Boligsosial handlingsplan for Rindal kommune 2013-2016

Boligsosial handlingsplan for Rindal kommune 2013-2016

Side 2 av 14 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING 3 1.1 Bakgrunn for boligsosial handlingsplan 3 2.0 UTVIKLINGEN PÅ BOLIGMARKEDET 5 2.1 Nasjonalt 5 2.2 Lokalt 5 3.0 BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER 6 3.1 Boligøkonomiske virkemidler 7 3.2 Utleie av kommunale boliger 7 3.3 Hva vi har av boligsosialt arbeid i Rindal 7 4.0 SITUASJONSBESKRIVELSE 8 4.1 Oversikt over kommunale boliger inkludert planlagte 8 4.2 Boligsituasjonen til enkelte grupper 9 4.2.1 Personer med ulike funksjonshemninger i habiliteringstjenesten 9 4.2.2 Personer som har vansker med å skaffe seg egen bolig 9 4.2.3 Personer med behov for bolig en kortere periode 10 4.2.4 Oppfølgningstjenester 10 5.0 BRUK AV OFFENTLIGE STØTTEORDNINGER 12 5.1 Husbankens virkemidler 12 12 5.1.2 Tilskudd 12 5.1.3 Statlig bostøtte 13 6.0 FORSLAG TIL TILTAK FOR HANDLINGSPLANPERIODEN 2013-2016 14

Side 3 av 14 1.0 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for boligsosial handlingsplan Regjeringen har som visjon at alle skal kunne bo godt og trygt. Flest mulig skal være mest mulig selvhjulpne i boligmarkedet og forsørget av egen arbeidsinntekt. Noen har færre ressurser enn majoriteten av befolkningen, og vil trenge hjelp til å etablere seg i boligmarkedet. Regjeringen har derfor som mål å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og hjelp til å bli boende i dem. Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltakelse i samfunnet. Bolig utgjør sammen med arbeid og helse de tre grunnleggende elementer i velferdssamfunnet. En god bolig er grunnlaget for en anstendig menneskelig tilværelse, og vil ofte være avgjørende for innbyggernes helse og deltakelse i arbeidslivet (Om boligpolitikken 2003-2004). Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk (Lov om folkehelsearbeid, 2012). Forebygging er viktig. Kommunene bør sette mål for det boligsosiale arbeidet og integrere det i øvrig planverk. Den kommunale utleiesektoren bør i størst mulig grad være et tilbud for en kort periode. Samtidig må boligkvalitet og bomiljø bli bedre, og midler til vedlikehold må sikres. En betydelig satsing på boliger for personer med rusavhengighet, psykiske lidelser og dobbeltdiagnoser, sammen med bedre oppfølgingstjenester, skal gi kommunene bedre muligheter til å løse de største boligsosiale utfordringene. (NOU 2011:15) Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. (Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27). Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, 2011, Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15 ), Stadig flere unge faller utenfor boligmarkedet og det foreslås å rette en særlig innsats mot denne gruppen. Det bør etableres flere bolig- og tjenestemodeller som ivaretar den enkeltes individuelle behov. En trygg bo situasjon må være en viktig del av behandlingen innen rus og psykisk helse. Det må stilles krav til kommunene om å ha beredskapsplaner dersom

Side 4 av 14 barnefamilier står i fare for å bli eller har blitt bostedløse. Alle kommuner med boligsosiale utfordringer må knytte mål og tiltak til arbeidet, og sikre at disse inngår som en integrert del i øvrig planverk. Bedre forebygging og en helhetlig tilnærming til den enkelte vil kunne gi besparelser, både innenfor det boligsosiale arbeidet og på andre velferdsområder. (NOU 2011:15). Det overordna målet for boligpolitikken i Rindal kommune er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt boområde.(handlingsplan for helhetlig boligpolitikk i Rindal kommune vedtatt i kommunestyret 25.10.01). 1.2 Sammendrag av planprosessen Målet med boligsosial handlingsplan er å skissere behovet for kommunale boliger til personer som ikke greier å skaffe bolig selv. Rådmannen har fått fullmakt til i samarbeid med leder og nestleder i livsløpskomiteen - å avgjøre planprosessen, hva planen skal inneholde og avklare. Boliggruppe innkalles underveis i prosessen. Den består av leder i livsløp, nestleder i livsløp, rådmann, enhetsleder helse, pleie- og omsorgsleder og leder NAV. Arbeidsgruppe for å kartlegge behovet for boliger på individnivå nå og på lengre sikt. Økonomi: Det er satt av 40000kr i 2012 for å utarbeide boligsosial handlingsplan for Rindal Kommune for perioden 2013 2016. Midlene tas fra tilleggsbevilgningsposten.

