Elisabeth Staksrud (ph.d.), førsteamanuensis mennesche Et gagns digitalt menneske?
Formålsparagrafen 1959: Skolen har til oppgåve saman med heimen å arbeida for at elevane skal bli gode samfunnsmenneske. Han skal hjelpa til å gjeva elevane ei kristelig og moralsk oppseding, utvikla deira evner og anlegg og gje dei gode ålmenkunnskap, slik at dei kan bli gagns menneske både åndeleg og kroppsleg. 1969: Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikla deira evner, åndeleg og kroppsleg, og gje dei god allmennkunnskap så dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Skolen skal fremje åndsfridom og toleranse, og leggje vinn på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar og mellom skole og heim.
Formålsparagrafen i dag ( 1-1). Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Kilde: Lovdata. (Kapittel 1. Formål, verkeområde og tilpassa opplæring m.m. Overskrifta endra med lov 20 juni 2008 nr. 48 (ikr. 1 aug 2008, etter res. 20 juni 2008 nr. 621)).
Gagns?
Hvilke egenskaper har et nyttig digitalt menneske?
«Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.»
Utvikling gjennom trappetrinnskompetanse Se video på youtub e Bruke sosialt nettver k Bruke IM o.l. Bruke Interne tt til skolear beid Spille spill med andre via Interne tt Laste ned musikk og filmer Legge ut en meldin g på en websid e Bruke webka mera Bruke tid i en virtuell verden Bruke fildelin gstjene ster Lage en karakte r eller avatar (Se eks. Sonck, Livingstone, Kuiper, & de Haan, 2011 og Livingstone & Helsper, 2010)
Med egne ord: - Jeg begynte ikke å bruke Internett før jeg var blitt gammel. - Tror jeg var åtte eller ni år (Gutt, 16) - Jeg har tenkt på at et er merkelig at jeg er fra en generasjon som først blir kjent med noen, og så møter dem ansikt til ansikt. Det skjer enda mer nå på Twitter og sånn. Folk som møter hverandre på nettet og så i virkeligheten, det der har aldri skjedd før - (Gutt, 16) (Dreier et al., 2012)
«Åpne dører mot verden og fremtiden» Verden kunne ikke være mer interessant! Det er måten du ser verden på, folka du velger, og måten du gjør tankene dine om til handling. Det er du som gjør livet ditt interessant, eller ikke. Du kan enten sitte alene på sofaen og gjøre ingenting, eller så kan du logge deg på å gjøre en million ting, ting som du aldri hadde tenkt hvor morsomme de var. Jente, 15 år Hm kunnskap kunnskap og selvutvikling ( ) Jeg tror at hvis du...jeg mener jeg er nå i 15 års alderen så jeg tror det er viktig å skaffe seg så mye informasjon du kan om verden rundt meg. Gutt, 15 år (Dreier et al., 2012)
Internett = Selve livet En gang leste jeg til og med et sted på Internett at folk som ikke er på Facebook er ikke levende [ler] ( ) for eksempel en gutt jeg kjente som bor i London fortalte meg at han hadde fått en kjæreste, og da var jeg på Facebook også spurte jeg han om hva hun het, også var hun ikke på Facebook. Han sa hun ikke hadde en profil på Facebook, men så vise det seg senere at hun ikke var virkelig Jente, 15 år (Dreier et al., 2012)
Offline vs. online kommunikasjon % Snakke om private ting % Snakke om forskjellige ting % Det er lettere å være meg selv på Internett 71 80 58 52 51 49 47 48 44 55 53 47 48 45 55 52 53 51 46 27 27 27 34 26 21 33 23 Alle barn Høy SES Medium SES Lav SES 15-16 år 13-14 år 11-12 år 9-10 år Gutter Jenter % 11+ som sier det er litt sant eller veldig sant (Staksrud, 2013)
Barns personverninnstillinger % Privat % Delvis privat % Offentlig % Vet ikke 9 10 7 19 17 32 21 22 18 20 27 13 6 7 11 12 19 28 29 19 16 33 35 11 8 16 23 18 24 51 52 44 40 53 55 45 4 28 42 58 Alle norske barn Høy SØS Medium SØS Lav SØS 15-16 år 13-14 år 11-12 år 9-10 år Gutter Jenter (Livingstone, Ólafsson, & Staksrud, 2013; Staksrud, Ólafsson, & Livingstone, 2012)
Respektere andres grenser Intervjuer: Oscar (9 år): Lukas (10 år): Oscar : Intervjuer: Oscar : Når vil du la være å legge ut ting på nettet? Når det er noe om kjæresten min. Jeg ville aldri postet noe om henne Men hvis dere var gift, DA ville du gjøre det NEI! Hvorfor ikke? Ellers vil hun slå opp med meg. Hun har sagt det. Jeg kan ikke.jeg vil ikke miste henne. (Mostmans, Bauwens, & Pierson, 2014)
Kunnskap Atferd Kilde: Hordvei, S. M. (2014).
