Utfordringer med gravplasser. Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv



Like dokumenter
Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur

Forutsetninger for god plantevekst

GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Gravplassrådgiver Åse Skrøvset Praktisk drift av gravplass, NFK Tromsø, april 2016

Suksessfaktorer for jordflytting

Flytting av jordsmonn Hva er nødvendig for å oppnå drivverdige jordbruksarealer?

Foredling av gravemasser til bruk på jordbruksarealer og i grøntanlegg

Professor Dr.Med. Dirk Schoenen. Innledning Margaret Eckbo

BERGGRUNNEN LØSMASSER GRUNNFORHOLD OG DRENERING. Den kaledonske fjellkjedefoldingen for millioner år siden

Til jord skal du bli?

Jordsmonndata for bedre drenering

Suksessfaktorer for jordflytting flytting av «matjord» eller reetablering av jordsmonn?

Suksessfaktorer for jordflytting

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo,

Bruk av jordsmonnkart

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

Norske jordtyper for bruk i Terranimomodellen

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

KJØPEHJELP VALLENTUNA. sofaserie. DESIGN Andreas Fredriksson Eva Lilja Löwenhielm Lisa Hilland

Utskifting av løsmasser i forbindelse med opparbeidelse av gravlunder

Grunnlag for varige anlegg

Drenering. Østfold Bondelag Varteig 14. mars 2016 Svein Skøien Fylkesmannen i Østfold

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Lover og regler. Etiske utfordringer og praktisk gjennomføring

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord?

Plansjer Veileder til Jordlappen. Reidun Pommeresche, 2018

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

WATERMARK. Fuktighetsmåler i jord Installasjons- og bruksmanual

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan

Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø.

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

R.1648 Trolla - Høvringen. Pumpeledning

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Det går fortsatt skred nedover de bratte fjellsidene i Nord-Fron. Dette bildet er tatt i Skåbu. Foto: Eivind Solbakken, NIBIO

GRØNN ETAT Prosjekt Håsteinarparken 2 Konkurransegrunnlagets del 2 - oppdragsbeskrivelse. BEPLANTNING vedlegg nr 04 B - OPSJONER, KART

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Hva skjer med forurensede masser på avfallsmottak?

Vanning til grønnsaker

Jordsmonnstatistikk 01 ØSTFOLD

Utvikling av kvalitetsjord til grøntanlegg med vannverksslam og avløpsslam Fagtreff Avløpsslam Norsk Vann Gardermoen

SOSI standard generell objektkatalog versjon Fagområde: Jordsmonn

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato:

Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,

SLUPPERENDE BILDER OG OPPLYSNINGER om postene Slettheia skole

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, Hilde Olsen

Helhetlig jordarbeiding

Jordsmonnstatistikk 07 VESTFOLD Ove Klakegg

TØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt

RAPPORT. Kruse Smith Entreprenør AS. Porsgrunn. Mule Sykehjem Grunnundersøkelser r1

Om permanent fylling på jordbruksarealer Vedlegg til reguleringsplan E6 Odenrud Nord-Fron grense

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

Kartlegging av Gryteland delnedbørfelt

Leggeanvisning for plastrør

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Fortsettelses kurs i Word

Drenering. Dagsseminar om vegteknologi med spesiell vekt på telehiv KLIF konferansesenter. 8. desember Geir Berntsen, SVV Region øst

R.1566 Brundalen barneskole

Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter

Vurderinger av fundamenteringsforhold

Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen?

Case 1: Grunneier Hans Hansen planlegger å grave en 350 m lang grøft over eiendommen sin for å drenere ut noe vann. Grøfta blir 2 m dyp og terrenget

Jordvariasjon, avrenningsmønster, plantevernmidler

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Flytting av jordsmonn og oppbygging av nye jordbruksarealer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

VEDLEGG 1. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Regionale forsøk

Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

FoU-seminar asfaltdekker 2008 Dekkestrategi i Region øst Men mest om andre ting

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

NGU Rapport Grunnvann i Trondheim kommune

Sak 14/2015. Til: Representantskapet. Fra: Styret. Dato: Studentmedlemsskap i NAL. 1. Bakgrunn

Uavhengig av fredningstid kan det når som helst gravlegges askeurner i kistegraver, jf. gravferdsloven 8 annet ledd.

RAPPORT Lothe Bygg AS Sandved Gartneri Bolig, Sandnes Geoteknisk rapport Grunnundersøkelser og vurd deringer r1 11.

