Utbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen Konferanse i Hardanger 6-7 februar 2007: Luftspenn eller kabel? Krafttak for ny nasjonal nettpolitikk.
Sternrapport: Economics of Climate Change Klimaendring er reelt, det er et problem, det er et globalt problem og det må gjøres noe med. Hva skal gjøres?
Sternrapport: Economics of Climate Change Klimaendring er reelt, det er et problem, det er et globalt problem og det må gjøres noe med. Hva skal gjøres? William Nordhaus (1982, 1991). Managing the Global Commons: The Economics of climate change.
Sternrapport: Economics of Climate Change Klimaendring er reelt, det er et problem, det er et globalt problem og det må gjøres noe med. Hva skal gjøres? William Nordhaus (1982, 1991). Managing the Global Commons: The Economics of climate change. Arthur C. Pigou: (1920) Wealth and Welfare
Sternrapport: Economics of Climate Change Klimaendring er reelt, det er et problem, det er et globalt problem og det må gjøres noe med. Hva skal gjøres? William Nordhaus (1982, 1991). Managing the Global Commons: The Economics of climate change. Arthur C. Pigou: (1920) Wealth and Welfare Sternrapporten bygger på en lang akademisk diskusjon om tiltak for å håndtere miljø- og klimaproblemer. Diskusjon blant akademiske økonomer om deler av rapporten men bred enighet om forslagene til tiltak.
Stern-rapporten: Tiltak Tilpasning til klimaendring Redusere utslipp av klimagasser (karbon): i) Generell støtte til forskning og utvikling av ny teknologi ii) Informasjon til folk og bedrifter om skadene ved klimautslipp
Stern-rapporten: Tiltak / Lavutslippsutvalg Tilpasning til klimaendring Redusere utslipp av klimagasser (karbon): i) Generell støtte til forskning og utvikling av ny teknologi Støtte til utvikling av utvalgets teknologipakke ii) Informasjon til folk og bedrifter om skadene ved klimautslipp Klimainformasjon Klimavettkampanje
Informasjon om klimaskader Lavutslippsutvalget: Støtte til tiltak knyttet til (I)nformasjon om klimaproblemet og hvordan enkeltindividet kan bidra til å redusere utslipp Endrer klimavettkampanjer vår atferd?
Informasjon om klimaskader Lavutslippsutvalget: Støtte til tiltak knyttet til (I)nformasjon om klimaproblemet og hvordan enkeltindividet kan bidra til å redusere utslipp Endrer klimavettkampanjer vår atferd? Neppe, fra forskning i USA om infokampanjer i oljeprissjokket i 1973.
Informasjon om klimaskader Lavutslippsutvalget: Støtte til tiltak knyttet til (I)nformasjon om klimaproblemet og hvordan enkeltindividet kan bidra til å redusere utslipp Endrer klimavettkampanjer vår atferd? Neppe, fra forskning i USA om infokampanjer i oljeprissjokket i 1973. Men oljeprisøkningen virket: Bileiere ønsker mer drivstoffeffektive biler Bilprodusenter utviklet ny motorer og bilimport økte
Stern-rapportens informasjonskampanje = pris Implementering: (Pigou)skatt, markeder for utslippstillatelser og/eller implisitt gjennom standardkrav.
Stern-rapportens informasjonskampanje = pris Implementering: (Pigou)skatt, markeder for utslippstillatelser og/eller implisitt gjennom standardkrav. Prinsipp for Pigouskatt: i) Pris direkte på utslipp, det er klimagassene som er problem ikke aktivitetene som skaper utslipp ii) Alle sektorer skal i behandles likt, ikkediskriminerende.
Stern-rapportens tiltak Karbonpris (Pigouskatt, markeder for omsettelige utslippskvoter) Effektiv energipris for å synliggjøre, informere om reelle energikostnader inkludert klimakostnader
Stern-rapporten: Luftspenn i Hardanger? Estetiske vurderinger er relevante og bør inngå i beslutningsgrunnlaget Alternativ bruk av samfunnets ressurser til energi og klimatiltak
Støtte til fornybar energikilder (St.mld. 11/2006) Omfang: Grunnfond + påslag nettleie = 34 mld.
Støtte til fornybar energikilder (St.mld. 11/2006) Omfang: Grunnfond + påslag nettleie = 34 mld. Miljøkonsekvenser: i) Tilslører de reelle energipriser og -kostnader -> mindre effektiv bruk av energi. Dårlig klimatiltak ii) Større lokale miljøproblem i form av visuelle forsøpling, støy,..
Støtte til fornybar energikilder (St.mld. 11/2006) Omfang: Grunnfond + påslag nettleie = 34 mld. Miljøkonsekvenser: i) Tilslører de reelle energipriser og -kostnader -> mindre effektiv bruk av energi. Substitusjon til fyringsolje av påslaget. Klimaeffekt neglisjerbar eller negativ. ii) Større lokale miljøproblem i form av visuelle forsøpling, støy,.. Samfunnsøkonomisk sløsing og i mot rådene i Sternrapporten.
Kraftkrevende industri / gratis CO2 kvoter Fortsette subsidiering av kraftkrevende industri gjennom eget marked Gratis CO2 kvoter til industrien I mot anbefalinger til tiltak fra Sternrapporten: Energiprisen gir ikke informasjon om reelle kostnader. Bidrar til at klimaproblemene er mer kostbare å løse.
Støtte til rensing av CO2 på Mongstad Omfang ca. 10 mld. Investering og drift
Støtte til rensing av CO2 på Mongstad Omfang ca. 10 mld. Investering og drift Alternativt kjøp kvote. Totalt globalt utslipp relevant og ikke hvor det kommer fra. Ingen miljømessig konsekvenser
Støtte til rensing av CO2 på Mongstad Omfang ca. 10 mld. Investering og drift Alternativt kjøpe kvoter. Totalt globalt utslipp relevant ikke hvor det kommer fra. Ingen miljømessig konsekvenser Utvikle ny teknologi. Billig?
Oppsummering Mange alternative norsk energi- og klimatiltak har tvilsomme effekt på klima og dårlig samfunnsøkonomi Som miljøtiltak er kabel et bedre tiltak Samfunnsøkonomisk lønnsomt, et åpent spørsmål