Publiseringsoppgave: 1) Budsjetter resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013. Arbeidskapitalen løses opp i 2014. Beregn nåverdien. Bruk et avkastningskrav på 12% etter skatt. Basismodellen historikk Endring råvarepris 0.000 0.000 0.000 0.000 0.000 Salg 20,773 5.533 114,933 20773.46 5.75401 119,531 20773.46 5.75401 119,531 20773.46 5.75401 119,531 20773.46 5.75401 119,531 20773.46 5.75401 119,531 IB lager 5,864 4.603 26,992 3772.75 4.603 17,367 5193.37 4.603 23,907 5193.37 4.603 23,907 5193.37 4.603 23,907 5193.37 4.603 23,907 UB lager 3,773 4.603 17,367 5193.37 4.6033 23,907 5193.37 4.6033 23,907 5193.37 4.6033 23,907 5193.37 4.6033 23,907 0.00 4.6033 0 Varekjøp 18,682 4.603 86,000 22194.08 4.6033 102,166 20773.46 4.6033 95,626 20773.46 4.6033 95,626 20773.46 4.6033 95,626 15580.10 4.6033 71,720 Varekostnader 95,625 95,626 95,626 95,626 95,626 95,626 Driftsutg 16,091 16,734 16,734 16,734 16,734 16,734 Res.f.skatt 2,878 6,570 6,570 6,570 6,570 6,570 Skatt - 2,168 2,168 2,168 2,168 2,168 Res.e.skatt 2,878 4,402 4,402 4,402 4,402 4,402 22,009 Kontantstrøm inntjening (CFE) 3,218 5,002 5,002 5,002 5,002 5,002 IB Kundefordr. 63,615 58,424 59,765 59,765 59,765 59,765 59,765 UB Kundefordr. 58,424 59,765 59,765 59,765 59,765 59,765 0 IB Lager 26,992 17,367 23,907 23,907 23,907 23,907 UB lager 17,367 23,907 23,907 23,907 23,907 0 IB Leverandørgjeld 33,076 40,133 34,055 31,875 31,875 31,875 23,907 UB Leverandørgjeld 40,133 34,055 31,875 31,875 31,875 23,907 0 Drifts kontantstrøm (CFO) 25,091-8,956 2,822 5,002 5,002 20,940 Fri kontantstrøm 23,091-9,556 2,222 4,402 4,402 20,340 Oppløsning av arbeidskapital 35,859 Endelig kontantstrøm -45,215 2,222 4,402 4,402 20,340 35,859 22,009 Nåverdi (2,960) (Economic value added) Dagens verdi -40370.34513 1771.357 3133.1354 2797.4423 11541.22 18167.14-2960.1 Kommenter utviklingen i resultat, kontantstrøm og nåverdien: Resultat: Resultatet er i alle år 4402. Resultatet viser inntekter - kostnader. Resultatgraden (4402/119531) er ca 3,7% og må kunne sies å være noe for lavt. Dersom vi forutsetter en omløpshastighet på 2 (2008, 1,32) så ville TKR ha vært 2*3,7% = 7,4%. Dette må sees opp mot konkurrentenes lønnsomhet og opp mot en alternativ investering med lik risiko (se analysedelen i caset). Kontantstrøm: KS er veldig negativ i 2009 og deretter positivt i alle påfølgende år. Årsaken til den negative KS er hovedsakelig økt varebeholdning og redusert leverandørgjeld, samt økt kundefordringer Hvordan påvirker en økning i varelagere KS: Varer som legges på varelageret må også kjøpes inn og dermed skjer det en utbetaling (som direkte påvirker cashflow), men de blir ikke solgt og dermed blir det ingen innbetaling. Hvordan påvirker reduksjon i leverandørgjeld: En reduksjon i leverandørgjeld betyr at kreditten som vi får av leverandørene blir redusert. Dermed øker finansieringsbehovet i form av økt arbeidskapital og dette påvirker KS negativt. Se illustrasjon til slutt i oppgaven. Nåverdi: NNV er negativ i denne analysen. Årsaken til dette er for lav kontantstrøm til å betjene et avkastningskrav på 12%. Kontantstrømmen belastes i periode en med investeringer i arbeidskapital og frigjøres deretter i slutten av analyseperioden. Dette gjøres for å beregne renter, ikke bare på endringen i KS, men også kapitalen som brukes til arbeidskapital. Dersom vi bruker "Goal seek" så ser vi at bedriften tåler et avkastningskrav på ca 9,95%. Nåverdien er et absolutt mål (ikke et relativt mål som internrenten), med det menes at nåverdien alltid gir et rett bilde av et prosjekts lønnsomhet eller i Uniconos vurdering av forsatt drift.