Side 5 av 14 2.0 UTVIKLINGEN PÅ BOLIGMARKEDET 2.1 Nasjonalt Rammebetingelsene for byggebransjen harmonisering og standardisering av regelverk. Forbrukerinteresser - økt kunnskap, rettigheter, krav til kvalitet og miljøvennlige løsninger, betydningen av boligen som plattform i det sosiale liv med tilbud, tjenester og muligheter i nærmiljøet. Boligetterspørselen - bestemmes i stor grad av flyttemønstre og befolkningssammensetningen. Flere vurderinger viser at unge i etableringsfasen vil ha behov for leiligheter passende for 1-2 personer. Et sterkt økende antall pensjonister, med god økonomi, tilsier at boliger med livsløpsstandard tilknyttet servicetilbud vil etterspørres i økende grad. den bestemmer hvor det skal bygges - kollektivtilbu - finansieringsordninger er viktige faktorer. ( 2020 Morten Meyer 2007 for boligprodusentenes forening. 200 2.2 Lokalt I Rindal kommune er det for få utleieboliger for familier, unge enslige og andre som har vansker med å skaffe egen bolig og dermed sliter med å komme inn på boligmarkedet. Det er få hus på det private markedet som har utleieleiligheter. Det er lite kultur for å bygge boliger med utleiedel. Det finnes også få kommunale boliger, og private utleieboliger kan bli dyrt. Det er en tendens til at leietakere blir boende i lang tid i de kommunale utleieboligene. Det fører til at kommunen sjelden har ledige boliger å tilby både til egne innbyggere og eventuelle tilflyttere. Målet må bli å få raskere omløp på de kommunale boligene for i større grad å kunne tilby bolig til de som er i en etableringsfase. Dette kan gjøres ved å hjelpe folk over til egen bolig. Samtidig er det behov for flere utleieboliger, både private og kommunale.

Side 6 av 14 3.0 BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER er derfor et av fundamentene i den norske velferdspolitikken. - De individrettede boligsosiale virkemidlene kan deles i tre typer: - - Utleie av kommunale boliger - Boligsosiale oppfølgingstjenester ate utleiemarkedet. Nedenfor følger en kort og generell orientering om disse virkemidlene:

Side 7 av 14 3.1 Boligøkonomiske virkemidler Statlige ordninger - Husbankens bostøtteordning - Tilskuddordninger til private til tilpassing av bolig ( etableringstilskudd ) - Startlån til private ved kjøp/utbedring/tilpassing av bolig, formidles av kommunen etter søknad 3.2 Utleie av kommunale boliger Kommunale utleieboliger er et virkemiddel der kommunene selv bestemmer hvilket omfang og hvilke typer boliger kommunen skal ha. Rindal kommune/nav huseier. Sykehjemsplass tildeles etter enkeltvedtak hjemlet i helse og omsorgstjenesteloven og betegnes derfor ikke som utleiebolig. Som en følge av delegasjonsreglementet tildeles omsorgsboligene og boenhetene i habiliteringstjenesten av inntaksnemnda, noe som er både praktisk og fornuftig da omsorgsboligene er et viktig ledd i tiltaka innen pleie og omsorg. Andre kommunale boliger tildeles av FDV etter gamle vedtekter som ikke har vært evaluert på minimum 15 år. Da er prioriteringen: 1. Kommunalt ansatte 2. Personer som har problemer med å skaffe egen bolig 3. Andre 3.3 Hva vi har av boligsosialt arbeid i Rindal - Hjemmehjelp - Husmorvikar til barnefamilier - Boveiledning i habiliteringstjensten

