SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE Telemark fylkeskommune Postmottak 3700 SKIEN 8. mars 2013 Skoletilbud 2020 - Høringsuttalelse fra Skien videregående skole I hht fylkesrådmannens mal for høringen, inviteres skolene til å komme med én offisiell og samlet uttalelse. Skien videregående skole er en stor organisasjon, og meningene er delte og sprikende. Rektor har formulert høringsuttalelsen og den har vært drøftet i skolens ulike fora. 1. HELHETSBILDE KONKLUSJON Arbeidsgruppen har lagt fram en grundig rapport med en gjennomgang av elevtallsutviklingen fram mot 2020. En nedgang på 1100 elever, må etter vår mening få konsekvenser både for tilbudsstrukturen og skolestrukturen. Skien videregående skole slutter seg til de vurderingene som dreier seg om behovet for robuste skoler i form av solide og brede fagmiljøer, tilstrekkelig elevtall, fleksibilitet og god arealutnyttelse. Vår anbefaling er som følger: a. Skien videregående skole (SKIVS) er en robust skole i dag; alle kriterier for robusthet som er lagt til grunn av arbeidsgruppen oppfylles av SKIVS i dag, med unntak av bygningsmassens egnethet. Vedtaket om bygging av en ny SKIVS i sentrum må opprettholdes og arbeidet med prosjektering gjenopptas. SKIVS gir sin tilslutning til modell C, med konsolidering av skolene i Søve/Lunde, Bamble/Croftholmen og Seljord/Bø og med 3 skoleanlegg i Skien. SKIVS mener at et skoleanlegg med 1600 elever er for stort, og er svakt begrunnet. Vi mener at andre faktorer enn elevens læring og ansattes arbeidsmiljø og faglighet brukes som begrunnelse. b. Det trengs et løft for høyere utdanning i Telemark, dette blir i liten grad synliggjort i rapporten. Dimensjonering av yrkesfag versus studiespesialiserende/forberedende (ST) må vurderes bedre. Telemark bør ha ambisjoner om å øke andelen på ST til landsgjennomsnittet, for slik å øke andelen som tar høyere utdanning i fylket. Dette vil over tid styrke fylkets omstillingsevne, vekst og velferd.
Med hensyn til tilbudet på ny SKIVS anbefaler vi primært: Tilbudene ved skolene i Grenland justeres for å styrke fagmiljøene slik det fremkommer av modell C, med unntak av flytting av tilbudet for Service og Samferdsel fra SKIVS til Hjalmar videregående skole (HJVS). Subsidiært: Vi ser at Hjalmar videregående skole (HJVS) vil kunne bli sårbar i framtiden, dersom det ikke gjøres endringer i tilbudsstruktur som styrker HJVS. HJVS sine utfordringer bør ikke løses ved å lage en stor skole med 1600 elever i Fritidsparken. Vi anbefaler at det bør være tre jevnstore og robuste skoleanlegg i Skien, ved å flytte Påbygging og Service og Samferdsel fra SKIVS til HJVS. SKIVS blir da en skole med ca. 840 elever, fordelt på 180 elever på MDD og resten på Studiespesialiserende. Dette vil gi 3 robuste skoler med relativ lik størrelse i Skien (SKIVS 840, HJVS 750 og Skogmo 825).Det må bygges ny skole for SKIVS som er noe nedjustert i forhold til tidligere utredning og vedtak. Og det må utbygging og samlokalisering til ved HJVS. 2. SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE (SKIVS) a. SKIVS er allerede en faglig robust skole, og i størrelse en robust skole. Skolen har 3 solide bein å stå på; ST (studiespesialisering) størst i Telemark, MDD (musikk, dans og drama) eneste i Telemark, og SS (Service og samferdsel) størst og den eneste som kan tilby alle programområder i Telemark. Skolen har i dag ca. 1200 elever inklusiv voksne elever (ca. 100) og påbyggingselever (60). Referansemodellen (modell A) viser at en framskriving av elevtallet gjør at skolen havner på 1020 elever i 2020, men det er uten at voksne er tatt med. Nedgangen i elever for