Nordic Mining ASA Til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Miljøvernavdelingen Att.: Vika Atrium Munkedamsveien 45 Entrance A 5th floor N-0250 Oslo Norway Tel. : +47 22 94 77 90 Fax.: +47 22 94 77 91 post@nordicmining.com www.nordicmining.com Org. no. 989 796 739 FØLGEBREV
- 2 - NORDIC MINING ASA SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR UTVINNING AV RUTIL I ENGEBØFJELLET Søknaden til Statens forurensningstilsyn (SFT) gjelder oppstart og etablering av ny gruvedrift basert på rutilholdig eklogittmalm i Engebøfjellet med tilhørende oppredning i nytt verk på Engebø på nordsiden av Førdefjorden i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane fylke. Rutilforekomsten ble oppdaget på 1970-tallet og de 9 utmålene som Nordic Mining ASA har rettigheter til omfatter til sammen vel 2,6 kvadratkilometer. Produktet ut fra oppredningsverket er et rutilkonsentrat med 90-96 % titandioksyd som anvendes til maling, matvarer, papirindustrien, produksjon av titanmetall med mer. Som biprodukt vil det bli produsert et granatkonsentrat som kan anvendes som råstoff for bl.a. vannjetskjæring og for sandblåsing. Det søkes om deponering av opp til 6 mill. tonn avgangsmasse pr. år. Dette vil tilsvare ca. 250 mill. tonn avgangsmasse i løpet av driftsperioden på ca 50 år. Produksjonsstart er planlagt til slutten av 2013. INNHOLD: 1. Opplysninger om søkerbedrift 2. Lokalisering og bakgrunn for prosjektet 2.1 Bakgrunn for prosjektet 2.2 Fremdriftsplan og milepæler 2.3 Reguleringsplan med konsekvensutredning 2.4 Sammendrag av konsekvensutredning 3. Produksjonsforhold 3.1 Infrastruktur 3.1.1 Driftsveg mellom Engebø og Engebøfjellet 3.1.2 Kai 3.1.3 El. forsyning 3.1.4 Inntak og fordeling av industrivann 3.2 Anleggsfase 3.2.1 Engebøfjellet 3.2.2 Prosessområdet 3.3 Forekomstbeskrivelse 3.4 Generelt om produksjonen
- 3-3.5 Dagbruddsdriften 3.5.1 Generelt 3.5.2 Driftsplan 3.5.3 Bore og sprengningsplan 3.5.4 Masseforflytning 3.5.5 Drenering/avrenning 3.5.6 Sikring av gruveområdet etter avsluttet drift 3.6 Underjords gruvedrift 3.7 Prosessanlegg 3.7.1 Driftsplan 3.7.2 Prosessering av malm 3.7.3 Magnetseparasjon og gravimetrisk separasjon 3.7.4 Flotasjon 3.7.5 Tørr prosessering 3.7.6 Avvanning/fortykking 3.7.7 Prosessering valg av teknologi 4. Utslipp til vann 4.1 Dypvannsdeponi 4.1.1 Avgangens beskaffenhet 4.1.2 Reagenskonsentrasjoner i avgang 4.1.3 Lokalisering av deponiet 4.1.4 Sedimentering av finavgang 4.1.5 Effekter på marint liv 4.2 Utslippsarrangement 4.3 Viktige parametere dimensjonering 4.4 Overvåkning - driftsavbrudd 5. Utslipp til luft 6. Avfall 6.1 Utnyttelse av restmasser 7. Støy og vibrasjoner 7.1 Støy 7.2 Vibrasjoner 8. Miljøoppfølgingsprogram 9. Ros-analyse 10. Etterbruk, utforming, istandsetting og sikring 11. Energiøkonomisering 12. Vedleggsliste
- 4-1 OPPLYSNINGER OM SØKERBEDRIFT Bedriftens navn: Nordic Mining ASA Gateadresse: Vika Atrium, Munkedamsveien 45 Postnr og sted: Munkedamsveien 45, 0250 Oslo Kommune og fylke: Oslo kommune, Oslo Org. nummer: 989 796 739 Telefon: 22 94 77 90 Telefaks: 22 94 77 91 Kontaktperson: Paul Inge Norkyn E-postadresse: paul.norkyn@nordicmining.com Nordic Mining er et gruveselskap med fokus på utvinning og produksjon av høyverdige industrimineraler og -metaller. Selskapet ble etablert 8. mai 2006 ved fisjon fra Rocksource ASA. Selskapet har som målsetting å bli en ledende leverandør av mineralråstoffer til industriell anvendelse ved bruk av teknologisk avanserte foredlingsmetoder. Nordic Mining ASA ble tatt opp til notering ved Oslo Børs nye noteringsliste Oslo Axess den 14. september 2007 (ticker kode NOM). Nordic Mining utvinner mineralprodukter fra anortositt i Gudvangen i Sogn og Fjordane gjennom datterselskapet Gudvangen Stein AS. Selskapet driver lete- og undersøkelsesaktivitet knyttet til bl.a. wolfram, titan, platina, palladium, litium, molybden og kvarts. Den 19. juni 2008 ervervet Nordic Mining 68 % av aksjene i det finske selskapet Keliber Oy, som har rettigheter og konsesjon for utvinning og produksjon av litiumkarbonat i Finland. Pr. 30. april 2009 var det 16 ansatte i Nordic Mining. I tillegg leier selskapet inn rådgivere, konsulenter, gruve- og oppredningseksperter etter behov. Selskapet har også rammeavtaler og løpende kontakt med en rekke norske og internasjonale kunnskapsmiljøer innenfor de områder hvor selskapet er engasjert. Vedlegg 1.1: Årsrapport 2008 for Nordic Mining 31.03.09 2 LOKALISERING OG BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 2.1 Bakgrunn for prosjektet Nordic Mining inngikk i september 2006 en avtale med ConocoPhillips Investments Norge AS om kjøp av deres rettigheter (utmål) til mineralforekomsten i Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane. Forekomsten er estimert til å bestå av en malmressurs på totalt 380 mill. tonn (in situ) med et innhold av titandioksyd på 3-5 vekt prosent, noe som vurderes å utgjøre et ressursgrunnlag av betydelig internasjonalt format. Ressursen er også rik på mineralet granat, ca. 30 vekt %, som planlegges fremstilt som et biprodukt.