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

Tyngdekraft og luftmotstand

Vannmetningstoleranse i korn, olje- og proteinvekster

Lokal overvannsdisponering LOD Splittede avløpsgebyrer. Svein Håkon Høyvik VA sjef, Stavanger kommune

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

- Det er trygt å oppholde seg i en bil når det lyner. Dersom bilen blir truffet, vil den føre lynet videre ned i bakken.

Jfr. lov av 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) 21 og tilhørende forskrift.

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?

Kartlegging av dyrkingsjord

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

Fosforgjødsling til vårkorn

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk

Transkript:

Utfordringer med gravplasser Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi, Ås FAGUS Vinterkonferanse, 16.02.2016 Mange gravplasser har ikke tilstrekkelig gode forhold for nedbrytning, og det lar seg ikke gjøre å foreta ny gravlegging etter 20 år Det er ikke uvanlig med minst 40 års omløpstid på gravplasser, og når det først ikke er gode nedbrytningsforhold (anaerobe forhold) blir mange gravplasser til en gangs bruk Med for sterk drenering og liten vanntilgang oppstår en annen form for konservering, mumifisering. Slike forhold oppstår i gravkrypter og i for godt drenert jord Med økende befolkning i større byer og aldrende befolkning, øker behovet for nye gravplasser i tillegg til at mange eksisterende ikke kan gjenbrukes som forutsatt i lover og forskrifter. Det øker presset på areal som må omdisponeres til gravplasser 16.02.2016 2 Hvor i jordsmonnet er det best forhold for nedbrytning av organisk materiale? Naturlig jordsmonn har et topplag med anrikning av organisk materiale med stor biologisk aktivitet (A sjikt) Begravde A sjikt (etter ras/sedimentasjon) har liten biologisk aktivitet, og organisk materiale blir bevart i lang tid Begravd organisk materiale (trær) kan ligge nærmest uomdannet i anaerobt miljø i flere tusen år, men omdannes raskt ved lufttilgang Hva påvirker nedbrytningsforholdene? Klimatiske faktorer: temperatur (vekstsesong), nedbør (tørke, nedbørsfordeling, nedbøroverskudd Fysiske faktorer: tekstur, lagdeling, avsetningstype >infiltrasjonsevne, vannlagringsevne, vannledningsevne, porestørrelsesfordeling og kontinuitet, fasthet, bæreevne Kjemiske faktorer: surhetsgrad, mineralogi, innhold av potensielt løselige makro og mikronæringsstoffer Biologiske faktorer: innhold og kvalitet av organisk materiale i jordsmonnet, mikrobiell flora, jordfauna >hvor dypt ned i jorda er det tilstrekkelig biologisk aktivitet 16.02.2016 3 4

Viktige egenskaper til jordsmonn på gravplasser og kirkegårder Tilstrekkelig vannledningsevne Tilstrekkelig vannlagringsevne God luftveksling Mikrobiell aktivitet Noe innhold av organisk materiale Naturlig dreneringsgrad Naturlig dreneringsgrad Beskrivelse Typiske masser Aktuelle tiltak Overflødig sterk God Moderat god Ufullstendig Dårlig Svært dårlig Ikke vann opphopning i Sortert sand og grus øverste 150 cm Ikke vann opphopning i Siltig sand øverste 100 cm. Ujevne fargenyanser i massene dypere enn 100 cm Jordsmonn med grålig farge Lettleire, siltig sand, sandig dypere enn 100 cm, og silt med ujevne fargenyanser mellom 50 og 100 cm Jordsmonn med periodevis Siltig lettleire, sandig silt reduserende forhold dypere enn 50 cm Jordsmonn med periodevis reduserende forhold dypere enn 25 cm Jordsmonn med periodevis reduserende forhold dypere i øverste 25 cm Silt, siltig mellomleire, mellomleire, stiv leire Silt, siltig mellomleire, mellomleire, stiv leire, torvjord Ingen Ingen Drenering og bortledning av vann Drenering og bortledning av vann kombinert med delvis masseutskiftning Masseutskifting Masseutskifting 16.02.2016 5 16.02.2016 6 Hva slags prosesser påvirker nedbrytning av ulike deler av gravinnholdet Bløtdeler rask nedbrytning ved aerobe prosesser og optimal fuktighet. For høy fuktighet gir anaerobe forhold og for lite gjør at prosessen stopper opp Bein kjemisk forvitring og oppløsning. Krever surt miljø for rask oppløsning (jfr. studier av oppløsning av kjøttbeinmel) Treverk i kiste langsom nedbytning, hovedsakelig av sopper (råtesopper) ved aerob nedbrytning Tekstiler rask aerob nedbrytning av naturlige fibre som bomull, ull, lin og lignende. Meget langsom nedbrytning av kunststoffer som polyester, nylon og lignende Godt drenert jordsmonn med tykt topplag og stor biologisk aktivitet 16.02.2016 7 16.02.2016 8

