1 Årsmelding Fusa fagskule 2011-2012 Årsmeldinga frå Fusa fagskule gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane som er gjennomførte i 2011/2012-klassane. Denne årsmeldinga gjev vonleg naudsynt informasjon til Hordaland Fagskulestyre om læringsmiljøet og kvalitetssikringsarbeidet ved Fusa fagskule, og den dannar grunnlag for vidare oppfølging frå administrasjonen og fagskulen. Fusa fagskule har i meldingsåret hatt følgjande klassar: 1. Kreftomsorg og lindrande pleie 2 / 2 år 2010-2012 2. Kreftomsorg og lindrande pleie 1 / 2 år 2011-2013 3. Psykisk helsearbeid 1 / 2 år 2011-2013 4. Akvakultur 1 / 3 år 2011-2014 1.0 Generelle kvalitetsindikatorar Kvalitetssystemet etterspør kvantitative data på tal og nivå på søkarar, eksamensresultat og gjennomstrømming. SUM 2.års KREFT 1.års KREFT 1.års PSYKISK 1.års Totalt tal studentar 2011-2012: 36 6 3 7 20 *) Tal på kvalifiserte søkarar til 1. klasse: 38 x 8 10 20 Tal på studentar tatt inn: 38 x 8 10 20 Tal på uteksaminerte studentar: 6 6 x x x Tal på stud med bestått vitnemål: 5 5 **) x x x 20 *) 11 studentar er registrerte ved Fusa fagskule + 9 studentar ved Austevoll maritime fagskule 5 **) 1 student treng meir praksis før gkj. vitnemål Kommentarar Leiinga vurderer stadig kva som er kritiske verdiar for utdanningane, og om det er naudsynt med korrigerande tiltak. Optimal klassestorleik på slike kombinerte klasserom / nettstøtta fagskuletilbod er +/- 15 studentar, men det er vanskeleg å budsjettera ressursar til klassane, når studentar som har takka ja, trekkjer seg rett før oppstarten/ ikkje møter. Fusa fagskule vil vurdera formuleringar som med atterhald om nok studentar når me kunngjer kursstart for nye klassar. Nytt tilbod i akvakultur saman med Austevoll MF gav god søknad, og 20 studentar stilte til oppstart, men 3 har slutta, 2 grunna arbeidsmengde, 1 av familiære årsaker. Tilbod i helsefag; psykisk helsearbeid og kreftomsorg hadde grei søknad, og me tok inn 18 studentar totalt. Ved oppstart møtte berre 12 (!) men skulen valde å setja i gang, sidan dei 2 gruppene kunne gå samla i felles grunnmodul 1. Deretter har 2 slutta grunna arbeidsmengde. Me står att med 10 studentar som skal vidare på 2.året. (Ein student følgjer begge kursa.) 2.0 Vurdering av utdanningstilbodet Dette skuleåret har Fusa fagsskule hatt 4 ulike grupper, og sidan spørjeskjema for studentar og lærarar har fleire samanfallande punkt, vert svara framstilte kronologisk samla. Men der me ser markante skilnader, vil desse verta kommenterte særskilt.. Deretter vert sensorvurderingar formidla, og til slutt gjev leiinga si vurdering og oppsummering av evalueringane.
