Fagskole Helsefag HVORFOR? HVEM? HVORDAN? årsstudium.



Like dokumenter
Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Levanger fagskole. Presentasjon 23. november 2011 ved Levanger fagskole

Studieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

UiT Norges arktiske universitet Institutt for lærerutdanning og pedagogikk STUDIEPLAN LESEOPPLÆRING. Literacy Education 15 STUDIEPOENG

Studieplan 2016/2017. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet.

dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp

Studieplan 2013/2014

Bygg og anlegg BIM Elektro Teknisk og industriell produksjon (TIP) Kjemi

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2015/2016

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Bakgrunn 3. Nåsituasjon 4. Mål 5. Fokusområder 5

Modul 3: Fagspesifikke pedagogiske tiltak (15 stp) i høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid (60 stp)

Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017

Lesing som grunnleggende ferdigheter i alle fag for lærere som underviser i grunnskolen på 5.-7.trinn.

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 6. desember 2005 (sak A41/05)

: Psykisk helsearbeid 8076 Grunnlagstenkning og lovverk (Emne 2) 1 time

PPT for Ytre Nordmøre

Studieplan for Naturfag 1 Studieåret 2016/2017

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret:

Vår referanse Deres referanse Dato /

KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE

1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

Studieplan 2013/2014

Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Oslo, Odd Mandal, SHdir

Studieplan for Norsk 2 ( trinn)

Helse, aldring og aktiv omsorg. Vesentlig endring i 16 fagskoleutdanninger Mai 2012

Fagskoleutdanning i rehabilitering

Studieplan 2013/2014

Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak,

Knut Ole Rosted - AVO, 20.jan FAGSKOLE Kompetansebehov i lys av samhandlingsreformen

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Fagskole helsefag gir økt kunnskap og kompetanse. studiepoeng over 2 år. Gratis utdanning.

Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 2 gis første og andre semester andre studieår.

Trykte vedlegg: Retningslinjer for tilskudd til fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, utarbeidet av Helsedirektoratet. Hamar,

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

IKT i fremtidens skole

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2016/2017

FOU Oppvekstsektoren Kristiansand kommune. Arild Rekve

Opplæring for instruktører i bedrift. Fagleder yrkesfag Klara Rokkones, Program for lærerutdanning - NTNU

Studieplan for videreutdanning innen Teknikk- og industriell produksjon (TIP) 2010/2011

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret

KARAKTEREN 1 ELLER IV INFORMASJON OM KONSEKVENSER. Vg2 HSS Elever som søker inntak til Vg3 HO

Studieplan 2015/2016

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

Fagskoleutdanning. Autismeomsorg Eldreomsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Rehabilitering Spesialpedagogikk Veiledning

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. November 2011 Tonje H. Giæver og Louise Mifsud

Mal for vurderingsbidrag

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

Videreutdanning av helsesøstre i psykisk helsearbeid for barn og unge (PSYBO)

Realkompetanse og voksenopplæring i Norge. Hvordan startet det og hvor er vi nå? Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Fagskuleutdanning i helse og sosialfag. Fagskulane i Hordaland

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16

VIDEREUTDANNING KOMPETANSEKRAV KOMPETANSEPLANLEGGING. 5. november 2015

Studieplan 2009/2010

Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved. HiNT trafikkskole

Solhaugen vgs og fagskole

VIRK, voksenopplæringen i Risør kommune. Bilde av bygg

Endelig TILSYNSRAPPORT

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

BRUKERMEDVIRKNING I HELSE FORSKNING R ETNINGSLINJER OG ERFARINGER

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 10. mai 2005 (sak A23/05)

Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

ILLUSTRASJON Fagskolestudier Høyskolen Kristiania

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2015/2016

Studieplan for videreutdanning i. Barne- og ungdomsvern Kommunikasjon med barn/unge og foreldre i vanskelige livssituasjoner.

Har vi helhetlige tjenester..

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering

Studieplan 2016/2017

Møre og Romsdal - studenttall og tilskudd 2016

IKT-drift slik det burde være

Vesentlig endring for den allerede godkjente fagskoleutdanningen eldreomsorg. Chr. Thams fagskole, tidligere Orme fagskole Januar 2014

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

IKF Studieåret 2014/2015

Emneplan Småbarnspedagogikk

Studieplan 2015/2016

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Rapportering om tilskudd til kompetanse og innovasjon på statsbudsjettet kap post 68

Er de kliniske mastergradene praksisnære nok? 31. oktober 2011 Anners Lerdal Seniorforsker Lovisenberg Diakonale Sykehus og Oslo Universitetssykehus

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne

Opplandsmodellen. Samarbeidsmodell for kompetanseutvikling av voksne

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.

