Sykehusets rolle og ansvar. Line Kathrine Lund Barnelege Barne- og Ungdomsavdelingen Sykehuset-Innlandet Elverum



Like dokumenter
Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Regelverket knyttet til kvinnelig kjønnslemlestelse

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Barn med bekymring for omsorgssvikt, mishandling eller overgrep

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» Barneombud Anne Lindboe

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Meldeplikt til barnevernet Med utgangspunkt i saker fra Vestfold

Meldeplikt til barnevernet

MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001

Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM BARNEHAGENE I KRAGERØ KOMMUNE OG VESTMAR BARNEVERNTJENESTE

Vold i nære relasjoner

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Hvordan oppdage Barnemishandling?

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!

Hva er vold? Om ulike typer vold, avdekking og hjelp til barn og unge. Inge Nordhaug RVTS Vest

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Karl Evang-seminaret 2006

Er du bekymret for et barn eller en ungdom?

VOLD MOT BARN. -Akuttmedisin Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med?

Helsepersonellets meldeplikt til barneverntjenesten

Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Meldeplikt til barnevernet og forholdet til taushetsplikten. Malin Bruun rådgiver, oppvekst- og utdanningsavdelinga

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

SOLSTRAND Kari Alvær

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

Alle barn opp til 16 år. Barn opp til 18 år ved incest Barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep Barn som har blitt utsatt for vold Barn som

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

GRUNNLEGGENDE GUIDE OG RUTINER FOR ANSATTE Vold i nære relasjoner det angår oss alle

Opplysningsplikt til barneverntjenesten (meldeplikt)

MELDESKJEMA BARNEVERN (Bekymringsmelding)

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21.

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

Trygghetsuka Truende pårørende. Mette Viil Hansen fra Vern for Eldre i Bærum

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

Barneverntjenesten i Ytre Namdal

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Barnemishandling - et felles anliggende

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

- mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn - misbruk av rusmidler under graviditet

Etterforskning VOLD MOT BARN

Vold i nære relasjoner

Balsfjord kommune for framtida

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Grunnloven og FNs barnekonvensjon

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

Juss for ikke-jurister «Barn som pårørende» Fagdager, 5. og 6. mars 2018

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Unge som begår overgrep

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD

Vold mot barn og unge med funksjonsnedsettelser

Endringer i lovverk gjeldende fra

Stortingsvalg 2017: Voldtekt på dagsorden Nei er Nei!

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Helse på barns premisser

Tannhelse + barnevern = sant

2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar. 5 Barns rettar og foreldrerolla. 8 Demokrati og verdiar

Fastlegens rolle i en barnevernsak

Nødvendigheten av samhandling på tvers i vold og overgrepssaker

Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør. 13.mars 2019

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

Målselv kommune HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGER OMSORGSSVIKT, VOLD OG OVERGREP MOT BARN

RVTS Vest ( Inge Nordhaug RVTS Vest

Tverrfaglig samarbeid barn og ungdom

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Innspill til barnevernslovutvalget

Forholdet *l poli*et: Taushet eller bistand. Re2slige, faglige og e8ske dilemmaer. Advoka'irma To-e DA

seksuell trakassering og overgrep

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Kjønnslemlesting og tvangsekteskap

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

Temadag NETTOVERGREP

Seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Kari Ormstad Rettsmedisinsk institutt UiO

Transkript:

Sykehusets rolle og ansvar Line Kathrine Lund Barnelege Barne- og Ungdomsavdelingen Sykehuset-Innlandet Elverum

Rammene omkring et barn Helsevesenet Helsestasjon Fastlege Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Sykehusene BUP DPS Andre Familien Barnehagen Skolen Nabolaget Frivilligheten For eksempel idretten Sosialtjenestene Barnevern Andre sosialtjenester Barnehusene og Rettsvesenet/Politi

Oppgavefordelingen Utfordringene Samarbeidsformer og arenaer

Tørre å se og høre Bekymring Utredning Tiltak

Reguleringene FNs barnekonvensjon: Staten skal beskytte barnet mot fysisk og psykisk mishandling, forsømmelse osv... Medisinsk: Trøste, lindre og noen ganger helbrede... Juridisk: Straffeloven Barnevernsloven Helsepersonell loven

