Retningslinjer for tannhelsetjenester til barn og ungdom. Norsk Tannvern 18.april 2016
Organisering Helsedirektoratet (Prosjekteier) Prosjektleder Ragnhild Elin Nordengen Arbeidsutvalg Ivar Espelid, Lars Inge Byrkjeflot, Ragnhild Elin Nordengen Rasa Skudutyte-Rysstad, Tove Wigen Ekstern arbeidsgruppe 17 personer
Ekstern arbeidsgruppe 17 personer Lars Inge Byrkjeflot, Troms fylkeskommune (leder) Gro Jørgensborg, tannlege Rogaland Eline Juel Bjørkevik, tannpleier Buskerud Claes Næsheim, fylkestannlege i Hedmark Ivar Espelid, professor/spesialist i pedodonti UiO Marit Midtbø, førsteamanuensis/spesialist i kjeveortopedi UiB Eeva Widström, professor i samfunnsodontologi UiT Claes Göran Crossner, professor/spesialist i pedodonti, UiT Hilde Nordgarden, spesialist i pedodonti, TAKO-senteret Nina Misvær, helsesøster/førstelektor Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Rønneberg, spesialist i pedodonti (NFP) Anne-Beate Sønju Clasen, spesialist i pedodonti (NTF) Britt Elise Sønnesyn, tannpleier (NTpF) Lisbeth Adamsson, tannhelsesekretær (Fagforbundet) Anne-Gro Årmo, tannhelsesekretær (Tannhelsesekretærenes forbund) Jan Steneby, Voksne for barn. Elisabeth Strengen Gundersen, (foreldreutvalget for grunnopplæringen)
Fremdrift retningslinjen TannBarn Mai 12 Sep 13 Sep 14 Jan 15 Aug 15 Nov 15 Jan 16 Mai 16 Jun 16 Sep 16 Jan 17 Oppstart - kompetansebygging Formulere spørsmål- systematiske søk gradering av kunnskap Utarbeidelse av anbefalinger del 1 Skriving del 1 Høring Skriving Publisering Del 1 Publisering Del 2 Rådslag del 1 Utarbeidelse av anbefalinger del 2 Skriving del 2 Rådslag del 2 Implementering Høring Skriving del 2
Prosessen Kunnskapsgrunnlaget Vurderinger av konsekvenser Anbefaling Tiltak-alternativt tiltak Tema - problemstilling
Anbefalingers rettslige status Anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer og nasjonale veiledere er ikke rettslig bindende, men retningsgivende og normerende. I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger skal dette dokumenteres (jf. journalforskriften 8, bokstav h.) Klinikere bør være forberedt på å begrunne sine valg i ev. klagesaker eller ved tilsyn.
Omsorgssvikt Samhandling Barn med spesielle behov
Sentrale kunnskapsdokumenter Socialstyrelsen dk - Innkallingsintervaller - Risikovurdering Sedering jämfört med narkos vid tandbehandling av barn och ungdomar Karies - diagnostik, riskbedömning och icke-invasiv behandling Att förebygga karies Behandling av mineraliseringsstörningar i emalj och dentin en systematisk kartläggning av restaureringsmaterial för barn- och ungdomstandvården
«Hva mener du det er viktigst at veilederen har anbefalinger om? Prioriter 6 områder». Rangering etter antall «stemmer» Forebyggende arbeid Karies Behandlings vanskelige barn Diagnostikk, risikovurd, terapiplanl Erosjoner Overgrep/omsorgssvikt Traumer Mineraliseringsforstyrrelser Samarbeid med eksterne Barn med spesielle behov 0 50 100 150 200 250 300 350 400
Hovedkapitler i TannBarn (0-20 år) Del 1 Helsefremmende og forebyggende arbeid Behandling av initialkaries (non-operativ behandling) Reduksjon av ulikheter i tannhelse Barn som ikke møter til avtalt time Mishandling, overgrep og omsorgssvikt (Opplysningsplikten) Tann- og munnundersøkelser hos barn og unge Del 2 Undersøkelse, diagnostikk, behandling, oppfølging (noe i del 1) Barn med alvorlige og sammensatte behov Tannbehandlingsangst og odontofobi Erosjoner Spesialkompetanse Samhandling og helhetlige pasientforløp Kommunikasjon, informasjon (bakes inn i de aktuelle anbefalingene?) Rapportering av data kvalitetsindikatorer