Side 8 av 14 4.0 SITUASJONSBESKRIVELSE 4.1 Oversikt over kommunale boliger inkludert planlagte Jøåbakken: Består av 3 hus med 2 leiligheter i hver. De er ca 60 kvm og består av 1 soverom. Rekkehuset Skolegata: Består av 2 hus med 4 leiligheter i hver. Det ene er pusset opp utvendig. Det andre har fuktproblemer i kjelleren og er planlagt revet. Leilighetene er ganske like Jøåbakken med ca 60 kvm med 1 soverom. Lykkja: Består av 1 hus med 2 leiligheter. Her er det 2 soverom i begge leilighetene. Den ene er på 60-70 kvm og den andre 70-80 kvm. Hov: 1 leilighet i første etasje på 70 kvm med 1 soverom. I tillegg 1 leilighet i 2. etasje på 80-90 kvm med 2-3 soverom. Øvre Dahlen: Er i prosjekteringsfasen. Dette kommer til å være en realitet om ca 1 år. Her blir det 4 hybelleiligheter og 2 litt større leiligheter.

Side 9 av 14 4.2 Boligsituasjonen til enkelte grupper Eldre er ikke tatt med i denne planen for de dekkes av kommunens omsorgsplan. 4.2.1 Personer med ulike funksjonshemninger i habiliteringstjenesten Gruppen funksjonshemmende omfatter personer med ulike fysiske og psykiske funksjonshemminger. Gruppen er ikke avgrenset av diagnoser, men har det fellestrekk at de har en medfødt eller ervervet funksjonshemming. Dagens boligsituasjon: Vi har Litjtunet med 4 boenheter og Midtgard med 4 boenheter. Alle er bebodd. Framtidige behov: 2-3 enheter til innen 5-10 år Tiltak: Planlegg boliger i forlengelse av Midtgard 4.2.2 Personer som har vansker med å skaffe seg egen bolig Dette kan være personer som - Har behov for hjelp i forhold til psykiske belastninger av ulik karakter - Rusmiddelbrukere som har vært i kontakt med behandlingsapparatet og har et erkjent rusproblem - Ungdom med sammensatte lidelser som psykiske problem, rus eller annen problemadferd som trenger omfattende botrening - Økonomiske vanskeligstilte. Det kan være enslige forsørgere. Personer med lav uføretrygd, store gjeldsbyrder eller annen varig lav inntekt Framtidige behov: 5-10 boliger Tiltak: - Evaluere tildelingen av kommunale boliger. Gruppen ønsker en nemd for tildeling av de boligene som ikke kommer inn under pleie og omsorg - Vurdere økning av prisen på kommunale boliger - Bygge nye boliger hvis ikke eksisterende boliger kan frigjøres til personer som har vansker med å skaffe egen bolig

Side 10 av 14 4.2.3 Personer med behov for bolig en kortere periode Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet (Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 15). Boliger til vanskeligstilte er også beskrevet i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Personer med behov for midlertidig bolig kan være enslige med barn, arbeidsløse, personer som er henvist fra krisesentre, rusmisbrukere, og personer med psykiske lidelser, samt ungdom som sliter med overgang til et selvstendig liv. En mulig løsning for denne gruppen kan være gjennomgangshybler / lavterskelboliger som er lokalisert sentralt. Varighet på botilbud i slike boliger kan være fra et halvt år til et år. Brukere som bor her bør ha forutsigbare forpliktelser / kontrakter, samt oppfølging av NAV i forhold til finne seg et annet bosted. 4.2.4 Oppfølgningstjenester Helse og omsorgsloven 3-2 første ledd nr. 5 og 6 samt 3-6 og 3-8 regulerer bestemte sosiale tjenester som kommunene skal ha og som er aktuelle som oppfølgningstjenester for den som trenger hjelp for å mestre sin bosituasjonen. Kommunene skal ha tilbud om tjenester som omfatter praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse. Praktisk bistand er en fellesbetegnelse for hjemmehjelpstjenester, samt annen hjelpevirksomhet for eldre, funksjonshemmede, barnefamilier og andre. Formålet er hjelp til dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet, samt hjelp til egenomsorg og personlig stell. Det er en flytende overgang til mer personlig stell og pleie som omfattes av hjemmesykepleiens oppgaver, jf. kommunehelsetjenesteloven 1-3. Med opplæring menes opplæring i dagliglivets gjøremål. Slik opplæring må avgrenses fra opplæring som faller inn under skolemyndighetenes ansvarsområde. Formålet er å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. Det kan være aktuelt å yte hjelp i form av veiledning når det gjelder matlaging, vask av leilighet, vask av klær, innkjøp etc. Praktisk bistand og opplæring kan også omfatte hjelp til større innkjøp og disponering av penger (Rundskriv U-10/2002). Brukerstyrt personlig assistanse er en annen måte å organisere den praktiske bistanden på. Ordningen innebærer at tjenestemottakeren har et arbeidslederansvar for faste assistenter som utfører de arbeidsoppgaver som tjenestemottakeren trenger hjelp til. Alternativt kan kommunen eller en organisasjon ha det formelle arbeidsgiveransvaret.

