Geoteknikk. Rev.nr. 1. Fv. 710 Storkruktjønna - Høgseterhaugen delstrekning vest Geoteknisk data- og vurderingsrapport.

Transkript

1 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Rev.nr. 1 Geoteknikk Fv. 710 Storkruktjønna - Høgseterhaugen delstrekning vest Geoteknisk data- og vurderingsrapport FV 710 hp 9, meter 1947, Bjugn kommune Ressursavdelingen Ud980G-GEOT-R2 s p a /m o ṇ le g o.g w s :/w p h

2 Oppdragsrapport Nr. Ud980G-GEOT-R2 Labsysnr Geoteknikk Region midt Ressursavdelingen Fv. 710 Storkruktjønna - Høgseterhaugen delstrekning vest Geoteknisk data- og vurderingsrapport Berg- og geoteknikkseksjonen Postadr. Telefon Postboks MOLDE Geoteknisk data- og vurderingsrapport til reguleringsplan for fv. 710 Storkruktjønna - Høgseterhaugen delstrekning vest. UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Tone Hammer 14 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1627 Bjugn Oppdragsnummer Ud980G Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Rikke Nornes Bryntesen Seksjonsleder (navn, sign.) Per Olav Berg Antall vedlegg: 9 Antall tegninger: 20 Kontrollert Svein E Hove Sammendrag Etter oppdrag fra plan og trafikkseksjonen har Berg- og geoteknikkseksjonen i Region midt utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhagen delstrekning vest. Området ligger under marin grense. Og består hovedsakelig av marine avsetninger og morene med stedvis torvområder. Det er også registrert berg i dagen. Det er påvist en ny kvikkleiresone i området. Kvikkleiresonen er klassifisert til middels faregrad. Kvikkleiresonen ligger nedenfor planlagt vei men strekker seg delvis under veien i to punkter. I disse områdene må de kvikke/sensitive massene skiftes ut. Dagens vei går igjennom kvikkleriesonen. Kritiske områder av sonen må ikke belastes under noen stadier av byggeperioden. Dette unngås ved kontroll av rystelser under sprengningsarbeidet ved bruk av vibrasjonsmålere. Videre må ikke sonen belastes ytterligere av tilførte masser og under sprengning må salver styres slik at disse ikke lander innenfor sonen. Også frigraving til dypsprengingsnivå kan være aktuelt. Stabil skjæringshelning i løsmassene er hovedsakelig 1:2 og 1:3 med stedvis behov for plastring med sprengstein. Emneord Kvikkleire, Stabilitet, vibrasjonsmåling

3

4 Geoteknisk rapport nr. Ud980G-GEOT-R2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 VEDLEGGSOVERSIKT INNLEDNING/ORIENTERING MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD Geoteknisk kategori Profil Grunnforhold Geoteknisk vurdering Profil Grunnforhold Geoteknisk vurdering Profil Grunnforhold Geoteknisk vurdering Profil Grunnforhold Geoteknisk vurdering VIDERE ARBEIDER HMS - FORHOLD REFERANSER VEDLEGGSOVERSIKT Bilag 1A: Tegningsforklaring (for geotekniske kart og profiler) Bilag 2: Oversiktskart 1: Bilag 3: Borpunktoversikt Bilag 4: Resultater fra rutineundersøkelser Bilag 5: Klassifisering av kvikkleire Bilag 6: Beregning profil 1750 Bilag 7: Beregning profil A Bilag 8: Beregning Profil B Bilag 9: Beregning Profil 1920, midlertidig graveskråning Tegning Målestokk V01-02 Plankart 1:1000 V03-05 Tverrprofil 1:400 V06-11 Tverrprofil 1:200 V12-13 Tverrprofil 1:400 V14-20 Tverrprofil 1:200 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 3 av 14

5 Geoteknisk rapport nr. Ud980G-GEOT-R2 1 INNLEDNING/ORIENTERING Etter oppdrag fra plan og trafikkseksjonen har Berg- og geoteknikkseksjonen i Region midt utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger til reguleringsplan for fv. 710 Storkruktjønna Høgseterhagen delstrekning vest (profil ). Bilag 2 viser et oversiktskart i målestokk 1: for området. Hele planområdet ligger under marin grense. Sondering viser spyling, dette skyldes en feil med boreriggen. Det er ikke benyttet spyling i disse sonderingene. 2 MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER Grunnundersøkelsene omfatter i alt 57 totalsonderinger, 1 trykksonderinger (CPTU) samt opptak 9 uforstyrrede prøveserier. Undersøkelsene er utført i perioden mellom februar 2015 og januar Det er ikke tidligere utført grunnundersøkelser i området. Alle boringer er innmålt med Hånholdt Trimble GNSS m/ekst. antenne som normalt gir nøyaktigheter for xyz-koordinatene innenfor ±10 cm. Koordinatene er oppgitt i NTM sone 9 og høydesystem NN2000. En samlet oversikt over plassering, bordybder og data for identifisering av de forskjellige boringene framgår av bilag 3. Plasseringen av alle borpunkt er vist på plankartene i tegning V01 til V02. De opptatte prøveseriene er analysert ved vårt laboratorium på Rosten med hensyn til korngradering og vanninnhold for alle, samt styrkeegenskaper for de uforstyrrede prøvene. Resultatene fra totalsonderingene og laboratorieanalysene av prøveseriene framgår av de aktuelle tverrprofilene i tegning V03 til V20. I tillegg er også resultatene fra de rutinemessige laboratorieanalysene av prøveseriene vist i tabellformat i bilag 4. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 4 av 14