Barn som mobbes, etter land % Blitt mobbet, på nettet eller utenfor % Blitt mobbet på Internett 41 43 31 19 6 11 2 9 2 26 23 21 20 20 19 19 19 18 17 16 15 16 14 11 3 4 4 4 4 4 5 5 5 5 6 6 6 6 7 28 26 7 8 21 8 8 28 11 25 12 13 14 ALL IT PT TR EL NL IE SI ES CY DE LT FI PL BG BE HU FR AT CZ UK NO SE DK RO EE (Livingstone, Haddon, Görzig, & Ólafsson, 2011)
Digital mobbing er skolens sak Hvem norske elever har blitt digitalt mobbet av og hvor ofte (alle klassetrinn, i %, 2012, elevundersøkelsen, (Wendelborg, 2012)) Flere ganger i uken ca 1 gang i uken 2-3 ganger pr mnd. En sjelden gang 7,4 5,9 6,2 1,8 1,9 1,7 1,7 1,4 1 2 1,7 1,8 1,5 1,5 1,6 1,4 1,2 1,2 0,8 0,7 elever i gruppa/klassen andre elever på skolen? en eller flere lærere? andre voksne på skolen? ukjent person
Hvordan forklarer de barna som mobber det de gjør? (Europa, 2010 i %) 41 Mobber ikke andre Mobber (digitalt) 31 28 Mobber (kun offline) 32 Sosial eksperimentering og testing vanlig 1 av 3 som mobber andre på nettet sier de ville ta igjen med den andre personen. 10 15 17 7 19 Hevn er ofte motiv for nettmobbing, og mobbe/bli mobbet på nett er ofte en utveksling mellom de samme barna. Forsøkte fikse problemet Følte seg skyldig over det som gikk galt Forsøkte hevne seg på den andre personen (Görzig & Ólafsson, 2012)
«Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet»
Norske barns erfaringer med ulike typer skadelig brukergenerert innhold 11-13 år Gutter 11-13 år Jenter 14-16 år Gutter 14-16 år Jenter Alle 47 42 37 31 10 11 20 23 16 12 21 8 9 14 17 18 14 13 11 9 9 7 4 3 4 Måter man kan skade seg selv fysisk Hat-sider som angriper enkelte mennesker eller menneskegrupper Måter man kan bli veldig tynn (pro-ana) Sider hvor man snakker om erfaringer med å ta narkotika Måter man kan begå selvmord (Staksrud, 2013)
Sårbare barn: Overvekt av mobbeofre og mobbere Har mobbet andre via Internett (Europa) Har blitt mobbet via Internett (Europa) Har mobbet andre via Internett (Norge) Har blitt mobbet via Internett (Norge) 30 24 26 23 26 12 19 20 19 19 8 8 10 16 16 13 10 11 18 15 2 1 4 4 Måter de kan skade seg selv fysisk Måter man kan begå selvmord Hvordan man kan bli veldig tynn/slanke seg (slik som å bli anorektisk eller få bulemi) Hatefulle meldinger som angriper visse grupper eller individer tjenester hvor man deler erfaringer med å ta narkotika Ingen av delene (Staksrud, 2013)
Vi må fokusere på håndteringskompetanse 1. Fatalistisk/passiv håndtering - man håper problemet vil gå over eller forsvinne av seg selv, uten at man gjør noe. Denne strategien inkluderer også de barna som slutter å bruke Internett fullstendig («gir opp»). 2. Kommunikativ håndtering man snakker med noen om problemet 3. Proaktiv håndtering/problemløsning man forsøker selv løse problemet ved aktiv handling, slik som for eksempel å slette meldinger, blokkere avsendere og endre personverninnstillinger. Barn som er sårbare offline er også sårbare online Hvilken strategi barna bruker for å håndtere dårlige erfaringer på nettet avhenger av hvordan barna har det utenfor nettet (d Haenens, Vandoninck, & Donoso, 2013)
