Geoteknikk PROSJEKT E6 SØRFOLDTUNNELENE. RIGGOMRÅDE BONÅSJØEN. Ressursavdelingen GEOT-15. FV 613 hp 50, meter 1344, Sørfold kommune

Transkript

1 Region nord Ressursavdelingen Geo og lab Geoteknikk PROSJEKT E6 SØRFOLDTUNNELENE. RIGGOMRÅDE BONÅSJØEN FV 613 hp 50, meter 1344, Sørfold kommune Ressursavdelingen GEOT-15

2 Oppdragsrapport Nr GEOT-15 Labsysnr Geoteknikk Region nord Ressursavdelingen PROSJEKT E6 SØRFOLDTUNNELENE. RIGGOMRÅDE BONÅSJØEN Geo og lab Postadr. Telefon Postboks BODØ DATA- OG VURDERINGSRAPORT FOR REGULERINGSPLAN UTM-sone Euref89 Ø-N Oppdragsgiver: Prosjekt E6 Sørfoldtunnelene 9 Antall sider: Kommune nr. Kommune 1845 Sørfold Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Arild V Sleipnes Antall vedlegg: 4 Antall tegninger: 3 Oppdragsnummer Seksjonsleder (navn, sign.) Leif Jenssen Kontrollert Henrik Lissman Sammendrag Vi har utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for ny E6 mellom Megården og Mørsvikbotn i Sørfold kommune, Nordland fylke. Denne rapporten omfatter delområdet for et mulig/planlagt riggområde ved tidligere Bonåsjøen ferjeleie. Grunnundersøkelsene for det aktuelle delområdet omfatter kun 3 totalsonderinger samt opptak av 1 representativ prøveserie. Undersøkelsene viser løsmassemektigheter på mellom 5,7 og 11,8 meter og prøveserien tilsier at løsmassene fra terrengoverflaten består av vekslende sand- og grusmasser med overgang til mer siltige masser dypere ned. Deler av toppmassene er sannsynligvis tilførte masser som er plassert der i forbindelse med etablering og ombygging av det tidligere ferjeleiet. Også de tidligere grunnundersøkelsene i dette området viser tilsvarende grunnforhold med løsmasser av delvis løst lagret siltig sand, sand og grusig sand Ettersom det foreløpig ikke foreligger planer for hvordan dette riggområdet eventuelt skal benyttes har vi ikke pr. nå utført egne stabilitetsberegninger. Dersom det blir aktuelt med nye utfyllinger i strandsonen og sjøen vil det måtte utføres egne stabilitetsberegninger/vurderinger for dette. Det er ikke noe som tilsier at det ikke er mulig med ytterligere utfyllinger i dette området. Dersom det er aktuelt med utfyllinger i området uten bunnkotekartlegging bør en vurdere om det er nødvendig å supplere denne. Dersom det er aktuelt med bygging av kai eller annet utskipingsanlegg i dette området må også dette vurderes geoteknisk. De allerede oppfylte områdene vil kunne benyttes til riggområdet, men permanente eller midlertidige massedeponi vil måtte vurderes geoteknisk Emneord Sand, grus, deponiområde, riggområde, strandsone

3

4 Geoteknisk rapport nr GEOT-15 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 VEDLEGGSOVERSIKT INNLEDNING/ORIENTERING TIDLIGERE UNDERSØKELSER MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD Geoteknisk kategori Riggområde Bonåsjøen Grunnforhold Valg av geotekniske parametere Vurderinger VIDERE ARBEIDER HMS - FORHOLD REFERANSER... 8 VEDLEGGSOVERSIKT Bilag 1A: Tegningsforklaring (for geotekniske kart og profiler) Bilag 2: Oversiktskart i målestokk 1: i (A4 format) Bilag 3: Borpunktoversikt Bilag 4: Resultater fra laboratorieundersøkelser, hull 1459PR (2 sider) Målestokk Format Tegn. V01: Oversiktskart, riggområde Bonåsjøen 1:1000 A3 V02: Terrengprofil, profil A 1:200 A1 V03: Terrengprofil, profil B 1:200 A1 Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 3 av 9