Skien sin del, oppveies til en viss grad av behovet for å øke andelen som i dag tar studiespesialiserende fram mot 2020. Skolen vil fortsatt være robust, og som i dag, være i stand til å møte svingninger i elevtall uten dramatiske konsekvenser. b. SKIVS er hovedinngangsporten til høyere utdanning i Telemark. Inntakstall fra Høgskolen i Telemark bekrefter dette, gjennom at 185 elever inntatt ved HiT i fjor, hadde vitnemål fra SKIVS, hvilket utgjør 25 % av inntaksgrunnlaget. Skolen har hatt og har en massiv satsing på realfag, sist med opprettelse av forskerlinja i 2012. Ved siste «åpen skole» var det veldig stor interesse for dette tilbudet. SKIVS har samarbeid med grunnskolen, ved at elever i 10. klasse tar matematikk på videregående. Dette utgjør i dag 16 elever, som gjør det svært godt. Interessen for tilbudet er økende. Søkertall til forskerlinja per 1. mars 2012 er kommet opp i 40 elever. Den største økningen i søkertall av alle søkbare tilbud i Telemark. c. Skolen er attraktiv. Skolen har lange tradisjoner i Skien, og har en identitet som en sterk akademisk organisasjon i Skien. Skolen har høy kompetanse. Og det er lett å rekruttere lærere til skolen. Det er god søkning til skolen, men lokalene er uhensiktsmessige. Dette påvirker elevenes valg av skole. Uhensiktsmessige lokaler som ikke er tilpasset dagens pedagogikk eller dagens miljøkrav, har vært bakgrunnen for beslutningen om bygging av en ny skole. En skole lokalisert til sentrum, blir av rektor vurdert til å være attraktiv for elevene. Det refereres i denne forbindelse til høringen den gangen lokaliseringsdebatten pågikk.
d. Arealmessige forhold. Skolens arealbehov er godt belyst gjennom utredningsarbeidet for Ny Skien videregående skole. Skolens primære ønske har vært å samlokalisere de to enhetene; Brekkeby (BB) og Prestejordet (PJ). Dette fordi vi reelt har delvis dårlige lokaler, det er ufunksjonelt å måtte pendle på tvers av byen, men ikke minst fordi vi har måttet splitte elevene ved at alle VG1 elever går på BB, mens VG2 og VG3 er på PJ. I dagens lokaler mangler kritiske funksjoner (eller disse er svært dårlige) som kroppsøvingsfasiliteter, danseareal, auditorium, laboratorium, bibliotek, arbeidsforhold for de ansatte, kantine, mm. Behovet for nye, funksjonelle og fleksible arealer utdypes ikke ytterligere. e. Nærskole og regional utvikling. Det ble laget en grundig analyse av transportbehov i forbindelse med Ny skien videregående skole. Den konkluderte med at en beliggenhet i sentrum ville gi minst transportbehov og mest effektiv infrastruktur. SKIVS har en rekke samarbeids- og partnerskapsavtaler. Elever på alle 3 programområder har nytt godt av et utstrakt samarbeid med kulturliv, butikker og næringsliv i sentrum, som har forenklet transport og logistikk i forbindelse med praksisperioder og forestillinger. f. Ut i fra en samlet vurdering av hele modellen, mener vi at det er foreslått gode strukturelle grep i Telemark. En konsolidering av de mindre skolene, vil gjøre Bø, Søve og Bamble mer robuste og bærekraftige, gitt elevnedgang og samfunnsmessige svingninger og trender i fremtiden. SKIVS er imidlertid robust i dag, og vi vil argumentere for å beholde 3 skoler i Skien, med tydelige profiler. 