Lesing av fagtekst. med eksempler fra naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Like dokumenter
Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

Lesing av fagtekst! Wenche Erlien!

Lesing av fagtekster. Wenche Erlien

Lesing og skriving i naturfag!

Lese for å lære - om lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Lesing i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Stavanger

Lesing og skriving i en digital verden. Wenche Erlien og Sonja M. Mork

Lesing i naturfag. Realfagkonferansen 2012 Tone Nergård, NTNU. Bilder: bt.no; google bilder

Lesing for å lære naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Revidert læreplan og GRF i naturfag

Lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet

Lesing og bruk av digitale verktøy for å lære naturfag

Lesing i alle fag. Metoder og strategier

Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Årsplan, 8. trinn,

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Naturfagsenteret

Sonja M. Mork Wenche Erlien. Kule korte tekster

Tyngdekraft og luftmotstand

Forord, logg, informasjon og oppgaver

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Felleslesing i naturfagklasserommet. Sonja M. Mork Naturfagsenteret

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Kartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Årsplan i valgfaget medier og informasjon 2015/16

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

Energiskolen Veiledningshefte

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

CD-ORD. Alle kan lese- og skrive med CD-ORD

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS

Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter

Refleksjon. Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Systematisk observasjon av lesing

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Mal for vurderingsbidrag

Læreplan i treningsledelse - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Vurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Startgass for fenomenbasert læring. - et tipshefte om å komme i gang med fenomenbasert læring i barnehage og grunnskole

Eksplisitt leseforståelsesundervisning

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

FELLES STANDARD FOR LESING I LINDESNESSKOLEN

Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl

STATISTIKK FRA A TIL Å

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

OPPGAVERAMME NAT1001 Naturfag, Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

MAUREN PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 KRAFT- ENERGI

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse:

Studieplan 2013/2014

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Vår referanse Deres referanse Dato /

Mal for vurderingsbidrag

Brukerveiledning for PedIT - Web

Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

ORIENTERING OM RETTEN TIL

Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag. Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Eureka! 9

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

Marie og de viktige tingene

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014

Matematisk kompetanse

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Læringsmiljø Hadeland

Logg og skriving som pedagogisk virkemiddel

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Kast & skriv ord A TRENINGSBANKEN. Begynneropplæring med Runar UTDRAG

Nøkkelspørsmål: Hvor lang er lengden + bredden i et rektangel sammenlignet med hele omkretsen?

Skriving. i andrespråksklasserommet. Hanne-Live Wilhelmsen & Hege Kristin Forfod. ...Mannen min har et person i soverom i klesskap...

Oppfølging av Nasjonal prøver i lesing Prøven, veiledningen og rapportene i PAS Eva Narvhus, ILS

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Transkript:

Lesing av fagtekst med eksempler fra naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Oversikt Innledning Hvordan kan systematisk arbeid med lesing gi bedre læring? Leseengasjement Begreper Lesestrategier Aktiv lesing

Viktigste begrunnelser for GRF Synergieffekter mellom faget og GRF Skaper variasjon i undervisningen Utfordring Integrere GRF som en naturlig del av faget, IKKE noe som kommer i tillegg

Integrering av GRF i fag NIFU-Step rapport 42/2009: Læreplankravet om GRF har foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå NIFU-Step rapport 37/2010: Forsiktig fokus på lesing i andre fag enn norsk. Lesing den mest nevnte ferdigheten, men ofte som spesielle tiltak for de med lesevansker Oppdrag 42-10: Utarbeiding av rammeverk for GRF og revidering av læreplaner i NO, SA, NA, MA, ENG Frist forslag til læreplaner 15.feb.2013

Lesing for bedre læring Hvordan jobbe systematisk med fagtekster? integrere lesing som en naturlig del av undervisningen skape engasjement for lesing lesestrategier før, under og etter lesing modellere arbeid med tekster jobbe med begreper by anna_t

Leseengasjement Lærere må legge like stor vekt på å motivere elever som på å innøve gode lesestrategier John Guthrie (2007)