Historikk 1842: Barn omfattet av egne rettsregler 1891: lov om innskrenkelse av legemlig revselse forbød ikke straff 1902: kriminell lavalder ble hevet til 15 år og ga barn beskyttelse mot seksualisert vold Utuktig omgang, samleie eller samleieliknende handlinger kunne straffes med inntil 10 års fengsel 1915: De Castbergske barnelover En trygghetslov og fem vernelover

Forts historikk 1936: Fysisk straff ble forbudt i skolen men tillat i barnehjem, arbeidsstuer og feriekolonier fram til 1954 1972:Refselseretten for foreldre ble opphevet 1979: FNs internasjonale barneår 1981/87 lov og forskrift som skjerpet inn forbud mot vold i oppdragelsen 1989: FN vedtok Barnekonvensjonen om menneskerettigheter Ratifisert av alle FNs medlemsland foruten Sudan og USA 2003: Barnekonvensjonen tatt inn i menneskerettsloven

2005: Høyesterett frikjente en far for klapsing Innskjerping fra departementet etter dette 2007: Bispemøtet uttaler at det er ukristelig med vold og overgrep mot barn og tar ut tukt fra bibeloversettelser 2010: Alle former for fysiske vold mot barn ble forbudt, også som ledd i oppdragelsen 2014:Grunnlvosrevisjonen: Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overenstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Kap 19: Straffeloven seksual forbrytelser egne lover som omhandler barn Kap 20: familieforhold Kap 22. liv legeme og helbred i liten grad lover som særskilt beskytter barn

139: den som bryter meldeplikten kan straffeforfølges med bøter og fengsel inntil 1 år kriminaliserer unnlatt anmeldelse eller annen unnlatelse av avvergelse av alvorlige straffbare forhold avverger plikt, senket fra pålitelig kunnskap til mest sannsynlig 224: starter etterforskning rimelig grunn til å etterforske Ubetinget offentlig tiltale når det gjelder barn og familie vold

Helsepersonelloven 21 Taushetsplikten opplysninger i og utenfor arbeidsforholdet opplysningene mottas i egenskap av å være helsepersonell 23 pkt 4 opplysningsrett uten samtykke eller uten grunnlag i lovhjemmel for å avverge skade ikke for å oppklare en sak terskelen tenkt ved "liv og helse"

31: Til nødetater Opplysningsplikt nødvendig for å avverge skade på person og eiendom konkret vurdering i hver enkelt sak Ikke behov for visshet, men tilstrekkelig med adekvat forsøk på å få visshet

33: til barnevernet 1. ledd: den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenestens side 2. ledd - grunn til å tro... 3. ledd pålegg om å gi ut relevant informasjon

Hva Helsetilsynet har vurdert Advarsler i relasjon til 21: ingen for å ha meldt "for mye" 5 advarsler for å ha unnlatt å melde politi 10 advarsler for å ha unnlatt å melde barnevern Terskelen for å sette taushetsplikten til side er lav selv om det i ettertid vil vise seg at bekymringsforholdene er mindre alvorlige enn fryktet/antatt

I avveiningen veier meldeplikten tyngre enn taushetsplikten Drøftingene / vurderingene bør fremkomme i journalen Tilsynet er opptatt av at det er et ledelses ansvar å drille virksomheten i å være bevisste i når noe utløser aktiviteten å melde

Lov om barnevernstjenester 4-2 Barnevernet skal senest ila 1 uke gjennomgå innkomne meldinger 4-3 Rett og plikt til å undersøke 4-10: medisinsk undersøkelse 4-11 Behandling av barn som har særlige behov 4-12 Vedtak om å overta omsorgen for barn

Ad 4-10, 4-11, 4-12: Meldeplikten gjelder vold/mishandling omsorgssvikt alvorlige atferdsforstyrrelser Barnevernet kan henlegge når kapasiteten er presset og det ikke er 4-12. Det er derfor viktig med gjentatte meldinger.

