Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser"

Charlotte Kristoffersen
8 år siden
Visninger:

1 Vedlegg 3 - side 1 av 5 Håndbok Vedlegg 3 Rutineundersøkelser 54 mm Vedlegg 3 Rutineundersøkelser 54 mm Versjon april 2005 erstatter versjon juli 1997 Omfang De fleste av de geotekniske parametere vi anvender blir bestemt ut fra målinger i laboratoriet. Måling av jordas styrke- og deformasjonsegenskaper krever normalt utforstyrrede, mens andre forsøk kan utføres på omrørte og representative. Analyseplaner for prøvematerialet vil nødvendigvis variere med problemstillingen. Vedlegget beskriver omfanget av de rutinemessige analyser for ulike prøvetyper. Generelt bør det understrekes at prøvekvaliteten for bløte og sensitive leirer er svært avhengig av skånsom behandling og transport inn til laboratoriet. Transport av slike bør så langt det er mulig skje direkte med personbil eller varebil. Rutineforsøk Prøvetype 54 med mer Representative Leire Siltig leire Leirig silt Fin silt Grov silt Sand Sandig grus Grov grus Stein Torv Gytje Dy Normalt 54 mm Alternativ representative Normalt representative I grov silt og sand alternativt 54 mm Representative Tyngdetetthet Konsistensgrenser Konusforsøk Enaksialforsøk Tyngdetetthet På omdannet torv, gytje og dy også enaksialforsøk Konsistensgrenser Omrørt konus Spesialforsøk 54 mm Representative Permeabilitet Torvødometerforsøk Humus(glødetap) Permeabilitet Figur V3-1: Sammenheng mellom jordart, prøvetype og forsøkstype Prinsipp I en vanlig analyse av en prøveserie med 54 mm sylinder inngår visuell klassifisering av jordart, bestemmelse av vanninnhold, tyngdetetthet og udrenert skjærstyrke ved konusforsøk og enaksiale trykkforsøk. Videre bestemmes normalt konsistensgrensene og korngraderingen for hver prøve. For annet enn uforstyrret kohesjonsmateriale vil det rutinemessige analyseomfanget reduseres i tråd med hva som antas relevant for prøvematerialet (se figur V3-1).

Analyseplaner for prøvematerialet vil nødvendigvis variere med problemstillingen. Vedlegget beskriver omfanget av de rutinemessige analyser for ulike prøvetyper.

2 Vedlegg 3 - side 2 av 5 Behovet for korngraderingsanalyser for hvert prøvehull skal vurderes og angis av saksbehandler ( blir alltid bestemt for treaks- og ødometer.). Ved opptak av i felt blir det fylt ut borkort for hvert profil med angivelse av blant annet dybdeintervall, antatt jordart og identifikasjonsnummer for hver prøvesylinder. Figur V3-2: Norm for inndeling av rutineanalyser på homogene og intakte 54 mm i kohesjonsjordarter Bestilling av analyser gjøres ved påskrift på borkortet (se figur V3-3) eller ved utfylling av analyseoversikt på blankett nr Borkortet (ev. kopi) skal uansett følge med analysebestillingen til laboratoriet. sbeskrivelsen og merknader på borkortet er til stor nytte for laborantene ved vurdering av arbeidets omfang og tidsforbruket, og dermed også nødvendig for å kunne arbeide rasjonelt og overholde tidsfrister. Dersom problemstillingen krever mer omfattende analyser enn det som er vist på figur V3-4, må dette spesifis-eres ved bestilling. Referanser NS 8016 (1988): Geoteknisk prøving. Laboratoriemetoder. Bestemmelse av udrenert skjærstyrke ved enaksial trykkprøving. NS 8015 (1988): Geoteknisk prøving. Laboratoriemetoder. Bestemmelse av udrenert skjærstyrke ved konusprøving. NS 8013 (1982): Geoteknisk prøving. Laboratoriemetoder.. NS 8011 (1982): Geoteknisk prøving. Laboratoriemetoder. Densitet. NS 8010 (1982): Geoteknisk prøving. Laboratoriemetoder, Jords oppbygning. Begreper, terminologi og symboler. NS 8005 (1990): Geoteknisk prøving. Laboratoriemetoder. Kornfordelingsanalyse av jord. NS 8002 (1982): Geoteknisk prøving. Laboratoriemetoder. Konusflytegrensen. NS 8001 (1982): Geoteknisk prøving. Laboratoriemetoder. Støtflytegrensen. NS 8000 (1982): Geoteknisk prøving. Laboratoriemetoder Konsistensgrenser. Begreper, terminologi og symboler.

