DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD Verdiskaping Innovasjons- og forskningsnyheter Isentio: Bedriftenes styrer: Statsråd Meltveit Kleppa Bakteriejakt med DNA Les mer side 21 Kan ødelegge for nyskaping Les mer side 14 Forskerne ut til folket! 1. utgave - NOVEMBER 2007 Les mer side 16 Forskning er viktig i innovasjonsprosessen, men som bedrift er nesten all forskning kommersielt forankret. Siri Kalvig, STORM Weathercenter. Innovasjon i hver dråpe Siri Kalvigs selskap Storm Weather Center forutser sol og regn. Og for å gjøre det må de tenke nytt. - Det å tenke nytt er en del av kulturen i Storm, sier hun. - Det har vært helt naturlig for oss fra dag en. Vi er en flat organisasjon med stor takhøyde. De ansatte er uredde for å foreslå nye ideer og gå nye veier. Les mer side 20-21 Bjørn Espen Fagerheim (t.v.) og Thomas Brusell. Datamus-revolusjon? Styr PC-en med tungen Les mer side X Les mer side 10 Varene vet veien Varene skal selv inneholde informasjon om hvor de skal og hvordan de skal komme seg dit. Dette er målsettingen bak et nytt forskningsprosjekt. Les mer side 8-9 Solgudene er mest nyskapende REC var en klar vinner av kåringen Norges mest Innovative bedrift, de vant foran selskaper som Aker og Statoil, som kom på henholdsvis andre og tredje plass. INNOVATIVE: REC er den mest innovative bedriften i Norge mener norske næringslivsledere. Dette kommer fram i en undersøkelse blant 2000 norske bedriftsledere som er gjennomført for Norges Forskningsråd. Les mer side X Les mer side X INSPIRASJON: - Dette er en viktig anerkjennelse, som gir inspirasjon til videre satsing for oss, når vi lykkes og når vi sliter i det daglige innovasjonsarbeidet, sier Eirik Sauar i REC. Les mer side 12-13 Den elektroniske kysten Les mer side 4-5 8
DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD FORORD På sporet av gull Vil du ha god glid og bedre feste? Professor Sveinung Løset kan muligens hjelpe deg. Han er Norges fremste forsker på friksjon. Sveinung løset AV: Lars Aukrust divisjonsdirektør, Innovasjonsdivisjonen, Forskningsrådet Det er mange myter om forskning. En av dem er at forskning kun kan brukes til én ting, nemlig å finne ny kunnskap. Og selv om dette er et av de viktigste bidragene, finnes det en rekke andre mulige effekter av forskning. Jeg vil her bare trekke frem noen av dem. Den første av dem er eksemplifisert gjennom professor Løvsets forskning, som vi presenterer litt av i en annen artikkel på denne siden nemlig at: Forskning kan gi ideer med potensiale for verdiskaping. Av og til kan ideene beskyttes, for eksempel ved patentering. Uansett kan ideer føre til nye eller forbedrede produkter eller tjenester. Alternativt kan ideene skape verdier gjennom enklere eller bedre produksjonsprosesser. Forskning bygger internasjonalt nettverk og samarbeid. Forskning er grunnleggende internasjonal, og dyktige norske forskere blir invitert med i faglige nettverk og samarbeid med forskere fra hele verden. Forskning fanger opp det som skjer i den internasjonale forskningsfronten. Mindre enn én prosent av all forskning gjøres i Norge. Forutsetningen for å få ta del i de resterende 99 prosentene som foregår i utlandet, er å ha norske forskere som arbeider med lignende problemstillinger og metoder. Forskning er selve grunnlaget for høyere utdanning. Undervisning på universitets- og høyskolenivå skal være forskningsbasert. Dette er begrunnet i at slik undervisning skal bygge på det nyeste innen forskning. Forskning utvikler faglig spisskompetanse. Kompetanse er kunnskap kombinert med ferdigheter. Det er ikke nok med kunnskap eller ferdigheter alene. De må kombineres. Forskning er antakelig den beste og sikreste veien til faglig spisskompetanse, fordi den bidrar med de enkelte elementene og kombinasjonen av dem. I tillegg til dette brukes forskning i utviklingsfasen av mange prosjekter til å løse problemer eller til å dokumentere effekter og risiko. Takket være forskning, har vi stadig nye metoder som brukes i samfunnet, fra DNA-analyser i politiarbeidet til bakterier i drikkevann. Alt i alt: Forskningens mange ansikter gir mange muligheter for mange typer brukere. Forskning på god glid: Professor Sveinung Løsets friksjonsforskning skaper gull-glid i skisporet; her studerer han snekrystaller under OL i Salt Lake City. AV: Marit Bø er opptatt av å anvende mitt daglige virke ut mot praktisk Jeg bruk, sier Løset. NTNU-professoren er ekspert på friksjon. Løset har veiledet to doktorgradsstudenter i arbeidet med å se på høy friksjon, for å gjøre landing og taxing på flyplassene tryggere. Det er motiverende for studentene å se at deres forskning har nytte ikke bare teoretisk, men også i praksis. I tillegg er det selvsagt bra for samfunnet med slike forbedringer, sier Løset. Et annet eksempel på kommersiell friksjonsforskning er utviklingen av autosokken. Dette er en sokk man trer utenpå dekket for å komme lettere ut av vanskelige kjøresituasjoner. Utviklingen av autosokken er gjort i samarbeid med Fred. Olsen. Ti verdensrekorder Resultater fra Løsets forskning har bidratt til å gi norske langrennsutøvere bedre ski. Friksjonen mellom ski og snø er utgangspunktet for et forskningssamarbeid mellom Madshus skifabrikk og NTNU. Løset har overført kunnskapen om friksjon til å finne det optimale forholdet mellom snø og ski det vil si det forholdet som gir lavest mulig FOTO: SCANPIX/RAGNHILD ASK friksjon mellom de to flatene. Det første prosjektet var å hjelpe til med å få isen glatt i Vikingskipet på Hamar under OL i 1994. Ti verdensrekorder ble resultatet av dette samarbeidet. Det er selvfølgelig kjekt at forskningen kan bidra til at man kan hevde seg i idretten, men enda kjekkere er det at man kan bidra til at man får en levedyktig industri i landet. Etter samarbeidet med Madshus fikk jeg høre at utviklingen av den nye skisålen hadde ført til at mange arbeidsplasser var blitt reddet, forteller Løset. En inkubator for næringsutvikling For tiden forsker Løset i samarbeid med StatoilHydro på et trygt lastekonsept i arktiske strøk. Poenget er å få en sikker, effektivt og rimelig metode for lasting av olje fra islagte hav og ut til markedet. Risiko er et produkt av hendelse og konsekvens. Vi ser på sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av dette. Målet er å få ned sannsynligheten for ulykker gjennom teknisk gode løsninger, sier Løset. Løset er også styreleder i innovasjonssenteret Gløshaugen, som er en inkubator for næringsutvikling i Norge. Senteret skal Professor ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU Kjent for å ha utviklet utstyr og glideteknikk for norske OL-deltakere Fikk Statoils forskerpris i 2005 etter å ha