6-4: Utlevering av opplysninger 1 - alt må med 2 - etter samtykke fra foreldrene ikke hele journalen men det som er relevant

Barnevernet varsles Barnevernet er avhengig av tips Saken henlegges Utredning i løpet av 3 mnd Sakens overføres annen hjelpeinstans feks psykisk helsevern Saken henlegges Barnevernet setter inn frivillige tiltak Barnevernet vurderer å ta barnet ut av hjemmet Barnet plasseres i fosterhjem eller barnehjem Saken henlegges De fleste meldingene kommer fra foreldre selv Helsepersonell melder 0,5-2% av meldingene Vaktmestre har vært den yrkesgruppen som melder mest

Hvilke barn leter vi etter Omsorgssvikt Barn utsatt for vold Barn utsatt for seksuelle overgrep

Barnemishandling: Fysisk vold Psykisk vold Seksuelle overgrep Omsorgssvikt Forgiftning Brannskader Drukning Mishandling Ulykke Neglect

Overgrep og omsorgssvikt = child maltreatment brudd FYSISK mat / klær hjerneskader bløtdelsskader forbrenninger (SEKSUELT) OVERGREP terrorisere dumme ut sammenligne fornærme PSYKISK Polyvictimisering barnet utsatt for flere typer traumer skole sikkerhet medisinsk tilsyn OMSORGSSVIKT kjærlighet støtte anerkjenne stimulere KRENKELSER

Bakteppet i en barneavdeling De fleste barn blir ikke utsatt for omsorgssvikt De fleste barn feiler vanlige ting og lever i vanlige familier De fleste foreldre gjør godt og mener vel Ansatte ønsker å være gode hjelpere Vi ser barn i korte (intensive) øyeblikk

Hvordan avdekkes omsorgssvikt/vold/overgrep Fall/skade/ulykke osv som innleggelsesårsak «små «skader Intensivtilfellene Innleggelse for noe annet? Men noe er anderledes Henvendelse fra barnevern Ber om undersøkelse av et barn Henvendelse fra politi

Risikofaktorer hos barnet Kolikkbarn Mental retardasjon Prematuritet Kronisk syke barn Barn med atferdsproblemer Men ingen er beskyttet

Risikofaktorer hos omsorgsperson Arbeidsledighet Rus, psykiatri ( også fødselsdepresjon) Opplevd vold selv Umodne foreldre: Lite kunnskap om barns behov Stiller urealistiske krav Fattigdom og sosial isolasjon De fleste er ikke psykisk syke De fleste er tilsynelatende helt vanlige

Hva vekker vår mistanke? Skader: Passer historien? Gjør barnets utvikling det mulig? Skadens alvorlighet

Bruddskader Hodeskallen: Fall fra stellebord gir nesten aldri brudd Skallbrudd ved fall fra høyder < 1 m Barnemishandling er den vanligste årsaken til hodeskade for barn <2 år Armer og ben: 80% av tilfellene er påført ved brudd i lange rørknokler hos barn < 1år 1/3 av tilfellene er påført ved brudd i lange rørknokler hos barn < 4 år Andre brudd: Brystbeienet Skulderbladet Ribben En hel del brudd har typiske tegn på påført skade

Blåmerker etter lek «Alle» barn har slike blåmerker etter lek

Blåmerker suspekt på påført skade Dette er blåmerker som bekymrer. Dette er blåmerker en ikke får ved vanlig lek/aktivitet

Hodeskadene «shaken baby syndrom» = filleristingsskader Akutt påført hodeskade hos barn < 3 år De fleste barna er < 1 år Presenterer seg på alle vis og i alle grader Svært alvorlig: 1/3 dør 1/3 får varige skader 1/3 helbredes av skaden

Kutt Kloremerker Bittmerker Andre skader Sier mye om overgriper Hodebunnsskader Slag, lugging Rift i tung og rift i leppebånd stikkmerker

Utredningen i en barneavdeling Den største barrieren er å tenke tanken Sikre sykehistorien Aktuell skade/situasjon Andre forhold Kliniske undersøkelse Evt sporsikring Radiologiske undersøkelser Medisinsk utredning Sikkerhet for at annet ikke kan forklare situasjonen

Vel 7000 avgangselever i Videregående fra hele landet ble spurt. Milde (beføling og onanering, ikke blotting) 22% jenter og 8% gutter Grove (alle andre former for uønsket sex) 15% jenter og 7% gutter Kjønnsdimensjonen: Offer: 85% jenter, 15% gutter Utøver: 99% menn vsv. jenter 50 50 vsv. gutter Majoriteten av offer i tenårene (83%) Mange utøvere i tenårene (44%)

Tre momenter om seksuelle overgrep Mange flere enn du tror blir utsatt ½ av oss kjenner noen utsatt for seksuelle krenkelser Har store konsekvenser for helse og andre forhold senere i livet Giftig stress Seksuelle krenkelser ledd i større krenkelser Majoriteten blir ikke oppdaget For barn under 12 år er oftest overgreperen kjent og har ikke utøvd trusler eller vold Dette gjør ikke krenkelsen mindre! Sviket er enormt