Side 11 av 14 Kommunene skal også ha en støttekontaktordning. Støttekontaktens viktigste oppgave er å hjelpe den enkelte til en meningsfylt fritid, uten at dette koples sammen med sosialtjenestens tilsynsansvar. Det kan være sosialt samvær eller følge til ulike fritidsaktiviteter (Ot.prp. nr. 29 (1990 91) s. 57 58) Rundskriv nr. I-5/2007; Rundskriv U- 10/2002.) Tiltak: I Rindal kommune har vi praktisk bistand som hjemmehjelp og boveiledning i habiliteringstjenesten. Vi har også støttekontakter. Det finnes altså oppfølgningstjenester i habiliteringstjenesten, men ingen andre steder. Det er et ønske om ressurser til oppfølgningstjenester innen boligsosialt arbeid. Jamfør Rusmiddelpolitisk handlingsplan.

Side 12 av 14 5.0 BRUK AV OFFENTLIGE STØTTEORDNINGER 5.1 Husbankens virkemidler Disse kan få startlån: - økonomisk vanskeligstilte husstander - barnefamilier - enslige forsørgere - personer med nedsatt funksjonsevne - flyktninger Du kan få startlån til: - Kjøp av hus/leilighet o Det vanligste er at en privat bank finansierer deler av boligen og kommunen toppfinansierer med startlån. o Vanlig fordeling er 80 % bank og 20 % startlån. Startlånet er begrenset til kr 200.000 - Hjelp til å bli boende i boligen du har - Refinansiering av dyre lån 5.1.2 Tilskudd Rindal kommune har de siste årene ikke fått midler til videre fordeling til etablering, utbedring, tilpasning av bolig. Husbanken har en rekke tilskuddsordninger for enkeltpersoner og kommuner. boligmarkedet. utbedring av egne utleieboliger. Alle støtteordninger b

Side 13 av 14 5.1.3 Statlig bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Bostøtte er rettet mot husstander som har lave inntekter og høye boligutgifter. hjelpe de med lave inntekter og høye boligutgifter. 200 re vanskeligstilte og

Side 14 av 14 6.0 TILTAK FOR HANDLINGSPLANPERIODEN 2013-2016 - 2-3 boliger i habiliteringstjenesten i løpet av 5-10 år med lik utforming som leilighetene på Midtgard. Jmf punkt 4.2.1-6 boliger til personer som har vansker med å skaffe egen bolig plasseres spredt i Rindal sentrum. Enkle leiligheter med 1 soverom, men det kan være behov for noen leiligheter med 2 soverom. Jmf punkt 4.2.2 - Kommunens boligkampanje. Oppfordring til det private markedet til å leie ut eksisterende boliger som står tomme og bygge hus med utleiedel. Vurdere eventuelle økonomiske virkemidler. Ved å få flere til å leie ut bolig på det private markedet kan man få bedre rullering av de kommunale boligene og eksisterende boligmasse blir frigjort - Ved å oppfordre flere til å leie ut på det private markedet kan man få bedre rullering av de kommunale boligene og dermed blir eksisterende boligmasse frigjort - Vedtektene for tildeling og prisfastsetting av kommunale boliger revideres og legges fram for politisk behandling Kort oppsummering: Vi anser det som viktig at boligsosial handlingsplan ses i sammenheng med den totale boligsatsningen i kommunen. Kommunen mangler også boliger til unge i etableringsfasen, og å tilby slike boliger vil kunne føre til at flere unge velger å bosette seg i kommunen. Når helse- og omsorgsplan skal rulleres må det ses på de punktene i forslag til tiltak som berører tjenesten.