utført arbeid av vesentlig betydning for selskapet Er styrerepresentant i Forskningsrådets største program Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA stimulere til kunnskapsbasert nyskapning med utgangspunkt i utdannings- og forskningsmiljøet i Trondheim. Det er veldig mye kontakt mellom industrien og NTNU. Studentene får en utdannelse som er attraktiv for jobbmarkedet, og de fleste har jobbtilbud før endt utdannelse, sier Løset. Han er opptatt av et godt samarbeid mellom studentene og deres ideer, og ønsker å stimulere til et godt samarbeid mellom næringsliv og studenter. Det er motiverende for studentene å se at forskningen deres kan brukes og bidra positivt i næringslivet. Det er viktig å ta vare på studentene og studentenes ideer, sier han. Frihet og samfunnsbidrag Løset har 13 doktorgradsstudenter, og med studentene i sentrum synes han jobben på NTNU er positiv, engasjerende og spennende. Han har ikke tenkt seg å slutte i jobben på NTNU for å jobbe i det private næringsliv. Friheten er den viktigste drivkraften frihet til å forske på det jeg vil. Spesielt hvor det er et kommende marked, og la studenter også ta en del i en slik utvikling. Det å kunne bidra til samfunnet gjennom forskningen og utdannelse av fremtidig arbeidskraft til industrien, er en stor motivasjon, avslutter han. r MED DAGSAVISENS REKKEVIDDE OG FAGBLADETS FOKUS www.mediaplanet.no Verdiskaping, Innovasjons- og forskningsnyheter, 1.utgave - en tittel fra Norges Forskningsråd i samarbeid med Mediaplanet. Prosjektleder: Henrik Brustad Sjølie, henrik.sjolie@mediaplanet.com, +47 22 59 30 22 Prosjektleder Forskningsrådet: Arild Aspøy, aa@forskningsradet.no, +47 90 53 52 92 Produksjonsleder: Bjarne Svanfeldt Brokke, bjarne.brokke@mediaplanet.com Forsidefotografier: Nyebilder.no Tekst: Aabø & Co Bergen, Forskningsrådet, Morten Huse Design: Tonja I. Sødal Repro: Ordbild Trykk: Dagblad-Trykk Mediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dags- og kveldspresse.for informasjon kontakt Mediaplanet: 22 59 30 00 Distribueres med Dagens Næringsliv, November 2007 Synspunkter på Mediaplanets temaaviser: synspunkter@mediaplanet.no
DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD ANNONSE6 ANNONSE6 Innovasjon på dagsordenen - Innovasjon er påkrevd for å sikre fremtidig vekst, sier Camilla Tepfers, leder av DnB NOR Innovasjon. Som landets ledende finanskonsern ser vi det som en viktig oppgave å stimulere til nyskaping i Norge, fortsetter hun. Fra innovasjonssenteret på Aker Brygge, peker hun både konsernet og dets kunder mot en ny spennende hverdag. Ikke en vanlig dag på jobben Engasjement og involvering er nøkkelord for å fremme innovasjon. Innovasjonssenterets selvbetjente stasjoner for å simulere ulike typer fremtidssenarier, gir besøkende muligheter til å prøve ut løsninger for fremtiden. For å lykkes i trendsimulatoren må du for eksempel ta stilling til utfordringer som outsourcing, dynamiske ansatte og økt selvbetjening. Senteret er åpent for besøk fra både enkeltpersoner og grupper, etter avtale. Prøv selv å knekke fremtidens utfordringer i DnB NORs innovasjonssenter på Aker Brygge. Konsernsjefene Sverre Leiro i NorgesGruppen og Rune Bjerke i DnB NOR deltok begge aktivt på innovasjonssamlingen. Her er de i engasjert dialog om hvilke trender som vil være utslagsgivende for fremtiden. Den nye verden Globalisering, teknologiske muligheter og bransjer i bevegelse som følge av en ny konkurransesituasjon, gir bedriftene nye utfordringer for å kunne imøtekomme kundenes behov. - Vi har sett en ny arbeidsdeling i verden, hvor vi får en stadig mer utstrakt handel i oppgaver, ikke bare varer. Gjennom offshoring er arbeidsplasser flyttet fra vestlige land til Øst-Europa og Asia. Og det er ikke bare ufaglærte arbeidsplasser som flyttes. 60 % av store amerikanske IT-selskapers patenter kommer fra deres FoU-avdelinger i Kina og India. I verdensmesterskapet om kundenes gunst i fremtiden, vil evne til innovasjon være avgjørende, poengterer Tepfers. Kundene viktige bidragsytere - I DnB NOR har vi jobbet målrettet med innovasjon siden 2001. Ett av våre sentrale grep er å involvere våre kunder, og da ikke bare i brukertesting mot slutten av prosessen. Kundene er med hele veien, fra idé til prototyper, sier Tepfers. Årlig arrangerer DnB NOR 40-50 innovasjonssamlinger, med alt fra ti til godt over 100 deltakere på hver. Ett eksempel på en slik samling ble nylig avholdt med NorgesGruppen, der nye trender ble diskutert og stemt over. Basert på de høyest prioriterte trendene ble viktige mulighetsområder for samarbeid avdekket, som igjen vil konkretiseres gjennom å bli testet ut i DnB NORs innovasjonslaboratorium. Samarbeid på tvers av forretningsområder Det finnes en rekke eksempler på hvordan selskaper, ved hjelp av samarbeid på tvers av bransjer, evner å skape nye tilbud til kundene. For eksempel tilbyr United Airlines Starbucks kaffe på sine flyvninger. Kaffeserveringen økte kundetilfredsheten med hele 87 %. Det ville tatt atskillige smilekurs hos de kabinansatte for å oppnå samme resultat. - På tilsvarende måte er det mulig å skape noe nytt og bedre i grensesnittet mellom dagligvare og bank/finans. Bank i butikk, hvor kundene kan foreta innskudd, uttak og betale regninger, samtidig som de handler melk og brød, er bare ett skritt på veien, avslutter Tepfers. DnB NORs Innovasjonspris - Kårer Norges beste idé For å stimulere kunnskapsbasert næringsutvikling, deles DnB NORs Innovasjonspris ut årlig. Dette er en åpen konkurranse der både gründere, etablerte selskaper og privatpersoner kjemper om en million kroner. På www.dnbnor.no/innovasjon kan du lese om finalister og vinnere, og se hvordan du kan melde deg på neste års konkurranse. - Pengene var faktisk ikke det viktigste ved å vinne prisen, sier Eystein Borgen adm. direktør i Sway. Anerkjennelsen gjorde at vi for alvor fikk satt fokus på havmøller, helt opp på høyeste politiske nivå. Interessen har vært kolossal, og nå er den private del av kapitalen til å bygge den før- I 2006 stakk havbasert vindkraft av gårde med hovedpremien. Sway AS har utviklet en flytende vindmølle som kan utnytte den sterke vinden til havs og dermed produsere kraft til en lavere pris. ste havmøllen sikret. Den forventes ferdigstilt 2010. La meg imidlertid til sist poengtere den største positive overraskelsen, nemlig idétesten. All honnør til de som jobbet med å skreddersy dette faktagrunnlaget for oss. Takket være en strålende innsats fra DnB NORs Innovasjonsavdeling har vi fått et meget godt underlag for å utforme vår egen strategi, avslutter Borgen entusiastisk www.innovasjon@dnbnor.no. Stranden 21, 0021 Oslo, tlf: 03000. www.dnbnor.no/innovasjon.
DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD NETTVERK Den elektroniske kysten Bedrifter innen samme bransje og region sliter ofte med de samme utfordringene. Nettverksbygging og samarbeid kan være nøkkelen til bedre lønnsomhet og økt innovasjon. På den elektroniske kysten har bedrifter og kunnskapsmiljøer tatt konsekvensene av dette. Henrik Jacobsen, leder for Institutt for Mikroteknologi ved Høgskolen i Vestfold. Av: Marit Bø Institutt for Mikroteknologi ved Høgskolen i Vestfold. Jacobsen er også styreleder i Electronic Coast. En viktig suksessfaktor var en visjon om hva som ville bli en sentral del av den moderne teknologiutviklingen. Dette gjelder ikke bare innenfor IT, men også på områder som medisinsk teknologi, bioteknologi og energi. Det har ikke bare kommet nye produkter ut av samarbeidet, men også nye selskaper. Vi har eksempler på at gründere velger å etablere bedriftene sine i Vestfold, ettersom det er et teknisk miljø her, sier Jacobsen. Porsgrunn Horten Tønsberg Nøtte Langs Vestfold-kysten ligger et av landets mest avanserte teknologi- og forskningsmiljø. Bedriftene i nettverket som kaller seg Electronic Coast, bruker nettverksbygging for å styrke verdiskapning og innovasjon innenfor sitt felt miniatyrisering av IT, mikrosystemer og nanoteknologi. Hovedformålet til Electronic Coast er å skape et fellesskap små bedrifter er sterkere sammen, sier Jacobsen. Electronic Coast-nettverket har ført til innovasjon og økt etablering av mikroteknologiske bedrifter i Vestfold. Bedriftene i nettverket utveksler kunnskap, teknologi og arbeidskraft. Electronic coast-bedriftene har funnet markeder for sine produkter innenfor maritim elektronikk, forsvarssystemer, sikkerhetssystemer, medisin, fly, romfart, telekommunikasjon og bilelektronikk. Store deler av den mikroteknologiske industrien i Norge er lokalisert i Vestfold, sier professor Henrik Jacobsen, leder for Sammen er vi sterke! I løpet av de siste ti årene er klyngeutviklingen blitt en stadig viktigere del av innovasjonspolitikken både i Norge og andre land. Hensikten med en klynge er å få i gang samarbeid mellom bedriftene, myndigheter og forskningsmiljøer. Dette gir vekst, regional utvikling og bedre profilering. Gjennom årene har man utviklet tette relasjoner mellom bedriftene. Samarbeidet om kompetanse, arbeidskraft og teknologi har skapt stabile rammer for både bedrift og arbeidstaker, sier Jacobsen. Bedrifter skal konkurrere, og bedrifter er avhengig av konkurranse for å være konkurransedyktige. Men på noen områder, for eksempel internasjonal synlighet og utvikling av nye tekniske løsninger, kan det være smart å samarbeide. Det å samarbeide kan være oppskriften på suksess! Hovedformålet til Electronic Coast er å skape et fellesskap små bedrifter er sterkere sammen, sier Jacobsen. Avanse Kompetansedeling Electronic Coast består av flere nettverk. Avanse er ett av LYSENDE SAMARBEID: Electronic Coast-nettverket har ført til innovasjon og økt etablering av mikroteknologiske bedrifter i Vestfold. Bedriftene utveksler kunnskap, teknologi og arbeidskraft. dem. Avanse ble etablert i 1997 med intensjonen om å utveksle arbeidskraft mellom bedriftene. Bedriftene i nettverket har forskjellige produkter. De vil derfor oppleve ulike konjunktursvingninger i markedet, men kompetansebehovet til bedriftene er det samme. Vi så at det var svingninger i markedet. sier Elfrid Moe-Nielsen, personalsjef i Sensonor AS. Dette førte til usikre sysselsettingsforhold for vår arbeidskraft. For å forhindre at denne arbeidskraften forsvant fra området, tok vi initiativ til Avanse-samarbeidet. Dersom det er svingninger i arbeidskraftbehovet, kan dette løses ved utleie mellom bedriftene. Sensonor AS har siden 1997 vært med i Avanse. Dette består av sju elektronikkbedrifter i Electronic Coast, samt NAV i Horten. NAV har vært og er en viktig bit i samarbeidet, sier hun. Sensonor AS er en del av det tyskbaserte selskapet Infineon. Selv om vi er blitt en del av et stort internasjonalt selskap, driver vi med lokal rekruttering og lokale nettverk, sier Moe-Nielsen. Det er etablert lignende samarbeid andre steder, men det som er det spesielle med Vestfold er at det har vart i så lang tid. De ansatte opprettholder arbeidsforholdet i sin bedrift, og leies ut til selvkost. Miljøet er lite, så vi kjenner til hverandre og vet hvilken kompetanse de forskjellige har. Tillitt er en viktig grunntanke i nettverket, sier hun. Avanse har videreutviklet seg som et personalforum. Dette er noe man ser nytten av gjennom samarbeid på personalrelaterte spørsmål, sier hun. r Sa
DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD Delen av alle foretak med ulike typer Internett-tilkobling. Foretak med 10+ sysselsatte. 2001-2006. 75 60 45 30 15 0 Prosent. 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Bredbånd (fast oppkobling med overføringskapasitet på minst 2 Mbit per sekund) Fast oppkobling under 2 Mbit Trådløs forbindelse Norwegian Centres of Expertice (NCE) Norge har utpekt ni sterke klynger - Norwegian Centres of Expertice (NCE) - med bedrifter som kan hevde seg i verdenstoppen på sitt felt. Sammen utgjør disse ekspertmiljøene NCE-programmet. Bak NCE står SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Disse ni miljøene er blitt utpekt i hard konkurranse med flere andre sterke næringsmiljøer i Norge. To av klyngene ligger i Vestfold og er et resultat av et mangeårig samarbeid av industrien langs kysten. OSLO NCE Microsystems i Horten Småbyen Horten i Vestfold er blitt sentrum for et norsk mikroteknologisk eventyr. Pågangsmot og langsiktig tenkning har skapt grunnlaget for et helt spesielt bestående av flere suksessrike bedrifter. Fellesnevneren for industrimiljøet er miniatyrisering av elektronikk. Det gjelder ikke bare innenfor IKT, men også på områder som medisinsk teknologi, bioteknologi og energi. NCE Systems Engineering på Kongsberg Kongsbergklyngen har skapt ny industri og verdiskaping utelukkende ved bruk av hjernekraft, kompetanse og samarbeidsløsninger. Flere av bedriftene i klyngen er verdensledende innen krevende bransjer som undervannsteknologi, offshore, maritim, bilindustri, flyindustri, forsvar og romfart. www.nce.no Nettverk ikke sentralstyring røy Samspill i nettverk ikke styring og sentralisering har vært nøkkelordet i utviklingen av Electronic Coast-nettverket i Vestfold. Illustrasjon: Tonja I. Sødal marbeidsprosjekter på el-kysten Avanse, et nettverk av syv personalledere fra