Regnearket med 10% volumvekst i alle år: 10% vekstrate historikk Vekstrate 0.10 0.10 0.10 0.10 0.10 Endring råvarepris 0.000 0.000 0.000 0.000 0.000 Salg 20,773 5.533 114,933 22850.81 5.75401 131,484 25135.89 5.75401 144,632 27649.48 5.75401 159,095 30414.42 5.75401 175,005 33455.87 5.75401 192,505 IB lager 5,864 4.603 26,992 3772.75 4.603 17,367 6283.97 4.603 28,927 6912.37 4.603 31,820 7603.61 4.603 35,002 8363.97 4.603 38,502 UB lager 3,773 4.603 17,367 6283.97 4.6033 28,927 6912.37 4.6033 31,820 7603.61 4.6033 35,002 8363.97 4.6033 38,502 0.00 4.6033 0 Varekjøp 18,682 4.603 86,000 25362.03 4.6033 116,749 25764.28 4.6033 118,601 28340.71 4.6033 130,461 31174.78 4.6033 143,507 25091.90 4.6033 115,506 Varekostnader 95,625 105,189 115,708 127,279 140,007 154,007 Driftsutg 16,091 18,408 20,248 22,273 24,501 26,951 Res.f.skatt 2,878 7,287 8,076 8,943 9,897 10,947 Skatt - 2,405 2,665 2,951 3,266 3,613 Res.e.skatt 2,878 4,882 5,411 5,992 6,631 7,335 30,251 Kontantstrøm inntjening (CFE) 3,218 5,482 6,011 6,592 7,231 7,935 IB Kundefordr. 63,615 58,424 65,742 72,316 79,548 87,502 96,253 UB Kundefordr. 58,424 65,742 72,316 79,548 87,502 96,253 0 IB Lager 26,992 17,367 28,927 31,820 35,002 38,502 UB lager 17,367 28,927 31,820 35,002 38,502 0 IB Leverandørgjeld 33,076 40,133 38,916 39,534 43,487 47,836 38,502 UB Leverandørgjeld 40,133 38,916 39,534 43,487 47,836 38,502 0 Drifts kontantstrøm (CFO) 25,091-14,612-2,839 132 125 28,352 Fri kontantstrøm 23,091-15,212-3,439-468 -475 27,752 Oppløsning av arbeidskapital 57,751 Endelig kontantstrøm -50,870-3,439-468 -475 27,752 57,751 30,251 Nåverdi (3,791) 2.1) Forklar utviklingen i resultat, kontantstrøm og NNV for årene 2009 til 2013 dersom bedriften opplever 10% volumvekst i alle år: Resultat: Resultatet er økende i alle år(fra 4882 i 2009, til 7335 i 2013). Resultatet viser inntekter - kostnader. Resultatgraden i 2009 er (4882/131484) er ca 3,7% og må kunne sies å være noe for lavt. Det tilsvarende tallet for 2013 er (7335/192505) 3,8% og er ikke vesentlig endret. Dersom vi forutsetter en omløpshastighet på 2 (2008, 1,32) så ville TKR ha vært 2*3,7% = 7,4% for 2009, mens det er økt til 7,6% i 2013. Dette må sees opp mot konkurrentenes lønnsomhet og opp mot en alternativ investering med lik risiko (se analysedelen i caset). Resultatøkningen p.g.a. en volumvest på 10% er ikke nok for å kompensere for de økte lagerbeholdninger og større kundefordringer som denne veksten krever. Kontantstrøm: KS er veldig negativ i 2009 (10% økning i salgsvolum har trukket i negativ retning for KS). Årsaken til den sterkt forverrede negative KS i 2009 er hovedsakelig at økningen i salgsvolum har ført til økt verdi av kundefordringene(større