2 A. Innhald i utdanninga Kor godt kjenner studentane fagplanen for utdanninga HS snitt vurdering 4,5 snitt vurdering 4,5 I kva grad meinar studentane at opplæringa er i samsvar med opplæringsplanen HS snitt vurdering 5,0 snitt vurdering 4,8 Lærar sin vurdering av skulen sin opplæringsplan HS snitt vurdering 5,2 snitt vurdering 4,8 Eventuell styrke/svakheit ved opplæringsplanen (lærar): HS God fagleg breidde i fagplanen, oversiktlig og lett å finne frem, målene er konkrete og knyttet opp mot hver modul, fungerer godt når en skal legge opp undervisningen. En del omfattende arbeidskrav i noen av modulene. Relevant for den jobben studentane møter i arbeidet sitt. Legg stor vekt på refleksjon kring pasientens situasjon og kring eiga yrkesrolle. Modulorganisering tvingar oss til å tenkja tverrfagleg, det er positivt krevjande! Fagplanen er relevant og omfattende i de modulene som er gjennomgått ( modul 1 og 2) Å ha langsgåande modular saman med dei tverrfaglege, gjer planarbeid og undervising i reidskapsfaga ekstra utfordrande. Noe mangelfull bakgrunn hos studenter. Lenge siden studentene har vært borti pensumet. eks. 10 år siden du fullførte akva gjør at mye nytt har skjedd og at det er lenge siden du har vært borti annet en det du har jobbet med til dagelig Fagplan / opplæringsplan er ein sentral kontrakt mellom student og skule, så ev utfordringar med å nå måla i planane, må først møtast ved justering av organisering, framdrift og arbeidsmåtar, i ein kontinuerleg prosess. (sd) HS: Kreftomsorg har justert noko på tal oppgåver og diskusjonar i den nettstøtta delen av undervisinga. Me vil også sjå på korleis gjennomføring av dei to siste modulane kan betrast m.o.t til veksling skule/ praksis/fordjupingsoppgåve... : Kanskje nokre av akvamåla er litt for omfattande på enkelte punkt, og at nokre mål gjentar seg Det er ei utfordring for sjølve undervisingsopplegget (s.d.) B. Undervisninga Studentane sin tilfredsheit med opplæringa HS snitt vurdering 4,7 snitt vurdering 4,6 Studentane sin meining om framdrifta i opplæringa HS snitt vurdering 4,7 snitt vurdering 4,6 Studentane sin tilfredsheit med det faglege nivået på opplæringa HS snitt vurdering 5,5 snitt vurdering 5,2 Lærar sin vurdering av undervisningstilbodet HS snitt vurdering 4,8 snitt vurdering 5,0 Eventuell styrke/svakheit ved undervisningstilbodet (lærar):
HS Studentane blir følgde tett opp.. God rettleiing i loggar, i grupper og individuelt, i små og trygge grupper. Positive sider er m.a at studentene kan lett ta ordet i en liten gruppe, men det er samtidig en svært sårbar gruppe der det merkes godt viss en eller flere studenter er borte fra skolen. Vi er 2 lærere som har undervist og samarbeidet svært godt. Positivt for med ekskursjoner til US/kreftavdelingen, Sunniva klinikk ol., det gir større samanheng og møte med ulike faggrupper. Manglande eigna lærebøker har gjort det vanskeleg å finne riktig faglig nivå. Få studentar gjer at skulen ikkje har "råd" til å gje støtte til t.d gjesteforelesarar og ekskursjonar.. Bytte av skole har ikke vært like positivt for alle studentene i den klassen som nå er i gang. Mange ulike eksterne foredragshaldarar inn i tillegg til dei faste interne, er positivt. Godt engasjementet og fagleg kompetanse hos lærarane i klassen Stor spreiing i basiskompetansen hos studentane gjer det utfordrande å dra alle med. Siden det er et nytt undervisningstilbud, så har det vært en utfordring å finne en god struktur som både lærere og studenter er inneforstått med. Det er registrert skår også på dei respektive modulane, og her har HS-modul 3 fått straff for flytting av HSstudentar frå Stend til Fusa. Elles svært små skilnader i resultatet, som må seiast å vera godt. Både Kreftomsorg og Akvakultur er nye utdanningar hos oss, så ei kontinuerleg finjustering av detaljplanlegginga er naudsynt første gang ein gjennomfører tilbodet. Denne justeringa skjer i drøfting mellom lærarane og i dialog med studentane. C. Arbeidsmetodar Studentane si meining om grad av variasjon i arbeidsmetodar HS snitt vurdering 4,5 snitt vurdering 4,5 Lærar si vurdering av rettleiinga til studentane HS snitt vurdering 4,6 snitt vurdering 4,3 Eventuelle styrke/svakheit ved rettleiinga (lærar): HS Greitt å veilede på it's learning, men nødvendig å bruke noe av klassetiden til veiledning for å oppklare enkelte saker! Veiledningsgrupper