Norske jordtyper for bruk i Terranimomodellen

Transkript

1 Norske jordtyper for bruk i Terranimomodellen jordtype navn tekstur humusinnhold 1a Humusholdig sand mellomsand, grovsand, kan ha humusfattig til humusholdig grus 1b Humusrik sand mellomsand, grovsand, kan ha humusrik til svært humusrik grus 1c Finsand finsand, mellomsand uten grus humusfattig til humusrik 2a Humusholdig sandig siltig mellomsand, siltig humusfattig til humusholdig morenejord grovsand med grus 2b Humusrik sandig siltig mellomsand, siltig humusrik til svært humusrik morenejord grovsand med grus 3a Humusholdig siltig siltig mellomsand, siltig humusfattig til humusholdig sandjord grovsand, kan ha grus 3b Humusrik siltig siltig mellomsand, siltig humusrik til svært humusrik sandjord grovsand, kan ha grus 4a Siltig finsand siltig finsand humusfattig til humusrik 4b Siltig sand/sandig siltig mellomsand, siltig finsand, humusfattig til humusrik silt over leire sandig silt over leire 5 Siltjord sandig silt, silt humusfattig til humusrik 6 Lett leirjord siltig lettleire humusfattig til humusrik 7a Humusholdig, lettleire, mellomleire med grus humusfattig til humusholdig leirholdig morenejord 7b Humusrik, leirholdig lettleire, mellomleire med grus humusrik til svært humusrik morenejord 8 Tung leirjord siltig mellomleire, stiv leire humusfattig til humusrik 9 Grunn myrjord organisk jord over mineraljord organisk 10 Dyp myrjord organisk jord organisk

2 Jordtype 1a: Humusholdig sand Ta en håndfull jord fra jordlaget under matjorda. Jorda skal være fuktig men ikke våt. Prøv å forme jorda til en ball. I denne jordtypen er det ikke mulig å lage en ball som tåler berøring. Sandkornene faller fort fra hverandre. Ved håndtering av våt sand vil hendene være forholdsvis rene etter at sanda er ristet av. Humusinnholdet i matjorda varierer fra humusfri til humusholdig (mindre enn 6 % humus) Er det høyere, gå til jordtype 1b. Jorda i plogsjiktet har en mørk brunlig farge. Under plogsjiktet kan sanda være brunlig (rødbrun til gulbrun), eller ha rene mineralfarger. Jorda består av sand ned til minst 50 cm dybde (se trekantdiagrammet under). Sanda er dominert av middels og grove sandkorn, og jorda kan i tillegg inneholde noe grus. Humusholdig mellomsand, Arenosol utviklet i strandavsetning, Lofoten. Denne jordtypen er vanlig i alle landsdelene. Langs kysten og i fjordene finnes den i strandavsetninger. Langs vassdragene opptrer den i middels og grov elvesand, og i grusholdige breelvavsetninger. Under marin grense kan den også finnes på gamle israndavsetninger, som for eksempel, på Raet i Østfold og Vestfold. Hvis sandlaget er over én meter tykt, er denne jordtypen i de fleste tilfeller kartlagt som Arenosol. Den kan også tilhøre andre jordgrupper, og har da tilleggsbetegnelsen Arenic eller Epiarenic.

3 Jordtype 1b: Humusrik sand Ta en håndfull jord fra jordlaget under matjorda. Jorda skal være fuktig men ikke våt. Prøv å forme jorda til en ball. I denne jordtypen er det ikke mulig å lage en ball som tåler berøring. Sandkornene faller fort fra hverandre. Ved håndtering av våt sand vil hendene være forholdsvis rene etter at sanda er ristet av. Matjorda er humusrik eller svært humusrik (mellom 6 og 20 % humus). Er det lavere, gå til jordtype 1a. Jorda i plogsjiktet er svært mørkt grunnet det høye innholdet av organisk materiale. Under plogsjiktet kan fargen være brunlig eller være dominert av rene mineralfarger. Teksturen er sand ned til minst 50 cm dybde (se trekantdiagrammet under). Sanda er dominert av middels og grove sandkorn, og jorda kan i tillegg inneholde noe grus. Humusrik mellomsand, Umbrisol utviklet i strandavsetning, Østfold. Denne jordtypen er mest vanlig på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge. Den opptrer oftest i grove strandavsetninger og breelvavsetninger i områder med relativt fuktig klima. I mange tilfeller er denne jordtypen kartlagt som Umbrisol, og den har da tilleggsbetegnelsen Arenic. Den kan også tilhøre andre jordgrupper, og har da tilleggsbetegnelsene Umbric og Arenic.