- 5 - Nordic Mining (tiltakshaver) fikk 17. januar 2007 konsesjon fra Nærings- og handelsdepartementet for overtagelse av bergrettighetene på Engebøfjellet, og kjøpet ble gjennomført. Rettighetene består av i alt 9 utmål som ble tildelt i 1997 etter at det var gjennomført et omfattende program for å kartlegge ressursene. Utmålene er gyldige til 2017. I alt er det foretatt kjerneboring av 50 borehull (til sammen ca. 15 000 meter) samt diverse oppredningsforsøk. Nordic Mining ASA planlegger en industrivirksomhet basert på utvinning og produksjon av rutilkonsentrat (TiO 2 ), og med produksjon av granatkonsentrat som biprodukt. Nordic Mining arbeider kontinuerlig med kartlegging av potensielle markeder for TiO 2 fra Engebøfjellet. Selskapets kontakter er rettet mot både pigmentindustrien og titanmetallprodusenter, så vel som mulighetene for å produsere ulike granatprodukter til bruk i blant annet sandblåsing- og vannskjæringsindustrien. Europa er i dag en stor importør av råstoff til pigmentproduksjon og vil ha økende behov for rutilkonsentrat til produksjon av pigmenter. Rutil fra Engebø vil i forhold til bl.a. konvensjonelle strandforekomster av rutil og ilmenitt ha miljø- og kvalitetsfordeler, spesielt knyttet til lavt innhold av radioaktive elementer. En langsiktig rutilinndekning vil for flere større aktører danne basis for en stabil råstoffforsyning til europeiske produksjonsenheter og fremtidige utvidelser. Markedet for titanmetall er inne i en langsiktig solid vekst og industrielle aktører i Europa og USA vil være beredt til å inngå langsiktige kjøpsavtaler for metall, som igjen vil forplante seg bakover i kjeden til høyverdige rutilforekomster. 2.2 Fremdriftsplan og milepæler Selskapet arbeider etter følgende fremdriftsplan for prosjektet: Utslippssøknad til SFT innlevert primo august 2008 Søknaden revidert og oppdatert juni 2009 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Engebø oversendt til Naustdal kommune og Askvoll kommune februar 2009, revidert høringsutkast oversendt mai 2009 Optimalisering av gruveplan og oppredning, inklusive pilot produksjon i 2009 og 2010 Gjennomføring av kjerneboreprogram og pilotproduksjon i 2010 Konstruksjon, design og engineering av industrianleggene i 2010 og 2011 Bygging, installasjon og igangkjøring i perioden 2011 2013 Oppstart av gruvedrift og prosessanlegg i slutten av 2013 Nordic Mining vil, i tillegg til søknad om utslippstillatelse fra SFT, søke: Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) om adgang til å ta ferskvann i vassdragene i Engebøområdet Statens Vegvesen om bruk og omlegging av Riksvei 611 Kystverket vedrørende rørledningtrase for nedføring av avgang Driftskonsesjon fra Nærings- og handelsdepartementet
- 6-2.3 Reguleringsplan med konsekvensutredning Tiltaket er konsekvensutredningspliktig etter bestemmelsene i Plan- og bygningsloven, jfr. vedlegg I, 2 d i forskriften. Planprosessen startet våren 2007. I henhold til plan- og bygningsloven er de berørte kommunene Naustdal og Askvoll planmyndighet. Planprogrammet ble sendt på høring 27. oktober 2007 og vedtatt av Askvoll og Naustdal kommuner henholdsvis den 29. oktober og 15. november 2007. På bakgrunn av planprogrammet ble reguleringsplan med konsekvensutredning utarbeidet. NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) har hatt koordineringsansvaret for arbeidet med konsekvensutredning og Asplan Viak har utarbeidet reguleringsplan. Første utkast til reguleringsplan med konsekvensutredning ble oversendt kommunene i februar 2009. Basert på kommentarer og tilbakemeldinger er det utarbeidet et revidert forslag, inkludert noen utdypende tilleggsrapporter. Det endelige høringsutkastet ble oversendt mai 2009. I fylkesplanen for Sogn og Fjordane fylke heter det at man vil legge til rette for å utnytte dei verdfulle mineralressursane i fylket, til dømes anorthositt og rutil. Strategisk næringsplan for Indre Sunnfjord, som omfatter kommunene Førde, Gaular, Jølster og Naustdal, understreker viktigheten av å utnytte mineralressursene i Engebøfjellet. Planen påpeker også betydningen av en konsekvensutredning. I Naustdal kommune er det aktuelle området i kommuneplanens arealdel avsatt til råstoffutvinning. Deler av området ble i 1993 regulert til uttak av stein, industri og kai. Denne reguleringsplanen kommer ikke i konflikt med planforslaget til Nordic Mining ASA. I tillegg til arealer som er foreslått regulert på land, så er et sjøbunnsareal på totalt 4,4 km 2 utenfor Engebøneset foreslått regulert. Deponeringsområde for gruveavgang er planlagt etablert innenfor dette sjøområdet. Innerste del av Førdefjorden har status som nasjonal laksefjord. Valgt metode for dypvannsdeponering vil sikre at det ikke kommer avgangsmateriale i de øvre fjordlag hvor laksen vandrer. Det er ingen naturreservater som grenser opp mot tiltaksområdet. Det er et betydelig fritidsfiske både i innsjøer og elver og i fjorden i Naustdal kommune. I tillegg foregår det hjortejakt i området med fellingstillatelse på ca. 300 dyr pr. år. Vedlegg 2.1: Vedlegg 2.2: Vedlegg 2.3: Vedlegg 2.4: Planprogram av 25.10.07: Utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal kommune Nærings- og handelsdepartementet brev av 17.01.07: Konsesjon til Nordic Mining ASA for erverv av utmål i Engebøfjellet Nærings- og handelsdepartementet brev av 08.08.07: Forlengelse av frist for drift av utmål på Engebøfjellet etter Industrikonsesjonsloven 12 Askvoll kommune vedtak 01.11.07: Planprogram for utvinning av rutil i Engebøfjellet
- 7 - Vedlegg 2.5: Vedlegg 2.6: Vedlegg 2.7: Naustdal kommune vedtak 15.11.07: Planprogram for utvinning av rutil i Engebøfjellet Privat reguleringsplan eklogittbrudd Engebø Naustdal kommune vedtak 17.07 1990 Kart over tidligere reguleringsplan for industri og masseuttak Vedlegg 2.8: Vannforsyning og nedbørsfelt ved Engebø 13.07.08 Vedlegg 2.9: Vedlegg 2.10: Reguleringskart land og sjø Reguleringskart under jord 2.4 Sammendrag av konsekvensutredning Tiltaket Nordic Mining ASA ønsker å utvinne rutil fra forekomsten i Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane. Engebø-forekomsten inneholder rutil som kan fremstilles i renhet av 93 96 % TiO 2, og vil ha et betydelig brukspotensiale både i eksisterende og i ny miljørettet industri. Tiltaket består av å etablere følgende hovedaktiviteter: Etablere dagbruddsområde på Engebøfjellet Etablere serviceområde på Engebøfjellet Anlegge deponiområde for avdekkingsmasser (gråberg) og vrakstein nord-øst for dagbrudd Oppsammling av drensvann fra gråbergsdeponi Anlegge deponi for lagring av avgang i Førdefjorden (restmasse fra produksjonen) Etablere prosessområdet på Engebø Oppruste eksisterende kaiområde Legge om Rv 611 Etablere kraftforsyning Sørge for inntak og fordeling av industri- og drikkevann Etablere sanitæranlegg Anlegge ny veg fra Engebø og opp til Engebøfjellet Etablere underjordsdrift (etter ca. 15 års drift) Av hensyn til landskapet som forekomsten inngår i, er det planlagt å ta ut malmen i et begrenset dagbrudd i forekomstens øvre del, for deretter å gå over til underjords gruvedrift. Totalt forventet malmuttak fra Engebøfjellet vil være opp til 250 mill. tonn malm over hele driftsperioden. I tillegg vil det bli tatt ut ca. 35 millioner tonn gråberg i dagbruddsfasen. Vann fra dagbruddet vil bli samlet opp og gå i egen drenssjakt ned til industriområdet på Engebø. Størstedelen av vannet vil bli gjenbrukt som prosessvann. Sigevann fra gråbergsdeponiet samles opp og brukes som industrivann i anleggene på Engebø. Det er beregnet at deponivolumet for vraksteinen, i utsprengt tilstand, vil