Er vi relevante veiledere? Gutter Jenter 86 85 49 53 67 45 16 26 16 17 16 9 16 5 Mamma eller pappa Søsken En venn En lærer Noen som har En annen voksen det som jeg stoler jobb å på hjelpe barn Hvem norske barn som har blitt mobbet siste 12 mnd. snakket med etterpå etter kjønn (2010, i %, Staksrud 2013) Noen andre Snakket med noen - totalt av de som har blitt mobbet
SVARFORDELING PÅ SPØRSMÅLET "HVOR INTERESSERT SYNES DU AT DINE FORELDRE ELLER ANDRE VOKSNE DU BOR SAMMEN MED ER I FØLGENDE...? ETTER KJØNN OG ALDER (fra «Barn og medier», Medietilsynet, 2014) Svært interessert Ganske interessert Ikke særlig interessert Helt uinteressert bøker jeg har lest? Alle (N=1750) Gutt Jente 9-11 år 12-14 år 15-16 år 11 12 10 4 12 15 24 29 27 31 31 30 55 46 47 45 40 44 14 15 14 15 13 16 data/tv-spill jeg har spilt Alle (N=1697) Gutt Jente 9-11 år 12-14 år 15-16 år 13 18 7 6 14 17 16 18 20 21 22 24 55 54 47 44 40 45 20 18 22 22 16 23 ting jeg har gjort/sett Alle på internett Gutt (N=1750) Jente 9-11 år 12-14 år 15-16 år 11 12 10 4 12 15 24 29 27 31 31 30 55 46 47 45 40 44 14 15 14 15 13 16 filmer eller tv-program Alle jeg har sett Gutt (N=1840) Jente 9-11 år 12-14 år 15-16 år 13 15 11 17 12 8 31 34 35 33 34 35 47 42 42 42 43 37 12 11 12 11 11 14 andre fritidsaktiviteter Alle jeg holder på med Gutt (N=1851) Jente 9-11 år 12-14 år 15-16 år 35 33 36 38 34 31 41 43 39 41 42 40 19 18 19 16 17 24 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 6 7 8 6 5 5
Spørsmål som melder seg: Hvorfor har ikke norske barn og ungdom tilstrekkelige proaktive og kommunikative håndteringsmekanismer gitt den høye, avanserte bruken og generelle digitale kompetansen?
Finnes det digital tilgivelse? Å ikke følge gruppens etablerte sosiale regler for atferd online kan få store konsekvenser Sophie (10 år) forklarer: Hvis han noen gang skriver negative kommentarer på bilder, selv om det er bestevennen din I klassen, som kommer han til å merke at han ikke har en eneste venn igjen. Han vil aldri være vår beste venn mer. Men det vil være hans egen feil. Kilde: Mostmans et al. 2014
Anger Asså. Jeg vet det er mye på nettet om meg som jeg har gjort og som ikke er så bra. Folk kan se det, ikke sant? Om de googler meg. Men, når jeg skulle søke på den jobben så la jeg ut en masse ålreite ting om meg også på forskjellige steder og tjenester, så de skulle komme opp når de googler meg. De bra tingene kommer og dekker over de dårlige. De kommer på toppen av lista. Det gode burde i det miste nøytralisere det dårlige. Fordi jeg vil gjerne ha denne jobben ( ) Jeg synes egentlig ikke at arbeidsgivere skulle ha lov til å google deg når du søker på jobb. For det som ligger ute er lissom private ting. Ikke sant? Jente, 19 år (Staksrud, 2013b)
«Alle former for diskriminering skal motarbeidast»
Kultiver kritisk refleksjon og digitale ferdigheter
Digital utfrysning (Staksrud, 2013)
Gagns?