kundefordringer), samt at veriden av lageret også er økt sterkt. Grunnen til at effekten er særlig stor i 2009 er at Unicono solgte ned lageret sitt betydelig i 2008, og måtte derfor bygge dette opp igjen i 2009. Denne oppbygningen av kundefordringer og lagervolum gjøres i 2009 og stiller derfor et økt krav til arbeidskapital dette året, og gir derfor en sterkt forverret negativ KS. Videre er KS negativ i hele perioden, siden lageret kontinuerlig må økes med 10% hvert år gjennom perioden, bortsett fra i 2013 og 2014 da arbeidskapitalen frigjøres. Økt varelager: Oppbygningen i varelageret krever en stor mengde arbeidskapital og trekker derfor KS i negativ retning. Effekten er størst i 2009, siden lageret var bygget ned i 2008. Likevel må lageret bygges opp med 10% hvert år i perioden. Økte kunderfordringer: Siden salgsvolumet øker, øker også kravet til arbeidskapital siden kundene får 6mnd kredittid. Også dette trekker i negativ retning for KS. NVV: NNV er enda mer negativ i denne analysen. Hovedgrunnen til dette er at behovet for arbeidskapital er stort i starten av perioden. Dette er kapital bundet opp tidlig, og som det belastes et avkastningskrav på 12% gjennom hele perioden. Behovet for arbeidskapital øker gjennom hele perioden, og dette belastes med interrenten i prosjektet. Dette kalles vekst uten verdiskapning. Økningen i arbeidskapitalen(kundefordring+varelager-leverandørgjeld) er så stort at det økte resultatet ikke gir en positivt NNV. Nåverdien er et absolutt mål (ikke et relativt mål som internrenten), med det menes at nåverdien alltid gir et rett bilde av et prosjekts lønnsomhet eller i Uniconos vurdering av forsatt drift. Forslag til strategi: Siden bedriften kjøper større volum av råvarer burde man kunne forhandle om prisen her. Kanskje også kredittiden man får av leverandørene?
Regnearket med 10% prisvekst på innkjøps- og salgsprisene i 2009 ####### 2009 2010 2011 2012 2013 2014 10% økning historikk Endring salgspris 0.00 0.00 0.00 0.00 Endring råvarepris 0.100 0.000 0.000 0.000 0.000 Salg 20,773 5.533 114,933 20773.46 5.53270 114,933 20773.46 5.53270 114,933 20773.46 5.53270 114,933 20773.46 5.53270 114,933 20773.46 5.53270 114,933 IB lager 5,864 4.603 26,992 3772.75 4.603 17,367 5193.37 5.064 26,297 5193.37 5.064 26,297 5193.37 5.064 26,297 5193.37 5.064 26,297 UB lager 3,773 4.603 17,367 5193.37 5.0636 26,297 5193.37 5.0636 26,297 5193.37 5.0636 26,297 5193.37 5.0636 26,297 0.00 5.0636 0 Varekjøp 18,682 4.603 86,000 22194.08 5.0636 112,383 20773.46 5.0636 105,189 20773.46 5.0636 105,189 20773.46 5.0636 105,189 15580.10 5.0636 78,892 Varekostnader 95,625 103,452 105,189 105,189 105,189 105,189 Driftsutg 16,091 16,091 16,091 16,091 16,091 16,091 Res.f.skatt 2,878-5,210-6,946-6,946-6,946-6,946 Skatt - -1,719-2,292-2,292-2,292-2,292 Res.e.skatt 2,878-3,491-4,654-4,654-4,654-4,654-22,107 Kontantstrøm inntjening (CFE) 3,218-2,891-4,054-4,054-4,054-4,054 IB Kundefordr. 63,615 58,424 57,467 57,467 57,467 57,467 57,467 UB Kundefordr. 