5 Geoteknisk rapport nr GEOT-15 1 INNLEDNING/ORIENTERING Etter oppdrag fra Prosjektavdelingen, Prosjekt E6 Sørfoldtunnelene ved Knut Sjursheim/Bjørn Tore Olsen har Geo- og laboratorieseksjonen i region nord utført grunnundersøkelser og foretatt geotekniske vurderinger for ny E6 mellom Megården og Mørsvikbotn i Sørfold kommune, Nordland fylke. Ved oppstart av grunnundersøkelsene var ikke konseptet for dette prosjektet valgt. Det er derfor utført noen grunn- og laboratorieundersøkelser for nå uaktuelle alternativer og for disse blir det kun utgitt datarapporten som kort beskriver disse undersøkelsene. For ikke å få for store og omfattende geotekniske rapporter er prosjektet oppdelt i 17 forskjellige delstrekninger. For delstrekningene som vurderes slik at det ansees nødvendig med en uavhengig geoteknisk prosjektkontroll planlegges det i tillegg både data- og vurderingsrapporter. For de øvrige aktuelle strekningene/områdene blir det utgitt kombinerte data- og vurderingsrapporter. Denne rapporten omfatter delområdet for et mulig/planlagt riggområde ved tidligere Bonåsjøen ferjeleie. Bilag 2 viser et oversiktskart i målestokk 1: for området. 2 TIDLIGERE UNDERSØKELSER Det er fra tidligere utført en del grunnundersøkelser for det tidligere ferjeleiet på Bonåsjøen, se vedleggslisten bak i denne rapporten. Vi har kun i liten grad benyttet resultatene fra disse tidligere undersøkelsene i våre nye vurderingen da det i utgangpunktet ikke er legges opp til oppfyllinger/terrengtilpassinger i området. Det henvises ellers til disse tidligere rapportene for ytterligere gjennomgang av resultatene fra disse undersøkelsene. 3 MARK- OG LABORATORIEUNDERSØKELSER De nye grunnundersøkelsene for hele prosjektet omfatter i alt 430 totalsonderinger, 22 dreiesonderinger, 68 trykksonderinger (CPTU) samt opptak av 40 representative og 45 uforstyrrede prøveserier. Undersøkelsene er utført i perioden mellom og Boringene på land er utført at Statens vegvesen sine 2 borerigger samt av forskjellige borerigger fra Rambøll. Sjøboringene er alle utført av Rambøll og Multiconsult. Rambøll har benyttet flåte for sine boringer, mens Multiconsult har benyttet båten Borebas. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 4 av 9