- 8 - være ca. 15 mill m 3 etter endt dagbruddsdrift. Deponiet vil bygges opp fra baksiden av Engebøfjellet og mot øst i Engjabødalen. Det maksimale arealet deponiet vil dekke er 450 da. Den aktive del av deponiet vil i hele driftsperioden fremstå på en mindre del av deponiområdet. De deler av deponiet som er ferdigstilt vil bli tildekket og istandsatt. Søknad om utslippstillatelse ble utarbeidet våren 2008 og oversendt SFT i august 2008. SFT har delegert behandlingen av søknaden til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. I søknaden ble det inkludert et maksimalt avgangsvolum på ca. 200 mill.m 3. Tiltaket har i ettertid blitt redusert i omfang når det gjelder årlige uttaksvolumer i dagbrudd og ved underjordsdrift, samt totalt forventet malmuttak. Basert på forventet malmuttak vil det totale avgangsvolumet være ca. 140 mill. m 3. Avgangen vil bli ført i ledning fra fortykker via blandingskammer og ned til sjøbunnen. Dypvannsdeponiet for gruveavgangen vil berøre arealer i Naustdal og Askvoll kommune. Planarbeidet Planarbeidet startet våren 2007 med utarbeidelse av planprogram som ble vedtatt av Naustdal og Askvoll kommune i oktober/november 2007. Basert på delutredninger og kommunikasjon med kommunale myndigheter, Fylkets miljøvernavdeling og lokalbefolkningen i Naustdal og Askvoll er det utarbeidet forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning som omfatter følgende hovedtemaer: Konsekvenser for miljøet på land (landskapsinngrep, kulturminner, støv og støy) Konsekvenser for miljøet i Førdefjorden (dypvannsdeponi for gruveavgang (effekter på bunnfauna og bunnfisk), biologisk mangfold, laksefisk) Konsekvenser for naturressurser (oppdrettsnæringen, yrkesfiske, landbruk) Konsekvenser for samfunn (trafikale forhold, sosiale forhold og trivsel) Konsekvenser for miljøet på land Landskap Gruvedrift i Engebøfjellet legger beslag på arealer i forbindelse med etablering av dagbruddsdrift på toppen av Engebøfjellet, etablering av gråbergsdeponi i Engjabødalen og etablering av prosessområde nede på Engebø. Landskapet som verdi i dette området er vurdert som middels, mens omfanget av påvirkning og samlet konsekvens er vurdert til middels-stort negativt. Avbøtende tiltak er foreslått for å redusere konsekvensene. Kulturminner Verdien knyttet til Kulturminner og kulturmiljø for hele det undersøkte området er vurdert til fra liten-middels til stor-middels. Størst verdi er knyttet til området ved Vevring. Omfanget av påvirkning er vurdert til fra middels lite negativt til stort negativt. Det er området nede på Engebø hvor det er påvist automatisk fredede kulturminner hvor omfanget av påvirkningen er vurdert som stort negativt. Den samlede konsekvensen for hele det undersøkte området er vurdert til stor- middels negativ. Automatisk fredede kulturminner må frigis av Riksantikvaren. Støv og støy Generering av støv og støy varierer i tid fra anleggsfase til underjordsdrift. Støv og støy vil være mest merkbar før det blir underjordsdrift. Vurderingen av konsekvenser
- 9 - knyttet til støvplage for befolkningen i området er vurdert som lite negativt, fordi de største støvkildene vil være knyttet til aktivitetene i dagbruddet. Støy fra virksomheten vil være hørbar når det er lite vind og lite bakgrunnsstøy, men vil ligge godt under anbefalt støygrense, bortsett fra for en fritidsbolig. Samlet sett representerer støyen en liten, negativ konsekvens. Avbøtende tiltak er foreslått for å redusere konsekvensene. Konsekvenser for miljøet i Førdefjorden. Utredningene har fokusert på to hovedområder: 1. Deponi for gruveavgang på dypt vann i Førdefjorden utenfor Engebø 2. Gruvevirksomhetens innvirkning på vandring av laksesmolt i Førdefjordens overflatelag. Innerste del av Førdefjorden har status som nasjonal laksefjord. Dypvannsdeponiet vil bli anlagt som en vifte på sjøbunnen utenfor Engebø. Etter endt dagbruddsdrift etter ca. 15 år vil deponiet dekke et areal på ca. 0,95 km 2 og ha maksimal høyde ved ca. 220 meters vanndyp. Etter avsluttet drift (ca. 50 år) vil deponiet dekke et areal på ca. 2,9 km 2 og ha maksimal høyde ved ca. 150 meters vanndyp. Det endelige deponiarealet vil utgjøre ca. 5 % av sjøbunnarealet i Førdefjorden øst for terskelen ved Svanøy. Volumet av deponiet vil utgjøre ca. 1 % av vannvolumet i Førdefjorden. Sjøbunnen hvor det til enhver tid pågår nedføring av avgangsmasse, vil være uproduktiv, (dvs. det vil ikke være en bunnfauna som gir grunnlag for føde til bunnfisk) og det vil ikke være grunnlag for å drive fiske etter bunnfisk og rekefangst i området. Erfaring fra andre sjøbunnsdeponier viser at i områder hvor deponeringen opphører vil bunnfauna reetableres i løpet av en 5-10 års periode. Modellering, eksperimenter og bruk av eksisterende erfaringer viser at det er mulig å anlegge et dypvannsdeponi med stor grad av forutsigbarhet hva spredning av partikler og stabilitet i deponiet angår. Laks er en viktig ressurs og for å bevare en villaks-stamme er det viktig å begrense virksomhet som forstyrrer laksesmoltens vandring. Laksen i Nausta er vurdert å ha stor verdi, mens omfang av påvirkninger er vurdert som små negative. Dette gir samlede konsekvenser som er små - middels negative. Dette er i hovedsak basert på effekter av støy og vibrasjoner i forbindelse med sprengning i gruva og innvirkning på laksesmoltens vandring i fjorden. Det er påpekt at usikkerheten i forhold til denne vurderingen er stor på grunn av mangel på empiriske data. Videre er effekter av lys fra industriområdet på smoltens vandring konsekvensvurdert. Muligheten for partikkelforurensning i fjordens overflatevann er også vurdert som et mulig bidrag til konsekvenser for laksesmoltens vandring. Foreslåtte avbøtende tiltak er knyttet til å hindre partikkelforurensning i overflatevannet og redusere antall sprengninger i gruve i løpet av de 2-3 ukene pr. år laksesmolten vandrer i fjorden. Som følge av dette har det blitt utredet et alternativt bore- og sprengningsmønster for å redusere lydtrykknivået ved sprengning. Beregninger viser at det er mulig å redusere sprengstoffmengde pr. borehull med opp til 80 %. Videre undersøkelser vil bli foretatt for å avklare hvilke lydtrykknivåer dette vil føre til. Konsekvenser for naturressurser
- 10 - Oppdrett I Førdefjorden drives oppdrett av laks, torsk og blåskjell. Det er derfor viktig at den planlagte gruvevirksomheten på Engebø i minst mulig grad påvirker muligheten for å utnytte denne ressursen. I hovedsak betyr det å unngå at den delen av vannmassen som gir god vannkvalitet for oppdrett(dvs. de øvre 20-30 m av vannsøylen) forurenses. Det er ikke er planlagt utslipp i denne delen av vannsøylen og eventuelle effekter på vannkvaliteten vil være knyttet til uhell. Beredskap i forhold til avbøtende tiltak for å ta hånd om utilsiktede hendelser er derfor en forutsetning. Basert på egnethet for oppdrett er verdien for oppdrett av laks stor, for torsk middels og for blåskjell liten. Omfang av påvirkning (i tilfelle uhell uten avbøtende tiltak) er middels negativt for laks, middels stort negativt for torsk og middels negativt for blåskjell. Samlet konsekvens for oppdrettslaks, hvor man også tar med potensielle nye oppdrettsanlegg i tillegg til de eksisterende, er vurdert som middels negativ, middels stort negativt for torsk og for blåskjell liten negativ. Et estimat for lydtrykk ved sprengning ble utarbeidet for å utrede konsekvenser for oppdrettsfisk. Torskefisk er følsom for lydtrykk, men i mindre grad enn for eksempel sildefisker. Laksefisk har en velutviklet svømmeblære, men er likevel ikke, eller kun helt marginalt, følsomme for lydtrykk. For torsk i oppdrettsanlegget ca. 1 700 m unna, kan vi konservativt anta at lydtrykknivået vil ligge litt over skremmeterskelen ved lavt bakgrunnsstøynivå. Da er det overveiende sannsynlig at disse nivåene kan utløse skremmeeffekter hos torsken. Yrkesfiske Det er et begrenset yrkesfiske i Førdefjorden i dag, men potensialet er til stede. Egnethet for tradisjonelt fiske og reketråling har en verdi vurdert til middels stor og et omfang av påvirkning som er middels negativt. Den samlede konsekvensen er vurdert til middels til stor negativ. Hovedårsaken er anleggelsen av dypvannsdeponiet og bruken av dette i 40-50 år. Landbruk Tiltaket legger beslag på lite areal med dyrket mark, som er det vesentlige hensynet under jordvernet, og relativt beskjedent skogbruksareal. Det blir dermed en liten negativ konsekvens av tiltaket. Konsekvenser for samfunn Trafikale forhold Anleggsfasen vil innebære en betydelig endring av trafikkmønsteret og trafikkbelastningen på riksveg 611. For dagens trafikanter vil det innebære at fremkommeligheten blir dårligere. I driftsfasen vil den økte trafikkmengden i seg selv ikke utgjøre et problem i forhold til kapasiteten på strekningen. Derimot medfører den økte trafikken flere møtesituasjoner. Dette vil føre til at gjennomsnittshastigheten vil bli lavere. Avbøtende tiltak kan bidra til å redusere de ulempene som den økte trafikken medfører.