58,424 57,467 57,467 57,467 57,467 57,467 0 IB Lager 26,992 17,367 26,297 26,297 26,297 26,297 UB lager 17,367 26,297 26,297 26,297 26,297 0 IB Leverandørgjeld 33,076 40,133 37,461 35,063 35,063 35,063 26,297 UB Leverandørgjeld 40,133 37,461 35,063 35,063 35,063 26,297 0 Drifts kontantstrøm (CFO) 25,091-13,535-6,452-4,054-4,054 13,477 Fri kontantstrøm 23,091-14,135-7,052-4,654-4,654 12,877 Oppløsning av arbeidskapital 31,169 Endelig kontantstrøm -49,794-7,052-4,654-4,654 12,877 31,169-22,107 Nåverdi (33,252) 2.2) Forklar utviklingen i resultat, kontantstrøm og NNV for årene 2009 til 2013 dersom bedriften opplever 10% prisvekst på innkjøps- og salgsprisene i 2009. Prisene holdes deretter på 2009 nivået i alle år fremover Resultat: Resultatet er 6046 i 2009, for deretter å være 4882 i resten av analyseperioden, (bedre i alle år enn basismodellen). Resultatet viser inntekter - kostnader. Resultatgraden i 2009 er ca 4,6% og noe for lavt, selv om det er bedre enn i tidligere eksempler. Det tilsvarende tallet for de andre årene i perioden er (4882/131484) 3,7% og er dårligere enn i 2009. Dersom vi forutsetter en omløpshastighet på 2 (2008, 1,32) så ville TKR ha vært 2*4,6% = 9,2%, mens for resten av perioden er tallet 2*3,7%=7,4%. Dette må sees opp mot konkurrentenes lønnsomhet og opp mot en alternativ investering med lik risiko (se analysedelen i caset). Vi ser et bedre resultat for 2009, siden vi kunne selge varene på lager til en ny og høyere pris, mens vi ikke hadde prisveksten på råvarene på disse produktene. I resten av perioden er resultatet kun marginalt bedre enn det vi ser i basismodellen. Resultatet er vesentrlig bedre i 2009 enn i de senere årene. Dette skyldes en såkalt inflasjonsgevinst i 2009. Inngående varelager er vurdert i hht innkjøpspriser i 2008, dermed får Unicono kunstig gevinst på denne delen av varesalget. Kontantstrøm: KS er veldig negativ i 2009, mens KS er positiv i resten av perioden (2484 i 2010; 4882 for 2011 og 2012; 22414 i 2013 da arbeidskapitalen frigjøres). Økt kundefordringer og kostnader til å bygge opp lageret bidro sterkt til den negativ KS i 2009. En noe lavere leverandørgjeld bidro også. En noe bedre KS utover i perioden skyldes at 10% økningen i pris og kostnader, er i absolutte pengeverdier så er økningen i pris større enn økningen i kostnadene. Årsakene til at KS blir dårligere i 2009 en i basismodellen er økte kundefordringer og ikke like stor reduksjon i leverandørgjeld. Økt verdi, varelager: Kostnader til kjøp av råvarer stiller økt krav til arbeidskapital, og trekker derfor KS i negativ retning i 2009. Når lageret er bygget opp, ser vi en positiv KS for resten av perioden. Økt verdi, kundefordringer: Verdien av produktet bedriften selger går opp, dermed går verdien av fordringene på kundene også opp. Endringen skjer mellom 2008 og 2009, og det er dermed her vi ser det økte behovet for arbeidskapital. Nåverdi: NNV er negativ, men likevel den beste vi har sett til nå i analysen av Unicono. Årsaken til dette er et bedre resultat enn tidliger, men likevel er kontantstrømmen for lav til å betjene et avkastningskrav på 12%. Kontantstrømmen belastes i periode en med investeringer i arbeidskapital og frigjøres deretter i slutten av analyseperioden. Dette gjøres for å beregne renter, ikke bare på endringen i KS, men også kapitalen som brukes til arbeidskapital. Dersom vi bruker "Goal seek" så ser vi at bedriften tåler et avkastningskrav på ca 10,67% (m.a.o noe bedre enn i forrige oppgave, men ikke godt nok). NNV er et absolutt mål (ikke et relativt mål som internrenten), med det menes at nåverdien alltid gir et rett bilde av et prosjekts lønnsomhet eller i Uniconos vurdering av forsatt drift.