6 Geoteknisk rapport nr. Ud980G-GEOT-R2 3 GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD 3.1 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN 1990:2002+NA:2008 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 3. I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 1: Almenne regler og Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging skal det benyttes geoteknisk kategori 3 for prosjektet. Kontrollklasse er satt til Utvidet (U) kontroll. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse er vist på side 2 i rapporten. Ut fra konsekvensklasse og bruddmekanisme (Nøytralt brudd) er nødvendig materialkoeffisient γm satt til 1.5 for både totalspenningsanalyse (su) og effektivspenningsanalyse (aφ). Deler av strekingen har også sprøbruddmateriale, disse områdene vurderes med bruddmekanisme (Sprøtt, kontraktant brudd) som gir nødvendig materialkoeffisient γm satt til 1.6 for både totalspenningsanalyse (su) og effektivspenningsanalyse (aφ). Hovedsakelig er bruddmekanismen Nøytralt brudd mest aktuell, med unntak av området markert som kvikkleiresone, på nedsiden av planlagt veg, mellom profil 1860 og Samt skjæringen mellom profil 1600 og Bruddmekanismen og tilhørende krav til materialfaktor er presentert og begrunnet sammen med resultatene av stabilitetsberegningene. Krav til materialfaktor for områdestabilitet, skjærflater utenom planlagt tiltak, er etter NVE veileder nr. 7 og SVV håndbok V220 γm satt til 1.4 eller prosentvis forbedring. Da planlagt veilinje legges på faste masser, ovenfor kvikkleiresonen, trues ikke planlagt vei av eventuelt skred i kvikkleiresonen. Det stilles derfor ingen krav til områdestabilitet for ny veilinje. Dagens vei går igjennom kvikkleresonen og kan derfor være truet av et eventuelt skred. Omfang av kontroll i de forskjellige fasene er i utgangspunktet definert etter valgt geoteknisk kategori og følgende tabell: Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 5 av 14

7 Geoteknisk rapport nr. Ud980G-GEOT-R2 Kontroll av Utførelse Grunnforhold Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Geoteknisk kategori Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Tilleggsmålinger der det er aktuelt: - grunn og grunnvann - arbeidsrekkefølgen - materialenes kvalitet - tegninger - avvik fra prosjektering - resultat av målinger - observasjon av miljøforhold - uforutsette hendelser Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvåkning Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på utvalgte punkter Måling av bevegelser og analyser av konstruksjon 3.2 Profil Oversiktskart: tegning V01 Tverrprofil: tegning V03-06 Området består av et slakt terreng med planlagt rigg/deponiområde på nordvestsiden av veien. Det er også sondert for et potensielt deponiområde på sørsiden av veien, dette er ikke tegnet inn i kartet Grunnforhold Området består ifølge kvartærgeologisk kart av marin strandavsetning og torv. Sonderinger i det planlagte rigg/deponiområde på nordvestsiden av veien indikerer bløte masser i 2,5 4 m dybde. Det er registret torvdybder på 1-2 m. Sondering 378 og 379, i området sør for veien, indikerer ca. 5 m bløte masser over antatt berg. Sondering 380 og 381 indikerer et noe fastere lag under torv med bløtt lag av antatt leire fra henholdsvis 4 og 8 m dybde. Det er registrert torvdyder opp til 2,4 m i området Geoteknisk vurdering Det planlagte rigg/deponiområdet på nordvestsiden av veien kan bygges opp uten å skifte ut bløte masser under hele området, ved at det etableres en sprengsteinsvoll rundt rigg/deponiområde. Det må skiftes ut til faste masser under den aktuelle vollen. Det må påregnes store deformasjoner (ca. 1 m setning) i rigg/deponiområde dersom det ikke skiftes ut til faste masser under hele området. Massene anbefales lagt ut lagvis for å forhindre grunnbrudd. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 6 av 14

8 Geoteknisk rapport nr. Ud980G-GEOT-R2 Grunnforholdene i det potensielle deponiområdet sør for dagens vei legger ikke til rette for etablering av deponiområde. Da området har slak helning kan potensielt deler av området vurderes benyttet med begrensinger i utbredelse og høyde. Dette forutsetter prøvetaking for å kunne gjøre en grundig vurdering av stabilitetsforhold samt utelukke at det er sprøbruddmateriale i området. Også i dette området forventes det deformasjoner dersom dette området benyttes som deponiområde. Etablering av rigg/deponiområdene beskrives nærmere i byggeplan. Det må påberegnes stedvis masseutskifting til faste/mineralske masser under planlagt vei der ny vei legges utenfor dagens vei. 3.3 Profil Oversiktskart: tegning V01-02 Tverrprofil: tegning V06-09 Planlagt vei svinger nord for dagens vei over et slakt torvområde. Veien senkes noe i terrenget med tosidig løsmasseskjæring frem til profil 1780, der det det er planlagt tosidig bergskjæring frem til profil Grunnforhold Området består ifølge kvartærgeologisk kart av hav-/strandavsetning og torv samt delvis bart fjell. Sonderinger i området viser 0,3 til 6,8 m ned til antatt berg. Frem til profil 1650 viser sonderingene hovedsakelig faste masser og grunt til berg. Sondering 371, 372 og 370 mellom profil 1650 og 1750 viser et lag av bløtere masser i ca 1,5-2 m dybde med en mektighet på ca. 1,5 m under et fastere lag av antatt tørrskorpe. Prøvetaking viser at det bløte materialet består av sandig siltig materiale og sandig leirig silt. Prøvene er forstyrret. Omrørt skjærstyrke i et punkt viser 0,9 kpa men basert på korngradering er massen definert som sandig leirig silt. På bakgrunn av dette samt at det kun er påvist i et punkt er det ikke behov for avgrensing av sonen. Sonderingene viser fast sonderingsmotstand under det bløte laget. Mellom profil 1790 og 1860 er det antatt ca. 1 m løsmasser over berg. Bergblotninger er tegnet inn på oversiktskartet, tegning V Geoteknisk vurdering Vegen senkes i terrenget, dette fører til at traubunn hovedsakelig ligger under eller i det bløte leirige siltlaget. Dette laget må traues ut og skiftes ut med faste masser under hele veilinjen. Stabilitetsberegninger viser at det er tilfredsstillende stabilitet mot dype glidesirkler i løsmasseskjæringene. Det er derimot behov for overflatestabilisering. Det anbefales plastring med sprengstein med minimum tykkelse på 0,7 og 0,9 m i henholdsvis topp og bunn av skjæringen. Alternativt kan skjæringshelningen etableres i en helning på 1:3. Selv om skjæringshelningen slakes ut kan det fortsatt stedvis bli behov for noe overflatestabilisering, dette må vurderes i byggeperioden. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 7 av 14

