Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik
Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse Rehabiliteringsområdet er et område hvor det er naturlig å gi kommunene et større ansvar. Spesielt er det viktig at pasienter som bør få rehabilitering i nær tilknytning til hjemmet, eller som har behov for tverrfaglig oppfølging over tid, får tilbud i kommunen
Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Rehabiliteringsavdeling i sykehus Ordinære sykehusavdelinger Eks: Slagenhet, lungeavdeling Private rehabiliteringsinstitusjoner Eks: Nordtun, HRIS, Valnesfjorden, Skibotn Rehabiliteringssenter, Kurbadet i Tromsø, Finnmark Opptreningssenter
Ansvar for kommunen Styrket kompetanse og økt faglig bredde i kommunen. Tilgang til profesjonsspesifikk fagkompetanse på høgskole-/ universitetsnivå relatert til behov på minimum følgende områder: kognitive vansker kommunikasjonsvansker fysisk, psykisk og sosial funksjon funksjon knyttet til aktivitet og deltagelse (ADL) livsstilsproblematikk hjelpemidler og bolig universell utforming sosioøkonomiske forhold tverrsektoriell samhandling (NAV, arbeid, skole, spesialpedagogikk, fritid etc)
Ansvar for kommunen Privatpraktiserende fysioterapeuter, fastleger og evt. øvrige private tjenesteytere som har avtale med kommunen må være integrert i kommunens tverrfaglige rehabiliteringsarbeid. Kommunene må prioritere innen de ressursene de har til disposisjon slik at pasientgrupper med dokumentert effekt av behandling blir prioritert. Jfr. Prioriteringsforskriften for spesialisthelsetjenesten. Privatpraktiserende fysioterapeuter og spesialister inngår som en del av dette tilbudet.
Ansvars for spes.helsetjenesten I helseforetakene skal det gjøres mer kompleks rehabilitering og mindre vanlig rehabilitering slik denne inndelingen er i regelverket for innsatsstyrt finansiering. Regelen om fordeling i forholdet 30/70 mellom kompleks og vanlig rehabilitering i spesialisthelsetjenesten er fjernet.
Ansvarsfordeling Spesielt innen områdene artrose og overvekt / livstilsproblematikk må pasienter overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunale tilbud. Tidlig rehabilitering av for eksempel hjerte, lunge, slag-og kreftpasienter skal fortsatt ligge i spesialisthelsetjenesten, men mye av den subakutte rehabiliteringen skal økes/ styrkes i helse-og omsorgstjenesten i kommunen. Rehabilitering, spesielt i tidlig fase, av pasienter med spinalskade, komplekse slagpasienter, traumatisk hodeskade, amputasjoner, multitraumer og sjeldne diagnoser er noe som spesialisthelsetjenesten fortsatt må ha hovedansvaret for.
Konsekvenser for kommunen Større ansvar: et sørge for ansvar for alle som trenger helsehjelp inkl rehabilitering Flere oppgaver skal løses i kommunene Kommunene må ha Kompetanse (tverrfaglig) Kapasitet Flere dag-/døgnplasser (drive eller kjøpe) Interkommunal samarbeid Mere penger eller omprioritering?
Konsekvenser for spesialisthelsetjenesten Videreutvikle dagens rehabiliterings tilbud i sykehus (tidlig rehabilitering, sjeldne sykdommer, komplekse funksjonsutfall) Overføre oppgaver (artrose, overvekt) Utvikle ambulante tjenester Kompetanseutvikling og overføring Økt samhandling med kommunene
Ressurser =Økonomi Fagfolk - Kompetanse Flytter vi oppgaver uten at det følger ressurser med? Klarer kommunene å løse oppgavene? Vil kommunene samarbeide? Vil kommunene kjøpe plasser i institusjonene? Eller etablere kommunale fagmiljøer? Har kommunale rehabiliteringstilbud blitt skviset bort for at kommunene skal klare å håndtere utskrivingsklare pasienter?
Rehabilitering -Opptrening Opptrening oppfattes som enkeltstående treningstiltak, og er funksjonstrening som ikke krever koordinert oppfølging. En enkelt tjeneste, selv om denne har som mål å gjenvinne funksjon, er dermed ikke å anse som rehabilitering. Samtidig er likevel målrettete treningstiltak elementer i et rehabiliteringsforløp på linje med for eksempel medisinsk behandling
Rehabilitering Spesialisert rehabilitering: utredning og behandling hos pasienter som har så omfattende funksjonsutfall eller sammensatte lidelser at det er behov for kompetanse, utstyr og kapasitet som kun kan gis på spesialisthelsetjenestenivå. Den spesialiserte rehabilitering kan inndeles i en kompleks og en vanlig grad av rehabilitering. Kompleks rehabilitering (ISF):rehabilitering som forutsetter minimum 6 ulike spesialiserte faggrupper i eget tverrfaglig team ledet av spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, geriatri, pediatri eller nevrologi. Kompleks rehabilitering innebærer målrettet arbeid med bruk av individuell behandlingsplan og samarbeid med relevante enheter og etater utenfor institusjonen Vanlig rehabilitering (ISF):rehabilitering som definert overfor og som omfatter minimum 4 helsefaggrupper i tverrfaglige team
Spesialisthelsetjenesten vs kommune
Spesialisthelsetjenesten Behov for spesialisert kompetanse Høy kompleksitet i funksjonssvikt Behov for intensiv trening
Retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Helsedir IS-1688
Oppsummering Kommunene: større ansvar for rehabilitering; drive selv, interkommunalt samarbeid eller kjøpe Spesialisthelsetjenesten: -Sykehus: mer kompleks rehabilitering og mindre vanlig rehabilitering -Private institusjoner: mer vanlig rehabilitering
Takk for oppmerksomheten!