Tilknytta eller tilkneppa

Tilknytta eller tilkneppa om å ivareta brukerne og seg selv over tid 10. mai 2016 Åsgårdstrand Siv Tonje Luneng KoRus-Sør

Program Kl. 09.00 09.45 Kl. 09.45 10.00 Kl. 10.00 10.45 Kl. 10.45 11.00 Kl. 11.00 12.00 Kl. 12.00 13.00 Kl. 13.00 13.45 Kl. 13.45 14.00 Kl. 14.00 15.00 Kl. 15.00 15.15 Kl. 15.15 16.00 Utvikling av en god psykisk helse og hva som kan skjære seg Normalpsykologi og tilknytning Pause Hva har vi mennesker igjen når vi mister hodet? Stressreaksjoner og reguleringsvansker Pause Tenke klart og føle klart for å se andre innenfra og seg selv utenfra Mentalisering Lunsj Du ser det ikke før du tåler det Mindfulness som styrketrening for følelsene Pause Spenstig sinn uten strekkskader Reguleringsteknikker Pause Fra luftslott til verktøy Hva kan du bruke i hverdagen? Erfaringsdeling blant deltakerne

Orientering Øvelse

Øvelse 1. Hvordan tar du vare på brukerne/pasientene? 2. Hvordan tar du vare på deg selv?

Normalpsykologi og tilknytning

-om å ivareta brukerne og seg selv over tid Normalpsykologien og positiv psykologi fremhever det sunne og «det gode liv»: Positive følelser Engasjement Relasjoner Prestasjoner Mening Dette er naturligvis viktig både for oss og de vi hjelper! Kunnskap om hvordan vi utvikler og gjenvinner det gode liv er nyttig.

Utviklingspsykologi Hjernen er bruksavhengig Den utvikler og former seg gjennom stimulering repeterte mønstre av erfaringer, særlig samspillserfaringer Enorm hjernevekst og flere synapser de første årene: Nyfødt 400 gram 3-åring 1100 gram Voksen 1500 gram

Utviklingspsykologi https://www.youtube.com/watch?v=nmvk3zlyq2w https://www.youtube.com/watch?v=zlp-edwiguu

Utviklingspsykologi https://www.youtube.com/watch?v=apzxgebzht0 https://www.youtube.com/watch?v=7fc4qrd1vn8 Utviklingen av kroppslig og følelsesmessig regulering skjer i samspill med voksne Barn lærer tidlig å tilpasse seg andres reaksjoner

https://www.youtube.com/watch?v=ghrary19pnm The Original "BABY TWINS, LEVI & ALEKSI BOOBOO KISS (0:17) https://www.youtube.com/watch?v=kljinyzl4b4 Og vi lærer fort av andre

Den tredelte hjernen The triune brain - Paul D. MacLean (1964) Utviklingspsykologi

Når vi blir for stresset blir den ytterste delen «stengt» og de mer primitive delene regjerer

Utviklingspsykologi To grunnleggende behov hos alle menneskebarn: 1. Tilknytning: barnets avhengighet og behov for beskyttelse og omsorg 2. Utforsking: barnets selvstendighet og behov for å undersøke og mestre verden Begge er grunnlaget for trygghet og livsglede. Uten nære relasjoner, ingen sunn emosjonell utvikling.

Trygghetssirkelen Circle of Security Animation (4:22) https://www.youtube.com/wat ch?v=1wpz8m0bfm8

Trygghetssirkelen Også hjelperne trenger en trygg base, en trygg havn og å kunne stole på at noen er der

Utvikling av regulering What you resist persists

Utvikling av regulering Følelser som holdes, går over og gir bedre regulering av følelser siden

Utvikling av regulering Når vi ønsker følelser velkomne, blir de mindre ubehagelige Emosjonsfokusert tilnærming: Alfred og skyggen https://www.youtube.com/watch?v=uyduocigep4&list =PL4KiXTPNnP2HLrauVCEnzqMgs6iUbWiOt Brené Brown on Empathy https://www.youtube.com/watch?v=1evwgu369jw

Utvikling av regulering Fra emosjonsfokusert tilnærming: 4 skritt 1. Legg merke til følelsen 2. Benevn og vis følelsen 3. Gyldiggjør den 4. Møt det følelsesmessige behovet 5. Løs problemet

Øvelse Å gyldiggjøre følelser kan være vanskelig. Haimusikk = egne følelser og behov som kan forstyrre oss i å møte andres behov Én felle er «haimusikken»