- 11 - Basert på vurderinger av bosettingsmønster og transportbehov, antas trafikken å bli tilnærmet dobbelt så stor på størstedelen av strekningen. Samtidig vil også tungtrafikkandelen kunne dobles. Utredningene vurderer at ved gjennomføring av spesifikke, nødvendige utbedringer vil dagens riksveg 611 kunne benyttes. Dersom Vevring området skal opprettholdes som et attraktivt boområde, også for fremtidig ansatte ved virksomheten, er det derimot naturlig å forutsette at riksveg 611 oppgraderes i sin helhet. Naustdalsamfunnet og 0-alternativet 0-alternativet er utviklingen i influensområdet uten den aktuelle utbyggingen. I det pågående kommuneplanarbeidet foreligger ingen kommunal strategi for å styrke næringslivet. I Strategisk næringsplan for Indre Sundfjord nevnes muligheten for å utnytte eklogittforekomsten i Naustdal. Basert på dette er det vanskelig å se noen annen befolknings- og næringsutvikling for Naustdal enn en fortsatt forsiktig nedgang i folketallet og dermed også næringsvirksomhet, dersom tiltaket ikke blir realisert. Dette er vurdert som en middels negativ konsekvens for lokalsamfunnet. Rekruttering, sysselsetting og bosetting Arbeidsledigheten i kommunene Naustdal, Førde, Askvoll, Gaular og Flora er lav noe som tilsier at rekrutteringsmulighetene lokalt er begrenset. I den senere tiden, i begynnelsen av 2009, er ledigheten på veg oppover. Økt ledighet vil styrke mulighetene for lokal rekruttering. Tiltrekningskraften for tilflyttere til Førde-regionen er sterkere enn gjennomsnittstiltrekningen fra alle andre kommuner i landet. Dette peker i retning av at Nordic Minings muligheter for å rekruttere ansatte både fra fylket og utenfor er gode. Sysselsettingen i tiltaket fører direkte til omtrent 188 avledede arbeidsplasser i Sogn og fjordane. I tillegg fører tiltaket til en økning i sysselsettingen i fylket på omtrent 75 personer, hvis man også inkluderer en tilflytting av ektefeller og samboere til sysselsatte i avledede næringer. Alt i alt vil tiltaket ha en stor positiv konsekvens for det lokale næringslivet. Med hensyn til bosetting antas at Naustdal sentrum (og nytt boligfelt rett utenfor) vil klare å tiltrekke seg et flertall av de 150 som blir sysselsatt i dette anlegget. Førde vil nok også få en stor andel, og noe bosetting på Ålahøgda i Askvoll kommune bør også kunne påregnes. Alt i alt vil tiltaket ha en stor positiv konsekvens på bosettingen lokalt, ikke minst i Naustdal som er relativt liten og lenge har vært inne i svakt fallende befolkningsutvikling. Skatteinntekter Det aller meste av kommunale inntekter knyttet til ny næringsvirksomhet vil komme av den skatten som betales av de som eventuelt bosetter seg i kommunen som følge av etableringen. Skatteinntekter utgjør omtrent 45 % av kommunenes inntekter. Det betales også eiendomskatt av tiltaket. I Naustdal er den for tiden på 6 promille av eiendommens verdi per år. Tiltaket vil derfor ha en stor positiv konsekvens på kommunale inntekter. Beslag på dyrket mark, beiteområder, jord- og skogbruksarealer Beslagene av skog er totalt om lag 1400 dekar. Tiltaket legger beslag på svært lite dyrket mark, som er det vesentlige hensynet under jordvernet, og relativt beskjedent skogbruksareal. Det blir dermed en liten negativ konsekvens av tiltaket. Sosiale forhold og trivsel
- 12 - Helse- og trivsel påvirkes av mange forhold, og det er relevant å vurdere en helseeffekt via trivsel. Disse problemstillingene er først og fremst aktuelle for de som bor nær tiltaket, eller som må flytte. For disse oppleves tiltaket som en meget stor negativ konsekvens på helse og trivsel. Befolkningen i Vevring er på flere måter spesiell. Det er lite tradisjonelle næringer, det har vært en del tilflytting, og det er et svært levende kunst- og kulturliv. Vevringbygda er i stor utstrekning preget av det synspunktet at mineraluttak i Engebøfjellet vil ødelegge for den idyllen, roen og miljømessige renheten som dominerer i dag. Dette synspunktet legger både vekt på en sensitivitet i forhold til opplevelsen av bruddet, en ideologisk basert motstand og en tro på at virkningene av tiltaket vil være vesentlige. Det er en utbredt bekymring i Vevring for miljøkonsekvenser som støy, støv i luften og partikler i fjorden, samt naturinngrepet som sådan. Det som bidrar til å dempe vurderingen av den negative effekten av tiltaket på Vevring som kunst- og kultursenter er de delutredningene på miljøkonsekvenser som sier at disse er relativt små. I tillegg så kommer det at økt bosetting som følge av tiltaket og Nordic Minings tilstedeværelse vil kunne gi bidrag også til denne delen av kulturlivet. Alt i alt vurderes det slik at tiltaket vil ha en middels til stor negativ konsekvens på Vevring som kunst- og kultursenter. Tilstedeværelsen av en større næringslivsaktør i lokalsamfunnet sammen med muligheten for noe økt bosetting i Vevring som en følge av tiltaket representerer en ressurs som kulturlivet også vil kunne dra nytte av. Erfaringer fra liknende småsteder med tilsvarende virksomhet viser at bedriften vil kunne gi et tilskudd, enten dette skjer over bedriftens budsjetter eller ved utlån av infrastruktur. Hvis man kan få til et slikt samarbeid vil det kunne gi en stor positiv konsekvens for kulturlivet lokalt. Samlet vurdering av samfunnsmessige konsekvenser De samfunnsmessige konsekvensene peker i ulike retninger i forhold til det å være positive eller negative. Dette bidrar til en grad av utjevning mellom dem som gjør det mest relevant å oppsummere ved å vise tilbake til de viktigste konsekvensene. En oversikt over dette viser for det første at utviklingen i Naustdalsamfunnet med tanke på næringsetablering og bosetting uten dette tiltaket (0-alternativet) vil være negativt. Det viser også en næringslivsvekst og kommunale inntekter som følge både av Nordic Minings etablering og ny bosetting. Dette vurderes som en svært positiv konsekvens. Utredningen viser et sammensatt bilde for de mest lokale samfunnene. Tiltaket vil både kunne styrke disse med økt bosetting, men det er også en belastning for nåværende beboere, både knyttet til uvisshet om konsekvenser og knyttet til verdier i lokalmiljøet og sårbarhet for disse. Det vurderes som en middels negativ konsekvens for helse og trivsel i disse lokalsamfunnene, som ikke er verre fordi miljøkonsekvensene er relativt små. ROS-analysen Bedriften vil anskaffe brann- og redningsbil på fabrikkområdet (se ROS-analysen, kap.10, pkt.23). Dette vil representere en stor positiv konsekvens. Reguleringsplanforslag Reguleringsplanen legger til rette for uttak av rutil på Engebø ved dagbruddsdrift og underjordsdrift. Planen tilrettelegger videre for deponi av gråberg, ny driftsvei
- 13 - mellom Engebø og Engebøfjellet, etablering av prosessområdet på Engebø og sjødeponi.