9 Geoteknisk rapport nr. Ud980G-GEOT-R Valg av geotekniske parametere I våre stabilitetsberegninger for dette området har vi valgt å benytte følgende parametere: Udrenert skjærstyrke s u (kpa) Friksjonsvinkel φ ( ) Lag Densitet γ (kn/m 3 ) Attraksjon a (kpa) Merknad Tørrskorpeleire Leirig silt ,3 (c=2) 31 Usikkert valg av udrenert styrke. Morene 19-1,3 (c=1) 38 Sprengstein 19-3,3 (c=3) 42 Parameterne valgt fra erfaringsverdier basert på prøveresultater i borhull 372. Grunnvannstanden er antatt å ligge anslagsvis 2 meter under terrengoverflaten Stabilitetsforhold Ved våre beregninger for profil 1750 (bilag 6) har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor γ m Merknad Geosuite Totalspenning 1,74 (Sprøtt brudd) Geosuite Effektivspenning 1,61 (Sprøtt brudd) Beregningene vurderes som sprøtt brudd da en konus tydet på sprøbruddmateriale, dette gir et konservativt valg av krav til materialfaktor ( 1,6). Effektivspenningsberegningen er svært avhengig av grunnvannstand. Usikkerhet rundt nivå for grunnvann veies opp av konservativt valg av sikkerhet. Beregningene er utført med plastring med sprengstein og viser tilfredsstillende stabilitet. 3.4 Profil Oversiktskart: tegning V02 Tverrprofil: tegning V10-17 Planlagt vei legges i terreng og på liten fylling og delvis fylling/skjæring i det slakt skrående terrenget mellom Litjkruktjønna og Storkruktjønna. Dobbeltsidig skjæring starter i profil Grunnforhold Området består ifølge kvartærgeologisk kart av hav-/strandavsetning og morene. Det er påvist en kvikkliresone nord for Storkruktjønna, denne sonen strekker seg opp mot og delvis under planlagt veilinje. Sonen er markert på oversiktskartet V02. Sonene er avgrenset med sonderinger, prøvetaking og berg i dagen i nord og vestlig retning og strekker seg trolig ned i innsjøen Strokruktjønna i sør. Mektigheten av sprøbruddmaterialet minker fra ca 30 m bløte masser i nordenden av Storkruktjønna til ca. 2 m mektighet ved veilinjen i skråningen mellom Litjkruktjønna og Storkruktjønna. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 8 av 14

10 Geoteknisk rapport nr. Ud980G-GEOT-R2 Massene i området mellom Litjkruktjønna og Storkruktjønna er stedvis rotete og består generelt av høyt siltinnhold. Spesielt rundt veilinjen i profil er grunnforholdene meget rotete. Dette trolig som et resultat av utvasking og avsetninger i forbindelse med bekken som går igjennom dette området. I dag er det hovedsakelig berg i dagen i hele bekkeløpet. Prøvetaking viser generelt lavt leirinnhold (hovedsakelig ca. 10%) rundt veilinjen i dette området. Prøver i 357 og 358 har noe høyere leirinnhold, ca %. Under nedre veikant i veilinjen er det stedvis et ca. 3 m tykt lag av bløt sandig siltig leire og sandig leirig silt. Ved øvre veikant er det fastere masser av sand og silt. Ca. ved profil 1940 er det berg i dagen i bekken, se oversiktskart V02. Mellom ca. profil 1940 og 2070 er det registrert 0,7-1,4 m til antatt berg under veilinjen. Sonderingene antyder ca. 0,5 m matjord i terrengoverflaten. Sonderinger viser at kvikkleiresonen ikke strekker seg opp i skråningen i dette området, se oversiktskart V02. Mellom ca. profil 2070 og 2140 ligger kvikkleiresonen delvis under planlagt vei. Sondering og prøvetaking i 362 indikerer et ca. 1 m tykt lag av antatt tørrskorpeleire over ett ca. 2 m tykt bløtt lag av potensielt sensitiv siltig sandig leire. Det er ikke undersøkt konus grunnet tap av deler av prøven samt innslag av grus i prøven. Leiren beskrives som fast og det er derfor trolig ikke sprøbruddmateriale, det velges likevel å inkludere punktet i kvikkleiresonen. Sonderingen antyder 4,5 m til antatt berg. Sondering 363 på oversiden av planlagt vei viser hovedsakelig faste masser til antatt berg i 1,2 m dyp. Sonderingene antyder ca. 0,5 m matjord i terrengoverflaten Geoteknisk vurdering Faregradsklassifisering av kvikkleiresonen er gitt i bilag 5. Sonen får en score på 20 og er derfor vurdert til middels faregrad. Sonen strekker seg mest sannsynlig ned i Storkruktjønna, denne delen av sonen er ikke inkludert i faresoneklassifiseringen. Beregningen i vedlegg 7 og 8 viser beregning av områdestabilitet i kvikkleiresonen. Beregningene indikerer at skråningen ikke har tilfredsstillende områdestabilitet for totalspenningsberegningen. Det stills ikke krav til områdestabiliteten for ny vei da denne legges på overside av kvikkleiresonen. Dagens vei går igjennom kvikkleiresonen og er derfor truet av eventuelt brudd i kvikkleiresonen. Etter håndbok V220 kan det aksepteres for lav sikkerhetsfaktor for eksisterende veinett. Det er vanskelig å stabilisere skråningen uten å midlertidig forverre stabiliteten, planlagt vei er derfor lagt i øvre del av kvikkleiresonen med utskifting av bløte masser under veien. Byggefasen blir den mest kritiske fasen, det stilles derfor krav til at stabiliteten i kvikkleiresonen ikke forverres under byggefasen. Dette innebærer krav til vibrasjonsmålinger for sprengningsarbeider i nærheten av dette området (minimum 100 m unna kritisk område av kvikkleiresone). Vibrasjonsmålinger anbefales utført som beskrevet i NS :2014. Prosedyre og anbefalt oppsett for vibrasjonsmålinger beskrives nærmere i byggeplanfasen. Området må ikke belastes av tilførte masser og salver må styres slik at de ikke lander i sonen. «Forskyvning» av berget ned mot leiren må forhindres. Det kan derfor bli behov for forbolting og restriksjoner på salvestørrelse inn mot leira. Frigraving til underkant av dypsprengning og eventuelle rekkefølgekrav kan også vær aktuelt. Dette må vurderes nærmere i byggeplanfasen og i anleggsfasen. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 9 av 14