Utvikling av regulering Reparasjon blir mulig når man gjør seg nye erfaringer som overskriver de gamle «Sinna mann» http://nrksuper.no/super/megafon/sinna -mann/

Følelser: For alle kjernefølelser Øvelse - nysgjerrighet - glede - tristhet - frykt - sinne - skam så kan du tegne en liten sirkel. Plasser hver sirkel enten på innsiden av, utsiden av eller på linjen til den store sirkelen basert på din opplevelse som barn av hvor mye din omsorgsgiver klarte å holde de ulike følelsene dine.

sinne glede frykt

Stressreaksjoner og reguleringsvansker

Fra kaos til klarhet: styrke reguleringssystemet Trygg regulering Fareregulering

Toleransevinduet Dan Siegel

Toleransevinduet Trygg regulering Fareregulering

Toleransevinduet - tegn og symptomer

Øvelse Toleransevinduet 1. Kjenner du igjen disse mønstre hos noen av brukerne? 2. Er det noen av dem du ser med nye øyne utfra teorien om Toleransevinduet? 3. Kjenner du igjen deg selv her?

Dagliglivsfungering=ADL Stressutløsere Prinsipp fra førstehjelp: stopp ulykken! Skap trygghet: økonomi, rettsaker, helse Gi praktisk hjelp Sikkerhet Selvmordsfare Redusere selvskadende atferd, inklusiv rusing Døgnrytme søvn Ernæring Lav ADL gjør toleransevinduet smalere

Stressutløsere: Behovssirkelen Psykisk helse og selvregulering Kognitiv fungering Fysisk helse Rusmiddelbruk Fysisk aktivitet Nettverk og støttepersoner Økonomi Venner, familie, parforhold Behovssirkelen er laget etter inspirasjon av Funksjonssirkelen fra Sommernes/Welde, Lade Behandlingssenter, Blå kors. Bo- og hverdagsfungering Arbeid, aktivitet, utdanning og interesser

Bygge ressurser -ressurser gir bredere toleransevindu og bedre stresstoleranse Få ressurser Store belastninger Overbelastning/traume

Viktige pilarer Bygge ressurser Mestring Følelsesmessig hukommelse Kontakt og tilknytning

Mestring Bygge ressurser Mestringserfaringer utvider toleransevinduet Når man har erfaring med at man klarer tingene så blir man ikke så stresset Mestringstro gir fremtidshåp

Følelsesavhengig hukommelse Bygge ressurser Du husker det som minner om den følelsen du har nå Vanskelig å bryte Mange har få positive minner Tenke positivt fungerer ikke Ytre påminnere kan fremkalle god stemning

Bygge ressurser Å skape kontakt og tilknytning er en forutsetning for å bygge ressurser Å få lys i lampen: Kontakt og tilknytning er viktig hele livet Skjevutvikling kan ofte rettes opp med kontakt Når vi opplever at noen ser, forstår og gleder seg over oss, føler vi oss vel og blir glad. -Kontakten settes i, og lampen tennes. Med en trygg og omsorgsfull voksen ved ens side «våkner» mennesket og starter på sin erobring av verden. «Barnets hjerne er en lampe, tilknytning er at kontakten settes i»

Fremgangsmåte Bygge ressurser 1. Speide etter ressurser og styrke dem 2. Utvikle nye strategier og ressurser

Forslag til ressurser Personlige egenskaper Bygge ressurser Personlige kvaliteter som du selv synes er positive Hva har hjulpet deg til å overleve og klare deg til i dag? For eksempel stahet, koble ut, humor, selvstendighet, Du er en overlever Ofte knyttet til stor ambivalens: Hjelp dengang, men problem i dag Noen egenskaper kan vi jobbe med direkte, andre skal valideres, men ikke styrkes (For eksempel antisosiale trekk: Jeg kan se at dette har vært en viktig måte for deg å overleve på, men det kan også gi deg problemer. Evne til å regulere seg selv: Over- og underaktivering, håndtere følelser: sinne, tristhet, redsel Evne til å bruke ytre ressurser! Sosialt nettverk Netverk for psykisk og praktisk støtte, aksept og forståelse, trøst og omsorg, har du noen du kan ringe til når det er vanskelige følelser. Som du er trygg på. Praktiske hjelpere (barnepass, ordne bilen osv.) En skal kunne bruke personene aktivt = kunne be om hjelp Aktiviteter Hobby/Hva gjør deg glad? Traumepasienter vet ikke hvordan man leker: All energien har gått med til å overleve