Sensonor, Norautron, AME, Memscap, Borre Mikrokomponent, Mectro, GE Vingmed Ultrasound samt aetat, har utviklet et fleksibelt arbeidsmarked mellom disse bedriftene. Med høy grad av fortrolighet, utveksles informasjon om svingninger i arbeidskraftbehovene så tidlig at operatører kan gis relevant trening og flyttes mellom bedriftene i stedet for å bli oppsagt. Produksjonslederforumet organiserer erfaringsutveksling om produksjonsrelaterte temaer mellom både operatører og produksjonsledere i Jotron, Simrad, Flåtnes, AME, Memscap og Norautron. Kvalitetslederforum. Som en direkte spin-off fra en modul i Ledelsesakademiet, er det etablert et kvalitetslederforum med representanter fra AME Space, Capto, Jotron Electronics, Phontech, AME og Mectro. Kvalitetslederforumet har i første rekke samarbeidet om implementering av nye dokumentstyrings- og prosessverktøy med sikte på sertifisering etter den nye ISO 9001:2000-standarden. Høgskolen i Vestfold bygger opp bachelor- og masterutdanninger i mikroelektronikk i tett samarbeid med bedriftene. Kilde: Arbeidsforskningsinstituttet, Henrik Finsrud Dette sier Henrik Finsrud, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, som har forsket på samarbeidsformene i denne regionen Utviklingen av Electronic Coast-miljøet viser at en region med et større antall aktører som har ulike behov, ideer og kunnskaper tilsier et mangfold av samarbeidsformer og samarbeidsinitiativer, sier Finsrud. En samarbeidsstruktur med sentralisert styring er derfor neppe fruktbart. Snarere er det ønskelig å utvikle et produktivt mangfold av relasjoner, initiativer og samarbeidsformer som er tett knyttet til bedriftenes behov og muligheter. Dette betyr at en ekspertlogikk kombinert med en forestilling om styring og kontroll ut fra et sentrum har grunnleggende problemer med å bidra i ansvarliggjørende og mobiliserende regionale utviklingsprosesser, slik som i Vestfold. Selve styringslogikken, og dermed utviklingslogikken, i et slikt horisontalt preget og komplekst felt av samspillende virksomheter er annerledes, sier Finsrud. Logikken er ikke sentralistisk, men distribuert. Eierskapet er ikke smalt og entydig, men bredt og diffust, og lederskapet er ikke individualisert, men kollektivt. Det er nettopp dette som i ECs tilfelle gir nettverket en viktig robusthet og evne til å overleve skiftende betingelser. r Henrik Finsrud, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet. Greit med geit Mohairgeiten ble innført i Norge i 1992 blant annet på grunn av dens unike ull. Fiberne til mohairgeiten er lange, glatte og myke, noe som gjør at den føles behagelig mot huden, helt uten stikke og kløe som kan forekomme ved bruk av vanlig ull. Frem til nå har de spesielle fibrene til mohairgeiten blitt sendt til Sør- Amerika for å få produsert garn- og vevestoff. Nå arbeides det for å opprette et produksjonsanlegg for foredling i Telemark. www.mohairgeit.com
DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD AKTUELT Full trøkk: Statkraft skal bygge verdens første saltkraftanlegg i Hurum. Potensialet for saltkraft i Norge tilsvarer cirka en tredjedel av strømforbruket til husholdningene, sier prosjektleder Stein Erik Skilhagen (t.h). Salt + fersk = energi Aldri hørt om osmotisk energi? Det er kraftige saker. Derfor bygger Statkraft verdens første saltkraftanlegg i Hurum. Anlegget skal produsere miljøvennlig energi fra osmotisk trykk, og på sikt er målet å få til et kommersielt anlegg. Av: Marit Bø Av de nyeste fornybare energikildene, er det kanskje saltkraft som har størst potensial til å konkurrere med de etablerte fornybare energikildene, sier Stein Erik Skilhagen, prosjektleder for utvikling av saltkraft i Statkraft. Saltkraft produseres ved at man utnytter de osmotiske trykkforskjellene som oppstår når ferskvann kommer i kontakt med saltvann. Trykket som da oppstår tilsvarer en vannsøyle på 270 meter. Dette trykket, samt strømmen av vann, driver en turbin som lager strøm. Plasseringen til et saltvannskraftverk må derfor være et sted hvor saltvann og ferskvann blandes, gjerne ved utløpet av en elv. Fordelen med denne plasseringen er at det gjerne er her folk har valgt å bosette seg. Det vil si at man allerede har forbrukerne av kraft i nærområdet, og dermed unngår å transportere kraften over store avstander, sier Skilhagen. Saltkraft i Hurum Statkraft skal bygge verdens første saltkraftanlegg i Hurum. Anlegget vil produsere begrenset med kraft, men på sikt er målet å få til et kommersielt anlegg. Vi bygger en miniatyrutgave for å se at dette fungerer. Planen Membraner er nøkkelen I et saltkraftverk blandes ferskvann og sjøvann i moduler der ferskvann strømmer gjennom tettpakkede membraner over til sjøvann. Med støtte fra Forskningsrådet har Statkraft utforsket muligheten for å utnytte saltkraft siden 1997. Membranene hindrer saltvannet i å blande seg med ferskvannet, men slipper gjennom ferskvannet til saltvannsstrømmen. Saltgradienten vil da føre til at trykkhøyden i saltvannet vil øke. Denne trykkhøyden kan utnyttes ved å slippe vannet ut gjennom en turbin. Modulen som inneholder membranene har flere oppgaver: Den skal sikre god kontakt mellom membranene og strømmende vannmasser, den skal gi lavt strømningstap og gi muligheter for effektivt membranvedlikehold (vaskeprosesser). Forbedring og utvikling av modulene er derfor en sentral utviklingsoppgave for pilotprosjektet. er å oppskalere og bygge større anlegg på sikt; ambisjonene er at saltkraftanlegg i 2015 skal være et kommersielt produkt, sier Skilhagen. Samfunnsgevinst Hvor mye saltkraft man kan produsere, avhenger av hvor mye ferskvann som er tilgjengelig. Potensialet for saltkraft i Norge tilsvarer cirka en tredjedel av strømforbruket til husholdningene, sier Skilhagen. Kostnadsnivået vil være på nivå med andre nye og miljøvennlige energikilder. Vannkraft er en etablert teknologi, og vil som regel alltid være billigere å produsere enn saltkraft. Man må derimot se miljøgevinsten i et globalt perspektiv, og da er konkurransen både basert på pris og miljø. Differensiering av kraftpris basert på miljø, er en etablert løsning i Europa og er også en forutsetning for at vi skal lykkes, sier Skilhagen. I motsetning til en del andre fornybare energikilder, vil ikke den visuelle forurensningen være så stor. Saltkraftverk kan bygges både over og under bakken, så derfor kan anleggene tilpasses lokale forhold slik at de passer inn i de eksisterende områdene. Det er den miljøvennlige profilen og produksjonen av fornybar energi som skal sikre konkurransedyktigheten til saltkraft i fremtiden. Dette viser også hvor godt denne satsingen passer sammen med Statkraft sine ambisjoner innenfor miljøvennlig energi, hvor vi ønsker å bli ledende i Europa, avslutter Skilhagen. r
DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD Forskningsinstitutt i Europatoppen Visjonen til forskningskonsernet SINTEF er; Teknologi for et bedre samfunn. De opplever at visjonen blir stadig mer aktuell i en verden med økte utfordringer når det gjelder klima, helse og fattigdom. SINTEF-sjefen Unni Steinsmo leder et av Europas ledende forskningsinstitutter. SINTEF bidrar til et bedre samfunn gjennom å forske fram nye løsninger knyttet til store samfunnsutfordringer. SINTEF er blant de fire største forskningsinstituttene i Europa. - De uavhengige forskningsinstituttene er gitt viktige oppgaver i Norge. Vi har mer enn 60 uavhengige forskningsinstitutter, som har en viktig rolle i det norske systemet for forskning og innovasjon, forteller konsernsjef i SINTEF, Unni Steinsmo. www.sintef.no Det norske forskningslandslaget SINTEF har i mer enn 50 år hatt et partnerskap med NTNU i Trondheim, og samarbeider også tett med Universitetet i Oslo og Institutt for Energiteknikk for å levere gode løsninger til offentlig forvaltning og næringsliv. Trekantsamarbeidet mellom universitet, oppdragsforskning og industrien blir lagt merke til internasjonalt fordi det gir resultater, sier Steinsmo. At næringslivet setter pris på dette samarbeidet illustreres av en fersk undersøkelse blant medlemmene i NHO-foreningen Norsk Industri. 96 prosent av bedriftene setter SIN- TEF og NTNU på topp blant norske forskningsmiljøer, nettopp fordi de er løsningsorienterte og samarbeider godt med sine oppdragsgivere. - Vi er opptatt av å styrke samarbeidet mellom de norske forskningsmiljøene. Vi kan innta en ledende posisjon internasjonalt på noen områder. Det forutsetter at vi samhandler tett nasjonalt for å skape robuste, dynamiske forskningsmiljø som evner å koble kompetanse fra ulike fagmiljøer hvor vi står sterkt, sier Steinsmo. Viktig flerfaglighet Flerfaglighet er et særtrekk ved SINTEF. Konsernet har internasjonalt ledende miljøer som spenner fra energi, IKT og materialteknologi, til byggfag, marin og maritim forskning. I tillegg har SIN- TEF ledende miljøer innen helse- og samfunnsforskning. Kombinasjonen mellom faglig bredde og internasjonal spisskompetanse på spesifikke områder er vår styrke. Løsningene på komplekse problemer finnes i skjæringspunktet mellom ulike fag. Et eksempel er fagområdet sikkerhet og pålitelighet som kombinerer kunnskap om mennesker, organisasjoner og teknologi, sier Steinsmo. Teknologi nødvendig for å løse klimaproblemene Klimaproblemene er vår tids største utfordring, og en avgjørende del av løsningen ligger i å utvikle ny teknologi som gir overkommelige kostnader for sluttbrukeren. Nye teknologigjennombrudd DETTE ER SINTEF samfunnsvitenskap kan bare oppnås gjennom forskning og utvikling. SINTEF og NTNU ligger i internasjonal front innen forskning på håndtering og lagring av CO 2, som vil være en viktig overgangsteknologi mot et lavkarbon-samfunn. Forskningsmiljøene i Trondheim ligger også langt fremme innen fornybar energi som solcellematerialer, vindkraft og bioenergi. - Norge er et rikt land som har tjent mye på utvinning av olje og gass. Vi har derfor et spesielt ansvar for å være ledende i utvikling av ny teknologi for fornybar energi og håndtering av CO 2. Dette krever at vi investerer mye mer i laboratorier og vitenskapelig utstyr. Vi kan ikke fremstå som sterk forskningsnasjon uten anerkjente forskningslaboratorier på viktige områder. Dagens kunnskap og ny kunnskap bygges i laboratoriene, sier Steinsmo.
DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD LØSNINGER Sparer miljø og penger SMART TRANSPORTØR: Basert på erfaringer fra tidligere ruteplanleggingsprogram er det mulig å redusere betydelige kostnader ved at vi ikke faktisk kan redusere antall lastebiler på veien. Det gir både en miljømessig og økonomisk gevinst, sier utviklingssjef Johan Haavardtun i Schenker. Å kjøre fra a til b er enkelt nok. Å koordinere en flåte av kjøretøy som skal hente og levere last, ta hensyn til nye ordrer, nye destinasjoner, nye varer og rushtid, føre og ulykker er en utfordring. Av: Tor Olav Gabrielsen er å øke antall lastebiler vi har på veien -Det er ikke noen god løsning verken økonomisk eller miljømessig. Løsningen er å planlegge slik at vi hele tiden tar hensyn til ny informasjon. Da kan vi finne ut hvor vi trenger biler og på hvilke tidspunkt, sier utviklingssjef Johan Haavardtun i Schenker. Optimalisere ruteplanleggingen Schenker er i sluttfasen av DoIt, et treårig brukerstyrt innovasjonsprosjekt. Prosjektet tar for seg styring av en flåte med kjøretøy, og er aktuelt for transportbedrifter og store vareeiere. SINTEF og Greentrip har utviklet et program som heter Spider, som er et beslutningsstøtteverktøy for kjøreledere ved Schenker. Meningen er at dataprogrammet skal hjelpe kjørelederne å planlegge transportoppdragene på en best mulig måte. - Det sentrale er hvordan kjøretøyene kan utnyttes best mulig når informasjon om transportoppdragene endrer seg i løpet av dagen. Vi får hele tiden nye ordrer og endrede volumer. I tillegg adresseres behovet for planleggingsverktøy som tar hensyn til rushtidsvariasjoner og uforutsette hendelser som for eksempel ulykker, sier Haavardtun. Verktøy for kjøreledere Systemet er en programvare som brukes av kjørelederne ved de ulike kjørekontorene som planlegger rutene og gir instruksjonene til sjåførene. Spider programmet visualiserer ruteplanleggingen på en het ny måte, og benytter kart og grafiske grensesnitt for å presentere data. Systemet viser også posisjon og leveringsstatus for bilene. Innføringen av systemet med- SMARTTRANS SMARTRANS er et forskningsprogram som skal sørge for at både næringslivet, brukerne og myndighetene får tilført relevant kunnskap og kompetanse innenfor følgende temaer: redusere næringslivets avstandskostnader; bidra til å overføre gods fra veg til sjø og bane; smartere transporter for å bidra til sikker, mer miljøvennlig og effektiv transport. www.forskningsradet.no/smartrans fører ikke merarbeid for sjåførene. Sjåføren trenger ikke å legge inn eller registrere ekstra data i systemet ettersom systemet kun benytter eksisterende data. Haavardtun forteller at i