11 Geoteknisk rapport nr. Ud980G-GEOT-R2 Profil I profil må det skiftes ut bløte masser under kjernefyllingen samt fra søndre del av fyllingsfot og 1:1 ned til fastere masser. I henhold til sonderingene vil det si masseutskifting ned til ca. 4,5 m dybde ved søndre veikant, med potensielt stedvis behov for utskifting ned til ca. 7 m dyp. Midlertidige graveskråninger anbefales etablert med en helning 1:3 eller slakere for å opprettholde tilfredsstillende stabilitet gjennom hele byggeperioden, det er spesielt fare for overflateutglidninger i finsandmateriale ved brattere skråningshelning. Beregning av midlertidig graveskråning fremgår av bilag 9. Utgraving må utføres ved at det graves fra øvre del av skråning og fra berget, slik at det hele tiden er minst mulig høydeforskjell. Hele denne delen av veilinjen bør avlastes før pålasting av faste masser starter. Under pålasting kan terrenget tilbakeføres til opprinnelig terrengnivå men dette arbeidet bør kontrolleres med poretrykksmålere. Det er også anbefalt å benytte sprengstein som tilbakefyllingsmateriale på sørøstsiden av veilinjen. Kulvert for bekken i profil 1940 etableres på berg. Skjæringen i profil viser ikke tilfredsstillende stabilitet med helning 1:2, skjæringen må derfor plastres med et lag sprengstein med tykkelse på 1,1 m og 1,6 m i henholdsvis topp og bunn av skjæring, se beregning i vedlegg 7. Beregningene indikerer at skråningen har tilfredsstillende lokalstabilitet etter plastring. Tiltak for å sikre stabiliteten i skråningen nedenfor planlagt vei er beskrevet overfor. Profil I profil må eventuelle bløte og humusholdige masser skiftes ut, antatt utskiftingsdybde på ca. 0,5 m. I utkanten av dette området altså rundt profil 1940 og 2070 er avgrensing av kvikkleiresonen usikker. Det må derfor under bygging kontrolleres det ikke finnes eventuelle kvikke/sensitive masser under veibanen, dette er anbefalt fjernet ved å grave til berg. Profil I profil må det skiftes ut til faste masser under kjernefyllingen med samme fremgangsmåte som beskrevet for Profil Dette tilsvarer masseutskifting til ca. 4,5 m dybde under søndre veikant. Sondering i planlagt skjæring viser grunn dybde til antatt berg, skjæringen vil derfor trolig ikke bli så høy som vist i tegningene, og midlertidig graveskråning mot nordvest vil trolig graves ut inntil berg. Det kan også bli behov for sprenging ved etablering av den permanente vegskjæringen. Stabilitetsberegning for profil B som fremgår av bilag 8 viser at områdestabiliteten i denne delen av kvikkleiresonen er kritisk. Stabiliteten i kvikkleiresonen må ikke forverres under byggefasen. Tiltak som beskrevet ovenfor kan være aktuelt. Fra ca. profil 2140 til 2200 vil vegen antagelig legges på berg. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 10 av 14

12 Geoteknisk rapport nr. Ud980G-GEOT-R Valg av geotekniske parametere I våre stabilitetsberegninger for dette området har vi valgt å benytte følgende parametere: Friksjonsvinkel Lag Densitet γ (kn/m 3 ) Udrenert skjærstyrke s u (kpa) Attraksjon a (kpa) φ ( ) Tørrskorpeleire Kvikk/sensitiv 20,5 C-prof 4,3 (c=2) 25 leire (Profil A) Kvikk/sensitiv ,3 (c=2) 25 leire (Profil B) Leire 20,5 30 4,3 (c=2) 25 Morene 19-3 (c=2) 35 Sprengstein 19-3,3 (c=3) 42 Siltig sandig leirig 20 C-prof 3,8 (c=2) 28 Merknad Parameterne er valgt fra erfaringsverdier basert på prøveresultater i borhull 357 og 307 for profil A og 312 for profil B, samt erfaringsverdier. Grunnvannstanden er antatt å ligge anslagsvis 1-2 meter under terrengoverflaten. CPTu i hull 358 er av dårlig kvalitet og er derfor ikke benyttet til valg av styrkeparametere Stabilitetsforhold Ved våre beregninger for profil A har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor γ m Merknad Geosuite, RTangent Effektivspenning 1,43 Overside vei (Nøytralt brudd) Geosuite, RTangent Effektivspenning 1,5 Overside vei etter plastring med sprengstein (Nøytralt brudd) Geosuite, RTangent Effektivspenning 1,45 Nedenfor planlagt vei (Områdestabilitet) (Sprøtt brudd) Geosuite, RTangent Totalspenning 1,27 Nedenfor planlagt vei (Områdestabilitet) (Sprøtt brudd) Geosuite, Optimize Totalspenning 1,54 Nedenfor planlagt vei (Områdestabilitet) (Sprøtt brudd) Det stilles ingen krav til områdestabilitet da ny vei legges på oversiden av kvikkleiresonen og et brudd i sonen vil da ikke vil kunne true ny veilinje. Beregningene av områdestabilitet i profil A er gjort for å vurdere mulig risiko for trafikk på veien nedenfor skråningen, under anleggsperioden. Totalspenningsberegningen tilfredsstiller ikke kravet til sikkerhetsfaktor 1,4 for områdestabilitet. Området på oversiden av veilinjen består ikke av sprøbruddmateriale, krav til materialfaktor settes derfor til 1,5, nøytralt brudd. Beregningene av skjæringen viser beregnet Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 11 av 14

