1 Oppsummering av resultatene

Transkript

1 Kostnadsanalyse ved anbefaling om fissurforsegling av permanente molarer - Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge, Innholdsfortegnelse Kapitler Side 1 Oppsummering av resultatene 2 2 Problembeskrivelse 5 3 Forebyggende effekt av fissurforsegling 8 4 Hvem bør få og hvem vil få fissurforsegling 9 5 «Nåsituasjonen» og «Nåværende praksis», 10 6 Beregning og forutsetninger 12 7 Resultater 16 8 Sensitivitetsanalyse 19 9 Innfasing av ny praksis 21 Vedlegg 24 Anbefalingen: Tannlege/tannpleier bør fissurforsegle barn og unges permanente molarer tidligst mulig etter full erupsjon for å forebygge karies. Fissurforsegling bør ikke utføres på barn/unge med lav kariesrisiko. o o Barn og unge bør i begrenset grad innkalles ekstra for vurdering av fissurforsegling. Vurderingen bør fortrinnsvis gjøres ved undersøkelser/konsultasjoner. Fissurforseglede tenner bør følges opp ved hver konsultasjon for å sikre intakt forsegling. Analysen må ses i sammenheng med anbefalingen om å behandle initialkaries ved FF. Dette fordi det forutsettes i analysen at initialkaries som oppstår i fissurforseglete tenner (FF-tenner) behandles med fissurforsegling. Manifest karies som oppstår i FF-tenner behandles med fyllingsterapi 1

2 1 Oppsummering av resultatene De økonomiske og tannhelsemessige konsekvensene er beregnet for et årskull barn i Norge fra de er 6 år i 2018 til de er 18 år i Beregningen gjøres ved «ny praksis» og sammenlignes med «nåværende praksis», under bestemte forutsetninger som bygger på forskning, uttak av journaldata og klinisk erfaring. Det vises til vedlagt regneark (beregningsskjema). Beregningen er utført ved 3 alternativer: I klinikken identifiseres barn med lav kariesrisiko ved klinisk skjønn ut fra veiledende kriterier i anbefalingen. Et av kriteriene er ingen (lav) karieserfaring. I kostnadsanalysen forutsettes det at barn som er vurdert å ha lav kariesrisiko har 1) lite- eller 2) ingen karieserfaring ved 18-års alder. Etter dette beregnes to alternativer for økonomiske og tannhelsemessige effekter. I tillegg er effektene beregnet ved alternativ 3) der barn med høyest kariesrisiko får FF. Alternativ 1: Barn med lav kariesrisiko er barn som ved 18 år har mindre enn 3 tenner med karieserfaring (DMFT<3). Disse utgjør om lag 50 % av totalt antall barn i årskullet. Alternativ 2: Barn med lav kariesrisiko er barn som ved 18 år ikke har karieserfaring (DMFT=0). De utgjør 75 % av årskullet. Alternativ 3: Tannhelsetjenesten fissurforsegler færre enn det retningslinjen anbefaler. Det forutsettes her at tjenesten forsøker å identifisere barn med høyest kariesrisiko for fissurforsegling, dvs de som har over 4 tenner med karies (DMFT>4) ved 18 år. De utgjør 30 % av barna i årskullet. Tabell 1a og 1b viser resultater av de ulike alternativene. Det vises også til kap 7. Resultatene gjelder fra 2030, når alle årskull fra 6 til 18 år har fått fissurforsegling etter ny praksis. Før 2030 vil effektene komme gradvis (se innfasing kap 8). I beregningene er det forutsatt at tannleger utfører 40 % av forseglingene og tannpleiere 60 %. Hvis tannpleiere utfører en større andel, vil det frigjøres flere tannlegeårsverk, men det blir behov for flere tannpleiere. Kostnadsmessig er dette gunstig. Tabell 1a: Endring i personellbehov og kostnader (mill kr) ved de ulike alternativene Andelen som får FF Tannleger Endring i personellbehov Tannhelsesekretærer tannpleiere Alt personell Alt personell Endring i kostnader Alt personell prisjustert 2% årlig Alternativ 1 (50%) Alternativ 2 (75%) Alternativ 3 (30%)