3 PRODUKSJONSFORHOLD - 14-3.1 Infrastruktur 3.1.1 Driftsveg mellom Engebø og Engebøfjellet Ny vei anlegges fra Engebø til dagbruddet med stigning 8 10 prosent og med en kjørebredde på 7 meter. Etablering av prosessområdet på Engebø medfører at Rv 611 må legges om i en lengde på ca 850 meter. Vegen foreslås lagt i ny trase nord for prosessområdet og vil bli sikret i henhold til krav fra Statens vegvesen. 3.1.2 Kai Eksisterende kai på Engebø ble bygget tidlig på 1990-tallet i forbindelse med etablering av et steinbrudd. Kaien vil bli oppgradert/utbedret. Ved en eventuell skipning av sideberg fra gruvedriften, vil det kunne oppstå et behov for en ytterligere utbygging av kaien. 3.1.3 El. forsyning Det vil bli ført frem strøm til anleggene på Engebø i en ny kraftlinje. Sogn og Fjordane Energi (SFE) har i sitt planarbeide for linjeføring i regionen tatt med Engebøprosjektets behov for linjer til industriområdet på Engebø. Ved full drift og prosessering av malm vil knusing, maling og øvrige oppredning inklusiv underjordsdrift av gruven kreve opp til 200 Gwh/år elektrisk kraft med et relativt jevnt forbruk i området 25 30 MW. Det antas at driftsutstyret ved underjordsbrytning vil bli dieseldrevet. 3.1.4 Inntak og fordeling av industrivann Det arbeides med ulike alternativer med tilførsel av industrivann til anleggene på Engebø og til vannforsyning i gruveområdet. Det vil bli anlagt et trykkbasseng ovenfor industriområdet som sikrere en stabil tilførsel av vann til prosessanleggene samt sikre en tilstrekkelig vannforsyning i tilfelle et samtidig strømutfall og brann. Overflatevann/avrenning fra gruveområdet og vraksteinsdeponiet vil i størst mulig grad bli brukt som industrivann. Det tas sikte på å resirkulere betydelige vannmengder i prosessen for gjenbruk. Det er estimert et behov for tilførsel av 3-400 m3/h med ferskvann til Engebø (ref. vedlegg 2.8). Det planlegges uttak av drikkevann fra trykkbassenget. Renseanlegg vil bli installert.
- 15-3.2 Anleggsfase 3.2.1 Engebøfjellet Anleggsperioden vil ha en varighet på anslagsvis 2-3 år og omfatter bl.a. fjerning av overdekning og tilrettelegging for gruvedrift på Engebøfjellet. Det vil bli klargjort et industriområdet på ca. 23 daa på Engebøfjellet ca. 1 år før oppstart av gruvedriften. Nødvendige personal- og servicebygg vil bli etablert. 3.2.2 Prosessområdet Det vil bli tatt ut ca. 500.000 m3 fast fjell for klargjøring av industriområdet på Engebø for etablering av et industriområde på 95 daa. Denne aktiviteten vil ha en varighet på ca. 1 år og vil bli påbegynt ca. 2 år før oppstarten av malmbrytning og prosessering av malm. Deler av den utskutte massen vil bli anvendt for planering og oppfylling av industriområdet. Overskuddsmassen vil fortrinnsvis bli solgt som fyllmasse. 3.3 Forekomstbeskrivelse Forekomsten på Engebø består av en rutilførende eklogitt som er en høymetamorf bergart. Eklogitten er formet som en 2,5 km lang steiltstående linse med øst-vestlig utstrekning i Engebøfjellets lengderetning. Den har en forholdsvis kompleks geologi med bånding og en serie av foldinger. Malmen grenser til lav gehalt eklogitt i nord og bergarten amfibolitt i sør. På verdensbasis er forekomster av rutil i den størrelsen og beskaffenheten det her er snakk om en sjeldenhet. Spesielt gunstig er det lave innholdet av radioaktive elementer som ofte er et miljøproblem assosiert med rutilforekomster (se vedlegg 3.1). En annen miljøfordel er forekomstens lave innhold av tungmetaller og sulfider (se vedlegg 3.2). Eklogitten består av vanlige bergartsdannende mineraler i tillegg til et høyt innhold av rutil og granat. Hovedmineralene er: Rutil TiO 2 Pyroksen (Omfasitt) CaMgSi 2 O 6 + NaAlSi 2 O 6 Granat Fe 3 Al 2 (SiO 4 ) 3 Amfibol Ca 2 (Mg,Fe,Al) 5 (Al,Si) 8 O 22 (OH) 2 Mindre mengder kvarts, sulfider, magnetitt og glimmer forekommer. Geologiske undersøkelser viser at malmen fortsetter i dypet til minst 200 meter under havnivå. Dagbruddsdrift er den mest ressursøkonomiske metoden og benyttes derfor så lenge dette lar seg gjøre ut fra ingeniørgeologiske, estetiske og driftsøkonomiske betingelser. Planleggingen av og tilretteleggingen for underjordsgruve vil løpe parallelt med dagbruddsdriften.
- 16 - Vedlegg 3.1: Analysis of natural radionuclides in three samples of eclogite Institutt for energi teknikk - 03.04.09 Vedlegg 3.2: Geokjemisk sammensetning av malm og avgangsmasser ved gruvedrift på Engebøfjellet Nordic Mining - rev. Mai 2009 3.4 Generelt om produksjonen Brytning av malm og produksjon av konsentrater vil bli gjennomført i 2 driftsfaser: Dagbruddsdrift: - Brytning av ca. 45 mill. tonn malm og 35 mill. tonn gråberg i dagbrudd - Dagbruddet vil ha en levetid på opp til 15 år. - Det vil bli produsert opp til ca. 100.000 tonn rutil konsentrat og ca. 100.000 tonn granat konsentrat pr. år. - Det vil i denne perioden bli deponert om lag 45 mill. tonn avgangsmasse som tilsvarer et deponivolum på ca. 25 mill m3. - Sideberg fra dagbruddsdriften vil bli lagret i et eget vraksteinsdeponi. - Etter avslutning av dagbruddet vil området bli sikret samt at tiltak for revegetering av deponiområdet vil bli gjennomført. Underjordsdrift: - Brytning av opp til 200 mill. tonn malm i underjords gruve. - Prosessering av opp til 6 mill. tonn malm per år. - Underjordsdriften vil ha en levetid på 35-40 år. - Det vil bli produsert opp til 175.000 tonn rutilkonsentrat og opp til 200.000 tonn granatkonsentrat pr. år. - Det vil i denne perioden bli deponert opp til 200 mill. tonn avgang. - Totalt deponivolum etter avsluttet dagbrudds- og underjords drift vil være ca. 140 mill. m3.