fungerer godt, og det vil ofte være lettere å være åpen i en gruppe. Klassene har enkelte ganger vært små. Noen ganger har veiledningen fått for "liten tid" pga at vi ønsker å komme gjennom fagstoffet. Nettstøtta rettleiing gjev høve til tett kontakt med den enkelte studenten; Mappevurdering gir omfattende individuell veiledning siden fleire av kunnskapmålene blir dekket av en rekke arbeidskrav. Dessuten har det vært gitt veiledning ved samlingene, per e-post, telefon, brev og it's learning i mellom samlingen, både individuelt og felles For lita tid til rettleiing i klassesituasjonen? Det hadde vært ønskelig å gi enda raskere veiledning, men det har sammenheng med tidspress og mange studenter som leverer for sent. Studenter som leverte for sent, fikk etterhvert strengere krav og mindre personlig veiledning, mange må minnes på så de får levert. Svært variabel kvalitet. At dei fleste faglærarane har lang røynsle frå både undervising og praksisfelta, gjer dei trygge nok til å kunna bruka ulike arbeidsmetodar, både det som er inkorporert i planane og det som vert utvikla og avtala med dei ulike studentgruppene. Sidan nær alle studentane kombinerer studiet med arbeid, er det nettopp viktig å planleggja detaljane saman med desse. 3
4 Praksistilbodet Lærar si skår på praksistilbod gjeld berre helsefag. Akva har ikkje praksis integrert i studiet HS snitt vurdering 3,8 Eventuelle styrker/svakheiter ved praksistilbodet (lærar): HS - kreftomsorg De elevene som fikk relevant praksisplass hadde et godt utbytte faglig sett, Praksis er ikkje integrert del av dette studiet, men undervisningen lagt vekt på praktiske eks og høyt faglig teoretisk fagstoff. Dessuten er studentene i sitt daglige virke i akvanæringen, noe som gir en god synergi effekt Sjå kommentarane til slutt i denne meldinga. D. Utstyr og anna infrastruktur Studentane sin tilfredsheit med tilrettelegging for bruk av IKT Austevoll snitt 4,8 Fusa snitt 4,9 Stend snitt 4,8 Studentane sin tilfredsheit med lokalitetane på skulen Austevoll snitt 5,1 Fusa snitt 4,8 Stend snitt 5,0 Studentane sin tilfredsheit med utstyret på skulen Austevoll snitt 5,0 Fusa snitt 4,7 Stend snitt 5,1 Fleire av studentane har hatt undervising på fleire stader. Dei har berre vurdert dei stadane dei har vore på! 2 HS-klassar måtte i vår endra studiestad grunna mistydingar vs NOKUT, noko fleire har reagert negativt på pga lengre reiseveg. Leiinga har no vurdert meir fleksible romløysingar for dei 10 studentane det gjeld. Her er det nokre sprik i vurderingane; nokre HS-studentar som måtte flytta frå Stend til Fusa, har straffa Fusa sine lokalitetar og utstyr med låg skår (1) og Stend har fått høg skår (6). E. Samarbeid med næringslivet Studentane sin meining om skulen sin grad av samarbeid med næringsliv HS snitt 3,8 snitt 4,8 Lærar si vurdering av grad av samarbeid med næringa HS snitt 4,6 snitt 5,3 Samarbeid med næringslivet (kommunane) HS: ingen kommentarar Bedriftene legg til rette for at arbeidstakarane skal kunna ta utdanninga i tillegg til arbeidet. Det er også tett samarbeid på faglege spørsmål, med gjesteførelesarar og seminar.
5 Fagskolene har et godt kontaktnett i næringslivet og offentlige serviceinstitusjoner. Næringslivet har vært brukt til læreplanarbeid og ulike representanter for næringen har deltatt både i undervisning og vurdering av studentene. Dei gode erfaringane Fusa fagskule har i samarbeidet med akvanæringa, inspirerer oss til å intensivera arbeidet vs helsesektoren i kommunane og i spesialisthelsetenesta. Me trur betra kjennskap til tilboda og meir kontakt med fylkeskommunen og fagskolane, skal m.a. betra tilgangen på gode praksisplassar. F. Fordjupingsmodul / hovudprosjekt Studentane sin meining om grad av fagleg utbytte av fordjupingsmodul /hovudprosjekt/ HS snitt 4,3 snitt ikkje hovudprosjektet dette skuleåret Studentane sin tilfredsheit med organiseringa av hovudprosjektet HS SNITT 3,3 SNITT ikkje hovudprosjektet dette skuleåret Denne gangen er det studentar i kreftomsorga som har vurdert f.modulen, og som tidlegare nemnt, har somme vore uheldige med praksisplassar, sidan det ikkje var relevante pasientgrupper inne. Då vert også relasjon mellom valt fordjupingstema, praksis og rettleiing vanskeleg. Me må vurdera tettare rettleiing på denne studentgruppa på slutten av studiet deira. G. Det totale læringsmiljø Tilfredsheit med det totale