Anbefalinger Omsorgssvikt BW-rutiner Fissurforsegling Kariesrisikovurdering Samarbeidsamhandling Ulikheter i tannhelse Undersøkelsesintervaller Ikke møtt - problematikk Kosthold Innvandrere Overgrep Risikogrupper Fluorlakk Tannpuss Kommunikasjon Andre F-midler Atferdsendring klorhexidin Munn us før 3 år Den gode undersøkelsen Fissurforsegling Non- operativ
Andel helt tannløse gr. C1 og C2 på Helgeland Fra 2005-2010 14
Pusset du tennene i går kveld? etter foreldrenes utdanningsnivå 100 % 9,3% 8,6% 13,3% 23,7% 80 % 60 % 40 % 90,7% 91,4% 86,7% 76,3% Nei Ja 20 % 0 % Lang høyere utd. Kort høyere utd. Videregående Ungdomsskolen Nordland: Ungdataundersøkelsen 2012. n= 6000
Pusset du tennene i dag tidlig? etter foreldrenes utdanningsnivå 100 % 80 % 23,1% 24,1% 24,6% 26,0% 60 % 40 % 76,9% 75,9% 75,4% 74,0% Nei Ja 20 % 0 % Lang høyere utd. Kort høyere utd. Videregående Ungdomsskolen
Barn og unge bør pusse tennene med fluortannkrem to ganger daglig Anbefaling Barn og unge bør pusse tennene med fluortannkrem to ganger daglig fra frembrudd av første tann. Fluoridinnholdet i tannkremen bør være minst 0,1 % (1000ppm). Munnen bør ikke skylles etter tannpussen. Mengden tannkrem økes gradvis: Begynn med en knapt synlig mengde (0,1ml). Øk til en mengde tilsvarende barnet lillefingernegl ved 1 års alder. Øk videre til en ertstor (0,25) mengde ved 3-års alder. Foreldre bør hjelpe til med tannpuss når barnet er under 10 år, eller til barnet er modent Barn og foreldre bør få praktisk opplæring på helsestasjon og tannklinikk, inntil barnet/foreldrene behersker tannpussen.
Fluorlakker, eksempler Duraphat, (2,23 % F), betår av en naturlig resin (kolofonium) med natriumfluoride løst I etanol. Fluor Protector, (0,1%F), består av en sur polyuretan-bas med difluorsilan løst I etylacetat og isoamylproprionat. Profluorid Varnish 5 % sodium fluorid (22,600 ppm fluorid). Kolofonium basert løsning, med smak av mint, melon, karamell og kirsebær.
Barn og unge bør få penslet risikoflater med fluorlakk Anbefaling Barn og unge bør få penslet risikoflater med fluorlakk ved hver konsultasjon på tannklinikken. Risikoflater er: Nyerupterte tenner i sidesegmentene Okklusal- og approksimalflater i molarregionen Flater med initialkaries (non-operativ behandling) Anbefalingen vil medføre at barn og unge med høy risiko for karies får pensling hyppigere enn barn med lav kariesrisiko fordi de forventes å ha flere konsultasjoner. Hos barn og unge som har svært mange konsultasjoner over kort tid, trenger dette ikke gjennomføres ved hver konsultasjon.
Fissurforsegling
Fissurforsegling av permanente molarer Anbefaling Permanente molarer hos barn og unge bør fissurforsegles tidligst mulig etter full erupsjon. Fissurforsegling bør ikke utføres hos barn med lav risiko for utvikling av karies.
Non-Operativ kariesbehandling
Fissurforsegling som behandling av initiale karieslesjoner Anbefaling Initiale karieslesjoner (grad 1 og 2) i permanente molarers okklusalflater bør behandles med fissurforsegling. Det bør benyttes resinbasert materiale.
OKKLUSALKARIES
Non-operativ kariesbehandling Anbefalinger Tannpuss 2 X pr dag Ved manglende tannpuss Fissurforsegling over initiale kariesangrep Fluorpensling av initiale kariesangrep minst 2 X årlig Fluorskyll Fluorgel Fluortabletter Kombinasjoner av tiltak Tanntråd
Risikopasienten 20% av barn og ungdom har 80% av alle kariøse tenner Småtannundersøkelsen 2002-4 3-5 år 10% av barna hadde 60% av alle kariøse tenner 30% av barna hadde 95% av alle kariøse tenner
Undersøkelse av barn ved bestemte aldre
den gode undersøkelsen
Kariesrisikovurdering ved hver undersøkelse av barn Anbefaling Tannhelsepersonell bør vurdere kariesrisiko ved hver munnundersøkelse av barn og unge. Vurderingen bør sammen med andre forhold som tannerupsjon, bittutvikling, øvrige helseutfordringer m.m. danne grunnlaget for å fastsette intervall til neste undersøkelse.