3.5 Dagbruddsdriften - 17-3.5.1 Generelt Arealet av dagbruddet er ca. 200 daa med bunn på ca. kote 40 etter avsluttet dagbruddsdrift. Størrelse og utforming av dagbruddet er planlagt for minimalt innsyn fra omkringliggende områder. Støy til omgivelsene vil bli redusert etter avsluttet åpningsfase av dagbruddet og når den daglige driften foregår nede i krateret, dvs. under bruddkanten. Bedriften vil tilstrebe å begrense støy til omgivelsene. 3.5.2 Driftsplan Driften vil i hovedsak foregå i tidsrommet fra kl 07:00 til 23:00 og med redusert drift/aktivitet på natt og i helger for å redusere støy til omgivelsene. Det vil bli boret og skutt 3-5 salver av varierende størrelse pr. uke. Typisk salvestørrelse vil være på 20 50.000 tonn. Maksimal salvestørrelse er estimert til å kunne være opp til 100.000 tonn. Det vil ikke bli sprengt salver på ettermiddag og natt. Som hovedregel legges det opp til at alle salver skytes på et fast tidspunkt; for eksempel kl 15:00. Gråberg vil bli lagret i et gråbergsdeponi i Engjabødalen like nord for dagbruddet under driftsperioden. 3.5.3 Bore og sprengningsplan Det vil bli inngått en avtale med en produsent/leverandør av sprengstoff. Det vil benyttes flytende sprengstoff som ikke vil utgjøre noen eksplosjonsrisiko ved frakt til bedriften eller ved lagring og transport inne på industriområdet. Ved sprengning vil riksvei 611 forbi Engebø bli avstengt. Nordic Mining vil i samråd med DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) planlegge detaljer, gjøre avtaler og endelig fastsette sikringssone rundt dagbruddet. 3.5.4 Masseforflyting Skutt masse vil bli lastet opp og transportert med trucker til styrtsjakt over grovknuser og videre til finknuseverk. Både grovknuser og finknuseverk er planlagt plassert i fjellanlegg. Ferdig knust malm transporteres på beltetransportør til oppredningsverk på Engebøneset. Dette alternativet velges bl.a. for å redusere utslippet av støv, samt redusere støy til omgivelsene. Eget støvavsugningsanlegg vil bli montert. 3.5.5 Drenering/avrenning Overflatevann fra dagbruddet vil bli samlet opp i egen sjakt og ført ned til trykkbasseng for industrivann for gjenbruk. For å unngå påvirkning av drikkevannet i Grytaelva, vil sigevann og nedbør som kommer gjennom gråbergdeponiet ned mot bekken i Engjabødalen, bli samlet opp på nedsiden av deponiet og ledet i en drensgrøft ned til oppredningsverket. På en del av
- 18 - strekningen vurderes vannet ledet gjennom en kort tunnel under anleggsveien opp til dagbruddet. Se kart i vedlegg 3.3 der oppsamling av sigevann er vist. I 2008 ble det igangsatt et overvåkingsprogram for kontroll av vannkvalitet på land som omfatter drikkevannsbrønner, Stølselva og Grytelva. Målsettingen er å kartlegge vannkvaliteten i området før gruvevirksomheten starter (før-tilstanden). Dette vil bli fulgt opp med overvåking i anleggsfasen og i driftsfasen for å kontrollere sesongmessige variasjoner i vannkvaliteten. Før oppstart av anleggsfasen vil det være behov for iverksetting av en utvidet overvåking av vannkvaliteten i overflatelaget i fjorden nær Engebø og i dypvannet utenfor det området som planlegges til dypvannsdeponi. Dette for å sikre nok bakgrunnsdata. 3.5.6 Sikring av gruveområdet etter avsluttet drift Rehabilitering og sikring av gruveområdet vil bli gjennomført etter avsluttet dagbruddsdrift i nært samarbeid med miljømyndighetene og Bergmesteren. Vedlegg 3.3: Kart over Engebøfjellet med tidligere industriområder og nytt tiltaksområde med fabrikkområde, anleggsveier, dagbrudd, gråbergdeponi og drenering av sigevann fra gråbergdeponi Asplan Viak - 26.06.08 Vedlegg 3.4: Vannanalyse av Stølselva og Grytaelva NIVA - 2008 3.6 Underjords gruvedrift Så langt viser vurderingene at skivepallbrytning er en egnet metode for underjordsdrift på Engebø. Undersøkelser av eklogitten viser en sterk bergart med lite oppsprekking. Dette muliggjør brytning i store rom for effektiv ressursutnyttelse. Malmtransport vil foregå som ved dagbruddsdrift. I tilegg til mobilt gruveutstyr som boremaskiner, gravemaskiner, trucker og annet hjelpeutstyr, vil også faste anlegg så som kontorer og verksteder inngå i virksomheten under jord. 3.7 Prosessanlegg 3.7.1 Driftsplan Møller og oppredningsutstyr vil bli plassert i prosessanleggene ute i dagen på Engebøneset. Det vil være helkontinuerlig drift av oppredningsverket, i utgangspunktet etter en skiftplan med 24 timers drift pr. døgn, 365 dager pr. år. Det vil gjennom året bli lagt inn regelmessige driftsstanser for vedlikehold. Ferie vil fortrinnsvis bli avviklet som en 3-4 ukers stopp om sommeren. For denne type anlegg kan det regnes med en driftstid utenom planlagte stopper på 96-98 %. 3.7.2 Prosessering av malm Prosessering av malmen fra Engebøfjellet vil i prinsippet bli bygget som vist i figur under. Det anmerkes at en endelig prosessløsning vil foreligge medio 2010. Prosessering av malm omfatter knusing, maling og forskjellige separeringsprosesser for utvinning av rutil og granat. Prosessen består av en våt- og en tørrseparasjonsdel.
- 19 - Den delen av prosesseringen som gir avgangsmasser kommer i hovedsak fra den våte prosesseringen. Rutil- og granatkonsentrat vil bli lagret i lukkede siloer. Konsentratene vil bli skipet ut over kai på Engebø. Malm Flytskjema Engebøfjellet < 0,3 mm Avgang Knusing La v in ten sitets ma gn et separasjon Avgang Utvinning av granat Filter og tørke Ommaling Møllemaling Grov krets Sykl on eri ng Avslam ming F in krets Høy intensitets magnet se pa rasj on Avgang Granat konsentrat Flotasjon Gravimetrisk separasjon Flotasjon Avgang Filter og tørke Flotasjon Avgang Tørrseparasjon Su lfid er Resirkule ring vann Fortykk ere Rutil konsentrat Total avgang 3.7.3 Magnetseparasjon og gravitativ separasjon Våt prosessering består i hovedsak av magnetseparasjon og tyngdekraftsseparasjon. - Magnetitt og andre lignende mineraler vil bli fjernet med bruk svakfelts magnetseparatorer. - Sykloner vil bli brukt for fjerning av slam samt for å skille grovt og fint materiale som vil bli prosessert separat. - Høy intensitets magnetseparasjon og tyngdekrafts separasjon utvinner rutil uten bruk av kjemikalier - Det tas ut et granatkonsentrat som biprodukt ved høyintensitets magnetseparasjon 3.7.4 Flotasjon Flotasjon er en effektiv prosess for utvinning av rutil fra finkornige prosesstrømmer. Omfanget av flotasjonsprosessen vil bli minimalisert for å redusere bruken av reagenser. Flotasjon som prosess har høye driftskostnader sammenlignet med andre skilleprosesser.