Regnearket med 3 måneders kredittid til kundene og 4% rabatt Basismodellen historikk Rabatt og andre prisreduksjoner -0.0400 Kundekredittid 3.00 Endring råvarepris 0.000 0.000 0.000 0.000 0.000 Salg 20,773 5.533 114,933 20773.46 5.52385 114,749 20773.46 5.52385 114,749 20773.46 5.52385 114,749 20773.46 5.52385 114,749 20773.46 5.52385 114,749 IB lager 5,864 4.603 26,992 3772.75 4.603 17,367 5193.37 4.603 23,907 5193.37 4.603 23,907 5193.37 4.603 23,907 5193.37 4.603 23,907 UB lager 3,773 4.603 17,367 5193.37 4.6033 23,907 5193.37 4.6033 23,907 5193.37 4.6033 23,907 5193.37 4.6033 23,907 0.00 4.6033 0 Varekjøp 18,682 4.603 86,000 22194.08 4.6033 102,166 20773.46 4.6033 95,626 20773.46 4.6033 95,626 20773.46 4.6033 95,626 15580.10 4.6033 71,720 Varekostnader 95,625 95,626 95,626 95,626 95,626 95,626 Driftsutg 16,091 16,734 16,734 16,734 16,734 16,734 Res.f.skatt 2,878 1,789 1,789 1,789 1,789 1,789 Skatt - 590 590 590 590 590 Res.e.skatt 2,878 1,198 1,198 1,198 1,198 1,198 5,992 Kontantstrøm inntjening (CFE) 3,218 1,798 1,798 1,798 1,798 1,798 IB Kundefordr. 63,615 58,424 28,687 28,687 28,687 28,687 28,687 Kredittid kunder 6 91.3 91.3 91.3 91.3 91.3 UB Kundefordr. 58,424 28,687 28,687 28,687 28,687 28,687 0 IB Lager 26,992 17,367 23,907 23,907 23,907 23,907 UB lager 17,367 23,907 23,907 23,907 23,907 0 IB Leverandørgjeld 33,076 40,133 34,055 31,875 31,875 31,875 23,907 UB Leverandørgjeld 40,133 34,055 31,875 31,875 31,875 23,907 0 Drifts kontantstrøm (CFO) 25,091 18,918-381 1,798 1,798 17,736 Fri kontantstrøm 23,091 18,318-981 1,198 1,198 17,136 Oppløsning av arbeidskapital 4,781 Endelig kontantstrøm -17,340-981 1,198 1,198 17,136 4,781 5,992 Nåverdi (2,505) 3.1) Forklar utviklingen i resultat, kontantstrøm og NVV for årene 2009 til 2013 dersom bedriften reduserer kredittiden til 3 måneder og gir 4% i rabatt: Resultat: Resultatet er i alle år 1198, og er dårligere i alle år pga rabatten på 4%. Resultatet viser inntekter - kostnader. Resultatgraden (1198/114747) er ca 1,04% og er meget lavt. Dersom vi forutsetter en omløpshastighet på 2 (2008, 1,32) så ville TKR ha vært 2*1,04% = 2,08%. Dette må sees opp mot konkurrentenes lønnsomhet og opp mot en alternativ investering med lik risiko (se analysedelen i caset). Både resultatet og TKA er det dårligste til nå i oppgaven. Årsaken ligger i at vi gir 4% rabatt til kundene, men opplever ikke noe mer salg. Kredittiden påvirker ikke resultatet. Kontantstrøm: KS er veldig positiv i 2009 og deretter negativ i 2010, og positivt igjen i alle påfølgende år. Årsaken til den positive KS i 2009 er hovedsakelig er at vi har fått redusert kredittiden vi har gitt leverandørene (fra 6 til 3 mnd). Dette gir en stor positivt effekt ved at store fordringer frigjøres i 2009, denne effekten får vi kun en gang(kalles