Kjønnslemlestelse Globalt omskjæres 3 millioner jenter årlig Ved FGM type 3 er dødeligheten 10% Helsestasjon skole og barnehage får kjennskap til at risikobarn skal reise til utsatte områder uten at dette kan hindres Disse jentene undersøkes ved hjemkomst

Tidslinjer som verktøy Aktuelle treffpunkter med barnet. Tørre og se bakover. Stemmer det retrospektivt. Kommer ny kunnskap og forståelse til? Medisinsk kartlegging av omsorgssvikt ikke etterforskning Potensielle hendelser Når er nok nok til å melde til barnevern eller politi eller begge?

Logg for hendelser Tidspunkt hendelse Hvem Hva Hvor Viktig for å rekonsturere et forløp Nyttig ved omsorgssvikt hvor noen ikke evner å sette barnas behov høyt nok xx.xx møter ikke Xy.xx mor forteller at Xz.xx høylytt krangel Veieldning gis forstås ikke Osv osv Oppsummeres i rapport/bekymringsmelding e.l

"A safe place to grow" 15% av koblingene i hjernen er klare ved fødsel, resten er avhengig av aktivering "use it or loose it" Barns utviklingssystem må møtes av omsorgssystemet: svekkes av: frykt og redsel traumatisering depresjon annen psykisk sykdom rus gir uforutsigbarhet

Forsømte barn: har utviklingsproblemer begrenser potensialet sitt størst innhentingspotensiale ved bedring før 6 mnds alder, neste skille ved 2 års alder får lav toleranse for motstand og stress et plyndret indre disponerer for belastende "sosial arv"

Dynamikk i utforskning og overlevelse/trygg base Diskriminerende tilknytning kan gi desorganisert tilknytning ALVORLIG!!!! Skader på arbeidsmodellene i tilknytning fryktbasert stoler bare på seg selv dette vedvarer i stor grad selv ved omplassering i fosterhjem

Eksternalisering underkontrollert et buldrende ytre kan skjule et trist indre "uvær under oppkoblingen" kan gi ADHD Guttene er mer deprimerte enn utagerende Internalisering: overkontrollert

Husk at det er mange sårbare faser i hjernens utvikling emosjonelt kognitivt Aldri gi opp, det vil alltid finnes løvetannbarn Barn under harde betingelser tåler mye om det emosjonelle samspillet er godt God tilknytning beskytter

Hvor mange krenkelser skal et barn tåle før vi tørr å ta vårt ansvar Det skal mer enn fravær av vold og overgrep til for å ha en god barndom Barn må få blomstre Du skal ikke vite, det holder å bekymre seg så får andre (barnevern og politi) finne ut

Melde til barnevernet? Helsepersonelloven 21 og 33: Uten hinder av taushetsplikt meldes til barnevernet ved: Mistanke om mishandling Alvorlig omsorgssvikt Lov om barnevernstjenester: 4-10, 4-11, 4-12 Vedvarende og alvorlige atferdsvnasker Oppmerksomhetsplikt: Ikke nødvendig med sikker viten, men begrunnet mistanke Anbefaler at en informerer foreldrene samtidig som en melder, men hvis det anmeldes kan en konferere med politiet først med tanke på bevisforspillelse. Hastemøte for muntlig gjennomgang med barnevernet er nyttig

Meldeplikt I (alvorlige) barnemishandlingssaker er det fare for gjentagelse. Det er straffbart å unnlate å melde alvorlige forhold som har sannsynlig gjentagelsesfare Jfr straffelovens 139 Helsepersonellovens 23 Har rett til å opplyse om forhold som kan føre til at et barn blir alvorlig skadet Helsepersonelloven 31 Har plikt til å varsle politi der dette er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom

Intensivtilfellene: Tankekors Lettest å avdekke vanskeligst å tro 25% har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten tidligere Kutt er oftere knusningsskade med rift BM gir alvorligere skader, mer hypoksi og sekveler

Referanser J trauma 1991 Pediatrics 2009 feb 123(2)e 247-52 Clin radiol 2009 may: 64 (5) 473-83 Epubl. Lancet 68-81 03.01.09 www.nkvts.no Barnemishandling en veiledning for helsepersonell www.barnehuset-hamar.com Med flere