3. ANDRE KOMMENTARER a. Økonomi. SKIVS støtter fullt og helt strategien om å frigjøre midler til drift og styrking av det pedagogiske tilbudet til elevene, ved å gjøre endringer i skolestrukturen i fylket. Dette er også et syn som har kommet sterkt til uttrykk gjennom lederforum (rektorkollegiet). Det nytter ikke med «ostehøvelprinsippet» etter hvert som elevtallet går ned. Men vi kan ikke se at en sammenslåing i Skien utløser stor nok driftsmessig gevinst, gitt ulempene dette medfører. Skolene i Skien vil med små justeringer være store nok til å drive godt innenfor dagens finansieringsordning, til tross for svingende elevtall i fremtiden. Den driftsmessige forskjellen utgjør, så vidt vi klarer å forstå modellen, ca 3 millioner. b. Utdanningsnivå i. Andelen studiespesialiserende utdanningsprogram. Det er en nedgang i elevtallet totalt sett i Telemark på ca. 1100 elever fram mot 2020. I Telemark søker 26,9 % studiespesialisering, og antall plasser i dag er dimensjonert til 28,7 %, dvs 760 plasser (se side 20 i vedlegg 1) 1. I den nye modellen legges det opp til 700 elevplasser, en dimensjonering på 31 %. Dette er lavt, selv om andelen foreslås svakt økt. I Norge er andelen 37 % på landsbasis (se s 22) og er økende. Det bør være et mål å få andelen i Telemark opp på landsnivået. Et av virkemidlene kan være å satse spesielt på SKIVS profil og omdømme. SKIVS kan bli flaggskipet for studiespesialiserende i Telemark, gjennom å bygge på den tradisjon, den kompetansen som skolen besitter, dyrke dens egenart og ikke minst gjennom et nytt bygg som reflekterer nettopp dette. 1 Søkningen til Studiespesialiserende har økt til28% I Telemark per 1. mars 2013.
ii. Betydning av høyere utdanningsnivå i Telemark. Vi tror at fylkeskommunen må ønske utvikling og vekst i Telemark, spesielt i Grenland. Det er to faktorer som henger sammen med økonomisk vekst og økt velferd: Teknologisk framgang og større mobilitet på arbeidskraft. Teknologisk utvikling og global konkurranse har økt etterspørselen etter blant annet ingeniører, og samtidig gjort arbeidsmarkedet mer krevende for arbeidstakere med lav kompetanse. Desto viktigere blir det å satse på høyere utdanning. I tråd med dette ønsker SKIVS å spille en sterkere rolle i denne kompetanseoppbyggingen. I forbindelse med det strategiske arbeidet på skolen, jobber vi med begrepene Teknologi, Talent og Toleranse. Dette bygger på teorien om de «3T er» 2. Teknologi er viktig, den utløses av kreativitet, og er en forutsetning for at nye ideer kan bli nye produkter og næringer og på den måten generere velferd. SKIVS satser på dette gjennom sin realfagssatsing, forskerlinja, teknologi og forskningslære, lektor II ordninger mm. Teknologi alene kan imidlertid ikke produsere innovasjon uten at dette følges av talent, og følgelig er utdannelse og satsing på talentene nøkkelen til økonomisk utvikling og bedre velferd. SKIVS satser på talentutvikling gjennom et trepartssamarbeid med grunnskolen og Høgskolen i Telemark (HiT), ved at 10. klassinger tar teoretisk matematikk hos oss (16 elever per dato, interessen er økende) og ved at talentene som har forsert utdanningsløpet hos oss kan ta fag på HiT. Talentutvikling står også sentralt i forhold til våre elever på Musikk, Dans og Drama. Telemark må ikke bare tiltrekke seg talentfulle høykompetansegrupper, men også stimulere sine egne til å nå dit. SKIVS kan være en av nøklene i en slik satsing. Dette må i tillegg koples opp mot toleranse og inkludering, gjennom å satse offensivt på de minoritetsspråklige og deres ambisjoner. SKIVS er blitt anbefalt til å bli nasjonal fokusskole for minoritetsspråklige i Telemark fra 2014. Bare ved å skape sosialt og kulturelt åpne kulturer kan vi nære, tiltrekke og mobilisere de kreative evnene. SKIVS kan være en slik skole. SKIVS kan derfor gjøre en forskjell for å øke utdanningsnivået, øke innovasjonen og bidra til økonomisk vekst og økt velferd for Telemark. iii. Det pågår en debatt om kvaliteten og gjennomføring i yrkesfagene og påbygging til studiekompetanse. Problemet med