Figur V3-2: Norm for inndeling av rutineanalyser på homogene og intakte 54 mm i kohesjonsjordarter Bestilling av analyser gjøres ved påskrift på borkortet (se figur V3-3) eller ved utfylling av

3 Vedlegg 3 - side 3 av 5 Fremgangsmåte I det følgende er det gitt en beskrivelse av de forsøk og parametere som er mest vanlige innenfor Statens vegvesen. Prøveåpningen innebærer en visuell klassifisering av prøven og en fordeling av prøvemassen til de aktuelle forsøkene. For uforstyrrede 54 mm sylinder kreves det en utskyverbenk som sikrer at utkjøring og oppdeling kan skje skånsomt. Når prøven er kjørt ut, vil laboranten foreta en visuell klassifisering av prøvematerialet med hensyn til jordart, lagdeling, eventuelt grad av prøveforstyrrelse m.m. Denne visuelle klassifisering vil være avhengig av erfaring og må sammenholdes med de målte verdier som f.eks. korngradering og deformasjonsbildet for enaksiale trykkforsøk. Sylinderprøvene deles i 10 cm lange prøvebiter, og ut fra oppsatt analyseplan velges så aktuelle prøvebiter for de enkelte forsøk (se figur V3-2). Figur V3-3: Borkort med bestilling av analyser Utstyr Beskrivelse - Utskyverbenk for 54 mm sylinder - Utstyr nevnt under de aktuelle analysene

For uforstyrrede 54 mm sylinder kreves det en utskyverbenk som sikrer at utkjøring og oppdeling kan skje skånsomt.

4 Vedlegg 3 - side 4 av 5 Figur V3-4: Blankett nr. 433 med angivelse av rutineanalyser for prøve til 15 m dybde i relativt homogene masser Resultater Registreringer Dersom prøvens innhold viser seg å avvike fra det som er angitt på borkortet, eventuelt antatt ut fra sonderinger, må det utføres alternative analyser i et slikt omfang at prøvens egenskaper er tilstrekkelig kartlagt for den videre saksbehandling. Hvis ikke saksbehandler er tilgjengelig for rådspørring, er det laborantens ansvar å sørge for at tilstrekkelige undersøkelser blir utført. Dette understreker behovet for kontakt mellom saksbehandler og laboratoriepersonalet. Særlig vil en understreke behovet for kommunikasjon ved bestilling av analysene. Dersom laborantene får vite hensikten med den aktuelle prøveserie og kravene til analyseomfang, vil det være mulig for dem å velge riktig omfang og type av tilleggsundersøkelser. Slik kommunikasjon forhindrer unødig ekstraarbeid ved at det utføres for omfattende analyser når prøveinnholdet avviker fra det som er antatt i utgangspunktet. Veglaboratoriet benyttet fotografering av etter utskyving som tilleggsdokumentasjon for saksbehandler. Dette anbefales. Usikkerhet En god regel for å sikre tilstrekkelige analyser er at det tas arkiv av representative deler av hver enkelt prøve, og at disse oppbevares ved laboratoriet en tid etter at analysearbeidet er avsluttet. Ved Veglaboratoriet ble arkivprøvene normalt oppbevart i to år før de ble kastet. Dette anbefales. Det kan i enkelte tilfelle være hensiktsmessig å legge til side og tørke snitt fra hver sylinder, f.eks. ved behov for vurdering av lagdeling. Rapportering Rutineundersøkelsene presenteres i borprofil (se figur V3-5). I dag utføres dette ved hjelp av det PC-baserte programmet LABSYS for registrering, beregning og opptegning av geotekniske rutineanalyser på laboratoriet. Kornfordelingsanalysene utføres også av programmet LABSYS. Resultatene overføres deretter til AutoCadprogrammet GEOPLOT for videre presentasjon i sammenheng med f.eks. lengde- og tverrprofiler tilknyttet en geoteknisk rapport.

eventuelt antatt ut fra sonderinger, må det utføres alternative analyser i et slikt omfang at prøvens egenskaper er tilstrekkelig kartlagt for den videre saksbehandling.

5 Vedlegg 3 - side 5 av 5 Ved mottak av borprofil skal saksbehandleren forsikre seg om at de angitte verdier gjengir de data som er bestemt i laboratoriet. sbetegnelser må sammenholdes både med korngraderingskurvene og med laborantenes visuelle beskriv-else. Borprofilet inneholder standardisert informasjon, herunder: 1) Dybden fra terreng. Ved boring i vann fra elvebunn eller sjøbunn. 2) Prøvens beliggenhet angis ved skråstrek, eventuelt påføres prøvenummer. 3) Verdier som faller utenfor diagrammet angis med tall og markeres med pil. 4) Sensitivitet bestemt ved konusforsøk. 5) Verdier som faller utenfor diagrammet angis med tall og markeres med pil. 6) Ledig til andre data, f.eks. glødetap. Figur V3-5: Eksempel på opptegnet borprofil

Ved boring i vann fra elvebunn eller sjøbunn. 2) Prøvens beliggenhet angis ved skråstrek, eventuelt påføres prøvenummer.

Like dokumenter

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser 14.483 side 1 av 6 Håndbok 14.4 Løsmasser, fjell og steinmaterialer 14.48 Andre undersøkelser 14.483 Kalksementstabilisering av leire i laboratoriet Versjon mai 2004: NY Omfang Kalksementstabilisering