begynnelsen var noen av kjørelederne litt skeptisk. - Dette er en yrkesgruppe som tradisjonelt har gjort mye på gule lapper, og hvor mye av ruteplanleggingen gjøres på bakgrunn av lang erfaring og kjøreledernes kompetanse, sier Haavardtun. Men systemet erstatter ikke behovet for kjørelederne. Det skal utelukkende fungere som et verktøy i ruteplanleggingen. - Kjørelederne får data presenteret på en mer intuitiv måte, og gjør at en kan arbeide mer effektivt. Det påvirker de interne arbeidsprosessene, og her er det en god del gevinster å hente, sier Haavardtun. Metodikk som fungerer I følge Haavardtun ligger den største utfordringen i om metodikken i programmet klarer å forutsi hendeler godt nok basert på historiske data som mates inn i systemet. Schenker har vært med i hele prosessen, og har hatt flere møter med utviklerne av programmet for å skissere hvilket datagrunnlag som er tilgjengelig, og hva som er de største utfordringene for kjøreleder- delig anta sig o
DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD Utslipp av klimagasser, etter kilde. 1990-2006. Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Foto: Nye bilder.no ne. Basert på denne informasjonen fra blant annet Schenker har Sintef kommet med et forslag til modell. Første versjon av systemet inkluderte enkle beskrivelser av statiske rushperioder. Etter hvert har en ønsket å inkludere mer risiko og tilfeldigheter, slik at en kan planlegge kapasiteten som inkluderer sannsynligheten for ulykker etc. I følge Haavardtun eksisterer det ruteverktøy som baserer seg på konkrete hendelser, men som ikke inkluderer sannsynligheten for slike hendelser. For kjørelederne ligger den største ufordringen ved innhenting på ettermiddagen. Utkjøring på morgenen er ifølge Haavardtun rimelig grei å planlegge, ettersom en har en konkret mengde gods å forholde seg til. Senere på dagen blir det mer komplisert. For det første er bilene ute i trafikken, med usikkerhetsmomenter som føre, kø, ulykker og rushtid. For det andre ringer ofte kunder rett før godset skal hentes, slik at en også hele tiden må ta hensyn til nye og endrede ordrer. - Utfordringen blir da: når er bilen klar? Dette avhenger at kapasitet og om kapasiteten er på rett sted. Det hjelper ikke å ha masse biler i Oslo, hvis etterspørselen er i Lillestrøm, sier Haavardtun. Læring fra prosjektet underveis Prosjektet har gått over to faser og Schenker er nå inne i andre og siste fase. Den siste fasen inkluderer en operativ test på flere lastebiler og koblinger mellom Spider og egne system. Dette vil effektivisere programmet og gjøre det bedre ved at datagrunnlaget økes. Fra den operative testen har Schenker så langt mottatt gode tilbakemeldinger fra brukerne. Den operative testen vil snart utvides til å inkludere 8 til 10 biler, gitt at resultatene fra første delen av prosjektet er positivt. I dag logges alt som skjer og dette vil danne et beslutningsgrunnlag for siste fasen av prosjektet. Basert på erfaringer fra tidligere ruteplanleggingsprogram er det mulig å redusere betye kostnader ved at vi ikke faktisk kan redusere ll lastebiler på veien. Det gir både en miljømesg økonomisk gevinst. 20 16 12 8 4 0 CO 2 -ekvivalenter. 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2005 2006 Gode resultater Haavardtun forteller at de endelige sluttresultatene kommer i løpet av høsten. Da vil en kunne si mer om effekten av å benytte Spider i ruteplanleggingen. - Det er klart det er mye å hente økonomisk ved bedre ruteplanlegging, men hvor mye er enda vanskelig å si. Basert på erfaringer fra tidligere ruteplanleggingsprogram er det mulig å redusere betydelige kostnader ved at vi ikke faktisk kan redusere antall lastebiler på veien. Det gir både en miljømessig og økonomisk gevinst, sier Haavardtun. Prosjektet har vært forankret i ledelsen fra dag en, og har derfor fått dedikert både ressurser og oppfølging fra ledelsen. Tilbakemeldingene fra de som er involvert i prosjektet er også positive med tanke på hvordan prosjektet er blitt gjennomført. Ifølge Haavardtun opplever de ansatte det som positivt å få delta, og være med på å bestemme hvordan fremtidens system utformes. - Aktiv deltakelse og engasjement fra brukere er viktig når en skal utvikle slike system. Da blir også implementeringen til sist lettere ettersom de har deltatt i hele prosessen. De ser også lettere gevinstene, og hensikten med systemet, avslutter Haavardtun. r Varene finner veien selv I fremtiden skal varene selv sørge for at de kommer dit de skal. Og det på en så intelligent og effektiv måte at ikke bare tid og penger, men også miljøet vårt vil bli spart. Av: Ellen Heggestad Endrede rammebetingelser, nye og strengere miljøkrav og økt konkurranse gjør at mange i transport- og logistikkbransjen ser behovet for å finne mer effektive måter å jobbe på. Og det haster. Vei og jernbane er forlengst overbelastet, og bransjen beskyldes for å bidra til forurensing, støy og redusert fremkommelighet. Derfor har SINTEF og NTNU i samarbeid med aktører i transportog logistikkbransjen, startet et prosjekt som skal utforme fremtidens transportsystemer. Intelligent system Prosjektet kom i gang takket være støtten fra Forskningsrådets program for transportforskning. Programmet er rettet mot næringslivets transporter og har som mål å frembringe kunnskap og kompetanse som kan bidra til sikrere, mer miljøvennlige og effektive transporter. Og det prosjektleder og professor Heidi Dreyer ved NTNU ser for seg i en ikke altfor fjern fremtid, er et transportsystem der varene selv finner den raskeste og riktigste veien til målet. Vi skal forske frem et intelligent transportsystem hvor vi bruker helt ny automatisert logikk og styring, forteller Heidi Dreyer. Mobil informasjonssteknologi, som for eksempel RFID (Radio Frequency Identification Device), sensorer og ny teknologi for bedre kommunikasjon, gjør det mulig å bygge så intelligente transportkjeder at det som skal transporteres selv finner veien. All informasjon om en vare samles på en liten databrikke som festes til varen, for eksempel på emballasjen. Informasjonen vil leses av på uilke strategiske punkter, og danne grunnlaget for automatisk styring av varen gjennom hele transportkjeden. Dette vil også gi synlighet og muligheten til full sporing av varen uansett hvor den befinner seg. Miljøvennlig Dette vil i praksis si at varene kan styre seg selv like inn på lasteplanet. Alt sjåføren trenger å gjøre er å rygge inntil og slå på datamaskinen