Lesing av fagtekster Ikke nok med tekniske lese- og skriveferdigheter Generell bakgrunnskunnskap, ordkunnskap og begrepskunnskap er avgjørende for læring i de ulike fagene Læring i et fag handler om å lære fagets språk

Begreper fotosyntese tilpasning erosjon energi Det å bruke tid på forståelse av ord er å spare tid, fordi forståelsen av teksten og faget blir så mye lettere. skoleipraksis.no påstand modell observere molekyl evolusjon

Ulike typer ord i naturfag Mork, S., M. & Erlien, W. (2010)

Logiske koblinger Mork, S., M. & Erlien, W. (2010)

Innlæring av begreper Fotosyntese Forklaring Setninger Tegning En prosess hvor plantene omdanner vann og CO 2 til glukose og O 2 ved hjelp av energi fra sola Fotosyntesen foregår i kloroplastene. Fotosyntese er viktig for alt liv på jorda. Fotosyntese gir oksygen.

Sammenlign begreper

Venndiagram vintersøvn vinterdvale Sover, kan våkne i løpet av vinteren Nesten normal kroppstemperatur Større dyr som bjørn og grevling Reduserer ant. hjerteslag Bruker minimalt med energi Tærer på fettreserver Nesten i koma Senker kroppstemperaturen mot +2 C Bruker 1/50 av vanlig O2-mengde Inntil 7 mnd

Hva med ordliste? Kamuflasje: farge eller markering som hjelper levende organismer til å gjemme seg i omgivelsene sine Sammenligne: å legge merke til hvordan to eller flere ting er like eller forskjellige Identifisere: finne ut hvordan noe er, eller hvilken gruppe det hører til Lem: kroppsdel, for eksempel arm eller bein, som brukes til å holde noe eller forflytte seg Variasjon: forskjeller hos levende organismer

Informasjonskort System Definisjon: Et system består av deler som virker sammen. Fakta: Hver del i et system har en funksjon. Systemet virker ikke hvis det mangler en viktig del. Lærer lager liste over nye begreper i teksten Elevene får utdelt kort Skriv begrepet på en side Definisjon av begrepet med egne ord Kunnskap, fakta Stikkord eller korte setninger Sitte i par, spørre ut den andre om begrepet. Hjelpe med svaret hvis nødvendig skoleipraksis.no

Sett begreper i system

Å jobbe med begreper på ulike nivå Lag ordbank med oversikt over sentrale ord til et tema Lag ordliste med forklaringer Lag begrepskart Lag tankekart

Lesestrategier en oversikt Før lesing Under lesing Etter lesing Forberede lesingen Foregripe lesingen Aktivere tidligere kunnskap Finne ut hva målet og hensikten med lesingen er Overvåke egen forståelse Stille spørsmål Finne sammenhenger Trekke slutninger Oppklare Visualisere Tenke høyt Lese selektivt Skille ut viktig informasjon Fokusere på språk Fokusere på tekststruktur Vurdere og reflektere Oppsummerer

Aktiv lesing Et formål: Leseren blir gitt spesifikke mål og instrukser. Fokusere på viktige sider i teksten og reflektere over innholdet En lærer: Krever støtte, guiding og instruksjon fra læreren Samarbeid: Gjøres i fellesskap for eksempel i grupper på 2-3 elever. Leseren får dermed tilbakemelding fra to kilder: selve teksten og andre lesere

Gi spesifikke instrukser Generelle instrukser: Lekse: Les og ta notater Lær kapittel 4 til prøven Les side 23-27 og trekk ut hovedpunktene Spesifikke instrukser: Finn og marker alle referanser til fotosyntese Sett navn på de ulike delene i diagrammet Fordel: veiledning om hvordan leseoppgaven skal løses, påpeker hva som er viktig, krever at leseren skal bryte av lesingen og reflektere

Leseaktiviteter Finne informasjon Rekonstruere tekst Lokalisere og kategorisere bestemte typer informasjon i teksten (understreking, merking, bryt ned tekst) Ta stilling til påstander om teksten før og etter lesing Lag diagrammer og tabeller av tekst Svar på spørsmål Oppsummer i punkter Fyll inn ord eller fraser som mangler i en tekst Fullfør diagrammer og tabeller Sett deler av tekst i riktig rekkefølge Fullfør tekster