3 Tabell 1b: Endring i okklusalkaries blant ungdom 18 år ved de ulike alternativene Andelen som får FF Gj.snittlig antall molarer med okklusalkaries per barn som har fått FF Reduksjon i gj.snittlig antall okklusalflater med dentinkaries Prosentvis nedgang i gjennomsnittlig antall okklusalflater med karies Antall flater som må få FF for å forebygge dentinkaries i en flate Alternativ 1 (50%) 0,7 1,4 67 % 2,5 Alternativ 2 (75%) 0,5 1,5 72 % 4,2 Alternativ 4 (30%) 1,4 0,7 33 % 1,7 Samlet sett gir alternativ 1 best resultat, med høyest kostnadsreduksjon (50 mill) og godt tannhelseresultat. Antall okklusalkarieslesjoner i molarene reduseres med om lag 67 %. Ubehag og smerte ved operativ kariesbehandling reduseres, og det kan bidra til å forebygge tannlegeangst. De samfunnsmessige konsekvensene av dette på lengre sikt er ikke beregnet fordi tiltaket er kostnadseffektivt. Anbefalingen vil ha størst betydning for barn med høy kariesrisiko (pkt. 3.2). Anbefalingen dreier seg om at barn/unge som ikke har lav kariesrisiko, bør få fissurforsegling i permanente molarer. Det er den enkelte behandler som vurderer kariesrisiko i den kliniske situasjonen. Selv om det er listet opp kriterier vil dette bli vurdert noe ulikt. Det antas at kostnadsreduksjonen vil være et sted mellom resultatene av alternativ 1 og 2, trolig nærmere alternativ 1. Kostnadsreduksjonen er avhengig at gevinsten realiseres, for eksempel ved at frigjorte tannlegeårsverk benyttes til behandling av voksent betalende klientell, eller at stillinger inndras. Årsverk som benyttes til å behandle prioritert klientell vil ikke realisere kostandsgevinsten direkte, men kan bidra til at nødvendige oppgaver blir utført og gi helsegevinster, som igjen kan gi kostnadsreduksjoner og/eller bedre oral helse for dem det gjelder. Det er usikkerhet forbundet med analysen fordi den bygger på mange forutsetninger som har større eller mindre grad av usikkerhet. Ressursbehov og innsparing i tannhelsetjenesten lokalt er dessuten avhengig av deres utgangssituasjon mht. fissurforsegling, samt hvordan og hvor raskt omstillingen til ny praksis skjer, noe som blant annet avhenger av organisering, grad av fleksibilitet og positivitet til anbefalingen. Men marginene er store og sannsynligheten høy for at anbefalingen ikke gir økte kostnader. Sensitivitetsanalyser Det er utført sensitivitetsanalyser av 3 sentrale forutsetninger hver for seg, og alle samtidig (kap 8). Forutsetningene er a. Kariesforebyggende effekt ved fissurforsegling. b. Tid brukt til fissurforsegling. c. Tid brukt til fyllingsterapi. Til slutt endres alle forutsetningene samtidig. 3