en-periodisk), og gjentas ikke i analyseperioden. Dette er et viktig virkemiddel for å løse kortsiktige likviditetsproblemer. Effekt av arbeidskapital endring er kun 1-periodisk NNV: Frigjøringen av kapital gjennom reduserte kundefordringer er ikke stort nok til å kompensere for tapet i netto inntekter dersom man ønsker å få en nettonåverdi i null. NNV er likevel noe bedre enn i basismodellen. Et positivt trekk ved den reduserte kredittiden er at kapitalen som frigjøres kan belastes med en positivt interrenten gjennom hele analyseperioden. Penger idag er verd mer enn penger imorgen. "Goal seek" viser at bedriften tåler et avkastningskrav på ca 7,36%. Den reduserte kredittiden klarer ikke å gi oss noe bedre internrente enn tidligere i analysen. Faktisk fører rabatten som gies at vi har den til nå dårligste internrenten i analysen. Hvorvidt et slikt tiltak på å gi rabatt og samtidig redusere KF er lønnsomt avhenger hvor mye rentekostnader Unicono sparer i form av lavere KF sammenlignet med reduksjon i inntektene pga rabatten Sparte rentekostnader avhenger hvor mye kapital som frigjøres og hvilken rente (avkastningskrav) man benytter. NVV er fremdeles negativ men marginalt bedre enn i basismodellen. Dette må sees i sammenheng med at resultat, resultatgrad og TKR er meget svake i denne analysen. Dette skyldes rabatten som gies kundene. Dersom man oppnår en kredittid på 2 måneder (fremdeles lang i Skandinavisk målestokk), så vil NNV være positiv. Forslag: Forhandlinger bør gjøres for å få redusert kredittiden, uten å måtte gi en like stor rabatt. Evt, kombineres med en høyere omløpstid på lageret (leverandørene er villige til å levere oftere --> lavere krav til arbeidskapital) Hadde bedriften klart å fått opp omløpshastigheten på lageret til 6 ganger pr år, samtidig som vi gir 4% rabatt til leverandørene og 3 mnd kredittid, så hadde NVV kun blitt -4. Noe som må kunne sees på som et bra resultat.
Regneark til redusert omløpshastigheten i varelageret fra 4 til 2 og klarer å presse ned innkjøpsprisene med 2% Basismodellen historikk Endring råvarepris -0.020 0.000 0.000 0.000 0.000 Salg 20,773 5.533 114,933 20773.46 5.75401 119,531 20773.46 5.75401 119,531 20773.46 5.75401 119,531 20773.46 5.75401 119,531 20773.46 5.75401 119,531 IB lager 5,864 4.603 26,992 3772.75 4.603 17,367 10386.73 4.511 46,857 10386.73 4.511 46,857 10386.73 4.511 46,857 10386.73 4.511 46,857 Omløpshastighet lager 2 2 2 2 2 UB lager 3,773 4.603 17,367 10386.73 4.5112 46,857 10386.73 4.5112 46,857 10386.73 4.5112 46,857 10386.73 4.5112 46,857 0.00 4.5112 0 Varekjøp 18,682 4.603 86,000 27387.44 4.5112 123,551 20773.46 4.5112 93,714 20773.46 4.5112 93,714 20773.46 4.5112 93,714 10386.73 4.5112 46,857 Varekostnader 95,625 94,061 93,714 93,714 93,714 93,714 Driftsutg 16,091 16,734 16,734 16,734 16,734 16,734 Res.f.skatt 2,878 8,135 8,482 8,482 8,482 8,482 Skatt - 2,685 2,799 2,799 2,799 2,799 Res.e.skatt 2,878 5,451 5,683 5,683 5,683 5,683 28,183 Kontantstrøm inntjening (CFE) 3,218 6,051 6,283 6,283 6,283 6,283 IB Kundefordr. 63,615 58,424 59,765 59,765 59,765 59,765 59,765 UB Kundefordr. 