læringsmiljøet HS snitt 4,9 snitt 4,8 Utdrag av studentane sine kommentarar til utdanningstilbodet: «Andre kommentarar til utdanningstilbodet?» HS-STUDENTAR At det blir bare en 4 på læringsmiljøet er ene og alene omplasseringen fra Stend til langt inn i landet sin skyld. Det var enklare for meg å gå på skule på Stend. nå kvir jeg meg til å ta fatt på siste året pga. avstanden. I stedet for å glede seg til å møte de andre elevene og våre dyktige lærere, så blir denne påtvungne veien vi må kjøre en skikkelig hinderløype. Og at rektor tar så lett på det som vi fikk inntrykk av, gjør ikke saken bedre. Jeg fikk ikke støtte fra jobbsted (BG kommunen)for fri eller vaktbytte de dagene jeg skulle på skole. Jeg ser frem til at jeg ikke får støtte fra kommunen de kommende semestrene eller for de 2 månedene med praksis heller. Eg tar både kreftomsorg og psykisk helse. Eg vil skora likt på begge studiane :) Eg er strålande fornøyd. Har eit stort ønske om å få Stend tilbake som undervisningstad igjen. Eg er ikkje fornøgd med fordelinga av praksisvekene i modul 4, av læringsmessige årsaker. Hadde vert bedre å hatt alle vekene etterkvarandre.. Det var bra at vi fekk komme rundt på ekskursjoner, det er lærerikt. Eg har lært mykje desse 2 åra og lærarane har vert flinke å legge fram stoffet for oss. Eg vil anbefale at dere videre legg meir undervisning til modul 5. STUDENTAR hadde ingen verbalkommentarar i denne granskingar, men har gjeve gode meldingar i undervegsgranskingar som er gjorte. Viser til kommetarane våre undervegs på dei ulike felta og til sluttkommentaren
6 2.1 Sensorvurdering av utdanninga Sensorvurdering av eksamensoppgåva/ne si relevans for utdanninga (5) Eksamensoppgavene var ok i forhold til det eg mener er relevant. Sensorvurdering av eksamensoppgåva/ne sitt omfang (5) Kunne tenkt meg en sensorveiledning og noe meir informasjon om kva som var pensum, det ville gjort sensorjobben lettere Samanheng mellom studentane sin kunnskap og opplæringsplanen Det var overraskende stor spredning i kunnskapen, frå de flinke med god forståelse til de som var tydelig ikkje hadde lest pensum. Noko problem med skriving og formulering Sensorsamla vurdering: I et fag som er så relevant for arbeid innen akvakultur hadde eg ønsket at nivået var høgere (fleire sterke elever). Desse kommentarane er henta frå sensur i akvakultur. Innan helsefag har me nytta same sensorane i fleire modular, og sidan eigne faglærar er med-sensorar, gjev det gode drøftinga med sensor og høve til korrigerande tiltak. 2.2 Eksterne interessentar si vurdering av utdanningane Fusa fagskule har variert og god kontakt med ulike samarbeidspartar, men me har ikkje gjennomført noko systematisk vurdering frå interessentane. Men samarbeid om kring førebuing og gjennomføring av fagskolekonferanse om Helsefag, gjer oss trygge på at me er på rett veg. Dialogen med kommunane og institusjonane i smb med praksisoppfølging, gjev også gode korrektiv. På akvafeltet har me tett samarbeid med næringa både ved gjesteførelesararar og ope fagseminar. Det gode engasjementet frå næringa og organisasjonane kring skulebruksplan, fortel oss (også direkte) at dei ønskjer vidare satsing på tilbodet me gjev. 2.3 Leiinga si oppsummering og vurdering av utdanningane Fusa fagskule registrer jamt gode skår, med snitt mellom 4,5-5,3 på det meste (kreftpraksisen er unntaket). Å skaffa gode praksisplassar i helsefagtilbod, er særleg skulen sitt ansvar, men også helseinstitusjonane ser at dei må leggja til rette; både for eigne tilsette som skal i praksis, og for inntak av hospitantar. Dette arbeidet skalstyrkjast. Å omsetja plan og formell struktur om til relevant og praksisnære spisskompetanse for fagarbeidarar er den verkeleg interessante utfordringa med fagskuleoppdraget. Me kjenner at både studentar og samarbeidspartar i næring / kommune er aktivt med på laget vårt, og at me saman med desse skal kunna arbeida mot høgare skår i neste årsmelding. Fusa fagskule vil også peika på det konstruktive samarbeidet me har med Austevoll maritime fagskule om Akvakultur, det fungerer godt og er til inspirasjon for begge miljøa! Denne meldinga er drøfta i leiar gruppe for fagskulen; rektor, kvalitetsleiar/ass.rektor og avdelingsleiar. Den vil som nemnt innleiingsvis danna grunnlag for kvalitetsarbeidet i dei respektive faggruppene våre no ved oppstarten til nytt fagskoleår.