4 Resultatene viser at tiden til fyllingsterapi er mest utslagsgivende. Den medfører en reduksjon i innsparingen på 37 %. Den kariesforebyggende effekten er minst utslagsgivende og medfører en reduksjon i innsparing på 10 %. Tannhelseforbedringen reduseres fra 67 til 63 %. Når alle verdier av variablene endres samtidig gir det utslag på 57 % mindre besparing, men fortsatt vil det frigjøres 21 tannlegeårsverk og spares 18 mill kroner. Innfasing Utgangssituasjonen når tannhelsetjenesten skal legge om sin praksis, vil være et større antall barn/unge i alle årskull med behov for FF. Derfor må tiltaket innfases gradvis. Det er utarbeidet forslag til en opptrappingsplan over 6-7 år. Det tas utgangspunkt i alternativ 1 (se kap 8) Tabell 6a. Behov for personell i innfasingen, hele landet Tannlegeårsverk Tannhelsesekr årsverk Tannpleier årsverk Årsverk totalt Gjenomnitt antall årsverk per fylke ,0 9,6 5,8 19,4 1, ,6 7,3 7,9 14,6 0, ,1 2,1 7,0 4,0 0, ,1 0,7 8,5 1,1 0, ,0-2,2 10,2-5,0-0, ,4-7,9 9,6-15,7-0, ,0-9,0 8,0-32,0-1,7 Tabellen over legger til grunn at 60 % av den forebyggende effekten kommer i løpet av Etter 5 år (i 2023) vil barn til om med 18 år som ikke har lav kariesrisiko, ha fått fissurforsegling. I 2024 vil også 19- og 20-åringene ha fått FF. Dette vil frigjøre noe mer tannlegetid og kreve noe mer tannpleiertid. Første året blir det et behov på 19 årsverk (1 per fylke). Situasjonen i fylkene vil være ulik, og hvert fylke må tilpasse planen etter sine forhold. For eksempel kan det kun forsegles nyfrembrudte 6- og 12-årsmolarer første året. Fra 2020 vil redusert karies medføre at tannlegetid frigjøres. Tannleger kan derfor utføre en større andel av fissurforseglingen inntil tjenesten får rekruttert ønskelig antall tannpleiere. I 2030 vil det første kullet på 6 år som fikk FF i sine nyfrembrudte molarer, ha nådd 18-års alder. Først da vil det være maksimalt utslag av den forebyggende gevinsten som er beregnet i denne analysen. Før dette vil gevinsten av den forebyggende effekten komme gradvis. 4

5 2 Problembeskrivelse: 2.1 Forekomst av karies blant barn og unge. Karies-(dentinkaries)erfaring måles ved DMFT-indeks. Komponentene i indekset er: T (tooth): tann/tenner. D (decayed): tann/tenner med dentinkarieslesjon som har behov for operativ behandling. M (missed): tann/tenner som var trukket/gått tapt pga karies. F (filled): tann/tenner med fylling. KOSTRA har en omfattende statistikk med data om tannsykdommen karies og om tjenesten. Statistikken omfatter manifest karies, dvs karies i senere stadier (i dentinet; d3, d4 og d5) som krever operative inngrep (fyllingsterapi). Karies i initiale faser (i emaljen; d1 og d2), er ikke med i statistikken. Her kreves det non-operativ behandling i form av fluor, fissurforsegling, motivasjon til gode tannhelsevaner mm. Andelen med fyllingskrevende karies øker gjennom oppveksten. Tabell 2a viser at 18 % av 5- åringene, 40 % av 12-åringene og 78 % av 18-åringene i 2015 hadde karieserfaring i en eller flere tenner (DMFT>0). I gjennomsnitt hadde 18-åringene 3,9 tenner med karieserfaring. 18-åringer med karies hadde i gjennomsnitt 5 tenner med karieserfaring. Tabell 2a. Tannhelsedata 2015, KOSTRA. Hele landet 5 år 12 år 18 år Andel i % uten karieserfaring (DMFT=0) Andel i % med karieserfaring (DMFT>0) Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring per barn som er undersøkt 0,7 0,9 3,9 Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring per barn som har karies 3,9 2,3 5,0 Tabell 2b viser andelen med lite, middels og høy karies-erfaring. Om lag 10 % av 18-åringer i 2015 hadde mer enn 9 tenner med karieserfaring. Tabell 2b. Fordeling av karies 2015, KOSTRA. Andel av undersøkte 12 år 18 år Andel av de med karieserfaring 12 år 18 år Andel med DMFT ,6 43,8 Andel m DMFT ,6 56,0 Andel med DMFT 5-9 3,5 24,7 Andel m DMFT 5-9 8,8 31,6 Andel med DMFT >9 0,2 9,6 Andel m DMFT >9 0,6 12,3 Andel med DMFT>0 40,4 78,1 Andel m DMFT >0 5