4 Jordtype 1c: Finsand Ta en håndfull jord fra jordlaget under matjorda. Jorda skal være fuktig men ikke våt. Prøv å forme jorda til en ball. Det er lettere å forme en ball med finsand enn med grovere sand, men i likhet med andre sandtyper tåles det ikke mye berøring før ballen går i stykker. Ved håndtering av våt sand vil hendene være forholdsvis rene etter at sanda er ristet av. Normalt sett er denne jordtypen humusfattig eller humusholdig. Jorda i plogsjiktet har vanligvis en lys brun farge, men i spesielle tilfeller kan den være nesten svart. Under plogsjiktet er det også ganske vanlig med lyse farger på grunn av mye kvarts og andre lyse mineraler. Sanda domineres av fin sand og den er i tillegg fri for grov sand og grus. Figur 1: Finsand, Arenosol utviklet i flygesand, Rogaland Humusfattig finsand, Arenosol utviklet i flygesand, Rogaland. Opphavsmaterialet til denne jordtypen er i de fleste tilfeller flygesand eller fin elvesand. Flygesand finnes både langs kysten og inne i landet hvor den ofte opptrer sammen med breelvavsetninger. Fin elvesand finnes på elvesletter hvor den ofte opptrer sammen med den siltige varianten, siltig finsand (jordtype 4a). Denne jordtypen er i de aller fleste tilfeller kartlagt som Arenosol.

5 Jordtype 2a: Humusholdig sandig morenejord Ta en håndfull jord fra jordlaget under matjorda. Jorda skal være fuktig men ikke våt. Jorda kan formes til en ball som tåler noe berøring, men kan ikke rulles til en pølse eller klemmes ut til tynne bånd. Våt jord er fast og ikke grøtaktig, og når en rister jorda av fingrene blir en del silt og leir hengende fast. Gruskorn har skarpe kanter. Matjorda er humusfattig eller humusholdig (mindre enn 6 % humus). Er det høyere, gå til jordtype 2b. Humusholdig siltig mellomsand, Podzol utviklet i næringsfattig morene, Lofoten Fargen på plogsjiktet er vanligvis mørk brun og jorda under kan ha rødbrun til gulbrun farge. Hvis jorda er grøftet kan fargen være mer gråaktig. De øvre 50 cm er dominert av siltig mellomsand eller siltig grovsand (se trekantdiagrammet under). Grus og stein utgjør vanligvis mindre enn halvparten av jordmassen. Denne jordtypen har stor utbredelse i moreneområdene på indre deler av Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Den opptrer ofte i hellende terreng, som for eksempel i dalsider og åssider, og i bølgende morenelandskap. Klassifikasjon på jordsmonnkartet Det aller meste av denne jordtypen er kartlagt som Cambisol. Hvis jorda er grøftet kan den være kartlagt som Stagnosol eller Gleysol. I udyrket mark og på beiter blir den ofte klassifisert som Podzol.

6 Jordtype 2b: Humusrik sandig morenejord Ta en håndfull jord fra jordlaget under matjorda. Jorda skal være fuktig men ikke våt. Jorda kan formes til en ball som tåler noe berøring, men kan ikke rulles til en pølse eller klemmes ut til tynne bånd. Våt jord er fast og ikke grøtaktig, og når en rister jorda av fingrene blir en del silt og leir hengende fast. Gruskorn har skarpe kanter. Matjorda er humusrik eller svært humusrik (mellom 6 og 20 % humus). Er innholdet lavere, gå til jordtype 2a. Plogsjiktet har mørk brun til svart farge. Jorda under kan være rødbrun til gulbrun, eller grå med rustflekker hvis den er grøftet. De øvre 50 cm er dominert av siltig mellomsand eller siltig grovsand (se trekantdiagrammet under). Grus og stein utgjør vanligvis mindre enn halvparten av jordmassen. Humusrik siltig mellomsand, Umbrisol utviklet i morenemateriale, Jæren. Denne jordtypen er mest utbredt langs kysten av Vestlandet og Nord-Norge. Den er spesielt mye utbredt på Jæren. Den opptrer gjerne i bølgende morenelandskap hvor det ofte er myrjord i forsenkningene. Jordtypen er mest kartlagt som Umbrisol, men hvis den er grøftet, er den kartlagt som Gleysol eller Stagnosol med tilleggsbetegnelsen Umbric.

