I denne oppgaven ser du at vi har benyttet oss av våtsikting kombinert med slemmeanalyse.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "I denne oppgaven ser du at vi har benyttet oss av våtsikting kombinert med slemmeanalyse."

Roald Lorentzen
7 år siden
Visninger:

1 Passert Rest 3 INNLEVERINGSOPPGAVER LØSNINGSFORSLAG Oppgave 1.1 GEOLOGI a. Hva er forskjellen på geologi og geoteknikk? Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring. Geoteknikk er en ingeniørvitenskap som behandler de byggetekniske egenskapene for jordog bergarter i byggeteknisk henseende. Altså hvordan man kan bygge på, i eller av jord og stein. b. Hva er forskjellen på et mineral og en bergart? Mineraler er homogene, naturlig forekommende, faste, uorganiske stoffer med en definert krystallstruktur av atomer av bestemte grunnstoffer som sitter i bestemte posisjoner. Osv Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler. c. Hvilken gruppe bergarter hører granitten til og hvilke hovedmineraler inneholder den? Eruptive (vulkanske). Feltspat, kvarts og glimmermineraler. d. Hva er forskjellen på en granitt og en gneis? Mens en granitt er vulkansk og består av mineraler som ikke ligger i noe system, er en gneis en metamorf (omvandlet) b.a med en tydelig presset struktur. e. Kan vi si at ofte er de bergartene som er lette å bore i tungsprengte? Og omvendt? En sprø b.a (som f.eks inneholder mye kvarts) sliter mye på borkrone og er sein (tung) å bore i. Er det sprøtt, så er det også lett knuselig. Omvendt så er f.eks en fyllitt som å bore i såpe, men seig som bare det å knuse. Oppgave 1.2 LØSMASSER KORNFORDELINGSANALYSE m/markering av telefarlighetsklasser og vannømfintlighet Leir Silt Sand Grus Stein 100 % 0 % 90 % 10 % 80 % 20 % 70 % 30 % 60 % 40 % 50 % 50 % 40 % 60 % 30 % 70 % 20 % 80 % 10 % 90 % 0 % 100 % 0,001 0,01 0, Kornstørrelse (mm) Prøve: NKI Overfør: ok Dato: Utført av: Kornstørrelse (mm) Summasjonsveiing (g) Sikterest i % Kladd ,6 10 0, , , , , , , Bunnpanne 500 I denne oppgaven ser du at vi har benyttet oss av våtsikting kombinert med slemmeanalyse. 1

2 Passert S1 Revidert Rev: Dato: Utført av: hph Kornstørrelse (mm) Summasjonsveiing (g) Sum passert (g) Passert i % Rest på sikt (g) Sikterest i % , % 10 2% 0, % % 0, , % 90 68% 0, % % 0, % 35 99% 0, , Bunnpanne Sum 500 FM = 1, Leir KORNFORDELINGSANALYSE m/markering av telefarlighetsklasser og vannømfintlighet Silt Sand Grus Stein 9 9 Rest 10 0,001 0,01 0, Kornstørrelse (mm) Hans Peter Horne/2004 Be skrive lse : T e le fa rlighe t: Gra de ringsta ll: FI/HiG a) Legg inn kurven etter at den er beregnet. b) Inneholder jordprøven grus? Evt hvor mange %. c) Inneholder jordprøven leir? Evt hvor mange %. d) Inneholder jordprøven sand? Evt hvor mange %. 68% e) Inneholder jordprøven silt? Evt hvor mange %. 32% f) Hva skal vi kalle denne jordarten? Siltig sand g) Kan du si om vår jordprøve er ensgradert eller velgradert? Cu=d60/d10=0,13/0,021=6 => Middels gradert. sign 2

3 h) Hvorfor har vi måttet benytte våtsikting/slemmeanalyse her? Korn mindre enn ca 0,063mm pakker seg i siktene. Fra hb 014; : Tørrsikting må bare brukes når finstoffinnholdet er lite, høyst 5% mindre enn 63 m og når det ikke forekommer som belegg på steinene. i) Er prøven telefarlig? T2; passerer mellom 3 og 12% på 20 m-linjen. j) Er prøven vannømfintlig? Ja; passerer over 15% på 63 m-linjen. Oppgave 1.3 LØSMASSER - LAB a) Regn ut følgende og sett inn i oppgaven (gjerne ved hjelp av regneark dersom du mestrer det): Inndata: Prøvelengde Diameter Masse våt prøve Masse tørr prøve Antatt korndensitet 10 cm 5,4 cm 420 g 306,9 g 2,65 g/cm3 Bestem: Prøvens volum cm3 Densitet g/cm3 porer cm3 Tyngdetetthet kn/m3 cm3 eller gram vann Neddykket tyngdetetthet kn/m3 Vanninnhold % Porevolumprosenten % fast stoff cm3 Metningsgraden % Prøven tatt over/under GV - Av det totale volumet er % porer. - % av det totale porevolumet er fylt med vann. - % av porene er fylt med luft. GEOTEKNISK LAB (IT = Ikke tilgjengelig) Inndata: Prøvelengde Diameter Masse våt prøve Masse tørr prøve Antatt korndensitet 10 cm 5,4 cm 420 g 306,9 g 2,65 g/cm3 Bestem: Prøvens volum 228,9 cm3 Densitet 1,83 g/cm3 49,4 % porer => 113,1 cm3 Tyngdetetthet 18,3 kn/m3 => 113,1 cm3 eller gram vann Neddykket tyngdetetthet 8,3 kn/m3 Vanninnhold 36,9 % Porevolumprosenten 49,4 % 50,6 % fast stoff => 115,8 cm3 Metningsgraden 100,0 % Prøven tatt over/under GV Under - Av det totale volumet er 49,4% porer av det totale porevolumet er fylt med vann. - av porene er fylt med luft. b) Bruk dine egne ord til å forklare hva som menes med korndensitet. Det samme som densitet av fast stoff. 3

Oppgave 1.4 LØSMASSER RUTINEUNDERSØKELSER Tegn en vannrett strek gjennom hele borprofilet ved dybde 5 meter og sett opp i tabell og forklar alt du kan lese ut av det.