58,424 59,765 59,765 59,765 59,765 59,765 0 IB Lager 26,992 17,367 46,857 46,857 46,857 46,857 UB lager 17,367 46,857 46,857 46,857 46,857 0 IB Leverandørgjeld 33,076 40,133 41,184 31,238 31,238 31,238 15,619 UB Leverandørgjeld 40,133 41,184 31,238 31,238 31,238 15,619 0 Drifts kontantstrøm (CFO) 25,091-23,730-3,663 6,283 6,283 37,521 Fri kontantstrøm 23,091-24,330-4,263 5,683 5,683 36,921 Oppløsning av arbeidskapital 44,146 Endelig kontantstrøm -59,988-4,263 5,683 5,683 36,921 44,146 28,183 Nåverdi (5,986) 3.2) Forklar utviklingen i resultat, kontantstrøm og NNV for årene 2009 til 2013 dersom bedriften reduserer VLOH til 2 og innkjøpspris -2%: Dette er ikke bra. Unicono får altfor mye på lager. Dette koster 12% i renter (avkastningskravet). Ikke akseptabelt. Merk at arbeidskapital størrelsene bare har en-periodisk effekt. Merk også det økte varekjøp i 2010 (Unicono må bygge opp lager) Resultat: Resultatet er i år 2009 5451, mens det er 5683 for resten av perioden. Resultatet viser inntekter - kostnader. Resultatgraden for 2009 (5451/119531) er ca 4,56%, mens det tilsvarende for resten av perioden (5683/119531) er 4,65%. Resultatet blir bedre i alle år enn i basismodellen. Årsaken til dette er lavere innkjøpskostnader (-2%). Dermed kan man si at KS tilførsel fra selvfinansieringen (resultat + avskrivninger) også kalt kontantstrøm inntjening forbedret i forhold til basismodellen. Dette skulle egentlig tilsi en forbedring av KS. Kontantstrøm: KS er veldig negativ i 2009 og er også negativ 2010. Deretter er den positivt i alle påfølgende år. Årsaken til den negative KS er hovedsakelig at Unicono har måttet bygge opp en betydelig økt varebeholdning i 2009. (siden bedriften nå bare kjøper inn varer 2 ganger pr år). Dette stiller et ekstremt krav til arbeidskapital i 2009. KS: KS er dårligere i 2009 og 2010 men bedre deretter enn i basismodellen. Endringen i varelager har først og fremst en-periodisk effekt. Økningen i varelageret resulterer i en meget dårlig KS i 2009 KS, En-periodisk: Økning i VL førte også til økning i varekjøp og dermed en økning i leverandørgjeld som påvirker KS positivt. KS, flerperiodisk: Etter 2009 så er varelageret på samme nivå og har dermed ingen innvirkning på KS frem til oppløsningen av varelageret i 2013. Varelagerendringen har først og fremst en-periodisk effekt. Flerperiodisk: i 2010 så er varelageret på det ønskede nivå og dermed kjøpes det inn mindre varer. Dermed så reduserers KS på grunn av lavere kreditt fra leverandørene Flerperiodisk: Deretter er leverandørgjeld konstant og resultat og KS drift er like (=6283) Nåverdi: NNV er på sitt mest negative i denne analysen. Dermed er ikke dette noe aktuelt tiltak for Unicono. Ved en omløpshastighet på lageret som er redusert fra 4 til 2 ganger per år betyr det at vi må ha betydelig mer varer på lager. Dette koster veldig mye penger å bygge opp, siden vi har et avkastningskrav på 12%, som belastes gjennom hele perioden. Selv om vi får redusert innkjøpsprisen med 2% er det ikke akseptabelt å redusere VLOH til 2 ganger pr år. Dersom vi bruker "Goal seek" så ser vi at bedriften tåler et avkastningskrav på ca 9,04%. Nåverdien er et absolutt mål (ikke et relativt mål som internrenten), med det menes at nåverdien alltid gir et rett bilde av et prosjekts lønnsomhet eller i Uniconos vurdering av forsatt drift.