Overflødig sterkt drenert jordsmonn med sortert sand over grusrik sand Utvidelse av kistegravfelt på gravlund med israndavsetning Ønske fra kirkevergen: planlegging for dobbel gravdybde på grunn av antatt veldrenert jord til stor dybde 16.02.2016 9 16.02.2016 10 Undersøkelse i sand fra israndavsetning Vertikalsnitt av jordprofil med utskiftede masser Undersøkelser viser: Øverste lag av sortert sand eller siltig sand med morenepreg Dybde til leirrike lag 1,4 3,5 m Dybde til grunnvann: 1,8 2,8 m Konklusjon: ikke tilrådelig med dobbel gravdybde. Lokale masser godt egnet til enkel gravdybde Grusholdig, siltig grovsand. Hovedfraksjonen er grov sand 0,6 2 2-0,6 0,6-0,2 Sand Silt Leir Grus 0,2-0,06 0,06-0,02 0,02-0,006 0,006-0,002 <0,002 2-20 0-2 39 12 4 4 6 7 2 26 Jordtetthet på 1,7 kg/l, ingen rotutvikling under topplaget 16.02.2016 11 16.02.2016 12

Vanninnhold i utskiftede masser Et eksempel på kravspesifikasjon av for grove masser 16.02.2016 13 16.02.2016 14 En bedre løsning jordegenskaper etter modell av jordsmonn med tilfredsstillende nedbrytning Lage jordblanding med selvdrenerende egenskaper og tilstrekkelig vannlagringsevne > gir et jordsmonn med god funksjon for rotutvikling av planter og mulighet for jordbiologisk aktivitet i dybden Sørge for effektiv bortledning av vann på nivå dypere enn kistebunn Utarbeide kravspesifikasjoner ut fra kunnskap om hvilke gravlunder en vet har tilfredsstillende nedbrytningsforhold og funksjon for plantevekst Masseutskrifting i kistegravfelt oppbygning av nytt jordsmonn med god drenering Tidligere arealbruk: dyrka leirjord (Trondheim) Tekstur: siltig mellomleire, moldholdig ploglag Dreneringsgrad: dårlig Umulig å oppnå tilfredsstillende dreneringsegenskaper for gravplass uten masseutskifting Tiltak: utarbeide jordblandinger for kistegravfelt og anleggsjord som saen skulle gi gode dreneringsegenskaper og godt tilslag av grøntanleggsplanter (estetisk fint anlegg) 16.02.2016 15 16.02.2016 16

God etablering av grøntanleggsplanter Jord i kistegravfelt Dypt topplag av siltig grovsand med god rotutvikling(0 40 cm) Noen svært fine og fine røtter ned til 50 cm dybde, få fine røtter ned til 70 cm dybde i lag av lettleire (blanding av sand og stedlig siltig mellomleire) 16.02.2016 17 16.02.2016 18 Fuktighet i jordsmonnet Hafslund kirkegård, Sarpsborg Jevn fuktighet gjennom hele profilet (Havstein), og mye mer vann holdes i jorda enn i siltig grovsand (Tiller) Ingen vannansamling på kistedybden (drenering på 160 cm dybde) 16.02.2016 19 16.02.2016 20

Hafslund kirkegård, Sarpsborg Konklusjoner Publiserte anbefalinger om egenskaper til masser til kistegravfelt gir tilstrekkelig drenering, men nesten ingen vannlagring. Fungerer som rotsperrelag og gir risiko for at nedbrytningsprosessen stopper (mumifisering). Gravplasser kan legges til veldrenert jord, slik som en finner på gamle kirkegårder som har fungert bra i flere hundre år Ved masseutskifting bør en se massene til kistegravfelt og topplagsmasser som en helhet. Lokal produksjon av egnede blandinger vil kunne gi meget godt resultat 18.02.2016 21 16.02.2016 22