7 Jordtype 3a: Humusholdig siltig sandjord Ta en håndfull jord fra jordlaget under matjorda. Jorda skal være fuktig men ikke våt. Jorda kan formes til en ball som tåler noe berøring, men kan ikke rulles til en pølse eller klemmes ut til tynne bånd. Våt jord er fast og ikke grøtaktig, og når en rister jorda av fingrene blir en del silt og leir hengende fast. Gruskorn er avrundet i formen. I forhold til sandig morenejord har denne jordtypen litt høyere sandinnhold og tilsvarende lavere leirinnhold. Matjorda er humusfattig eller humusholdig (mindre enn 6 % humus). Er innholdet høyere, gå til jordtype 3b. Fargen på plogsjiktet er vanligvis mørk brun og jorda under kan ha rødbrun til gulbrun farge. Hvis jorda er grøftet kan fargen være mer gråaktig. De øvre 50 cm er dominert av siltig mellomsand eller siltig grovsand (se trekantdiagrammet under). Grusinnholdet er ofte lavt og stein finnes sjelden. Humusholdig siltig mellomsand, Stagnosol utviklet i strandavsetning, Østfold Den største utbredelsen er under marin grense på Østlandet og i Trøndelag. Jordtypen opptrer oftest i strandavsetninger og er mest vanlig i hellinger og på rygger. Den kan også opptre i elveavsetninger og andre avsetninger som er behandlet av vann. I de fleste tilfeller er denne jordtypen kartlagt som Cambisol. Hvis jorda er grøfta, kan den være kartlagt som Gleysol eller Stagnosol.

8 Jordtype 3b: Humusrik siltig sandjord Ta en håndfull jord fra jordlaget under matjorda. Jorda skal være fuktig men ikke våt. Jorda kan formes til en ball som tåler noe berøring, men kan ikke rulles til en pølse eller klemmes ut til tynne bånd. Våt jord er fast og ikke grøtaktig, og når en rister jorda av fingrene blir en del silt og leir hengende fast. Gruskorn er avrundet i formen. I forhold til sandig morenejord har denne jordtypen litt høyere sandinnhold og tilsvarende lavere leirinnhold. Matjorda er humusrik eller svært humusrik (mellom 6 og 20 % humus). Er innholdet lavere, gå til jordtype 3a. Plogsjiktet har mørk brun til svart farge. Jorda under kan være rødbrun til gulbrun, eller grå med Humusrik sitlig mellomsand, Umbrisol utviklet i strandavsetning, Vestfold. rustflekker hvis den er grøftet. De øvre 50 cm er dominert av siltig mellomsand eller siltig grovsand (se trekantdiagrammet under). Grusinnholdet er ofte lavt og stein finnes sjelden. Jordtypen har størst utbredelse langs kysten og spesielt i nedbørrike regioner. Den har stor utbredelse i Rogaland hvor den opptrer i strandavsetninger og breelvavsetninger. Generelt sett opptrer den i avsetninger som er behandlet av vann. Klassifikasjon på jordsmonnkartet Jordtypen er mest kartlagt som Umbrisol, men den finnes også som andre jordgrupper og da med tilleggsbetegnelsen Umbric.

