Båtfunn gir ny kunnskap om middelalder- Oslo Av Henrik Pryser Libell 09.03.2009 12:51 Foto Thomas Haugersveen På Oslo S har 14 skipsvrak skapt internasjonal oppmerksomhet. Norsk Sjøfartsmuseum har ansvaret for arkeologteamet som dokumenterer middelalderbåt-funnet fra en hittil ukjent periode i båthistorien. Nøkkelfakta om fredning Faste kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet kulturminneloven 4 første ledd. Også alle erklærte, stående byggverk med opprinnelse fra perioden 1537-1649 er automatisk fredet kulturminneloven. Samiske kulturminner som er eldre enn 100 år er automatisk fredet kulturminneloven 4 andre ledd. Skipsfunn som er eldre enn 100 år fra skipets, utstyrets, eller lastens produksjonsår, er
automatisk vernet kulturminneloven 14. Fredning er enten ved lov (automatisk fredning) eller fredning ved vedtak (enkeltvedtak eller forskrift). I plan- og bygningsloven oppnås vernestatus gjennom båndlegging i kommuneplanen eller ved regulering til spesialområde bevaring. UNESCOs konvensjon for vern av verdens kulturog naturarv ble vedtatt i 1972 og ratifisert av Norge 12. mai 1977. Norge har seks UNESCOkulturminner (World Heritage List): Bryggen i Bergen, Røros bergstad, helleristningsfeltene i Alta, Urnes stavkirke, Vegaøyene og Vestnorsk fjordlandskap og fire punkter på
Struvemeridianen som ligger i Norge. (Kilde: www.ra.no (http://www.ra.no/) ) Så gamle båter har man aldri funnet i slike mengder. Det graves for fullt på byggetomta ved siden av spor 19 på Oslo S. 15 arkeologer arbeider forsiktig og "med teskjeer". På den andre siden jobber fire gravemaskiner med å sette ned fundamentene for kontorhuset som i fremtiden blant annet skal huse DNB NOR sitt nye hovedkontor. (/file/25586.jpg) Internasjonal sensasjon Vi visste at vi ville finne noe, men ante ikke at det skulle være så mange og velbevarte båter på samme sted, sier Jostein Gundersen, forsker ved Norsk Sjøfartsmuseum og sjefsarkeolog på utgravingen av Oslo-båtene. Selv tok han hovedfag på utgravninger av havna i Trondheim.
(/file/25584.jpg) Funnet av skipsvrakene ble gjort i april i fjor. Da tomten skulle graves ut, viste forundersøkelsen at det lå skip i bakken. Arkeologene undersøkte saken nærmere, og oppdaget at det var intet mindre enn en arkeologisk sensajon: 14 båter fra 15- og 1600-tallet. Så gamle båter har man få av i norsk sjøfartshistorie, og funnene fikk internasjonal oppmerksomhet. Dette var blant de ytterst få gangene at det internasjonale fagbladet Archeology har skrevet om noe fra Norge, sier Gundersen. Fra Tyskland er det dessuten kommet tyske arkeologer for å se på de tyske skipskonstruksjonene i "samlingen". Magisk leire Arbeidet startet i juli og forventes å holde på "så lenge beholdningen rekker", som Gundersen sier. Og beholdningen vil nok vare langt ut på våren, for det er mye å grave på. Leiren har bevart båtene godt til tross for saltvannet fordi store mengder ferskvann fra elvene har gjort saltinnholdet i vann og leire lav. Det er enorme mengder gjørme som skal graves og spyles vekk, og midtvinters er det en kald jobb for de utearbeidende arkeologene. En av graverne er arkeologistudent Andreas Kerr. Dette er jo langt fra lesesalen. Dette er nær det "egentlige" håndverket, jeg liker det veldig godt. Det er et privilegium å få være med her. Men jeg ante ikke
at det var så... gjørmete, ler han. (/file/25585.jpg) Daterer tømmeret Nesten en time hver morgen og middag går med bare til å ta av presenninger og isolasjonsmateriale som legges på om natten for å beskytte materialet. Over ti tusen arbeidstimer er allerede nedlagt her. Vi har dessverre ikke mulighet til å ta vare på de mange bryggene her, men vi kutter av biter for å lese årringene og for å datere stokkene, sier Gundersen. Inne på lageret ligger "snittprøver" av treverket. Takket være årringene kan laboroatorie-forskere fastslå nøyaktig hvilket år et tre har vært hogd, forteller han. Bryggene kjøres til avfallsdeponering, men båtene vil få hedersplasser. Museet frakter dem vekk, og håper å kunne sette dem sammen et annet sted senere. Mye handel Funnet tyder på at det var mer aktivitet i Oslo havn enn vi hittil har trodd, sier Gundersen. Han er også overrasket over hvor kraftige og velbygde noen av skipene er; ett
av dem er et 17 meter langt, kraftig lasteskip. Antallet tyder på at det foregikk mer handel over havet enn historikerne hittil har tenkt seg. Den gangen, og frem til 1850, nådde vannet i Oslo helt opp til det som i dag er Postgiro-Aftenposten-bygget. Fredning Riksantikvaren har vært involvert i arbeidet. Norsk Sjøfartsmuseum er som forvaltningmuseum tildelt ansvaret for norske utgravninger av maritime kulturminner. Båter over 100 år er automatisk fredet I Norge, og det har ikke vært noen konflikt med grunneier om at utgravningen skulle skje. Så langt har ikke arkeologien hindret entreprenørene i å bygge, men ennå vet de ikke når de blir ferdige med å finne alle bitene av skipet. Noen ganger er slike utgravinger unnagjort på uker, i verste fall kan det ta årevis, sier han. Utgiftene er foreløpig ikke på mer enn 0,5 % av den totale byggekostnaden. Les også Aftenposten 14. mars: "Krangler om Barcode-båtene: Vrakfunnene i Bjørvika blir tidenes dyreste arkeologiske utgravning. Nå prøver Barcode-utbyggere å unngå regningen (http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2976349.ece)." Kommentarer