Undersøkelse Lav risiko Middels risiko Høy risiko Behandling Operativ non operativ Forebyggende basispakke Forebyggende basispakke Forsterket basispakke Forebyggende basispakke Forsterket basispakke Tilleggsprofylakse Lav risiko Middels risiko Høy risiko
Bite-wing røntgen ved kariesundersøkelse av barn ved bestemte aldre Anbefaling Barn og unge bør få tatt røntgenbilder (BW) i forbindelse med kariesundersøkelse ved følgende aldre: 5 år-8/10 år-12 år-15 år og 18 år Det skal likevel gjøres en individuell vurdering av behov før røntgen tas. Etter individuell vurdering kan det være behov for radiologisk undersøkelse ved kariesdiagnostikk av barn i andre alderstrinn, og i forbindelse med diagnostikk av for eksempel Tannskader Tannutviklingsforstyrrelser Agenesier Tannerupsjon andre patologiske tilstander 5 år 8/10 år 12 år 15 år
Helsestasjonens rolle
Pågående retningslinjearbeid Tannhelsetjenester for barn og ungdom Helsestasjon og skolehelsetjeneste
Munnundersøkelse ved 0,5-1-og 2-års alder Anbefaling Barn bør få en enkel munnundersøkelse på helsestasjonen ved 1/2-, 1- og 2-års alder. Undersøkelsen kan foretas av helsesøster eller lege. Barn som har behov for konsultasjon hos tannlege eller tannpleier, henvises til tannhelsetjenesten. Anbefalingen forutsetter et godt og strukturert samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og helsestasjonen. Tannhelsetjenesten har ansvar for å gi ansatte ved helsestasjon opplæring og veiledning.
Munnundersøkelse ved 1-og 2-års alder Vedlegg (lenker) Beskrivelse av hvordan undersøkelser bør gjennomføres Henvisningskriterier Nasjonal kvalitetsindikator: Andel 2- åringer som er henvist til tannhelsetjenesten Samarbeid egen anbefaling
Motiverende samtale for å endre tannhelseatferd
Motiverende samtale for å endre tannhelseatferd Anbefaling Dersom det avdekkes uheldig tannhelseatferd hos barn eller foresatte anbefales metoden motiverende samtale (MI) for å forsøke å endre atferden Samtalen retter seg mot foresatte og/eller barnet avhengig av barnets alder, modenhet og eventuelt andre forhold Anamnese og kliniske funn som del av undersøkelsen danner basis for tiltakene
Motiverende samtale for å endre tannhelseatferd Praktisk info/lenker Småbarn 0-3 år: Helsestasjonen er primær arena. Småbarn 3-6 år: Tannklinikken er primær arena Barn 7-11 år: samtale både med foreldrene og med barnet avhengig av dets modenhet. Barn 12-15 år: samtale med barnet, og med foreldrene ved behov. Foreldrene skal i utgangspunktet informeres. Barn 16-18 år: samtale med barnet. Foreldrene involveres hvis det er nødvendig for at de skal kunne ivareta foreldreansvaret Helsedirektoratet anbefaler motiverende samtale som metode for endring av uheldig helseatferd. Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF og Norsk Tannvern har laget en film om hvordan tannhelsepersonell kan motivere pasienten til å ivareta sin tannhelse (youtube.com).
Mishandling og andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn og unge 0-18 år Anbefalinger - pålegg 1. Opplysningsplikt til barnevern og politi (helsepersonelloven 33 og 31). 2. Beslutning om å sende bekymringsmelding tas etter en samlet vurdering 3. Bekymringsmeldinger skal dokumenteres og journalføres (Journalforskriften) 4. Gode rutiner - Internkontroll som sikrer at lovkrav følges (Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 3) 5. Opplæring og vedlikehold av kompetanse (Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 3)
Ikke møtt Sjekk adresse og tlf Forsøk å ta telefonisk kontakt Dersom ikke kontakt send «ikke møtt brev 1» Ikke møtt Ingen kontakt 4 uker 4 uker Forsøk å ta telefonisk kontakt Dersom ikke kontakt send «ikke møtt brev 2» (varsel) Ikke møtt Ingen kontakt Send bekymringsmelding til barnevernet Ny innkalling 6 mnd
Røyk og snus Minimal intervensjon: Tre enkle spørsmål som kan gjennomføres av alt helsepersonell: 1. Røyker eller snuser du? Hvis nei: Berøm tobakksfrihet 2. Hvis ja: Hva tenker du om det? 3. Jeg vil anbefale deg å slutte og jeg kan hjelpe deg
Takk for oss!