6 Geoteknisk rapport nr GEOT-15 Alle boringer på land er innmålt av oss samt Sjøforsen Entreprenør (noen få borpunkt) med DGPS-utstyr som normalt gir nøyaktigheter for xyz-koordinatene innenfor ±2 til 5 cm. For noen få av borpunktene har nøyaktigheten på grunn av forskjellige forhold vært til dels betydelig dårligere og her er terrenghøydene beregnet ut fra den digitale terrengmodellen. Innmålingene av sjøboringene er utført av henholdsvis Rambøll og Multiconsult med eget utstyr. Utstyret som Rambøll benytter gir betydelig dårligere nøyaktighet (2-5m) enn det øvrige utstyret så her er i tillegg kotehøydene innmålt ut fra vannstandmerker som er blitt innmålt med vanlig nøyaktighet (2-5cm). Når det gjelder de tidligere borpunktene er de angitte plasseringene av disse som tidligere nevnt til dels svært unøyaktige da disse fra en stor del er overført fra tidligere oversiktskart med vekslende kvalitet. Grunnundersøkelsene for det aktuelle delområdet omfatter kun 3 totalsonderinger samt opptak av 1 representativ prøveserie. Undersøkelsene er utført i den 9. og av boremannskaper fra Statens vegvesen. En samlet oversikt over plassering, bordybder og data for identifisering av de forskjellige boringene framgår av bilag 3. Plasseringen av alle borpunkt er vist på oversiktskartene, tegn. V01. De opptatte prøveseriene er analyserte ved våre laboratorium i Bodø og Nordkjosbotn med hensyn til korngradering og vanninnhold for alle samt i tillegg også styrkeegenskaper for de uforstyrrede prøvene. Resultatene fra totalsonderingene og laboratorieanalysene av prøveseriene framgår av de aktuelle tverrprofilene i tegn. V02 og V03. I tillegg er også resultatene fra de rutinemessige laboratorieanalysene av prøveseriene vist i bilag 4. 4 GRUNN- OG FUNDAMENTERINGSFORHOLD 4.1 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2008 Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2. Dette medfører at det skal benyttes kategori 2 som geoteknisk kategori for dette prosjektet. Kontrollklasse er satt til normal (N) kontroll. Skjema for valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse er vist på side 2 i rapporten. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 5 av 9

7 Geoteknisk rapport nr GEOT-15 Ut fra prosjektklassen samt en vurdering av konsekvensklasse (CC2 alvorlig) og bruddmekanisme (nøytralt brudd) anbefaler håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging (tidligere Hb016 (SVV-2010)) materialkoeffisient, γm satt til 1,4 for effektivspenningsanalyser. Omfang av kontroll i de forskjellige fasene er i utgangspunktet definert etter valgt geoteknisk kategori og følgende tabell: Kontroll av Utførelse Grunnforhold Inspeksjon, enkle kvalitetskontroller, kvalitativ bedømmelse Befaring, registrering av jord og berg som avdekkes ved graving Geoteknisk kategori Grunnens egenskaper, arbeidsrekkefølge, konstruksjonens oppførsel Kontroll av egenskap til jord og berg i fundamentnivå Tilleggsmålinger der det er aktuelt: - av grunn og grunnvann, - arbeidsrekkefølgen, - materialenes kvalitet, - tegninger, - avvik fra prosjektering - resultat av målinger, - observasj. av miljøforh. - uforutsette hendelser Ekstra undersøkelser av jord og berg som kan være viktige for konstruksjonen Grunnvann Dokumentert erfaring Observasjoner/målinger Byggeplass Ikke krav til tidsplan Utførelsesrekkefølge angis i prosjekteringsrapport Overvåkning Enkel, kvalitativ kontroll Måling av bevegelser på utvalgte Måling av bevegelser og analyser av punkter konstruksjon 4.2 Riggområde Bonåsjøen Oversiktskart: Tverrprofil: tegn. V01 tegn. V02 og V Grunnforhold De utførte totalsonderingene viser løsmassemektigheter på mellom 5,7 og 11,8 meter i de undersøkte punktene. Beliggenheten til bergoverflaten er registrert ved alle de 3 totalsonderingene og som en kontroll på at berget virkelig er påtruffet er det boret videre 3,0 meter ned i berget. Tolkning av de utførte totalsonderingene samt den representative prøveserien tilsier at løsmassene fra terrengoverflaten består av vekslende sand- og grusmasser med overgang til mer siltige masser dypere ned. Deler av toppmassene er sannsynligvis tilførte masser som er plassert der i forbindelse med etablering og ombygging av det tidligere ferjeleiet. Også de tidligere grunnundersøkelsene i dette området viser tilsvarende grunnforhold med løsmasser av delvis løst lagret siltig sand, sand og grusig sand Beskrivelse av representativ prøveserie Den representative prøveserien i hull 1459PR (bilag 4) er tatt fra 0,2 meter under terrengoverflaten og avsluttet i dybde 8,0 meter under terreng. Løsmassene ned til 1 meter består av sandig siltig materiale med et vanninnhold på 19,3 %. I dybde mellom 1 og 2 meter består løsmassene av sandig grusig materiale med et vanninnhold på 12,4 %. Videre ned i dybde fra 2 til 4 meter består løsmassene av sand/sandig grusig materiale med en vanninnhold på henholdsvis 16,0 og 23,5 %. I dybde fra 4 til 7 meter består løsmassene av siltig sand med Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 6 av 9