for å hente opp informasjon om hva lasten inneholder, hvor den skal, og om den krever en spesiell temperatur underveis osv. Teknologien gir oss muligheten til å integrere varen og teknologi INTRANS INTRANS-prosjektet får 7,3 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådets program SMARTRANS over en femårsperiode. Prosjektet er et såkalt Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning, og innebærer forskning problemstillinger med utgangspunkt i bedriftene/s egne behov. SIN- TEF Teknologi og samfunn har det faglige og forskningsmessige ansvaret. I tillegg bidrar SINTEF IKT og NTNU. På brukersiden deltar Statens Vegvesen, Q-Free, Posten, Alliance Boots Norge, Schenker, Jernbaneverket, Trondheim Havn, CargoNet, Logistikk- og Transportindustriens Landsforening. Prosjektet startet høsten 2007 og skal etter planen avsluttes 2011. Prosjektets samlede budsjett er på 12,1 millioner kroner. SMARTRANS er et tilbud til bedrifter og brukere innenfor godstransportbransjen. Målet er å bidra til mer effektive og bærekraftige transportløsninger og -næringer. Programmet har et årlig budsjett på nærmere 22 millioner kroner. og koble dette sammen lager- og logistikksystemer med transportsystemer, noe som gir en langt mer effektiv transportkjede, forklarer Heidi Dreyer. Ifølge henne vil transportene også bli mer miljøvennlige. Systemet vil gjøre det mulig å utnytte transportkapasiteten fullt ut, for eksempel ved mer samlasting. Det vil også legge til rette for bruk av flere transportmidler, for eksempel bil i kombinasjon med jernbane, dersom det er hensiktsmessig sier Heidi Dreyer. r Industri Olje- og gassvirksomhet Veitrafikk Landbruk Skipsfart Møkka-strøm Kumøkk fra 60 kuer kan produsere nok energi til å dekke energibehovet på en gård. 60 kuer produserer ca. 1000 tonn møkk per år. Metangassen fra denne ressursen tilsvarer ca. 80 000 kwh energi i året. Dersom 500 tonn energirikt avfall som f.eks. mat-, husholdnings- eller fiskeavfall tilsettes i prosessen, øker energiutbyttet i året med 400 000 kwh. Ved å kjøpe et Biogass-anlegg, dekker en bonde eget energibehov på gården. Han vil etter hvert kunne selge overskuddsenergien til grønne priser, samt kvoter på grunn av det reduserte metanutslippet. I tillegg til at han bidrar til et bedre miljø, får han også en luktfri og bedre egnet gjødsel.
10 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD MULIGHETER Mus i munnen En datamus som styres med tungen. Det kan være genistreken for de som må bruke begge hendene til andre ting og samtidig vil styre en datamaskin, og for funksjonshemmede som ikke kan bruke hendene. Thomas Brusell, som er tannlege på Kongsberg, har sett hvilket fantastisk instrument tungen er i løpet av sine mer enn 30 år lange karriere som tannlege. Etter hvert begynte jeg også å tenke på hvordan tungen oppfører seg når man plystrer. Tungen Vi håper å få frem en løsning der man med Oral mouse og mobiltelefon kan styre data, telefoni og fjernkontroller som kan slå på lys, varme, TV og radio, med mer. Skattefunn er utrolig fleksibel, og jeg lurte først på om dette kunne overføres til et musikkinstrument. Da jeg nevnte dette for en kompis som er IT-ingeniør, sendte han meg et rart blikk: Dette kan jo brukes til å styre hva som helst. En skattefradragsordning som gir skatteytere som driver virksomhet i Norge et fradrag i skatt på inntil 20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter. Alle prosjekter som tilfredsstiller lov og forskrift gir rett til skattefradrag. SkatteFUNN er ordningen for virksomheter som vil skape verdier av nye ideer. www.skattefunn.no HODERYSTENDE TEKNOLOGI Denne roboten holder kameraet under kikkhulls-operasjoner. Roboten er stemmestyrt, men Intervensjonssenteret på Rikshospitalet har utviklet et nytt system som gjør at kirurgen kan kontrollere kameraet med gyrosensorer som kobles til hodet. Denne innovative løsningen gjør det mulig å utføre avanserte operasjoner uten kirurgisk assistent. På skjermen bak vises stereoskopiske bilder. Kirurgene benytter polariserte briller for å skille høyre og venstre bilde fra hverandre. Dette gir kirurgen dybdesyn noe tradisjonell kikkhullskirurgi ikke har. Slik kom de på ideen om å styre datamaskiner og fjernkontroller med tungen. Selve den teknologiske løsningen tar i bruk ultralyd for å fange opp styringssignaler fra tungen. Nederst på en bøyle som går fra øret og frem til munnen, er det en ultralydsender og mikrofon. Senderen formidler lavfrekvente ultralydbølger til munnhulen, og refleksen fra disse bølgene fanges opp av mikrofonen. Via mikrofonen overføres disse signalene til datasystemet, som kalkulerer bevegelsene som skal utføres på dataskjermen. Ultradlydteknologien er den samme som brukes ved fosterdiagnostikk. Når man skal klikke, finner tungen f.eks. en tann og gjør en bevegelse som man ikke normalt gjør når man spiser eller annet, og gjør en bevegelse som representerer klikk og dobbeltklikk, forklarer Brusell. Dette blir veldig lett å lære seg, og de ulike bevegelsene vil ha unike signaturer som gjør dem lette å skille fra hverandre. Nyttig for funksjonshemmede Brusell fikk ideen til produktet som offisielt heter Oral Mouse for ti år siden. Og det tok fem år før han og hans forretningspartner Erik Ullmann fikk patent på produktet. Med støtte fra SkatteFUNN, fikk han mulighet til å utvikle en løsning for tannleger. Nå har prosjektet også blitt støttet av Forskningsrådets program IT-FUNK for å bli videreutviklet for funksjonshemmede. De aller fleste funksjonshemmede kan bruke tungen på en normal måte, og derfor vil dette passe for mange av disse som ikke kan bruke andre deler av kroppen til å styre en datamaskin med. Fordelen med at musen styres av tungen, men ikke ligger inne i selve munnen, er mange. Selve opplevelsen ved bruken blir mer behagelig, og man unngår de slitasjeproblemene som ville oppstått hvis utstyret skulle plasseres i munnhulen. TungA rett i munnen: Jeg vil kunne skrive og snakke i telefonen samtidig, sier Bjørn Espen Fagerheim (foran) om Oral mouse. Tannlege Thomas Brusell har utviklet hjelpemiddelet. FUNKSJONSHEMMEDE BANER VEI Det er blant funksjonshemmede at Oral mouse først skal tas i bruk, fordi munnmusen representerer en så klar forbedring fra eksisterende løsninger for disse brukerne. Her finnes det også et stort behov for nye løsnnger. Bjørn Espen Fagerheim jobber i Telenor, og han sitter i rullestol. Til å styre datamaskin og mobiltelefon bruker han i dag en