- 20 - I henhold til en foreløpig massebalansen går opp til 20 % av malmpågangen til flotasjon hvor det anvendes reagenser for utvinning av finkorning rutil. Flotasjonsforsøk er gjennomført ved NTNU. Følgende reagenser vil benyttes: - Flotinor SM 15 er en blanding av sure fosforsyreestere og er opptil 80 % bionedbrytbart. Konsentrasjonen av Flotinor SM 15 i avgangsledningen (før fortynning) vil være ca. 20 mg/l. Innenfor en avstand på ca. 50 m fra munningen av avgangsrøret forventes fortynningen av stoffer i avløpsvannet å være ca. 30 ganger (basert på erfaringstall). Det betyr at konsentrasjonen i fjordvannet i primærfortynningssonen vil være ca.0,7 mg/l. I henhold til opplysninger i sikkerhetsdatabladet for dette stoffet er LC50-verdien 10-100mg/l (fisketoksisitet). I henhold til sikkerhetsdatabladet innholder stoffet løst organisk karbon som har et kjemisk oksygenforbruk på 1,3 mg/g. - Flotinor S2 er en karbonsyre hvor mer enn 80 % brytes ned biologisk. I henhold til opplysninger i sikkerhetsdatablad for dette stoffet er LC50-verdien 1-10 mg/l (fisketoksisitet) og et kjemisk oksygenforbruk på 2,36 mg/g. Konsentrasjonen av Flotinor SM 15 i avgangsledningen vil være ca. 7 mg/l før fortynning. Etter primærfortynning vil konsentrasjonen være 0,2 mg/l. - Flotol B består av terpenalkohol som brytes ned biologisk (> 80 %). LC50- verdien knyttet til fisk er oppgitt til 10-100 mg og produktet har et kjemisk oksygenforbruk på 2,4 mg/g. Konsentrasjonen av Flotol B i avgangsledningen vil være ca. 2 mg/l før fortynning. Etter fortynning vil konsentrasjonen være 0,1 mg/l. - Dekstrin (stivelse) er i sikkerhetsdatabladet omtalt som lett biologisk nedbrytbart, har ingen bioakkumulerende effekt og ingen kjent økotoksikologisk effekt. Konsentrasjonen av dekstrin i avgangsledningen vil være ca.7 mg/l før fortynning. Etter fortynning vil konsentrasjonen være 0,2 mg/l. - Natriumsilikat (vannglass) er en svært basisk forbindelse (ph=12.4). Konsentrasjonen av natriumsilikat i avgangsledningen vil være ca. 42 mg/l før fortynning. Etter fortynning vil konsentrasjonen være 1,4 mg/l. - Svovelsyre tilføres sjøvann som er en god buffer, samt at eklogitt er en basisk bergart og dermed en naturlig buffer. Natriumsilikat som er sterkt basisk (ph=12) vil på samme måte bidra til nøytralisering. LC50-verdier er oppgitt til 10-100 mg/l (fisk og reker). Konsentrasjon i avgangsledningen vil være maks ca. 46 mg/l før primærfortynning og etter fortynning ca. 1,5 mg/l. Vedlegg 3.5: Sikkerhetsdatablad Flotinor SM 15 Vedlegg 3.6: Vedlegg 3.7: Vedlegg 3.8: Sikkerhetsdatablad Flotinor S2 Sikkerhetsdatablad Flotol B Sikkerhetsdatablad Dekstrin
Vedlegg 3.9: Vedlegg 3.10: - 21 - Sikkerhetsdatablad Natriumsilikat Sikkerhetsdatablad Svovelsyre 3.7.5 Tørr prosessering Rutil- og granatkonsentratet fra den våte prosesseringen tørkes i roterende ovner. Avgass fra ovnene går gjennom et renseanlegg bestående av sykloner og/eller filter for fjerning av støv. Renset avgass går til atmosfæren. Varmegjenvinning vil bli vurdert installert for forvarming av prosessluft til tørkeovnene. Det er foreløpig planlagt med brukt LNG som energikilde. Ved en endelig prosjektering vil bruk av el. strøm bli vurdert. Etter tørking går materialet til en serie av magnetiske og elektrostatiske separatorer hvor et ferdig rutilkonsentrat fremstilles. Ferdig granat- og rutilprodukt går til sluttlagring i lukkede siloer før utskipning over kaianlegg på Engebø. 3.7.6 Avvanning / fortykking Følgende avgangsstrømmer fra prosessen vil gå til fortykkere og/eller filter for gjenvinning av industrivann. Et lavt ferskvanninnhold etter fortykking vil sikre optimal deponering i fjorden. Delstrøm 1: Avslammet materiale ca. 15 vekt % av avgangen Etter nedmaling av malmen vil det skje en avslamming for fjerning av gods som i hovedsak er finere enn 40 mikron. Denne avgangs-strømmen vil gå til en egen fortykker og/eller filter. Flokkuleringsmiddelet Magnafloc 155 planlegges benyttet for å sikre en effektiv gjenvinning av ferskvann fra delstrøm 1 og for å oppnå en god sedimentering av finfraksjon ved deponering i dypvannsdeponi. Magnafloc vil bidra til at finstoffene i avgangen bindes sammen og synker mer effektivt når avgangen sedimenterer. Dette vil hindre spredning av finpartikulært materiale i vannmassene. Magnafloc er hyppig brukt til vannrensing, samt innen gruve og metallurgisk industri som har utslipp av restprodukter. - Flokkuleringsmidler (Magnafloc 155): Magnafloc består av anioniske polyakrylamider. Den delen av stoffet som det er knyttet miljøbetenkeligheter til er rester av monomeren akrylamid som utgjør ca. 0,1 % av polyakrylamid. Det er beregnet en PNEC-verdi for kronisk giftighet (Predicted No Effect Concentration) i sjøvann på ca. 40 µg/l og for akutt giftighet på 400 µg/l. Med et årlig forbruk på 10 tonn Magnafloc vil konsentrasjonen i avgangsledningen være ca. 0,5 µg/l, før primærfortynning. Ved 30 ganger fortynning vil konsentrasjonen i primærfortynningssonen være 0,02 µg/l. Delstrøm 2: Grov avgang ca. 60 vekt % av avgangen Etter nedmaling av malmen, vil rutil i den grove andelen samt en mindre mengde granat bli tatt ut ved magnetseparasjon og gravimetrisk separasjon. Den resterende delen vil være avgangsmasse.