13 Geoteknisk rapport nr. Ud980G-GEOT-R2 materialfaktor før og etter plastring med sprengstein, etter plastring viser beregningene tilfredsstillende stabilitet for nøytralt brudd. Ved våre beregninger for profil B har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor γ m Merknad Geosuite, RTangent Effektivspenning 1,08 Nedenfor planlagt vei (Områdestabilitet) (Sprøtt brudd) Geosuite, RTangent Totalspenning 1,35 Nedenfor planlagt vei (Områdestabilitet) (Sprøtt brudd) Beregningene for profil B viser at stabiliteten av skråningen ikke tilfredsstiller kravet til områdestabilitet 1,4. Profil B er vurdert som det mest kritiske profilet i den påviste kvikkleiresonen. Ved våre beregninger for midlertidig graveskråning for profil 1920 har vi oppnådd følgende materialfaktorer, γm: Beregningsprogram Beregningsmetode Materialfaktor γ m Merknad Geosuite, RTangent Effektivspenning 1,62 Midlertidig graveskråning (Nøytralt brudd) Geosuite, RTangent Totalspenning 1,57 Midlertidig graveskråning (Nøytralt brudd) Beregningen for midlertidig graveskråning viser tilfredsstillende stabilitet med helning 1:3. Effektivspenningsberegningen er meget avhengig av grunnvannstand, usikkerhet rundt nivå for grunnvann veies opp av høy oppnådd materialfaktor i beregningene. 3.5 Profil Oversiktskart: tegning V02 Tverrprofil: tegning V18-20 Veien er planlagt i dobbeltsidig bergskjæring frem til profil 2340, der vegen blir lagt delvis på fylling og i skjæring Grunnforhold Fra profil 2200 er det stedvis registrert berg i dagen. Det er antatt løsmasseoverdekning på 1-2 m over berg. Sonderinger under planlagt fylling mellom profil 2350 og 2450 indikerer 1,8 2,0 m til antatt berg. Sonderingene indikerer masser av varierende fasthet Geoteknisk vurdering Bergskjæring med veg fundamentert på berg er planlagt fra profil 2200 frem til profil Løsmassene over bergskjæring må etableres i stabil helning, 1:2 eller slakere. Fra profil 2340 legges veien på delvis fylling, det bør her skiftes ut til faste masser under kjernefyllingen. Som beskrevet i kapittel må sprengning i deler av området (ca. profil ) kontrolleres Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 12 av 14

14 Geoteknisk rapport nr. Ud980G-GEOT-R2 ved bruk av vibrasjonsmålinger for å hindre utløsning av skred i kvikkleiresonen som følge av sprengning. 4 VIDERE ARBEIDER Det stilles krav til at detaljbeskrivelse for etablering av massedeponi/rigg avhengig av høyde og krav til setninger må utarbeides. Samt videre undersøkelser ved bruk av potensielt massedeponi på sørsiden av veien. Oppsett og utførelse av vibrasjonsmålinger må beskrives nærmere. 5 HMS - FORHOLD I henhold til byggherreforskriftene skal det for dette arbeidet lages byggherrens HMS-plan. Dette kapittelet gjelder risiko i forbindelse geotekniske arbeider ved og i kvikkleiresonen. Ved utførelse av arbeidet må en ta hensyn til fare for utløsing av skred i kvikkleiresonen. Det er derfor et krav at stabiliteten i kritiske områder av kvikkleiesonen ikke forverres på noen stadier av byggeperioden. I byggefasen skal entreprenøren, for de kritiske arbeidsoperasjonene som sprengningsarbeid nært kvikkleiersonen samt etablering av midlertidige graveskråninger, lage risikovurdering (sikker jobbanalyse). Krav om dette skal fremgå av byggherrens SHA-plan. Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 13 av 14

15 Geoteknisk rapport nr. Ud980G-GEOT-R2 6 REFERANSER Standard Norge (2008): NS-EN 1990:2002+NA:2008 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner Standard Norge (2008): NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 1: Allmenne regler Standard Norge (2008): NS-EN :2007+NA:2008: Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver Standard Norge (2008): NS :2014: Vibrasjoner og støt Veiledende grenseverdier for bygge- og anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del 3: Virkning av vibrasjoner fra sprenging på utløsing av skred i kvikkleire. Statens vegvesen (2014): Håndbok N200 Vegbygging Statens vegvesen (2005): Håndbok R210 Laboratorieundersøkelser Statens vegvesen (1997): Håndbok R211 Feltundersøkelser Statens vegvesen (2010): Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging Statens vegvesen (2012): Håndbok V221 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger Statens vegvesen (2010): Håndbok V222 Geoteknisk felthåndbok Råd og metodebeskrivelser Statens vegvesen (1992): Håndbok V223 Geoteknisk opptegning Vianova GeoSuite AB (2014): Novapoint GeoSuite Stability. Version 5.0 Region midt Ressursavdelingen Berg- og geoteknikkseksjonen Side 14 av 14

16

17

18

19

20 Bilag Målestokk 1:50000 Statens vegvesen

21 BORPUNKTLISTE Bilag 3 Borhull X Y Z Metode Stopp Løsm Fjell , ,83 51,79 Total 93 0, , ,37 53,87 Total 93 2, , ,31 53,89 Total 93 4, , ,41 53,07 Total 93 4, , ,23 52,04 Total 93 4, , ,38 49,00 Total 93 0, , ,76 36,46 Total 93 16, , ,76 36,46 Prøve 90 10, , ,63 35,47 Total 93 19, , ,71 32,11 Total 93 8, , ,77 31,93 Total 93 14, , ,75 32,44 Total 93 6, , ,97 32,25 Total 93 10, , ,97 32,25 Prøve 90 8, , ,83 34,30 Total 93 9, , ,16 34,43 Total 93 16, , ,89 44,59 Total 93 6, , ,53 52,52 Total 93 1, , ,59 52,61 Total 93 1, , ,96 37,58 Enkel 93 0, , ,21 36,29 Total 93 3, , ,70 30,09 Total 90 29, , ,36 30,16 Total 90 29, , ,90 32,58 Total 93 1, , ,95 34,06 Total 93 4, , ,66 40,79 Total 93 0, , ,99 38,42 Total 93 8, , ,75 41,95 Total 93 7, A , ,29 44,62 Total 93 8, , ,78 41,97 Total 93 0, , ,04 45,60 Total 93 6, , ,04 45,60 Prøve 90 4, _A , ,28 51,07 Total 93 2, , ,23 50,75 Total 93 5, , ,23 50,75 Prøve 90 4, A , ,24 55,15 Total 93 2, , ,23 47,76 Total 93 5, , ,58 44,52 Total 91 9, , ,11 50,72 Total 93 8, , ,11 50,72 Prøve 90 3, , ,80 45,62 Total 93 9, , ,80 45,62 Prøve 90 4, , ,80 45,62 Cpt 91 7, , ,30 46,83 Total 93 4, , ,30 46,83 Prøve 90 4, _A , ,74 48,03 Total 93 10, , ,32 45,75 Total 93 0, , ,37 47,90 Total 93 1,40 0