joystick som han styrer med haken, og pinner i munnen som han skriver på tastaturet med. Dette er veldig slitsom for muskler og skjelett. - I tillegg til mindre belastning på kroppen, tror jeg Oral mouse vil bidra til et mer effektivt arbeid, at jeg kan jobbe raskere. Jeg vil kunne skrive og snakke i telefonen samtidig og det vil jo være en fordel hvis jeg skal drive support på en IT avdeling for eksempel. Mange brukergrupper Også for kirurger som nå i stadig større grad benytter kikkhullsteknologi, hvor de bruker en hånd til å styre kamera og en til å styre kirurgiinstrumentene, vil munnmus være en stor forenkling. Da kan de skifte mellom ulike typer bilder for eksempel røntgen og ultralyd uten å være avhengig av en assistent som skal gjøre disse enkle tingene. Vi håper å få frem en løsning der man med Oral mouse og mobiltelefon kan styre data, telefoni og fjernkontroller som kan slå på lys, varme, TV og radio, med mer. Det kan bli en veldig stor forenkling for mange. Foto: Nye bilder.no Uttesting I utviklingen av munnmusen har Brusell og Ullmann med seg flere forsknings- og brukermiljøer. Sintef står for utviklingen av de høyteknologiske løsningene, mens Telenor Open Mind og Sunnaas sykehus er med som næringslivspartnere og brukermiljøer. Prototypen skal testes på Telenors opplæringssenter Open Mind for å finne de riktige tilpasningene for de forskjellige funksjonshemmingene og arbeidssituasjoner. For de sterkt funksjonshemmede vil pasienter på Sunnas bidra til forsøket. Noen av de tekniske og vitenskapelige utfordringene som må løses er å videreutvikle den matematiske modellen som brukes i behandlingen av ultralydbildene og signalene fra tungebevegelsene. Disse skal gjengis korrekt i form av bevegelser og museklikk på PC-en, og dette er en stor utfordring. Samtidig skal alt utstyret minimaliseres for å ta minst mulig plass og bli mest mulig behagelig i bruk. r
DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD 11 trondheim 0432
12 DENNE TEMAAVISEN ER ET ANNONSEBILAG FRA NORGES FORSKNINGSRÅD AKTUELT Landets mest nyskapende bedrift REC (Renewable Energy Corporation) er kåret til landets mest innovative bedrift i en undersøkelse blant 2000 næringslivsledere. REC skåret skyhøyt over de to neste på listen veteranene Aker og Statoil. Vi har klare ambisjoner om å vokse og tjene penger, og vi har også som mål å gjøre solenergi konkurransedyktig med andre energikilder. SLIK VANT REC Av: Ellen Heggestad er en viktig anerkjennelse, som Dette gir inspirasjon til videre satsing for oss både når vi lykkes og når vi sliter i det daglige innovasjonsarbeidet, sier RECs teknologidirektør Erik Sauar. Teknologidirektøren i verdens største solenergiselskap har ikke hatt tid til å spise lunsj, men balanserer en yoghurt og en halvspist rosinbolle oppå en bunke med papirer. Tid er fortsatt penger, men her i REC kan de like gjerne lage et nytt uttrykk: Sol er penger. Veldig mye penger. Høsten 2007 har selskapet en verdi på ca. 120 milliarder kroner på Oslo Børs. Dette gjør REC til Norges fjerde største selskap målt i børsverdi. Og det kun ti år etter at selskapet ble etablert. Bak en slik eventyrlig vekst ligger det mye av både evne og vilje til nytenking og innovasjon. Bare å tenke tanken at dette Kåringen av Norges mest innovative bedrift er gjennomført ved en spørreundersøkelse per telefon til 2000 norske bedriftsledere. De ble spurt følgende spørsmål: Hva mener du er den mest nyskapende bedriften i Norge uavhengig av bransje, størrelse og renommé? Nyskapende forstås her i betydningen god til å utvikle nye produkter og tjenester eller i måten å organisere seg på. Analyse og rapportering er foretatt av Perduco, på oppdrag fra Norges forskningsråd. Norstat har stått for datainnsamlingen. Undersøkelsen er bygget på et representativt og tilfeldig trukket utvalg av bedriftsledere i norsk næringsliv, fra de minste til de største bedriftene. Respondentene har fra 1 til 30 000 ansatte. kalde og mørke landet skal utvikle teknologi for utvinning av solenergi vitner om dette. Hva er så hemmeligheten bak suksessen? Veldig mange flinke mennesker har lagt ned masse jobb og engasjement for å få dette til. Elementet av samfunnsnytte i det vi gjør, betyr mye for mange av oss. Vi har klare ambisjoner om å vokse og tjene penger, og vi har også som mål å gjøre solenergi konkurransedyktig med andre energikilder. Å jobbe i REC, er å få være med på en spennende teknologisk utvikling, i et selskap i sterk og lønnsom vekst som i tillegg driver med noe som kan bidra til en bedre verden. Da er det ikke mye igjen å klage på, smiler Sauar. Har REC en spesiell måte å tenke innovasjon på? Jeg tror det er riktig å si at før gikk innovasjonsprosessene mer av seg selv, fordi utviklerne jobbet direkte med de som var i produksjonen, og det var en sterk kultur for å lete etter forbedringsmuligheter i hele selskapet. Nå er vi blitt så mange at vi må lage nye arenaer for å få til det som tidligere skjedde naturlig. Et viktig mål for neste år er å sørge for å beholde tilstrekkelig antall møteplasser mellom de som jobber med drift, de som utvikler nye maskiner og de som er gode på prosess. Hva er utfordringene fremover? Vi har utviklet en ny silisiumteknologi som gjør at vi kan fortsette veksten uten å bli begrenset av tilgangen på råstoff. Med den STRÅLENDE FORNØYD: Å jobbe i REC, er å få være med på en spennende teknologisk utvikling kan bidra til en bedre verden. Da er det ikke mye igjen å klage på, smiler RECs teknologidirektør Eri nye teknologien går kraftforbruket i silisiumproduksjonen ned med mellom 80 og 90 prosent. Den store felles utfordringen for hele selskapet er å organisere en så rask vekst, og samtidig kontinuerlig fase inn ny teknologi. Dessuten er det viktig for oss å hele tiden holde øynene åpne for å kunne bringe inn innovasjoner som gjøres av andre utenfor REC. Hva er det neste nivået for solenergi? I prinsippet er vi nå konkurransedyktige på strøm i flere land i verden, blant annet Japan og snart California. Men mange steder kan det være et problem å få installert solenergianleggene billig nok, fordi den delen av verdikjeden er lite utviklet og derfor lite kostnadseffektiv. Når dette blir videre utviklet og solenergiindustrien har fått opp et tilstrekkelig produksjonsvolum, tror jeg vi vil se at solenergi i løpet av overraskende få år kommer til å bli en viktig energikilde i flere deler av verden. Hva kan Forskningsrådet bidra med? Forskningsrådet var en viktig