4 Oppgave 1.4 LØSMASSER RUTINEUNDERSØKELSER Tegn en vannrett strek gjennom hele borprofilet ved dybde 5 meter og sett opp i tabell og forklar alt du kan lese ut av det. Prøvene er tatt ved Pel 17 CL med en standard NGI 54mm prøvetaker Siltig leire Kan inneholde gruslag og evt stein (prøvene 05 og 06) Vanninnhold ca 35-38% Går over fra å være formbar (plastisk) til halvfast når vanninnholdet blir lavere enn ca 23% Går over fra å være formbar (plastisk) til flytende når vanninnholdet øker til ca 42-43% Tyngdetettheten ligger på17,6-18,2 kn/m3 (ingen direkte prøve som viser det) Det er utført både konus- og enaksialt trykkforsøk (i lab) for å bestemme den udrenerte skjærfastheten. Konus: Forstyrret cu: lavere enn 5 kn/m2 Uforstyrret cu: ca 15 kn/m2 Medfører en sensitivitet på 6-7 ihht skjema Enaksialt trykkforsøk: Uforstyrret cu: ca 18 kn/m2 4

5 Oppgave 1.5 LØSMASSER GRUNNUNDERSØKELSER Figuren over viser geotekniske undersøkelser tegnet opp i grensesnitt for prosjektering av ny veg (altså forslag til ny veg er lagt oppå kartet). a. Det er utført 2 grunnundersøkelser i senter av fremtidig rundkjøring. Hvilke? Dreietrykksondering (sjokois) og opptak av prøveserie (dobbeltring) b. Hva kan vi lese ut av sjokoladeisen 1 i sentrum? Kote terreng 4,3 Det er boret 6,0m i løsmasser Fjell ikke påtruffet c. Hva kan vi lese ut av dobbeltsirkelen? Kote terreng 4,3 Det er boret 4,2m i løsmasser Fjell ikke påtruffet NB: Sjokoladeisen er noen ganger feiltegnet som en ren vanilieis (som tilfellet er i Geoteknikkboka, side 90, utgave 3 høsten 2006, av Jan Karlsen). d. I geotekniske rapporter kan vi ofte lese at boringen er avsluttet i antatt fjell. Hvorfor tror du de tar med ordet antatt? Vanskelig å si om det er ei stor blokk eller fast fjell 1 Kan også se ut som en svart fallskjerm. 5

6 Passert Oppgave 1.6 GRUNNVANN a. Hent opp Svv håndbok 274 fra nettet og lag en liten artikkel på en halv side (inkl skisser/bilder) om grunnvannssenking ved hjelp av sugespisser (well points) uten vakuum. Intet løsningsforslag. Siterer fra hb 274: Brønner - Sugespisser (well points) uten vakuum Nedspylte sugespisser er så langt den mest vanlige grunnvannssenkingsmetode i Norge der brønner er tatt i bruk. Metoden er egnet for mindre utgravinger og åpne skjæringer på steder der vannstanden ikke skal senkes for mye. I store åpne skjæringer kan det installeres rader med sugespisser. Spissene har en diameter varierende fra mm for grove fraksjoner, men kan med fordel økes til mm ved silt og leirfraksjoner. Det er svært viktig at filtermassen er tilstrekkelig permeabel for å unngå svak sugeeffekt men samtidig hindrer at spiss, rør og slanger tettes igjen av finstoff. Lengden av sugespissene er begrenset til 7 m på grunn av effekttap. Avhengig av permeabiliteten til massene settes sugespissbrønnene med en innbyrdes avstand på 1 3 m. Sugespisser etableres ved at et perforert rør med spylespiss føres ned til ønsket nivå under vannspyling. Når røret har nådd riktig dybde settes fullt vanntrykk på slik at finstoffet langs røret spyles opp til overflaten. Dette danner en brønn med en diameter på mm bestående av grov filtermasse. Rørtoppen kobles så til en sugepumpe slik at grunnvannet suges opp og grunnvannstanden senkes. b. Vi må senke grunnvannet i forbindelse med et fundamenteringsoppdrag og har følgende korngraderingsskjema på massene i grunnen: Leir 10 9 KORNFORDELINGSANALYSE m/markering av telefarlighetsklasser og vannømfintlighet Silt Sand Grus Stein ,001 0,01 0, Kornstørrelse (mm) Rest Hans Peter Horne/2004 Kan vi benytte sugespisser uten vakuum? Ser på fig i hb 274: Vi ser at vi holder oss til høyre for teoretisk grense for drenering uten vakuum (kurve 3) => OK Vi ser også at vi nok har for mye fin sand til at området er direkte egnet (kurvene 5), men siden kurve 3 er OK, kan ihertfall metoden videre utredes ved hjelp av spesialister. Slutt innlevering 1 6

Like dokumenter

Gang- og sykkelveg fra Vikersund til Modum bad Avkjørsel fra Rv 35 Alt 2 Modum kommune. Geoteknisk rapport

Gang- og sykkelveg fra Vikersund til Modum bad Avkjørsel fra Rv 35 Alt 2 Modum kommune Geoteknisk rapport 04.11.2014 CATO GEOTEKNIKK Avkjørsel fra Rv 35 Modum kommune 1. Innledning Modum kommune har bedt