- 22 - Delstrøm 3: Fin avgang ca. 25 vekt % av avgangen Rutil vil bli tatt ut ved magnetseparasjon og flotasjon. Ved flotasjon anvendes reagenser for utvinning av rutil. Delstrøm 2 og 3 vil gå til en og samme fortykker sammen med tørt avgangsmateriale fra den tørre prosessen. Underløp fortykkere samles i et nedløp ned til avgangssystemet. Om nødvendig vil det bli installert filter for ytterligere avvanning av avgangsstrømmen. Sjøvann vil bli tilsatt for nødvendig fortynning. Vedlegg 3.11: Sikkerhetsdatablad Magnafloc 155 Vedlegg 3.12: Konsekvensvurdering knyttet til bruk av flokkuleringsmiddelet Magnafloc 155 og flotasjonskjemikalier og utslipp til Førdefjorden NIVA mai 2009 3.7.7 Prosessering valg av teknologi Produksjonsanlegget vil baseres på best tilgjengelige teknologi (BAT: Best Available Technology). Design av flyskjema og sammenstillingen av oppredningsanlegg for såkalt Hard Rock Mining av rutilmalm er sjeldent i verdenssammenheng og er unik i sin sammenstilling totalt sett. Vedlegg 3.13: Bekreftelse om BAT-teknologi NTNU 17.07.08. Vedlegg 3.14: Reagensforbruk ved Engebøfjellet NTNU 18.05.09
- 23-4 UTSLIPP TIL VANN 4.1 Dypvannsdeponi 4.1.1 Avgangens beskaffenhet Avgangsmassene produsert ved gruvedriften på Engebøfjellet har en kjemisk og mineralogisk sammensetning som er svært lik malmens (eklogitt). Siden kun en mindre mengde rutil og granat blir fjernet i oppredningsprosessen så har dette liten innvirkning på avgangens kjemiske og mineralogiske sammensetning. Avgangen består i hovedsak av vanlige bergartsdannende silikatmineraler i tillegg til rester av flotasjonskjemikalier fra oppredningsprosessen og en mindre mengde Magnafloc som tilsettes som flokkuleringsmiddel. Avgangen kan betegnes som et inert materiale på grunn av et lavt innhold av tungmetaller og radioaktive elementer (jf. Kap 3.3, se vedlegg 3.2 og 3.1). Gjennomsnittlig kjemisk sammensetning basert på 10 analyser utført av NGU er presentert i vedlegg 4.1. Ved å sammenligne innholdet av tungmetaller med SFT s tilstandsklasser for marine sedimenter, fremkommer det at alle tungmetallene klassifiserer innenfor tilstandsklasse I: Bakgrunn. Det vil si på nivå med naturlige sedimenter i norske fjorder og kyststrøk. NIVA har utført kjemiske analyser av eksisterende sjøbunn i Førdefjorden, samt av en eklogittprøve fra Engebø. Analysene presentert i vedlegg 4.1 viser at avgangen likner de sedimentene som allerede finnes i Førdefjorden, og innholdet av potensielt forurensende tungmetaller (Ni, Pb, Co, Cr, Zn, Cu) er lavt og lite løselige i saltvann. Kun metallet kopper (Cu) er noe forhøyet i eklogittprøven og kan klassifiseres som moderat forurenset i henhold til SFTs tilstandsklasser. Siden Cu i liten grad regnes som mobiliserbart i deponiet er det ikke forventet at dette vil gi noen toksiske effekter. Forurensning av tungmetaller fra avgangen er derfor lite sannsynlig. På grunn av lite tilgjengelig avgangsmateriale ble kjemiske analyser utført på nedmalt malm. Innholdet av tungmetaller forventes å være lavere i avgangen på grunn av at kismineraler (som er tungmetallførende) følger rutilkonsentratet fremfor avgangen. Vedlegg 4.1: Fysisk/kjemiske egenskaper til eklogitt og avgang NIVA mai 2009 4.1.2 Reagenskonsentrasjoner i avgang Tabellen under viser et overslag over konsentrasjoner av flotasjonskjemikalier som kan forefinnes i avgangsstrømmen ved deponering i Førdefjorden (se vedlegg 3.12). KJEMIKALIETILSATS /FORTYNNING Kjemikalie Flotinor SM 1 Flotinor S2 Flotol B Svovelsyre Dekstrin Na-silikat Magnafloc tpy 720 240 32 800 120 720 10 Adsorbsjon på fast gods % 50 50 0 0 0 0 0 Kjemikalier i vannfasen (avgang) tpy 360 120 32 800 120 720 10 Konsentrasjon i avgangsrør mg/m3 pulp 20 847 6 949 1 853 46 326 6 949 41 694 623 mg/liter vann 20,8 6,9 1,9 46,3 6,9 41,7 0,6 Fortynning 50 meter fra rør x ganger 30,0 30,0 30,0 30,0 30,0 30,0 30,0 Konsentasjon 30 meter fra utslipp mg/liter vann 0,7 0,2 0,1 1,5 0,2 1,4 0,02 Anmerkning: De angitte verdenene av mg/l vann kjemikalier i avgangsrøret skal rettes til mg/l pulp (altså inkludert faststoff). Tabell hentet fra vedlegg 3.12.
- 24 - Grenseverdier for fisketoksisitet som oppgitt i sikkerhetsdatabladene og som beskrevet i Kap. 3.7.4 blir slik tabellen viser ikke overskredet. Ettersom kjemikaliene i liten grad akkumuleres i biologisk materiale så er risikoen for negative økologiske effekter liten. Noe økt oksygenforbruk i deponimassene vil kunne skje på grunn av tilførsel av biologisk nedbrytbart materiale, men vannutskiftningen er god og oksygentilførselen til bunnvannet er tilfredsstillende. Det meste av Magnafloc som tilsettes avgangen for flokkulering, vil følge avgangstrømmen ut i fjorden. I følge produsent av Magnafloc, Ciba, vil all tilsatt Magnafloc absorbere på mineraloverflatene. Konsentrasjonen av akrylamid i avgangsrøret, som potensielt kan være skadelig, er 80 ganger lavere enn PNECverdien og er derfor langt under konsentrasjonen som kan ha skadelige effekter på marine organismer. Akrylamid akkumuleres i liten grad i biologisk materiale og er heller ikke bestandig, slik at risikoen for skadevirkninger som følge av Magnafloc er svært liten, selv helt i munningen av avgangsrøret. Vedlegg 4.2: Eksempel på utregning av reagenskonsentrasjoner Nordic Mining mai 2009 4.1.3 Lokalisering av deponiet Det alternativ som utpeker seg som egnet for deponeringen av avgang fra Engebø er dypvannsbassenget utenfor Engebøneset. Dypvannsbasseng strekker seg fra terskelen ved Ålasundet og vestover mot Hegreneset hvor det finnes en naturlig terskel mot ytre fjordsystem, se vedlagt sjøkart 4.3. Dypvannsbassenget har en terskelhøyde på ca. 50 meters dyp ved Ålasundet og - 312 meters dyp ved Hegreneset. Fjordbunnen går fra 300 meters dybde rett utenfor Engebøfjellet og nedover mot det dypeste området på ca. 350 meter ca. 7 km lenger vest før terskelen ved Hegreneset. Fjordsidene er generelt meget bratte. Sjøbunnen er tilnærmet flat, og er dekket av sedimenter med en slamaktig, leiraktig konsistens hovedsakelig dannet ved avsetning av leire og siltsedimenter fra isbreer. Tersklene er morener med til dels svært usortert hardpakket materiale. Dypvannsdeponiet planlegges etablert som en vifte på sjøbunnen utenfor Engebøfjellet ikke ulikt oppbyggingen til et naturlig dypvannsdelta (se vedlegg 4.4). Avgangen føres ned langs fjellveggen fra prosessanlegget og slippes ut så nært sjøbunn som praktisk mulig, generelt på - 150 meter eller dypere. Avgangen bygges gradvis opp som en submarin vifte med ca. 6 graders helning. Etter endt dagbruddsdrift (ca. 15 år) vil viften dekke et areal på ca. 0,95 km 2 med en maksimal høyde på ca. 220 meters vanndyp. Etter avsluttet drift (ca. 50 år) vil deponiet dekke et areal på ca. 2,9 km 2 med en maksimal høyde opp til ca. 150 meters vanndyp.