Vil vi de skal bli som oss? Er vi gagns?
Norske foreldres bekymring (Staksrud, 2013)
Foreldre er en ressurs, men også et problem «En venninne føler seg mobbet av min datter, men min datter oppfatter ikke dette som mobbing» Mor (45), om datter(14) «De derre barna vet du, det er så mye lettere å skrive i gjesteboka enn å si det face to face. Litt sånn her hevnfølelse og sånn trur jeg, blant fjortisjenter. Nei, det var vel noe sånn gutteproblemer, og så var det to venninner som hang seg litt på hverandre og som skreiv litt sånn stygge meldinger på gjesteboka hennes på Nettby. «Mor(36), om datter (16) «Det var opprettet en blogg som fikk en uvennlig kommentar. Ikke alvorlig trakassering.» Far( 42), om datter (12) «Det var noe med noen bilder, men husker ikke helt situasjonen.» Mor(49) (Livingstone, Kirwil, Ponte, & Staksrud, 2014; Staksrud, 2013)
Være gode rollemodeller
Hvilket normativt klima skal vi bringe nye gagns digitale mennesker inn i?
Balanser rettigheter og ansvar forvent digital folkeskikk
Aksept for mobbing og hatefulle ytringer av ulike grupper etter ytringsarena Aksept for hatefulle ytringer om folk med nedsatt funksjonsevne Total (n=1534) Aksept for hatefulle ytringer om enkeltpersoner som er i en makposisjon Total (n=1534) Mobbing/Trakassering av enkeltpersoner Total (n=1534) Vet ikke Bør ikke tolereres på noen av disse arenaene I kunst, musikk og litteratur I sosiale medier I nettavisenes kommentar-felt I nyhets-mediene På arbeids-plassen Blant nærmeste familie og venner 4% 9% 2% 3% 11% 2% 2% 10% 1% 2% 9% 1% 2% 10% 1% 1% 10% 0% 5% 4% 26% 59% 87% 90% (Staksrud et al., 2014)
Aksept for hatefulle ytringer om innvandrere Kvinne (n=783) Mann (n=751) Total (n=1534) Vet ikke Bør ikke tolereres på noen av disse arenaene I kunst, musikk og litteratur I sosiale medier I nettavisenes kommentar-felt I nyhets-mediene På arbeids-plassen Blant nærmeste familie og venner 2% 6% 4% 3% 8% 6% 3% 7% 5% 3% 7% 5% 3% 7% 5% 1% 6% 4% 11% 17% 14% 68% 83% 76% (Staksrud et al., 2014)
Aksept for rasistiske ytringer Kvinne (n=783) Mann (n=751) Total (n=1534) Vet ikke Bør ikke tolereres på noen av disse arenaene I kunst, musikk og litteratur I sosiale medier I nettavisenes kommentar-felt I nyhets-mediene På arbeids-plassen Blant nærmeste familie og venner 4% 8% 6% 4% 11% 7% 3% 8% 5% 2% 8% 5% 4% 10% 7% 3% 8% 5% 14% 21% 17% 60% 76% 68% (Staksrud et al., 2014)
I befolkningen Mobbing og trakassering: Et klart flertall av befolkningen mener at mobbing eller trakassering av enkeltpersoner og av folk med nedsatt funksjonsevne er uakseptabelt. Toleransen for hatefulle ytringer om enkeltpersoner som er i en maktposisjon er derimot betydelig større, særlig blant nærmeste familie og venner. Rasisme og hat mot innvandrere: Tre av fire mener at hatefulle ytringer om innvandrere ikke kan aksepteres på noen arenaer. 14 prosent aksepterer dette blant nærmeste familie, mens toleransen er betraktelig mindre for slikeytringer i de ulike offentlige rom. Benektelse av Holocaust: Tre av fire finner slike ytringer uakseptable på alle arenaer. Menn aksepterer i betydelig større grad slike ytringer enn kvinner. (Staksrud et al., 2014)
Hvilke egenskaper har et nyttig digitalt menneske?