22 , ,14 51,90 Total 93 4, , ,14 51,90 Prøve 90 3, , ,17 56,31 Total 93 1, , ,76 44,15 Total 93 4, , ,78 53,05 Total 93 6, , ,21 59,20 Total 93 2, , ,05 55,23 Total 93 2, , ,04 59,55 Total 93 6, , ,71 56,25 Total 93 5, , ,42 55,66 Total 93 6, , ,42 55,66 Prøve 90 3, , ,85 50,46 Total 91 9, , ,40 48,60 Total 93 7, , ,73 49,76 Total 93 3, , ,61 53,86 Total 93 2, , ,28 46,70 Total 93 4, , ,35 48,34 Total 93 5, , ,34 46,62 Total 93 14, , ,04 47,55 Total 93 20,48 0

23 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , Borprofil Oppdragsnr Navn Fv. 710 Brekstad - Krinsvatnet Analyseår 2015 Prøvetype Serienr. 1 (B) Hullnummer 307 Koordinater Dybde (m) Sandig siltig leirig matriale Siltig leire Siltig leire Materiale Kvikkleire Prøve A B C D E F A B C D E F Vanninnhold (%) y (kn/m³) St Skjærstyrke (kn/m²) Region Midt Gl. % 0.60 Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Siltig leire Kvikkleire 4 A B C D E F Leire Kvikkleire 5 A B C D E F Labsys SVV-P :53 Side 1 av 2

24 Merknader, Borprofil Region Midt Serienr. 1, Hullnr Prøve 1: Gråbrun myk masse av silt,leire og sand. Noen skjellrester Prøve 2: Grå myk leiremasse. Siltig. Mye skjellrester gjennom hele prøven. Omrørt i F Prøve 3:Grå myk leiremasse. Siltig. Noen korn av fin og middels grus. Skjellrester gjennom hele prøven. E, F - bitene er omrørt Prøve 4: Grå myk leiremasse. Siltig. Korn av fin grus spredt gjennom hele prøven Prøve 5: Grå myk leiremasse. Tilslag av fin grus og grov sand i hele prøven. Labsys SVV-P :53 Side 2 av 2

25 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , Borprofil Oppdragsnr Navn Fv. 710 Brekstad - Krinsvatnet Analyseår 2015 Prøvetype 54mm stål Serienr. 2 (B) Hullnummer 312 Koordinater Dybde (m) Materiale Region Midt Prøve Vanninnhold (%) y (kn/m³) St Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % A B 43 C 1 D 0.8 E 34 F Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Siltig leire Kvikkleire 2 A B C D E F A B C D E F Labsys SVV-P :53 Side 1 av 2

26 Merknader, Borprofil Region Midt Serienr. 2, Hullnr Prøve 1: Grå myk leiremasse. Skjellrester gjennom hele prøven Prøve 2: Grå myk leiremasse. Sprekker ved overflate i A-B. Skjellrester i hele prøven. Noen få korn av fin og middels grus. Et tynt sandlag i C Prøve 3: Grå myk leiremasse. Korn av fin grus gjennom hele prøven. Labsys SVV-P :53 Side 2 av 2

27 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , Borprofil Oppdragsnr Navn Fv. 710 Brekstad - Krinsvatnet Analyseår 2015 Prøvetype 54mm stål Serienr. 5 (B) Hullnummer 352 Koordinater Dybde (m) Materiale Sandig siltig matriale Siltig sandig leire Region Midt Prøve Vanninnhold (%) y (kn/m³) St Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % A 21.2 B C 1 D E F A B 19 C D E F Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Labsys SVV-P :53 Side 1 av 2

28 Merknader, Borprofil Region Midt Serienr. 5, Hullnr Prøve 1: Brun, fuktig masse, blanding av silt og sand. Skjellrester gjennom hele prøven Prøve 2: Grå, myk, noe forstyrret leiremasse. Siltig. Noe tilslag av grus og sand. Labsys SVV-P :53 Side 2 av 2

29 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , Borprofil Oppdragsnr Navn Fv. 710 Brekstad - Krinsvatnet Analyseår 2015 Prøvetype 54mm stål Serienr. 6 (B) Hullnummer 353 Koordinater Dybde (m) Sandig leirig silt Materiale Prøve 1 A B C D E F Vanninnhold (%) y (kn/m³) 21.1 St Region Midt Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Labsys SVV-P :53 Side 1 av 2

30 Merknader, Borprofil Region Midt Serienr. 6, Hullnr Prøve 1: Grå, myk masse av silt og leire. Tilslag av grus og sand. Skjellrester. Labsys SVV-P :53 Side 2 av 2

31 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , Borprofil Oppdragsnr Navn Fv. 710 Brekstad - Krinsvatnet Analyseår 2016 Prøvetype 54mm stål Serienr. 9 (B) Hullnummer 357 Koordinater Dybde (m) Leire Siltig sandig leire Sandig leirig silt Materiale Prøve A B C D E F A B C D E F A B C D E F Vanninnhold (%) y (kn/m³) St Region Midt Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Labsys SVV-P :53 Side 1 av 2

32 Merknader, Borprofil Region Midt Serienr. 9, Hullnr Prøve 1: Gråbrun leiremasse. Mye oksidert gjennom hele prøven. Sandig i C. Innslag av grus Prøve 2: Grå, myk leiremasse. Innslag av fin grus og skjellrester Prøve 3: Grå, myk leiremasse. Forstyrret. Innslag av fin grus og sand. Labsys SVV-P :53 Side 2 av 2

33 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , Borprofil Oppdragsnr Navn Fv. 710 Brekstad - Krinsvatnet Analyseår 2016 Prøvetype 54mm stål Serienr. 10 (B) Hullnummer 358 Koordinater Dybde (m) Materiale Siltig sandig leire Siltig sandig leirig matriale Siltig sandig leirig matriale Region Midt Prøve Vanninnhold (%) y (kn/m³) St Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % A 20.5 B C 1 D 0.7 E 17 F A 20.7 B C D 8 E F A B 7 C 3 D E F Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Labsys SVV-P :54 Side 1 av 2

34 Merknader, Borprofil Region Midt Serienr. 10, Hullnr Prøve 1: Grå, myk, delvis forstyrret masse. A-B-E- Sand. Resten er leire med innslag av sand og fin grus Prøve 2: Grå, myk leiremasse. Innslag av sand, grus, skjellrester Prøve 3: Prøvelengde 25cm. Grå, myk leiremasse. Innslag av sand grus og skjellrester. Labsys SVV-P :54 Side 2 av 2