Studieplan 2008/2009

Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B

Studiehåndbok for skipsoffisersutdanningen ved Lofoten maritime fagskole

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Transkript:

Fagskole Helsefag HVORFOR? Endret oppgavefordeling har gitt kommunene nye og store utfordringer innenfor helse- og sosialsektoren. HVEM? Alle med fullført 3 år helse- og sosialfag fra videregående skole eller fagbrev, mange er hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. De arbeider gjerne i turnus, mange i små stillinger. Vår fleksible opplæringsmodell støttet av bredbånd vil på en god måte kunne møte behovet for kompetanseøkning i kommunene. HVORDAN? Studiet er tilrettelagt for fleksibel læring. Med dette forstår vi et samlingsbasert og nettstøttet deltidsstudium som kan kombineres med å være i arbeid og der deler av læringsarbeidet gjennomføres der studentene bor og arbeider. Studiet er normert til et årsstudium.

Helsefagskolen i Nord-Trøndelag - et nødvendig bidrag for utvikling i helse- og sosialtjenesten. De konkrete tallene viser at kommunene i Nord-Trøndelag ønsker i perioden 2007-2010 å: kvalifisere 56 voksne til helsefagarbeider, videreutdanne 106 personer i ulike studier i fagskolen.

Fagskolen Helsefag Organisering i Nord-Trøndelag Levanger Fagskole Administrasjon Inntak Levanger fagskole Stjørdal fagskole Ytre Namdal fagskole Olav Duun vgs fagansvar Rehabilitering Veiledning fagansvar Eldreomsorg fagansvar Psykisk helsearbeid fagansvar Kreftomsorg og lindrende pleie

Modulbasert opplæring Felles for alle studietilbud: 1. modul felles innhold: Etikk, kommunikasjon, samarbeid og konfliktløsing. Helse- og sosialpolitikk, lovverk. Sosiologi og psykologi. Faglig fordypning i 3-4 moduler 10 ukers praksis

Eldreomsorg Aldring og sykdommer Forebygging, rehabilitering og omsorg Organisering og yrkesutøvelse Fordypning i eldreomsorg

Finansiering Studentene må påberegne en pris på 25 000 kr for hele studieløpet hvis ingen finansiering vil foreligge i statsbudsjettet i løpet av studietiden. Fagforbund kan gi inntil 12 000 kr i utdanningsstipend. Kommunene i Nord-Trøndelag vil få tilskudd fra Fylkesmannen til utdanningsstøtte til fagskolestudentene. Lånekassen kan gi stipend til utdanning.

Flere opplysninger: 34 søknader pr. 1.mai 2007 fordeler seg slik: Veiledning 13 Psykisk helsearbeid 9 Eldreomsorg 1 Kreftomsorg 8 Rehabilitering 3 Ytterlige opplysninger: Kontakt Levanger fagskole v/ avd.leder HS Sigrunn Reitan epostadr: sigrunn.reitan@ntfk.no Mobilnr. 48094271

Prosjektets resultater De konkrete produkter og tjenester som kan iverksettes og brukes til noe Tilgang til digitale læringsressurser, standardisert og lagret etter nasjonale standarder Kompendier Evaluering av en gjennomføringsmodell Kompetanse

Fagskoletilbud i Eldreomsorg Fleksibel gjennomføringsmodell Levanger Fagskole Bruk av læringsplattform Samlinger Digitale læremidler Norsk elæring Læringsaktiviteter, stort utvalg av PBO og tester Lærestoff; artikler, videoer, forelesninger Tilrettelagt for praksis; logger,rapportering, veiledning Kompendier - Gyldendal Samling av utvalgt lærestoff

Kvalitative gevinster Økt tilgjengelighet til kompetanse i helse- og sosialsektoren i alle kommunene i fylket. Økt samarbeid mellom skolene og skole og praksisplass, en felles læringsarena på nett; dele-kultur Kompetansetiltaket kan støtte endringsprosesser i helse- og sosialsektoren generelt; Samspill@2007 og ekommune 2009. Utdanningen øker studentens digitale kompetanse Utdanningen kan kombineres med å være i arbeid

Kvantitative gevinster endret kostnadsbilde reduserte utgifter for student, reiser og tapt arbeidsfortjeneste, lærestoff redusert klasseromsundervisning, økt individuell veiledning endret administrative rutiner og utgifter/drift