8 Geoteknisk rapport nr GEOT-15 et vanninnhold på henholdsvis 19,2, 27,1 og 24,5 %. I dybde fra 7 til 8 meter, hvor prøveserien er avsluttet består løsmassene av sandig silt med et vanninnhold 21,8 %. Etter prøvetakingen er det målt en vannstand (grunnvannstand) i prøvetakingshullet 1,5 meter under terrengoverflaten Valg av geotekniske parametere I eventuelle stabilitetsberegninger for dette området har vi valgt å benytte følgende parametere: Lag Densitet, γ Udrenert skjærstyrke Cu Attraksjon, a Friksjonsvinkel, φ kn/m 3 kpa kpa Oppfylte masser 19, Grusig sand 19, Sand 19, Siltig sand/sandig silt 19, Merknad Grunnvannstanden er antatt å ligge anslagsvis 1,5 meter under terreng for det undersøkte området på land. Stabilitetsberegningene er der dette er aktuelt utført med en ytre vannstand på kote -1,87 noe som tilsvarer laveste astronomiske tidevann (LAT) i henhold til nettstedet sehavniva.no fra Kartverket. Det er benyttet trafikklaster inklusiv materialfaktor på 13 kpa for både eksisterende fylkesveg samt for selve riggområdet Vurderinger Ettersom det foreløpig ikke foreligger planer for hvordan dette riggområdet eventuelt skal benyttes har vi ikke pr. nå utført egne stabilitetsberegninger. Dersom det blir aktuelt med nye utfyllinger i strandsonen og sjøen vil det måtte utføres egne stabilitetsberegninger/vurderinger for dette. Det er ikke noe som tilsier at det ikke er mulig med ytterligere utfyllinger i dette området. Dersom det er aktuelt med utfyllinger i området uten bunnkotekartlegging bør en vurdere om det er nødvendig å supplere denne. Dersom det er aktuelt med bygging av kai eller annet utskipingsanlegg i dette området må også dette vurderes geoteknisk. De allerede oppfylte områdene vil kunne benyttes til riggområdet, men permanente eller midlertidige massedeponi vil måtte vurderes geoteknisk. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 7 av 9

9 Geoteknisk rapport nr GEOT-15 5 VIDERE ARBEIDER Som tidligere nevnt vil det være behov supplerende geotekniske beregninger og vurderinger når utnyttelsen av dette området er avklart mer i detalj. I den slik supplerende vurdering kan det også bli behov for supplerende bunnkotekartlegging samt eventuelt også supplerende grunnundersøkelser. 6 HMS - FORHOLD I henhold til byggeherreforskriftene skal det for dette arbeidet lages byggherrens HMS-plan. Dette kapittelet gjelder risiko i forbindelse geotekniske arbeider ved bygging av ny E6 Sørfoldtunnelene mellom Megården og Mørsvikbotn i Sørfold kommune, Nordland fylke. Ved utførelse av arbeidet må en ta hensyn til fare utglidninger og ras. Det er derfor et krav at alle geotekniske beskrivelser av arbeidene må følges i detalj. Dette er særlig viktig i de områdene hvor det er påvist kvikkleire/sprøbruddsmateriale. I byggefasen skal entreprenøren, for de kritiske arbeidsoperasjonene som utgraving av skjæringer, utlegging av fyllinger, etablering av fundament for bruer og øvrige konstruksjoner og geotekniske tiltak skal lage risikovurdering (sikker jobbanalyse). Krav om dette skal fremgå av byggherrens SHA-plan. 7 REFERANSER Statens vegvesen (1972): Grunnundersøkelse for prosjekter nytt ferjeleie, Bonnåsjøen fergeleie II. Geoteknisk rapport W-115A av fra Veglaboratoriet. Statens vegvesen (1974): Grunnundersøkelse Bonnåsjøen fergeleie I. Geoteknisk notat W650A, nr. 1 av fra Veglaboratoriet. NIFS (2014): Naturfareprosjektet Dp.6 Kvikkleire. En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer. Rapport nr. 14/2014. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler. Norsk Standard (2008): NS-EN NA:2008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. Statens vegvesen (2005/2014): Laboratorieundersøkelser. Håndbok R210 Statens vegvesen (1997/2014): Feltundersøkelser. Håndbok R211 Statens vegvesen (2010/2014): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok V220. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 8 av 9