35 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , Borprofil Oppdragsnr Navn Fv. 710 Brekstad - Krinsvatnet Analyseår 2016 Prøvetype 54mm stål Serienr. 11 (B) Hullnummer 359 Koordinater Dybde (m) Materiale Siltig sand Tapt Sandig siltig leirig matriale Region Midt Prøve Vanninnhold (%) y (kn/m³) St Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % A 20.2 B C 1 D E F A B C 2 D E F A 21.7 B 0.9 C 3 D E F Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Labsys SVV-P :54 Side 1 av 2

36 Merknader, Borprofil Region Midt Serienr. 11, Hullnr Prøve 1: Brun fuktig sandmasse. Innslag av middels grus Prøve 2: Tapt prøve. Prøvelengde 3 cm Prøve 3: Grå, myk, meget forstyrret masse av leire og sand. Labsys SVV-P :54 Side 2 av 2

37 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , Borprofil Oppdragsnr Navn Fv. 710 Brekstad - Krinsvatnet Analyseår 2016 Prøvetype 54mm stål Serienr. 13 (B) Hullnummer 362 Koordinater Dybde (m) Materiale Siltig sandig leire A B C 1 D E F A 19.5 B C 2 D E F Region Midt Prøve Vanninnhold (%) y (kn/m³) St Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Labsys SVV-P :54 Side 1 av 2

38 Merknader, Borprofil Region Midt Serienr. 13, Hullnr Prøve 1: Tapt. Bøyd sylinder, ingen mulighet til å skyve ut prøven Prøve 2: Lengde 20 cm. Grå, fast prøve, blanding av silt og leire, innslag av grus. Labsys SVV-P :54 Side 2 av 2

39 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , Borprofil Oppdragsnr Navn Fv. 710 Brekstad - Krinsvatnet Analyseår 2016 Prøvetype 54mm stål Serienr. 12 (B) Hullnummer 372 Koordinater Dybde (m) Materiale Sandig siltig matriale Sandig leirig silt Region Midt Prøve Vanninnhold (%) y (kn/m³) St Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % A B C 1 D E F A 20.7 B C D 13 E F Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Labsys SVV-P :54 Side 1 av 2

40 Merknader, Borprofil Region Midt Serienr. 12, Hullnr Prøve 1: Lengde 30 cm. Brungrå, meget forstyrret prøve av sand, silt, leire. Innslag av grus, mye skjellrester Prøve 2: Brungrå, myk, meget forstyrret prøve (omrørt), blanding av leire, grus og sand. Labsys SVV-P :54 Side 2 av 2

41 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , Kornkurve Region Midt Oppdragsnr Oppdragsnavn Fv. 710 Brekstad - Krinsvatnet Prosjektnr Prosjektnavn Fv710 Brekstad-Krinsvatn, reguleringsplan Ansvarsområdenr Ansvarsområdenavn Prosjekt Fosenvegene Serienr.: 1 (B), Hullnr.: 307, koordinater: Prøvenr. 1 Uttaksdato Analysetype Våtsikt Humus (Glødetap) 0.6 Vanninnhold (%) 27.5 % <63µm av <delsikt 52.7 (22,4 mm) % <20µm av <delsikt 19.6 (22.4 mm) Siktedata - Passert (%) µm mm Pr.nr Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Leire Silt Fin Middels Grov Sand Fin Middels Grov Grus Fin Passert (%) Maskevidde 1 Prøvenr. Vegnr Dybde Jordart Cu TG 1 FV Sandig siltig leirig matriale 16.9 T4 Sted: Dato: Signatur: Labsys SVV-P :54 Side 1 av 2

42 Merknader, Kornkurve Region Midt Serienr. 1, Hullnr Prøve 1: Gråbrun myk masse av silt,leire og sand. Noen skjellrester Prøve 2: Grå myk leiremasse. Siltig. Mye skjellrester gjennom hele prøven. Omrørt i F Prøve 3:Grå myk leiremasse. Siltig. Noen korn av fin og middels grus. Skjellrester gjennom hele prøven. E, F - bitene er omrørt Prøve 4: Grå myk leiremasse. Siltig. Korn av fin grus spredt gjennom hele prøven Prøve 5: Grå myk leiremasse. Tilslag av fin grus og grov sand i hele prøven. Labsys SVV-P :54 Side 2 av 2

43 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , Kornkurve Region Midt Oppdragsnr Oppdragsnavn Fv. 710 Brekstad - Krinsvatnet Prosjektnr Prosjektnavn Fv710 Brekstad-Krinsvatn, reguleringsplan Ansvarsområdenr Ansvarsområdenavn Prosjekt Fosenvegene Serienr.: 2 (B), Hullnr.: 312, koordinater: Prøvenr. 2A Uttaksdato Analysetype Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) 42.8 % <63µm av <delsikt 87.9 (22,4 mm) % <20µm av <delsikt 65.0 (22.4 mm) Siktedata - Passert (%) µm mm Pr.nr A Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Leire Silt Fin Middels Grov Sand Fin Middels Grov Grus Fin Passert (%) Maskevidde 2A Prøvenr. Vegnr Dybde Jordart Cu TG 2A FV Siltig leire *15.1 T4 Sted: Dato: Signatur: Labsys SVV-P :54 Side 1 av 2

44 Merknader, Kornkurve Region Midt Serienr. 2, Hullnr Prøve 1: Grå myk leiremasse. Skjellrester gjennom hele prøven Prøve 2: Grå myk leiremasse. Sprekker ved overflate i A-B. Skjellrester i hele prøven. Noen få korn av fin og middels grus. Et tynt sandlag i C Prøve 3: Grå myk leiremasse. Korn av fin grus gjennom hele prøven. Labsys SVV-P :54 Side 2 av 2

45 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , Kornkurve Region Midt Oppdragsnr Oppdragsnavn Fv. 710 Brekstad - Krinsvatnet Prosjektnr Prosjektnavn Fv710 Brekstad-Krinsvatn, reguleringsplan Ansvarsområdenr Ansvarsområdenavn Prosjekt Fosenvegene Serienr.: 5 (B), Hullnr.: 352, koordinater: Prøvenr. 1A 2B Uttaksdato Analysetype Våtsikt Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) % <63µm av <delsikt 40.2 (22,4 mm) 74.3 (22,4 mm) % <20µm av <delsikt 15.4 (22.4 mm) 43.4 (22.4 mm) Siktedata - Passert (%) µm mm Pr.nr A B Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Leire Silt Sand Grus Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Passert (%) Maskevidde 1A 2B Prøvenr. Vegnr Dybde Jordart Cu TG 1A FV Sandig siltig matriale 11.5 T4 2B FV Siltig sandig leire *10.4 T4 Sted: Dato: Signatur: Labsys SVV-P :55 Side 1 av 2

