilsvarende informasjon i eget rundskriv) Opptak av elever til skoleåret 2012 2013 - opptaksstart 1. februar - informasjon om kriterier

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Musikk Tema: Blokkfløyte Trinn: 2.trinn Tidsramme: En undervisningtime ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer