Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?



Like dokumenter
ÅRSPLAN I MATTE FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Grunntall 3a og 3b Grunntall 4a og 4b

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN - SKOLEÅRET 2015/2016

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Læreplan i matematikk 2P

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Årsplan i matematikk for 6. klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan Matematikk 8. trinn

Matematikk, barnetrinn 1-2

Årsplan i matematikk for 8. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

Data og statistikk 35

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Årsplan i matematikk for 6. trinn

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Geometri Konstruksjon, perspektiv 13, 10, 18, 3, : 21,22,23, 6

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

MATEMATIKK

Emnebytteplan matematikk trinn

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall 6a og b Lærer: Kenneth Refvik Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-35

4. TRINN matematikk HØST 2014

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

Revidert hausten 2018 Side 1

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hilde Sollie

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Formål og hovedinnhold matematikk Grünerløkka skole

Årsplan i matematikk 4. klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE

Timetal. Grunnleggjande ferdigheiter. Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET årssteget: 560 timar

Vurderingsveiledning for lærere og sensorer. i praktisk matematikk på yrkesfaglige programområder. MAT1001 Vg1 P-Y. Gjelder fra våren 2016

Læringsressurser På finner du følgende ressurser til Brann i matteboken:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Multi Faglærer: Janicke Rasmussen Oldervoll

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

Revidert veiledning til matematikk fellesfag. May Renate Settemsdal Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen Lillestrøm 14.

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Lese og skrive seg til forståelse. Svein H. Torkildsen

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2015/16

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

Årsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5. Vurdering

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Lokal læreplan. Lærebok: Gruntall. Læringsstrategi

Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO

Kunna rekna med positive og negative tal. Kunna bruka. addisjon og subtraksjon. Automatisera dei ulike rekneartane

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Kristi Drabløs

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn:

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk for 5. klasse

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011

Årsplan i matematikk for 5. klasse

Årsplan i matematikk 3.trinn

Lokal læreplan «Matematikk»

Fagplan i matematikk 10 kl 2018/19

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Hva måler nasjonal prøve i regning?

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Matematikk årstrinn Smøla kommune

Årsplan matematikk 3. trinn

Årsplan i matematikk for 5.klasse

Årsplan i matematikk for 5.klasse

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole

Transkript:

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen? Multiaden 2013 Innhold Kompetanse i matematikk Den reviderte læreplanen Hva skal elevene lære? Grunnleggende ferdigheter i matematikk Konsekvenser for undervisningen Hvordan kan/bør den reviderte læreplanen komme til uttrykk i klasserommet? Bjørnar Alseth Følg oss på Facebook: http://www.facebook.com/matematikkverketmulti Pytagoras' setning Pytagoras' setning I en rettvinklet trekant kalles de to korte sidene katet, og den lengste hypotenus. Hvis du lager et kvadrat på hver av sidene, vil det største kvadratet ha samme areal som de to andre til sammen. h 2 = k 12 + k 2 2 Katet 1 Katet 2 Vi har en rettvinklet trekant med kortsider på 3 og 4. Da er arealene 9 og 16. Pytagoras' setning sier at arealet av det store kvadratet blir 9 + 16 = 25. Dermed er lengden til hypotenusen lik 5! A = 9 3 4 A = 25 A = 16 Hvorfor lære dette? h 2 = k 12 + k 2 2 For å kunne utføre beregninger, i praksis og i matematikk-sammenheng. For å lære om bevis. Hva er kompetanse? Kompetanse: Evnen til å klare en oppgave eller beherske et yrke i møte med komplekse krav, situasjoner og utfordringer. 1

Hva er matematisk kompetanse? NCTM, matematikklærerforeningen i USA, beskriver matematisk kompetanse i form av innhold og prosesser: Innhold Tall og regning Algebra Måling Prosesser Problemløsning Resonnering og argumentasjon Kommunikasjon PISA Beskriver også innhold (med litt andre termer) og prosesser: Kommunikasjon Representasjon Problemløsningsstrategier Resonnering og argument Bruke matematisk notasjon og språk Bruke matematiske verktøy Geometri Statistikk og sannsynlighet Sammenhenger Representasjon Matematiske kompetanser Hensikten med revisjonen Å lære matematikk er ikke kun å lære et innhold, men også hva dette innholdet kan brukes til. De grunnleggende ferdighetene gir en beskrivelse av dette prosessaspektet, som er sentralt i arbeidet med alt innhold i matematikken. I matematikk har hensikten med revisjonen vært å styrke de grunnleggende ferdighetene. Altså: Vektlegge prosessaspektet. Ellers ingen høylytte krav eller ønsker om endring. Hva er nytt? 1 Hva er nytt? 2 Digitale verktøy i geometri på 2. trinn: lage og utforske geometriske mønster, både med og utan digitale verktøy, og beskrive dei munnleg Dekket av Multi nettoppgaver for 2. trinn Om symmetri Om mønster Algebra etter 7. trinn: utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal Grundig dekket i 1. utgave av Multi 5-7 2

Beskrivelse av grunnleggende ferdigheter Beskrivelsene er mer omfattende. Men innholdet er først og fremst utdypet, ikke endret. Å kunne rekne som grunnleggjande ferdigheit inneber å bruke symbolspråk, matematiske omgrep, framgangsmåtar og varierte strategiar til problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt både i praktiske, daglegdagse situasjonar og i matematiske problem. Utdypet kompetansemål Eksempler fra kompetansemål på 4. trinn Tall Finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga Måling Gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege Statistikk samle, sortere, notere og illustrere data, og samtale om prosess og framstilling Hva innebærer revisjonen? Hvordan undervise? Små endringer! Vi skal jobbe ytterligere for å styrke de grunnleggende ferdighetene. Kommunikasjon Det å lese og kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig er en sentral del av den matematiske kompetansen. Problemløsning Regning som grunnleggende ferdighet legger (fremdeles) stor vekt på problemløsning. 1. Hvilke oppgavetyper, aktiviteter etc. engasjeres elevene i? 2. Hvilke spørsmål, hvilken dialog preger klasserommet? Å kunne skrive bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Skrivinga har både ein prosess- og ei produktside. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram. Viktig med bred skrivekompetanse Fra Multi kartleggingsprøver for 7. trinn: 1. Regn i hodet: 8 6 63 : 3 94 % 81 % Fra TIMSS 1995, 7.-8. trinn: 2. I en klasse er det 28 elever. Forholdet mellom antall jenter og gutter er 4 : 3. Hvor mange jenter er det i klassen? 16 % Hvordan regne ut svar? 28 : 7 = 4 og 4 4 = 16. 3

Fra konkret til abstrakt I en klasse er det 28 elever. Forholdet mellom antall jenter og gutter er 4 : 3. Hvor mange jenter er det i klassen? Konkret Tegning, bilde Stiliserte bilder Symboler Å kunne skrive i Multi Å skrive for å løse problemer og for å forklare ein tankegang Hjelp til føring Skriftlige (og muntlige) ferdigheter i Multi Multi vektlegger bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det gir tilpasset opplæring. Og det skaper grunnlag for diskusjon: Elevene må beskrive metodene sine De må begrunne hvorfor de gir riktig svar De må argumentere for hvorfor metodene sine er gode Ulike metoder krever forklaring og begrunnelse Hvorfor tror du det er riktig? Er alle enige om at dette er riktig? Hvorfor / Hvorfor ikke? Hvorfor blir det riktig med den metoden? Hvilke tall virker metoden på? Er den bra på alle, eller virker den bedre på noen bestemte tall? Er det en god metode? Hva betyr det i så fall at den er god? Hvorfor er den ikke god? Muntlige ferdigheter å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale om matematikk og ved hjelp av matematikk. å kunne gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, og argumentere ved hjelp av både eit uformelt språk og presis fagterminologi. å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte matematiske problem, løysinger og strategiar med andre. Muntlige ferdigheter Nye oppgavetyper stimulerer til diskusjon. Begrepsdiskusjon Sant / Usant 4

Varierte oppgavetyper - setje ord på oppdagingar og idear. Viktig å gi oppgaver med åpenhet. Og med fokus. Beskriv figuren: Å kunne lese å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer i matematikk til å hente ut informasjon frå, tolke og dra nytte av tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Å kunne lese i Multi Å kunne lese i Multi Økt vekt på tekstoppgaver i Multi 2. utgave. Dette er begrenset til egne sider hvor utfordringen til elevene tydelig angår det å lese, tolke og forstå tekstoppgaver. Små tekstoppgaver Finne informasjon Økt vekt på tekstoppgaver i Multi 2. utgave. Dette er begrenset til egne sider hvor utfordringen til elevene tydelig angår det å lese, tolke og forstå tekstoppgaver. Små tekstoppgaver Finne informasjon Lengre, sammenhengende tekster Å kunne regne bruke matematiske omgrep, framgangsmåtar og varierte strategiar til problemløysing og utforsking. Hovedvekt på: kjenne att og beskrive situasjonar der matematikk inngår, og bruke matematiske metodar til å behandle problemstillingar. 1.Problemløsning 2.Varierte metoder og strategier frå å kjenne att og løyse problem frå enkle situasjonar til å 3.Å lage matematiske modeller kunne analysere og løyse eit spekter av komplekse problem med eit variert utval av strategiar og metodar. Å kunne lese, skrive og regne i matematikk Å lage matematiske modeller Elevene lærer å bygge opp modeller trinn for trinn Dette er den viktigste nøkkelen for at elevene skal lære å løse tekstoppgaver: Skal jeg gange eller dele, lærer? Når vi lager en modell, går vi gjennom oppgaven trinn for trinn. Dette senker den kognitive belastningen betydelig. 5

Hva betyr revisjonen? Vi skal hjelpe elevene til å utvikle kompetanse: De skal kunne løse oppgaver i møte med komplekse krav, situasjoner og utfordringer. Det betyr å legge vekt på innholdet, også faktakunnskap og ferdigheter. OG hvordan innholdet inngår i prosesser, som problemløsning og kommunikasjon. Elevene må få anledning til å Utforske Stille spørsmål Diskutere Lytte Argumentere 6