9 Jordtype 4a: Siltig finsand Ta en håndfull jord fra jordlaget under matjorda. Jorda skal være fuktig men ikke våt. Jorda kan formes til en ball som tåler noe berøring, men kan ikke rulles til en pølse eller klemmes ut til tynne bånd. Våt jord er fast og ikke grøtaktig, og når en rister jorda av fingrene blir en del silt og leir hengende fast. Normalt er denne jordtypen humusfattig eller humusholdig, men den kan ha høyere humusinnhold. Plogsjiktet har en mørk brunlig farge mens jorda under er ofte gulbrun eller grå. Teksturen i de øvre 50 cm er siltig finsand (se trekantdiagrammet under) og jorda er vanligvis grus- og steinfri. I dypere jordlag kan teksturen veksle med mer sandige og grusholdige lag. Siltig finsand, Cambisol utviklet i elveavsetning, Glåmdalen. Dette er en jordtype med stor utbredelse i hele landet. Den opptrer blant annet på de store elveslettene og er derfor vanlig i slike områder som Glåmdalen, Lågendalen og langs de store elvene i Trøndelag, Indre Troms og Finnmark. Den opptrer også i strandavsetninger og da spesielt på gamle tidevannssletter. Denne varianten er vanlig for eksempel på utsiden av Raet i Østfold. Jordtypen kan også opptre i flygesand. Jord av denne typen som ikke trenger grøfting er vanligvis kartlagt som Cambisol. Grøftet utgave er ofte kartlagt som Stagnosol.

10 Jordtype 4a: Siltig sand eller sandig silt over leire Dette er en lagdelt jordtype hvor det øvre jordlaget kan identifiseres på samme måte som jordtype 3a, 3b, 4a og 5. Det underliggende laget kan identifiseres på samme måte som jordtype 6 og 8. Normalt er denne jordtypen humusfattig eller humusholdig, men i områder med mye nedbør kan innholdet være høyere. Plogsjiktet kan ha en mørk brunlig til nesten svart farge. Jorda under er ofte grå med rustflekker. Den vanligste teksturen i det øvre jordlaget er siltig mellomsand, siltig finsand eller sandig silt (se trekantdiagrammet under), men den kan også være grovere og inneholde noe grus. Ved 40 til 60 cm jorddybde er den en brå overgang til leire. Leira hindrer vannet i å trenge nedover i jorda, så denne jordtypen er ofte grøftet. Humusholdig sandig silt over leire, Planosol utviklet i flomsilt (mjæle) over leire, Romerike. Denne jordtypen finnes stort sett bare under marin grense. Utbredelsen begrenser seg derfor til landsdeler hvor det finnes marin leire (havavsetning). Den største utbredelsen er på Sørøstlandet og i Trøndelag. Den vanligste opptredenen er i tynne strandavsetninger over leire. En spesiell variant som er utbredt på Romerike og i Glåmdalen, er utviklet i flomsilt (mjæle) over leire. Denne jordtypen er egentlig klassifisert som Planosol, men den er oftest kartlagt som Stagnosol med Ruptic som tilleggsbetegnelse.

11 Jordtype 5: siltjord Ta en håndfull jord fra jordlaget under matjorda. Jorda skal være fuktig men ikke våt. Jorda kan lett formes til en ball som tåler noe berøring, men kan ikke rulles til en pølse eller klemmes ut til tynne bånd. Våt jord er grøtaktig og føles glatt. Når en rister på en ball med fuktig siltjord, blir det dannet en vannfilm på overflata. Vannet kan altså ristes ut av siltjorda. Normalt er denne jordtypen humusfattig eller humusholdig, men i områder med mye nedbør kan innholdet være høyere. Plogsjiktet har en brun eller brungrå farge som blir mørkere ved høyere innhold av organisk materiale. Fargene under kan variere fra brunlig til grå og hvit. Teksturen i øvre 50 cm er vanligvis sandig silt, men ren silt kan også forekomme (se trekantdiagrammet under). I enkelte tilfeller kan leirinnholdet variere i dypere jordlag og i andre tilfeller kan sand og grusinnhold øke med dybden. Humusholdig sandig silt, Gleysol utviklet i strandavsetning, Nord-Trøndelag. Siltjord er utbredt i alle landsdeler. Den opptrer oftest i avsetningstyper som er behandlet av vann. Under marin grense finner vi den ofte på gamle tidevannssletter. Over marin grense er den assosiert med elv-, innsjø- eller bresjøavsetninger. Lokalt kan man finne siltjord i siltrik morenemateriale eller som forvitringsjord. En spesiell type siltjord er flomsilten, også kalt mjæle, som dominerer i deler av Romerike og Glåmdalen. Denne jordtypen finnes i mange av WRB-gruppene, og de har da tilleggsbetegnelsen Siltic. I selvdrenert siltjord er Cambisol den vanligste, men i grøfta siltjord er Stagnosol mest kartlagt.