Bygge ressurser Forslag til ressurser, fortsettelse Positivt minne eller tanke En suksessopplevelse, en opplevelse av å være trygg, den sommeren da En bekreftelse som virker umiddelbart (sjekk om tanken stresser dem) Det er sånn det er/var, Det er ok OBS: Ofte dobbelhet (glad i bestemoren, men nå er hun død) Gjenstander Minne, gave, symbolpreget Overgangsobjekter (gjenstander som hjelper deg med å fremkalle minnet om noe elsket/trygt) Ha en stein i lommen å holde på, en gjenstand på nattbordet som du kan kikke på når du våkner av mareritt om natten Andre ting Husdyr Tro/religion Økonomi Medisiner Større mening

Bygge ressurser Utfordringer ved å jobbe med ressurser Sjekk: ER det en ressurs: Når du tenker på dette; hva merker du da i kroppen? Skal ha en umiddelbar positiv effekt! Virkeligheten er ofte annerledes enn ens mentale forestillinger: Falsk selv Å jobbe med ressurser er ofte en trigger Særlig ved dissosiative lidelser: Kan fremprovosere selvdestruktivitet! Gå heeelt langsomt frem De blir bevisst på hvor få ressurser er de har Validere at det er sårt (for eksempel å ikke ha noe sosialt nettverk) Det dreier seg ikke om å ha mange ressurser, men om å bruke de ressusene er du har effektivt

Bygge ressurser Fordype seg i en ressurs 1. Finne: Tenk på noe positivt; noe som gjør deg glad eller gir ro. Et minne, en person du er glad i, en positiv tanke eller suksessopplevelse 2. Utdype og berike: Hvorfor er det positivt for deg? Hvilken betydning har det for deg? Prøv å se på det som om det var første gang; oppdager du noe nytt? Hvor og hvordan merker du den gode erfaringen i kroppen? (merk deg tegn på at aktiveringen endres til det bedre: dypere pust, avslappede skuldre, smil, mer nærværende) Hvilken følelse oppstår i deg, når du tenker på dette? Hvilke tanker får du? 3. Ta med deg erfaringen: Ta denne erfaringen inn på en måte som er god for deg. Hvordan og når kan denne erfaring være god for deg? Se for deg at du bruker denne ressursen Hvordan kan du minne deg selv på denne ressursen? Hvordan kan du bruke denne ressursen på en aktiv måte? OBS: Kan trigge negative reaktioner Gå langsomt frem og heller mange korte intervensjoner enn få lange Gjenta øvelsen igjen og igjen; styrke toleransen for positive opplevelser. Hjemmearbeid!

Bygge ressurser Øvelse 1. Lag din egen ressursliste 2. Fordyp deg i en av dem

Mentalisering

Mentalisering Evnen til å forstå sine egne og andres følelser, tanker og motiver. God mentalisering: Inni toleransevinduet, når vi er passe stresset, tenker og føler vi klarest. Dårlig mentalisering: Utenfor toleransevinduet opplever vi lett kaos og mentaliseringssvikt, vi misforstår og overreagerer. «Giraffblikket» gir god helse!

Mentalisering Øvelse En bruker/pasient skjeller deg ut når du kommer fem minutter for sent til avtalen deres. Hvorfor?

Mindfulness

= oppmerksomt nærvær Mindfulness En bestemt form for oppmerksomhet: å være helt og fullt oppmerksom på det som skjer i øyeblikket med en vennlig, aksepterende holdning Er nyttig for å gi egenomsorg og er en forutsetning for god mentalisering. Eksempler på øvelser i oppmerksomt nærvær: Meditasjon Kroppsskanning Yoga

Øvelser Kroppsskanning Pustemeditasjon Kroppsholdning

Reguleringsteknikker

Toleransevinduet Dan Siegel

Toleransevinduet ressurser for kroppslig regulering

Regulere kroppen Når tenkehjernen/logikkhjernen blir satt ut av spill må vi regulere oss via kroppen Vi bruker metoder som virker direkte inn på det autonome nervesystemet Effekten skal være umiddelbar Det finnes mange ulike metoder, bruk det som fungerer for den enkelte! Prøv ut og repeter

Regulere kroppen Invitasjon Alle øvelser vi foreslår skal være invitationer Vil du være med å prøve en øvelse, som kanskje kan roe deg ned/vekke deg? Skape et rom for deg selv og den du hjelper, der det er mulig å ikke lykkes. Hvis øvelsen eller deler av den er ubehagelig for deg, skal du si ifra (eller gjøre noe annet som er godt for deg). Det er ikke meningen at det skal være ubehagelig, men vi skal finne frem til metoder som kan hjelpe deg. Tror du at du kan si ifra, hvis øvelsen er ubehagelig for deg?