yrkesfagene er for mye teori og for lite praksis. Problemet med påbyggingsstudiet, er at for mange elever tvinges over dit pga manglende læreplasser, og dårlig karriereveiledning. Resultatet er at 50 % av elevene ikke fullfører. De står da uten verken yrkeskompetanse eller studiekompetanse. Vi tror ikke at sårbarheten og manglende robusthet ved Hjalmar vgs. bedres ved en sammenslåing av de to skolene. Vi tror de yrkesfaglige programmene på HJVS vil stå sterkere forankret i egen tradisjon alene, uten påvirkningen fra SKIVS, som i hovedsak er en akademisk organisasjon. Å knytte yrkesfaga tett opp til kravene til studiekompetanse hadde mange gode formål, bla å lette overgangen mellom YF og ST, men minussidene har vært mange. Etter vår mening bør innhold og organisering av YF i større grad bygge på yrkesfaglige 2 Richard Florida (2002), The Rise of the Creative Class, Basic Books, NY;
tradisjoner og behov. I dag prøver vi å knytte statusen til YF, til teori og studieforberedende tradisjoner. Dette har ikke fungert særlig godt for yrkesfaga, og ulike reparerende tiltak er forsøkt, bl.a. FYR-prosjektet. Vi tror ikke at man kan kvalifiseres til yrkeskompetanse og langt på vei studiekompetanse samtidig. Vi tror på modeller som i større grad spiller på sterke og stolte yrkestradisjoner. Vi tror at de med fag- og svennebrev som ønsker det, på et senere tidspunkt kan få tilbud om å kvalifisere seg til høyere utdanning. Dette tror vi løses best ved å skille de to tradisjonene fra hverandre, og gjennom å være tydelige i vår karriereveiledning på at man må gjøre et valg mellom yrkeskompetanse og studiekompetanse. Det vises også til UNIO (Folkestad) sin artikkel «Yrkesfaga ut av spagaten». 3, som peker på det samme mht sammenblanding YF/ST, påbyggingsår og frafall. En konsekvens av dette synet, vil være at SKIVS subsidiært kan anbefale at SS og PÅB flyttes over til HJVS. Vi tror at SKIVS også som en rendyrket studieforberedende skole kan bidra til å øke andelen til høgere utdanning i Telemark. iv. Å skille disse to tradisjonene noe mer fra hverandre er kun mulig i Skien, uten at det skal gå utover skolenes robusthet forøvrig. De studiespesialiserende utdanningsprogrammene, sammen med Musikk, Dans og Drama, vil gi SKIVS en mulighet til å spisse sin kompetanse og sin profil uten å være i intern konkurranse med de viktige utfordringene på de yrkesfaglige områdene. v. Vi frykter at dersom skoleeier ikke har en uttalt visjon om å satse på studiespesialiserende programmer, en visjon som også er ambisiøs på vegne av de flinkeste, vil dette gi rom for private aktører. Sannsynligheten er stor for at de vil etablere seg i sentrum av Skien. Dette kan føre til at det er de bemidlede som får tilgang til den beste kompetansen, og ikke de beste elevene. Det kan også føre til at våre beste lærere vil finne en slik arbeidsplass mer attraktiv. Og det kan føre til A- og B-skoler i Skien. c. De ulike programområdene i. Musikk, Dans og Drama er det studietilbudet som har størst synergier sammen med studiespesialiserende programmer. MDD vil også ha utbytte av lokaliseringen i nærheten av byens kulturinstitusjoner, og foreslås derfor beholdt ved SKIVS. ii. Service og Samferdsel (SS). Dette programområdet ligger ved SKIVS av historiske grunner; Brekkeby har vært Handelsgymnas og hatt Handel og kontorfag i de foregående reformene. Den gang ga disse tilbudene generell studiekompetanse. I dag er dette programområdet et yrkesforberedende program. Mange av lærerne på dette programområdet underviser i dag også i andre økonomiske fag og IKT fag på studiespesialiserende programområde. Hvilket innebærer at en flytting