12 Jordtype 6: Lett leirjord Ta en håndfull jord fra jordlaget under matjorda. Jorda skal være fuktig men ikke våt. Jorda kan lett rulles til en sammenhengende pølse og klemmes til et bånd som kan bli 5 cm langt før det brekker. Ta litt av leira i håndflata og fukt den. Gni på den våte leira med en finger. Det høye siltinnholdet vil gjøre leira glatt. Hvis leira føles mer skarp enn glatt grunnet sandkorn, gå til jordtype 7a eller 7b. Normalt er denne jordtypen humusfattig eller humusholdig. I områder med fuktig klima og på lokaliteter med periodevis høyt grunnvannsnivå kan humusinnholdet være høyere. I de fleste tilfeller har plogsjiiktet en brun til gråbrun farge. Høyt innhold av organisk materiale vil gjøre plogsjiktet mørkere. Under plogsjiktet kan jorda ha lys grå til nesten hvit farge. I sjeldnere tilfeller kan fargen være blålig eller grønlig eller sågar oransje. Tekstur ned til minst 50 cm dybde er siltig lettleire (se trekantdiagrammet under) uten grus og stein. Humusholdig siltig lettleire, Stagnosol utviklet i havavsetning, Sør-Trøndelag. Denne jordtypen har stor utbredelse i områder som ligger under marin grense. Det vi si den største utbredelsen er på Sørøstlandet, langs Sørlandskysten og i Trøndelag hvor den opptrer i marin leire (havavsetning). Den kan også forekomme i innlandet og over marin grense, men er da knyttet til bresjø- og innsjøavsetninger. I de aller fleste tilfellene er denne jordtypen kartlagt som Albeluvisol eller Stagnosol hvis den ikke er planert. Den varianten som er utviklet i innsjøavsetninger er ofte kartlagt som Gleysol.

13 Jordtype 7a: Humusholdig leirholdig morenejord Ta en håndfull jord fra jordlaget under matjorda. Jorda skal være fuktig men ikke våt. Jorda kan lett rulles til en sammenhengende pølse og klemmes til et bånd som kan bli 5 cm langt før det brekker. Ta litt av leira i håndflata og fukt den. Gni på den våte leira med en finger. Leira føles ikke glatt ut, men heller skarp grunnet sand og gruskorn. Matjorda er humusfattig eller humusholdig (mindre enn 6 % humus). Er humusinnholdet høyere, gå til jordtype 7b. Plogsjiktet har ofte en mørk brun til nesten svart farge. Under plogsjiktet er jorda lysere brun eller gulbrun. I de tilfellene der jorda er grøftet, er fargen mer gråaktig. Lettleire er vanlig tekstur i de øvre 50 cm (se trekantdiagrammet under). Innholdet av grus og stein øker med dybden, men utgjør vanligvis mindre enn en tredjedel av jordmassen i plogsjiktet og sjiktet under. Humusholdig lettleire, Cambisol utviklet i næringsrik morene, Hedmark. Denne jordtypen er mest utbredt i Mjøsregionen og på Hadeland hvor den er utviklet i næringsrik morene (opphav i Kambro-Silur bergarter). Den kan også finnes i andre landsdeler, som for eksempel i Trøndelag. Fargen i plogsjiktet spiller en viktig rolle for hvordan denne jordtypen er kartlagt. Den lyseste varianten er kartlagt som Cambisol og den mørkeste som Phaeozem. Hvis jorda er grøftet, er den som regel kartlagt som Stagnosol.

14 Jordtype 7b: Humusrik leirholdig morenejord Ta en håndfull jord fra jordlaget under matjorda. Jorda skal være fuktig men ikke våt. Jorda kan lett rulles til en sammenhengende pølse og klemmes til et bånd som kan bli 5 cm langt før det brekker. Ta litt av leira i håndflata og fukt den. Gni på den våte leira med en finger. Leira føles ikke glatt ut, men heller skarp grunnet sand og gruskorn. Matjorda er humusrik eller svært humusrik (mellom 6 og 20 % humus). Er innholdet lavere, gå til jordtype 7a. Plogsjiktet har ofte en nesten svart farge. Under plogsjiktet kan jorda ha en lysere brun eller gulbrun farge, men i de vanligste tilfellene der jorda er grøftet, er fargen mer gråaktig med rustflekker. Lettleire er vanlig tekstur i de øvre 50 cm (se trekantdiagrammet under). Innholdet av grus og stein utgjør vanligvis mindre enn en tredjedel av jordmassen i plogsjiktet og sjiktet under. Humusrik lettleire, Umbric Stagnosol utviklet i leirholdig morene, Jæren. Denne jordtypen er ikke så utbredt som jordtype 7a. Den er mest kartlagt i Mjøsområdet og på Jæren hvor den er utviklet i leirholdig morenemateriale. I de fleste tilfeller er jordtypen kartlagt som Stagnosol med tilleggsbetegnelsen Umbric.