Utfordringer Skolehverdagen må organiseres på en ny måte Mulighetene teknologien åpner for må utnyttes - ikke bekjempes Vi mangler et begrepsapparat som sikrer felles forståelse Rutiner for kvalitetssikring som erstatter krav til oppmøte

Det er ressurskrevende å produsere digitale læringsressurser Krav til standarder rettighetsproblematikk Kvalitetssikring Forutsetter en kultur for deling og gjenbruk. Distribueres av Norsk elæring, NTFK Kan brukes i alle LMSer Kompendier: Gyldendal Undervisning

www.levanger.vgs.no FAGSKOLE Helsefag i Nord-Trøndelag Hvordan møte distriktskommunenes kompetansebehov innenfor helse- og sosialsektoren på en pedagogisk god og kostnadseffektiv måte? Det er utviklet digitale læremidler for fagskoletilbudet. Bakgrunnen er at også de som bor lenger unna utdanningsinstitusjonene skal kunne ta fagskoleutdanning når de har behov for det, og utdanning skal bli tilgjengelig for de som bor i distriktskommuner. Behovene for fagskole varierer, og fleksible tilbud mindre knyttet til klasserommet/skolen synes å bli fremtiden. Mål for utdanningene Utdanningstilbudet er et fleksibelt studietilbud der studentens egenaktivitet og ansvar for egen læring står sentralt. Gjennom studentaktive læringsformer skal studentenes rolle dreies fra å være mottakere av informasjon og undervisning til å bli aktive og engasjerte medskapere av kunnskap med innsikt i egen læring. De skal ha fortløpende oppfølging og tilbakemelding, og evalueringsformene skal sikre jevn innsats gjennom studiet og bygge på de læringsformene utdanningen legger opp til. Målene i læreplanen er styrende, og måloppnåelse sikres ved 1. Obligatoriske samlinger 2. Obligatoriske innleveringsoppgaver og mappevurdering 3. Veiledning, individuelt og i gruppe 4. Praksis Samlinger Det gjennomføres minimum 3 obligatoriske samlinger pr modul. Det gis forelesninger i sentralt fagstoff, men med et redusert antall timer til undervisning/forelesninger. Deler av forelesningene legges i ettertid ut på video og kan brukes i eget arbeid videre. Det legges til rette for gruppeaktiviteter. Sentrale sider ved oppgavene blir tatt opp og det etableres samarbeidsgrupper som arbeider videre med

oppgavene som skal leveres i mappe til avtalte frister. Samlingene blir også benyttet til presentasjon av arbeider som gruppene har gjennomført mellom samlingene. Lærestoff og læringsaktiviteter på nett. Lærestoff er tilgjengelig digitalt i form av et kompendium, tilrettelagt for målgruppen. Særlig aktuelt lærestoff er samlet i et digitalt bibliotek, og det gis i tillegg opplæring i søking på nett. Det er lagt ut omfattende og praksisnære oppgaver (PBL-oppgaver) som forutsetter bruk av lærestoffet, og en del tester i faktastoff er tilgjengelig for studenten. Digitale læringsomgivelser, både LMS og digitale fagressurser blir sentrale for å realisere de pedagogiske målene som er formulert innledningsvis. Aktivitene logges og kan fungere som en kollektiv hukommelse, skriftligheten styrkes og dermed også refleksjonsnivået og muligheten for innsikt i egen læring økes. Studieverksted Som støtte i studentenes læringsarbeid tilbys studieverksted på skolen eller annet sted lokalt. De er organisert i grupper, og det forutsettes at mye selvstendig arbeid med fagressursene skjer mellom samlingene og uten at lærer er til stede, men er tilgjengelig via nett. På studieverkstedet gis også løpende support og opplæring i bruk av LMS og digitale læringsressurser. Mappevurdering For hver modul er utarbeidet 4 oppgaver som dekker alle deler av læreplanen. Hvordan studentene best tilegner seg lærestoff, er et ansvar for den enkelte. Vi forutsetter ulike læringsstrategier, men et avtalt antall arbeider skal vurderes med karakter, og inngår i sluttevaluering på videreutdanningstilbudet. Veiledning oppfølging av studentenes læringsarbeid På de obligatoriske samlingene blir det undervist i sentrale emner, i tillegg gir læreren individuell veiledning på oppgavene studentene arbeider med, og noe prosessorientert veiledning gis i gruppe. Mye veiledning skjer også løpende ved bruk av læringsplattformen. Fordypningsoppgave Alle fagskoletilbudene avsluttes med modul 5, en praksisrettet fordypningsoppgave som også danner grunnlaget for en avsluttende muntlig eksamen. 2