vil kunne svekke det studiespesialiserende området. Praksisopplæring for SS, skjer i dag oftest i de sentrumsnære virksomhetene. Dagens lokalisering i sentrum og nærhet til bransjene letter samarbeid med disse og transport for elevene. Dette er argumenter som taler for å beholde SS på en sentrumsnær skole sammen med studiespesialiserende. Subsidiært ser vi at en flytting av Service- og samferdsel til HJVS, kan øke robustheten, faglig så vel størrelsesmessig, ved HJVS. Det er da også viktig å se dette tilbudet i sammenheng med hvilke andre tilbud HJVS i så fall skal ha, for å ivareta og videreutvikle kvaliteten på dette programområdet. På VG2 nivå på SS har elevene valget mellom følgende områder: 3 http://www.unio.no/kunder/unio/cms2011.nsf/($all)/b93d56385fff68e2c125798b00481956?opendocu ment
1. Transport- og logistikk, rekrutterer mange elever fra TIP, og kan trekke veksler på dette i en samlokalisering med HJVS 2. IKT-servicefag, rekrutterer fra alle programområder 3. Reiseliv, kan ha synergier med Restaurant og matfag (Telemarksmat, småskalaproduksjon, mv) og Idrett (Store, innarbeidede anlegg og aktivitetssentra; Fritidsparken i Skien, ski- og alpinanleggene i Vest-Telemark og Tinn, mv). 4. Salg, service og sikkerhet: Salgspersonell, Kontor/resepsjonist, synergier sammen med Restaurant og matfag. Vekterfag, mulige synergier med idrett. 5. SS området har erfaringsmessig mange søkere på tilrettelagt opplæring. HJVS har god og bred kompetanse på området, som vil styrkes ved en slik omlegging. iii. SKIVS slutter seg til neddimensjonering av PÅB, til to skoler per inntaksområde. Budskapet til elever i ungdomsskoler må være at dersom de ønsker å studere, så må de velge et studieforberedende program, og helst studiespesialiserende. Elever som ønsker et fagbrev eller en rask inngang til et yrke, må velge yrkesfag. Skoleeier bør vurdere å stimulere elever til å ta fagbrev, bl.a. gjennom å gi begrenset tilbud om PÅB (etter inntakspoeng) til elever som har tatt fagbrev, en vei som i dag er stengt. PÅB kan legges til HJVS, for å styrke miljøet rundt idrettsfag, som ikke er flyttbart. Fellesfaglærere på yrkesfag/påb har muligens en bedre forståelse for de yrkesfaglige tradisjoner og hvilken teoribakgrunn elevene har, enn lærere ved SKIVS har. Neddimensjoneringen av PÅB og mangel på læreplasser, kan imidlertid føre til en økning av antall yrkesfaglige VG3 i skole, med tett samarbeid med næringsliv og med fagbrev som mål. Slike VG3 tilbud bør i tilfelle også legges til HJVS for deres fagområder. d. STØRRELSE i. SKIVS er skeptiske til størrelsen på en skole med 1600 elever, som antageligvis igjen vil vokse etter 2020. Det finnes lite norsk forskning på området, annet enn rent økonomiske modeller og vurderinger. På bakgrunn av studier i USA, har trenden i USA snudd, slik at man nå bygger mindre enheter (se bl.a.: Source book on school and district size, cost, and quality 4 ). Dette skyldes bl.a. økning i kriminalitet og rus ved de store institusjonene, begrunnet i fremmedgjøring, manglende relasjoner, mv. ii. Ledelse og størrelse. Sandefjord vgs. har så vidt vi har klart å bringe på det rene 4 ledernivåer, hvilket gjør at skolens øverste ledelse havner langt fra elever, foresatte og næringsliv. Thor Heyerdahl videregående skole har med sine 1750 elever et lederteam bestående av 22 ledere. Tilsvarende ved SKIVS er 3 nivåer i dag, og 12 ledere. Med samlokalisering og eventuell utskilling av YF, lander vi antageligvis på 2 nivåer og færre ledere. Nyere skoleforskning viser at skoleledelse er et av de viktigste grepene for å heve resultatene i skolen. Regjeringen har i flere dokumenter