Er framtiden fornybar? Status og framtidsutsikter for norsk nordisk kraftproduksjon Ole Gabrielsen
Nordisk kraftmarked i balanse Balanse: produksjonskapasitet = forbruk Vannkraftdominert (ca 60 %) Produksjon i Norge: 85-140 TWh/år Relativt god utvekslingskapasitet med omverdenen Kortsiktig værdrevet temperatur, nedbør og vind Hvor er vi i dag? Fallende priser (og ikke bare værbetinget) Dystert Europa preger også det nordiske kraftmarkedet Kostnader ved termisk produksjon (les kull) bestemmer nordisk prisnivå! Kullkraft og utveksling «salderer» det nordiske kraftmarkedet Pris- kollaps på CO2-kvoter har slått rett gjennom
Hvor går vegen videre?
Produksjon Svensk-norske el-sertifikat marked For å innfri EU-krav om 67,5 % fornybarandel (av totalt energiforbruk) innen 2020 Målsetning: 26 TWh (10 % av dagens produksjon) ny fornybar kraft innen 2020 Investeringsbehov Norge: 50 mrdr NOK Press i leverandørmarkedet Forbrukerbetalt subsidie til fornybar produksjon Utbyggerne skal få inntekter (kraft + sertifikater) nok til å utløse investeringene Sertifikatpris må bli høy nok til å utløse tilstrekkelige investeringer Nytt kjernekraftverk i Finland 2016 : 13 TWh Kapasitetsutvidelse i svenske kjernekraftverk
Forbruk Forbruk: status quo (+) Betydelig nedgang i industriforbruk etter finanskrisen 2008 15 % reduksjon norsk kraftkrevende industri Nedbygging i svensk / finsk papirindustri Fortsatt nedbygging av kapasitet (Sødra, Stora Enso) Politisk press for å redusere el-forbruk Byggeforskrifter (TEK 10): passivhus + ikke tillatt med panelovner til oppvarming Energieffektivisering (EU-mål: 20 % innen 2020) Oppsider Befolkningsvekst,el-biler, elektrifisering sokkel, kraftkrevende industri
Kraftbalanse NB: Prisavhengig produksjon (kull/gass) kommer i tillegg NB: Prisavhengig produksjon (kull/gass) kommer i tillegg Hvor stort blir overskuddet dersom sertifikatmålet nås?
Hva skal overskuddet (25-50 TWh) benyttes til? Prispress- lavere priser Mer volatile priser Fornybart er ikke regulerbart! El-biler: flott, men monner lite 50 % av norsk bilpark elektrifisert = 2,5 TWh Elektrifisering av sokkelen: flott, men monner lite Utsira-høyden = 3 TWh Mer kraftkrevende industri: flott, plass til mye (Hydro Karmøy= 3 TWh), men er lav el-pris nok? Utenlandskabler: kommer, men mange og raskt nok? Kabler mer utveksling enn ren eksport Eksport ca 60 % av kapasiteten
Fornybar-boom, først vind så sol (tungt subsidiert) Europa (I) Tyskland: fornybart dekker 60 % av forbruket på «gode» dager Forbruk 70.000 MW Installert vind 30.000 MW Installert sol 32.000 MW Kostnadene ved fornybart reduseres raskt og mye Hvordan regulere et system som er så værdrevet? Kapasitetsmarked: betale for å holde termiske kraftverk i beredskap
Priskollaps på CO2-kvoter Kvoter tildelt før finanskrisen Lav industriaktivitet gir overskudd av kvoter Kvotepris: 25 til 4 Europa (II) Slår rett inn på produksjonskostnadene for kullkraft 2007: CO2-kvoter 50 % 2013: CO2-kvoter 12 % Kullkraft utkonkurrer gasskraft Sterkt fallende kraftpriser
Muligheter for Norge Norge: Europas grønne batteri «Fornybar-Europa» har behov for mer reguleringsevne Hjelpe dem når vinden og solen uteblir gjerne uforutsett Gjerne, men det krever at vi er villige til å bygge mer kabler Norge med sin vannkraft har reguleringsevne og potensiale til å bygge ut mer Øke effektinstallasjon i eksisterende kraftverk + nye pumpekraftverk
Utenlandskabler en forutsetning Griper vi muligheten? Kabelprosjekter Reduserte ambisjoner fra 4 til 2 nye kabler Tyskland 2018 UK 2020 Deretter?? Kabelprosjekter har lang ledetid (10 år) Aktører nok? Lovforslag om at Statnett skal ha monopol på norsk deltakelse Delt verdikjede En eier av kabel en annen skal bygge ut effekt Tidsvindu: Europa kan ikke vente i evigheter på Norge 2020 2016?? 2018