Finne informasjon

Oppgaver til artikkelen Forberede lesingen: Hva handler teksten om? (overskrifter, innledning, bilder) Lokalisere bestemte typer informasjon i teksten: 1. Strek under ord og setninger som beskriver egenskaper ved pliosauren 2. Strek under ord og setninger som beskriver forskernes arbeidsmetoder

Diigo.com Verktøy for sosial bokmerking Registrere deg som bruker og last ned verktøylinje Markere tekst i ulike farger Skrive kommentarer på post-it-lapper Sortere bokmerker i kategorier ved å gi dem tag-er når de lagres Når du er innlogget får du tilgang til markeringer og kommentarer på ulike sider Opprette grupper og dele Veilede og vurdere elevenes arbeid med infosøk og kildevurdering

Lesestrategier - underveis Overvåke leseprosessen kontrollere egen forståelse Stille seg selv spørsmål når noe er uklart, og forsøke å finne svaret Tenke høyt alene eller sammen med andre Lese selektivt og skille ut viktig informasjon Reflekter over det du har lest. Er hensikten med lesingen oppnådd?

Lag en tabell over innholdet Egenskaper til pliosauren Lengde Levested Når levde de? Næring 15 meter I havet For 150 millioner år siden De spiste alt Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data

Regning Bruke regning for å forstå det faglige innholdet i teksten. 35 liter lim 15 meter lang 1100 arbeidstimer 150 millioner år gammel

Oppgaver på ulike nivå Eksakt nivå Er påstanden under tydelig omtalt i teksten? Vær forberedt på å begrunne valgene dine. Pliosauren må ha vært ca. 15 meter lang

Oppgaver på ulike nivå Forklarende/tolkende nivå Uttrykker påstanden ideer som kan støttes av informasjon i teksten? Vær forberedt til å begrunne valgene dine. Forskerne tror det er flere pliosaurer på Svalbard

Oppgaver på ulike nivå Anvendt nivå Virker påstanden fornuftig og kan den støttes av informasjon fra teksten kombinert med hva du kan fra før? Det har aldri eksistert pliosaurer som er lengre enn 15 meter

Lesestrategier etter lesing Oppsummere og vurdere Lage et produkt av innholdet, ikke bare trekke ut informasjon fra teksten. Lag for eksempel figurer, tabeller, tekst, brosjyre eller tankekart. Tankekart www.mindomo.com

Tankekart kan brukes til idémyldring aktivisering av forhåndskunnskaper oppsummering av en samtale i plenum oppsummering av innhold i en tekst felles kunnskapsbygging organisering av informasjon systematisering av bestemte ord i en hierarkisk struktur utgangspunkt for å lage tekster utgangspunkt for informasjonssøk presentasjon sluttvurdering

Hva slags tekster kan vi lese? Tekster elevene møter i hverdagen fra Internett, aviser, brosjyrer etc. Nettekster tilpasset elever: nysgjerrigper.no, sarepta.no, nrk.no/newton, forskning.no Tydelig tittel Ingress som beskriver innholdet Bilder bør gi merverdi til teksten, gode bildetekster Informasjon om flere tema: trekke ut info og sortere i kategorier

www.skoleipraksis.no

Fagtekster gir like god lesetrening som skjønnlitteratur, i tillegg får elevene både kunnskap om og forståelse for et fag eller et emne Astrid Roe (2011) De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan iblant være en svært god måte å utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe Astrid Roe (2008)

Lyst til å lese mer? Mork, S., M. & Erlien, W. (2010) Språk og digitale verktøy i naturfag, Oslo: Universitetsforlaget Kap. 1: Språk i naturfag Kap. 2: Lesing i naturfag Kap. 3: Skriving i naturfag Kap. 4: Argumentasjon og debatt Kap. 5: Digital kompetanse Kap. 6: Info.søk og kildevurdering