10 Geoteknisk rapport nr GEOT-15 Statens vegvesen (2014): Vegbygging. Håndbok N200 Statens vegvesen (1992/2014): Geoteknisk opptegning. Håndbok V223 Statens vegvesen (2012/2014): Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. Håndbok V221 Norges vassdrags- og energidirektorat (2011): Flaum- og skredfare i arealplaner. Retningslinjer nr Norges vassdrags- og energidirektorat (2014): Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Veileder NGI (2008): Program for økt sikkerhet mot leirskred. Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire. Rapport , revisjon 3 av 8. oktober Statens geotekniske institut - SGI (2007): Brukermanual for dataprogrammet CONRAD versjon 3.0. Tolking og dokumentasjon av trykksonderinger (CPTU). Nordic Industrial Fund (2002): NorGeoSpec 2002, A Nordic system for specification and control of geotextiles in roads and other trafficked areas. Frimann Clausen, Carl J (1990): Beast. A Computer Program for Limit Equilibrium Analysis by the Metod of Slices. Report , revision 1, 24. April Vianova GeoSuite AB (2007): Manualer for NovaPoint GeoSuite beregningsprogrammer GS Stability og GS Settlement NGI (2010): En kort oppsummering av NGI s bruk av CPTU i praktisk prosjektering. CPTUseminar Vegdirektoratet 26. april Utarbeidet av Kjell Karlsrud. 12 th Panamerican Conference on Soil Mechanics and Geotechnical Engineering (2003): Recommended Practice for Soft Ground Site Characterization (SHANSEP). Av Charles C. Ladd og Don, J. DeGroot, 10. april Karlsrud, K and Hernandes-Martinez, F.G. (2013) Strength and deformation properties of Norwegian clays from laboratory tests on high quality block samples Canadian Geotechnical Journal, 50: NVE (1998/2010): Vassdragshåndboka, flom-og erosjonssikringstiltak Veileder for dimensjonering av erosjonssikring av stein (2009) Norsk Geoteknisk forening (NGF) (2012): Peleveiledningen Utarbeidet av Den Norske Pelekomité. Region nord - Ressursavdelingen - Geo- og laboratorieseksjonen Side 9 av 9

11

12

13

14 Cufc Curfc Cuuc

15 Y BILAG 2 Y X X X X OVERSIKTSKART X X E6 SØRFOLDTUNNELENE RIGGOMRÅDE BONÅSJØEN Målestokk 1:50000 Statens vegvesen Y Y

16 Side 1 av 1 BORPUNKTER E6 Sørfoldtunnelene-Riggområde Bonåsjøen Hullnr. x-koordinat y- koordinat z- koordinat Bormetode Stoppkode Løsmasse Berg Profil Avsett Dato Merknad , ,01 4,00 Totalsondering 94 7,2 3, , ,79 1,98 Totalsondering 94 5,7 3, , ,53 2,41 Totalsondering 94 11,8 3, PR , ,53 2,41 Rep. prøveserie 90 8, TOTALT 32,6 9,0 Euref89 NTM, sone Borpunktoversikt Bonåsjøen.xlsx