46 Merknader, Kornkurve Region Midt Serienr. 5, Hullnr Prøve 1: Brun, fuktig masse, blanding av silt og sand. Skjellrester gjennom hele prøven Prøve 2: Grå, myk, noe forstyrret leiremasse. Siltig. Noe tilslag av grus og sand. Labsys SVV-P :55 Side 2 av 2

47 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , Kornkurve Region Midt Oppdragsnr Oppdragsnavn Fv. 710 Brekstad - Krinsvatnet Prosjektnr Prosjektnavn Fv710 Brekstad-Krinsvatn, reguleringsplan Ansvarsområdenr Ansvarsområdenavn Prosjekt Fosenvegene Serienr.: 6 (B), Hullnr.: 353, koordinater: Prøvenr. 1A Uttaksdato Analysetype Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) 23.7 % <63µm av <delsikt 68.7 (22,4 mm) % <20µm av <delsikt 41.4 (22.4 mm) Siktedata - Passert (%) µm mm Pr.nr A Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Leire Silt Fin Middels Grov Sand Fin Middels Grov Fin Grus Passert (%) Maskevidde 1A Prøvenr. Vegnr Dybde Jordart Cu TG 1A FV Sandig leirig silt *13.6 T4 Sted: Dato: Signatur: Labsys SVV-P :55 Side 1 av 2

48 Merknader, Kornkurve Region Midt Serienr. 6, Hullnr Prøve 1: Grå, myk masse av silt og leire. Tilslag av grus og sand. Skjellrester. Labsys SVV-P :55 Side 2 av 2

49 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , Kornkurve Region Midt Oppdragsnr Oppdragsnavn Fv. 710 Brekstad - Krinsvatnet Prosjektnr Prosjektnavn Fv710 Brekstad-Krinsvatn, reguleringsplan Ansvarsområdenr Ansvarsområdenavn Prosjekt Fosenvegene Serienr.: 9 (B), Hullnr.: 357, koordinater: Prøvenr. 2A 3A Uttaksdato Analysetype Våtsikt Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) % <63µm av <delsikt 69.4 (22,4 mm) 62.6 (22,4 mm) % <20µm av <delsikt 44.0 (22.4 mm) 34.3 (22.4 mm) Siktedata - Passert (%) µm mm Pr.nr A A Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Leire Silt Sand Grus Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Passert (%) Maskevidde 2A 3A Prøvenr. Vegnr Dybde Jordart Cu TG 2A FV Siltig sandig leire *12.6 T4 3A FV Sandig leirig silt *12.9 T4 Sted: Dato: Signatur: Labsys SVV-P :55 Side 1 av 2

50 Merknader, Kornkurve Region Midt Serienr. 9, Hullnr Prøve 1: Gråbrun leiremasse. Mye oksidert gjennom hele prøven. Sandig i C. Innslag av grus Prøve 2: Grå, myk leiremasse. Innslag av fin grus og skjellrester Prøve 3: Grå, myk leiremasse. Forstyrret. Innslag av fin grus og sand. Labsys SVV-P :55 Side 2 av 2

51 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , Kornkurve Region Midt Oppdragsnr Oppdragsnavn Fv. 710 Brekstad - Krinsvatnet Prosjektnr Prosjektnavn Fv710 Brekstad-Krinsvatn, reguleringsplan Ansvarsområdenr Ansvarsområdenavn Prosjekt Fosenvegene Serienr.: 10 (B), Hullnr.: 358, koordinater: Prøvenr. 1D 2E 3A Uttaksdato Analysetype Våtsikt Våtsikt Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) % <63µm av <delsikt 70.1 (22,4 mm) 58.6 (22,4 mm) 57.6 (22,4 mm) % <20µm av <delsikt 44.0 (22.4 mm) 31.2 (22.4 mm) 28.6 (22.4 mm) Siktedata - Passert (%) µm mm Pr.nr D E A Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Leire Silt Sand Grus Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Passert (%) Maskevidde 1D 2E 3A Prøvenr. Vegnr Dybde Jordart Cu TG 1D FV Siltig sandig leire *16.8 T4 2E FV Siltig sandig leirig matriale *18.5 T4 3A FV Siltig sandig leirig matriale 42.2 T4 Sted: Dato: Signatur: Labsys SVV-P :55 Side 1 av 2

52 Merknader, Kornkurve Region Midt Serienr. 10, Hullnr Prøve 1: Grå, myk, delvis forstyrret masse. A-B-E- Sand. Resten er leire med innslag av sand og fin grus Prøve 2: Grå, myk leiremasse. Innslag av sand, grus, skjellrester Prøve 3: Prøvelengde 25cm. Grå, myk leiremasse. Innslag av sand grus og skjellrester. Labsys SVV-P :55 Side 2 av 2

53 Laboratorium: Sentrallaboratoriet Trondheim - I henhold til H014 labprosess: , , Kornkurve Region Midt Oppdragsnr Oppdragsnavn Fv. 710 Brekstad - Krinsvatnet Prosjektnr Prosjektnavn Fv710 Brekstad-Krinsvatn, reguleringsplan Ansvarsområdenr Ansvarsområdenavn Prosjekt Fosenvegene Serienr.: 11 (B), Hullnr.: 359, koordinater: Prøvenr. 1A 3A Uttaksdato Analysetype Våtsikt Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) % <63µm av <delsikt 20.7 (22,4 mm) 48.6 (22,4 mm) % <20µm av <delsikt 9.4 (22.4 mm) 21.0 (22.4 mm) Siktedata - Passert (%) µm mm Pr.nr A A Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Leire Silt Sand Grus Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Passert (%) Maskevidde 1A 3A Prøvenr. Vegnr Dybde Jordart Cu TG 1A FV Siltig sand 5.4 T2 3A FV Sandig siltig leirig matriale 25.5 T4 Sted: Dato: Signatur: Labsys SVV-P :55 Side 1 av 2