4) Hvilke konsekvenser har dine observasjoner av utviklingen i resultat og kontantstrøm for Uniconos strategivalg? Analysene vi har gjort viser at Unicono står overfor store utfordringer når det gjelder strategivalg. Ingen av senariene vi analyserte tidligere i oppgaven viste klar trend til forbedret lønnsomhet. Det er likevel noen tiltak som kan vurderes og eventuelt gjennomføres. Forutsetninger: Priselastisiteten er -4 i det aktuelle området. Sammenheng mellom pris og mengde er lineær i det aktuelle området. Ingen andre tiltak har innvirkning på etterspørselen. For eksempel markedsføring eller produktutvikling som kunne gitt et skift i etterspørselskurven. Bedriften må sette i verk flere tiltak, blant annet: kortere kreditttid til kunder, så lang kreditttid til leverandørene som mulig, høyere pris på produktet og så lave råvarekostnader som mulig. Avansen: Salg - kostnader på ca 20% er ikke bra nok. Ved å bruke likningen: MR=MC=P*(1+(1/Pε)*, der MC - Grensekostnad=4.6033; MR - Grenseinntekt; P - Pris og Pε - Priselastisitet=-4, så finner vi at ny pris bør være 6.1377 (Utregning: 4.6033/(1+(1/-4))). Dette tilsvarer en prisøkning på 6,67%. Ved å bruke likning Pε=4=( Q/Q)/( p/p)**, der Q - kvantitet=20773, Q - endring i kvantitet, p - pris=5,754 og P - prisendring=0,0667, så finner vi at Q=-5541. Dette tilsvarer en volumendring på -26,7%. Når prisen er økes med 6,67% reduserer dette salgsvolumet med 26,7%. Dette vil gi et resultat på 6487 og en resultatgrad (6487/93459) på 6,94% i hele perioden. Dette må sies å være respektabelt, selv om det naturligvis må sammenlignes med konkurrentenes lønnsomhet, og en alternativ investering med lik risiko. Med samme forutsetninger som tidligere gir dette en TKR på 13.88%. Kontantstrømmen vil være positiv i hele dette senarioet. Med et avkastningskrav på 12% vil NNV være 8305, noe som må sies å være meget positivt. Det anbefales dermed å øke prisen med 6,67%. Dette vil redusere salgsvolumet med 26,7%. Samtidig vil Unicono ha en positiv KS i hele perioden og en positiv NNV på 8305 når avkastningskravet er på 12%, Likevel anbefales det at bedriften prøver å få opp omløpshastigheten på lageret, og samtidig presse leverandørene på prisene. En moderat prisvekst fremover bør også være mulig utover i perioden, om ikke konkurransen er for hard. Annet aktuelt tiltak: Rabatt og redusertekundefordringer: Ved å gi kundene 5% rabatt, og samtidig en kredittid på kun 30 dager, så vil vi få en positiv NNV på ca 2034. I Skandinavisk målestokk er 30 dagers kredittid mer realistisk enn de 6 mnd som er gitt tidligere Kredittid er dog ikke enkelt å få ned, og kanskje bør de kunder som ikke har betalt i tide følges opp via telefon. Referanser: * Mikrooeconomics, J. M. Perloff 5th edition, kapittel 11, side 353, 2009. ** Mikrooeconomics, J. M. Perloff 5th edition, kapittel 3, side 46, 2009. Illustrasjon til oppgave: 1) Budsjetter resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013. Arbeidskapitalen løses opp i 2014. Beregn nåverdien. Bruk et avkastningskrav på 12% etter skatt.