Regulere kroppen Hvor skal fokuset være? Her og nå: Forankre i øyeblikket Angsten er knyttet til fortiden eller fremtiden, her og nå er det trygt Målet: samtidig å kunne kjenne på følelser og vite at det som skjedde er forbi ( Når du tenker tilbake, hva kjenner du i kroppen nå? ) Ytre: Avledning Kroppsfobi: Kontakt med kroppen vekker minner. Affektfobi: tåler ikke egne følelser Avledning er den beste reguleringen å ha fokus på noe utenfor egen kropp Indre: Smalt styrt fokus Fokus innover: styr oppmerksomheten dit fobien er minst, for eksempel føtter eller hender. Hopp over kroppsdeler og begrens omfanget ved behov

Teknikker Grunning Sanse Fokusere Bruke kroppen til å vekke den eller roe ned Forestille seg Pusteteknikker Regulere kroppen

Regulere kroppen Teknikker ved overaktivering Bli sett, hørt og forstått av et trygt og rolig menneske Fokusere/sanse: Begrense mengden info, nået Grunning: Oppleve bakkekontakt, stødighet Forestille seg: Positive ting Fysiske øvelser: Presse fotsålene ned Høyre hånd på brystet, venstre på magen. Pute på magen Varme: varmeflaske, drikke varmt, varmt fotbad, varmeflaske i fotenden Pusteøvelser: Direkte: Lang utpust roer ned: Puste i firkant, Malerkost/fjerøvelse, rooolig Indirekte: Hev/senk skuldrene, krølle/strekke tær Oppmerksomhet: Pusteanker (fokus på et bestemt sted under pusten). Ryggen

Regulere kroppen Teknikker ved underaktivering Alt som vekker og hjelper til nærvær! Fokusøvelse Fysiske øvelser: Strekke seg: Krumme-rette rygg, lene seg litt frem og strekke ryggen Klappe kroppen banke liv inn i kroppen: Dette er mine ben/armer Presse tær/føtter mot gulvet, trampe i gulvet Presse fingerspissene mot hverandre Puste inn: få oksygen inn i kroppen Aktiviteter Stimulerende musikk: Punk / rock? Alt som vekker interessen øke våkenhet og nærvær og komme ut av autopiloten. (Men som ikke gjør dem overaktivert varsom) Spill som krever tilstedeværelse: For eksempel Kubbespill

Regulere kroppen Teknikker ved frys Orienteringsøvelse Frys er den fasen hvor man orienterer seg for at bestemme handlingen: hvorhen kan jeg flykte? Kommer det flere tigre? Se rundt og se at de er i nåtiden og at det ikke er noen fare Tine opp kroppen: Begynne å bevege fingre, tær i starten meget små bevegelser (tø op), etterhvert større Krumme-rette ryggen Reise seg opp og gå rundt eventuelt gå ut av rommet Oppleve å ha et valg!

Øvelser Regulering Hvordan regulerer du deg selv? Grunning Sansing Fokuserer Bruke kroppen til å vekke den eller roe ned Forestillingsøvelser Pusteteknikker Hva hjelper når du er overaktivert underaktivert i frys

Fareregulering Veier fra kaos til klarhet Trygg regulering

Hva kan du bruke i hverdagen?

Relevans og anvendbarhet i hverdagen 1. Hva kan du bruke for deg selv nå? 2. Hva kan du bruke for brukerne/pasientene nå? 3. Hva vil du øve mer på? 4. Hva vil du lære mer om?

Anne Mette Ravn Dag Ø. Nordanger Stig Torsteinson Kilder

Nettsteder cactusnettverk.no traumebevisst.no borgestadklinikken.no psykologforeningen.no/publikum/psykologiog-psykologhjelp/hva-er-tilknytning

Nettsteder http://traumebevisst.no/edukasjon/traumeforstaaelse.php

Bøker

Takk for meg!