Et nyttig digitalt menneske er et menneske som klarer ta vare på seg selv og andre
Kilder: d Haenens, L., Vandoninck, S., & Donoso, V. (2013). How to cope and build online resilience? EU Kids Online,. http://eprints.lse.ac.uk/48115/1/how%20to%20cope%20and%20build%20online%20resilience%20%28lsero%29.pdf: London School of Economics and Political Science. Dreier, Tzavela, Wolfling, Mavromati, Duven, Karakitsou,... Tsitsika. (2012). The development of adaptive and maladaptive patterns of Internet use among European adolescents at risk for internet addictive behaviours: A Grounded theory inquiry. EU NET ADB. Athens: National and Kaopdistrian University of Athens (N.K.U.A). Görzig, A., & Ólafsson, K. (2012). What Makes a Bully a Cyberbully? Unravelling the Characteristics of Cyberbullies across Twenty-Five European Countries. Journal of Children and Media, 7(1), s. 9-27. doi: 10.1080/17482798.2012.739756 Hordvei, S. M. (2014). Jeg trodde først det skulle handle om mobbing og sånn, men så var det jo bare vennskap - En studie av holdningskampanjen Blime, og NRKs rolle som verdiformidler. (Masteroppgave Master), Universitetet i Oslo. Livingstone, S., Haddon, L., Görzig, A., & Ólafsson, K. (2011). Risks and safety on the internet: The perspective of European children. Full findings and policy implications from the EU Kids Online survey of 9 16 year olds and their parents in 25 countries (Vol. null). Livingstone, S., Kirwil, L., Ponte, C., & Staksrud, E. (2014). In their own words : What bothers children online? European Journal of Communication. doi: 10.1177/0267323114521045 Livingstone, S., Ólafsson, K., & Staksrud, E. (2013). Risky Social Networking Practices Among Underage Users: Lessons for Evidence-Based Policy. Journal of Computer-Mediated Communication, 18, s. 303-320. doi: 10.1111/jcc4.12012 Livingstone, S., & Helsper, E. (2010). Balancing opportunities and risks in teenagers use of the internet: the role of online skills and internet self-efficacy. New Media & Society, 12(2), s. 309-329. doi: 10.1177/1461444809342697 Medietilsynet. (2014). Barn og medier 2014. Fredrikstad: Medietilsynet. Mostmans, Bauwens, & Pierson. (2014). I would never post that : Children, moral sensitivity and online disclosure. Communications, 39(3), 347-367. Smahel, D., & Wright, M. F. (Red.). (2014). The meaning of online problematic situations for children. Results of qualitative cross-cultural investigation in nine European countries. London: EU Kids Online, London School of Economics and Political Science. Sonck, N., Livingstone, S., Kuiper, E., & de Haan, J. (2011). Digital literacy and safety skills EU Kids Online. London: LSE. Staksrud, E. (2013). Digital mobbing: Hvem Hvor, Hvordan, Hvorfor og hva kan voksne gjøre? Oslo: Kommuneforlaget. Staksrud, E. (2013b). Children in the Online World: Risk, Regulation and Rights. Surrey: Ashgate. Staksrud, E., Ólafsson, K., & Livingstone, S. (2012). Does the use of social networking sites increase children s risk of harm? Computers in Human Behavior(0). doi: 10.1016/j.chb.2012.05.026 Staksrud, E., Steen-Johnsen, K., Bernard, E., Gustafsson, M. H., Ihlebæk, K. A., Sætrang, S.,... Utheim, M. (2014). Ytringsfrihet i Norge: Holdninger og erfaringer i befolkningen. Resultater fra befolkningsundersøkelsen 2014 (s. 132). Oslo ISF, IMK, FAFO. Wendelborg, C., Paulsen, V., Røe, M., Valenta, M., & Skaalvik, E. (2012). Elevundersøkelsen 2012. NTNU Samfunnsforskning AS. Bilder: Fotograf Guro Skjelderup (fra boka «Digital Mobbing», Staksrud 2013) og Colourbox (lisens fra UiO).
elisabeth.staksrud@media.uio.no Twitter: @Estaksrud