15 Jordtype 8: Tung leirjord Ta en håndfull jord fra jordlaget under matjorda. Jorda skal være fuktig men ikke våt. Jorda kan lett rulles til en sammenhengende pølse og klemmes til et bånd som kan bli over 5 cm langt før det brekker. Jo høyere leirinnholdet er, jo vanskeligere er det å forme leira. Gjentatt fukting og knaing skal til for at leira kan formes. Normalt er denne jordtypen humusfattig eller humusholdig. I områder med fuktig klima og på lokaliteter med periodevis høyt grunnvannsnivå kan humusinnholdet være høyere. I de fleste tilfeller har plogsjiktet en brun til gråbrun farge. Høyt innhold av organisk materiale vil gjøre plogsjiktet mørkere. Under plogsjiktet kan jorda ha lys grå til nesten hvit farge. I noen tilfeller kan fargen være blålig eller grønlig eller sågar oransje. Dominerende tekstur i øvre 50 cm er siltig mellomleire eller stiv leire (se trekantdiagrammet under) uten grus og stein. Stiv leire, Stagnosol utviklet i havavsetning, Østfold. Dette er en av de mest utbredte jordtypene på jordbruksmark. Den er den mest utbredte jordtypen under marin grense på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag der den opptrer i marin leire (havavsetninger). Over marin grense finner vi den i forbindelse med bresjø- og innsjøavsetninger. I de aller fleste tilfellene er denne jordtypen kartlagt som Albeluvisol eller Stagnosol hvis den ikke er planert. Den varianten som er utviklet i innsjøavsetninger er ofte kartlagt som Gleysol. Tilleggsbetegnelsene er Siltic (siltig mellomleire) eller Clayic (stiv leire).

16 Jordtype 9: Grunn myrjord Myrjord, eller organisk jord, har mer enn 20 % organisk materiale. Jord fra et formolda organisk plogsjikt blir som grøt når den er våt. Jorda renner ut mellom fingrene når en klemmer på en vår jordklump. Hvis den organiske jorda er mindre omdannet, kan man klemme vannet ut av en jordklump. Grunn myrjord har mineraljord innen én meter dybde. Denne jordtypen omfatter også varianter hvor den organiske jorda er bare 20 til 40 cm tykk. Mineraljorda kan bestå av alt fra sand og grus til leire. Opptreden og Utbredelse Denne jordtypen er mest utbredt langs kysten fra Sørlandet til Finnmark. Klassifikasjon på jordsmonnkartet Den grunneste varianten (mindre enn 40 cm dyp) er oftest kartlagt som Gleysol med tilleggsbetegnelsen Histic. Den dypere varianten (40 til 100 cm dyp) er kartlagt som Histosol med tilleggsbetegnelsen Ruptic. Organisk jord over siltig mellomleire, Histic Gleysol utviklet i havavsetning, Sør-Trøndelag.

17 Jordtype 10: Dyp myrjord Myrjord, eller organisk jord, har mer enn 20 % organisk materiale. Jord fra et formolda organisk plogsjikt blir som grøt når den er våt. Jorda renner ut mellom fingrene når en klemmer på en vår jordklump. Hvis den organiske jorda er mindre omdannet, kan man klemme vannet ut av en jordklump. Dyp myrjord er dypere enn én meter. Middels og godt omdannet organisk jord er mest vanlig på dyrka mark. Jordtypen finnes i alle landsdeler og er like utbredt på innlandet som ved kysten. Unntaket er leirjordsområdene på Østlandet hvor denne jordtypen dekker mindre enn én prosent av dyrka marka. Denne jordtypen er kartlagt som Histosol. Dyp organisk jord, Histosol på dyrkbar mark, Lofoten