og gjennom ulike tiltak framhevet betydningen av ledelse på alle nivåer i skolen 5. Skoleledelsen må involveres direkte i læringsarbeidet. Vi betviler at 4 nivåer bidrar til dette. Vi betviler også at 22 ledere klarer å få til synergier på tvers av fagområdene. iii. Felles kulturbygging. Vi ser noen utfordringer ved å innarbeide felles kultur i store organisasjoner, særlig når yrkestradisjonene er veldig forskjellige. Organisasjonen må da i større grad organiseres som adskilte avdelinger. Dette innebærer at relasjonen mellom 4 North Central Regional Educational Laboratory (U.S.), Hubert H. Humphrey Institute of Public Affairs. Center for School Change, 1992 5 Stortingsmelding nr. 19 (2009 2010)
e. ANNET ansatte blir løsere. Og at relasjonen mellom lærer og elev, særlig for fellesfaglærere, blir løsere. Fra skoleforskning, vet vi at en av de viktigste enkeltfaktorene for elevenes læring er en tett relasjon mellom lærer og elev. Og fra organisasjonsforskning at den viktigste enkeltfaktoren for utvikling og et godt arbeidsmiljø er relasjonen mellom leder og ansatt. iv. Til tross for at profesjonell amerikansk litteratur støtter opplæring i mindre enheter, fortsetter trenden i Norge med konsolidering til store skoler i stor skala. Dette fordi andre faktorer enn elevens læring og ansattes arbeidsmiljø og faglighet står i sentrum; politikk, økonomi, demografiske og geografiske faktorer, er de ledende premissene i diskusjonen om skolestørrelse, så også i Telemark. Vi tror at 3 skoler i Skien, med 750-850 elever hver, vil være robuste enheter for å møte framtidige samfunnsmessige svingninger og trender, samtidig som de ikke blir for store og dermed evner å ivareta elevene og ansatte på en god måte. Til slutt ønsker vi å påpeke noen mangler i rapporten: dimensjonering av opplæring for voksne, tilpasset og tilrettelagt opplæring, opplæring i institusjoner og fengselsundervisning. Alle disse områdene er relevante for HJVS og må få sin lokalisering. Vi tror at disse kan legges til HJVS og styrke denne. KONKLUSJON VEDRØRENDE SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR I SKIEN: Rektor anbefaler modell C, med 3 skoleanlegg i Skien. Primært ønsker vi å beholde SS ved SKIVS, subsidiært at SS flyttes til Hjalmar videregående skole for å gjøre denne mer robust. PÅB kan flyttes til HJVS. Begge alternativer vil markere SKIVS som en sterk og robust studiespesialiserende/forberedende skole, med en tydelig profil, basert på Teknologi, Talent og Toleranse. Med nye lokaler vil den framstå attraktiv for elever og ansatte; - et fyrtårn for Telemark fylkeskommunes satsing på høyere utdanning, forskning, realfag og kultur. Skolen vil styrke sin posisjon som hovedinngangsport til høyere utdanning i Telemark. Begge alternativer vil også styrke HJVS og gjøre denne mere robust. Skien kommune beholder en robust studiespesialiserende skole, med bredt sammensatt fagtilbud og med realfag og Musikk, Dans og Drama og evt Service og samferdsel som sin sterkeste profil, i sentrum av byen. Drøftinger Utkast til høringsuttalelse har vært drøftet med de tillitsvalgte 18. februar 2013. De ulike fagforeningene har i ettertid behandlet dette i egne møter. Noen sender egne høringsuttalelser. Det har vært stort engasjement i saken. Skolen har lagt til rette for en bred medvirkning, gjennom etablerte interne diskusjonsfora som f.eks bruk av Google +. Utkast til høringsuttalelse er sendt elevrådsstyret med tilbud om at rektor kan redegjøre. Rektor har ikke fått noen svar på den henvendelsen i skrivende stund. Saken er satt opp til behandling i Skoleutvalget 21. mars 2013. Med hilsen Lill Harriet Koi Rektor