17 Laboratorium: Regionlaboratoriet Bodø - I henhold til H014 labprosess: , , , , , , Borprofil Oppdragsnr Navn E6 Sørfoldtunnellene Analyseår 2016 Prøvetype Poseprøve Hullnummer 1459 (B) Koordinater Dybde (m) Materiale Prøve Vanninnhold (%) y (kn/m³) St Sandig siltig matriale Sandig grusig matriale Sand Sandig grusig matriale Siltig sand 5 BILAG 4 Region Nord Skjærstyrke (kn/m²) Gl. % Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent 5.5 Siltig sand Siltig sand Sandig silt Labsys SVV-P :04 Side 1 av 1

18 Laboratorium: Regionlaboratoriet Bodø - I henhold til H014 labprosess: , , Kornkurve Oppdragsnr Oppdragsnavn E6 Sørfoldtunnellene Prosjektnr Prosjektnavn Planl./utredning Sørfoldtunnelene Ansvarsområdenr Ansvarsområdenavn Prosjekt E6 Sørfoldtunnelene Serienr.: 82 (B), Hullnr.: 1459, koordinater: Prøvenr Uttaksdato Analysetype Våtsikt Våtsikt Våtsikt Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) % <63µm av <delsikt 48.9 (22,4 mm) 13.1 (22,4 mm) 7.6 (22,4 mm) 8.2 (22,4 mm) % <20µm av <delsikt 17.5 (22.4 mm) 3.8 (22.4 mm) 2.9 (22.4 mm) 3.6 (22.4 mm) Siktedata - Passert (%) µm mm Region Nord Pr.nr Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Leire Silt Sand Grus Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Middels Grov Passert (%) Maskevidde Prøvenr. Vegnr Dybde Jordart Cu TG Sandig siltig matriale 10.8 T Sandig grusig matriale 28.8 T Sand 6.9 T Sandig grusig matriale 16.3 T2 Sted: Dato: Signatur: Labsys SVV-P :08 Side 1 av 2

19 Laboratorium: Regionlaboratoriet Bodø - I henhold til H014 labprosess: , , Kornkurve Oppdragsnr Oppdragsnavn E6 Sørfoldtunnellene Prosjektnr Prosjektnavn Planl./utredning Sørfoldtunnelene Ansvarsområdenr Ansvarsområdenavn Prosjekt E6 Sørfoldtunnelene Serienr.: 82 (B), Hullnr.: 1459, koordinater: Prøvenr Uttaksdato Analysetype Våtsikt Våtsikt Våtsikt Våtsikt Humus (Glødetap) Vanninnhold (%) % <63µm av <delsikt 17.7 (22,4 mm) 29.2 (22,4 mm) 39.9 (22,4 mm) 55.6 (22,4 mm) % <20µm av <delsikt 5.6 (22.4 mm) 7.7 (22.4 mm) 5.3 (22.4 mm) 9.2 (22.4 mm) Siktedata - Passert (%) µm mm Region Nord Pr.nr Prøveopphav: (B) Byggherre (E) Entreprenør (P) Produsent Leire Silt Sand Grus Fin Middels Grov Fin Middels Grov Fin Middels Passert (%) Maskevidde Prøvenr. Vegnr Dybde Jordart Cu TG Siltig sand 8.4 T Siltig sand 3.8 T Siltig sand 2.4 T Sandig silt 3.0 T2 Sted: Dato: Signatur: Labsys SVV-P :08 Side 2 av 2

20

21

22

23 Statens vegvesen Region nord Ressursavdelingen Postboks 1403, 8002 BODØ Tlf: vegvesen.no Trygt fram sammen