6 Forekomst av initialkaries: Det er lite kunnskap om forekomsten av initialkaries. Foreløpige resultater fra studien «Fit Futures» 1, som er basert på datainnsamling i , viser at 84 % av 16-åringene hadde initialkaries approksimalt (mellom tennene). Av disse hadde 85 % behov for operativ eller non-operativ kariesterapi (39 %). Kun 6 % av ungdommene var helt uten karies. 2.2 Okklusalkaries i permanente molarer En voksen person har normalt 8 molarer (jeksler); 4 seksårsmolarer og 4 tolvårsmolarer /hhv førsteog andre molar). Okklusalflaten (tyggeflaten) i molarene har fissurer hvor plakk (bakteriebelegg) kan retineres og karies kan utvikles, særlig hos personer med kariesrisiko. Det er en konsekvent dokumentasjon på at okklusalkaries i permanente molarer utgjør en betydelig del av all karies blant barn og unge. Data fra Irland 2002, fant at okklusalkaries i første og andre molar utgjorde 80 % eller mer av all karies blant barn og unge 2. En studie fra Sverige i 1998, viste at 60 % av all karies var i seksårs molarene 3. Den relative andelen okklusalkaries har også en tendens til å øke ved synkende DMFS (tannflater som har karies, fylling eller er gått tapt pga karies). En studie fra USA 2004 konkluderte med at okklusalflaten i de molarene hadde høyest risiko for å utvikle karies 4. Mejare et alt viste i 2004 at okklusalkaries i de permanente molarene utgjorde om lag 80 % av all karies ved 13-års alder og 60 % ved 19-års alder. 5 En studie i Danmark 2012 basert på registerdata 6 viste at molarenes okklusalflate (særlig i første molar) var den flaten som hadde høyest forekomst av manifest karies, særlig i populasjoner med høy kariesforekomst. Resultater for gjennomsnittet av populasjonene viste at 9-åringene hadde fissurforseglet 41 % av okklusalflatene, og kun 4 % av flatene hadde manifest karies. 1 Personlig meddelelse, artikkel i doktorgradsarbeid som er sendt inn for publisering, høst 2016, Universitetet i Tromsø. 2 Whelton H, Crowley E, O'Mullane D, Harding M, Guiney H, Cronin M, et al. North South Survey of Children's Oral Health in Ireland Cork: Oral Health Services Research Centre, Unpublished data. 3 Mejàre I, Källestål C, Stenlund H, Johansson H. Caries Res. 1998;32(1):10-6. Caries development from 11 to 22 years of age: a prospective radiographic study. Prevalence and distribution. 4 Batchelor P A, Sheiham A. Grouping of tooth surfaces by susceptibility to caries: a study in 5-16 year-old children. BMC OralHealth 2004,4:2 dol:1o.1186/ I. Mejàrea, H. Stenlund C. Zelezny-Holmlund. Caries Incidence and Lesion Progression from Adolescence to Young Adulthood: A Prospective 15-Year Cohort Study in Sweden. Caries Research 2004;38: DOI: / Nørrisgaard P E, Quist V, Ekstrand K. Prevalence, risk surfaces and inter-municipality variations in caries experience in Danish children and adolecents in Acta Odontologica Scandinavia. ISSN: (Print) (Online) Journal homepage: 6

7 Hedmark har bedre tannhelsedata enn landsgjennomsnittet. I 2015 var andelen 12- og 18-åringer uten dentinkaries hhv 70 og 29 %, mens gjennomsnittet for landet var 60 og 22 % 7. Gjennomsnittlig antall molarer med okklusalkarieserfaring per undersøkt individ i Hedmark kan beregnes til 1,5. Det er 50 % av gjennomsnittlig DMFT (tabell 2c). Dette er i en populasjon hvor det antas at fissurforsegling er mer utbredt sammenlignet med landsgjennomsnittet. Følgelig vil gjennomsnittlig antall molarer med okklusalkaries i Norge være høyere. Tabell 2 c. Data fra Hedmark åringer i Hedmark 2015 Som er undersøkt Som har karieserfaring Gjennomsnittlig DMFT 3,0 5,0 Gjennomsnittlig antall molarer med okklusalkarieserfaring 1,5 3,4 Det antas at gjennomsnittlig antall okklusalflater med karies i Norge er 60 % av gjennomsnittlig DMFT, noe som kan underbygges med data fra klinikker i Hedmark som har lite fissurforsegling (Beregningsskjema). Okklusalkaries kan være vanskeligere å oppdage i tidlig fase sammenlignet med glattflatekaries. En studie blant 15-åringer i Sverige i 2008 viste at dentinkaries okklusalt i 6-års molarene medfører dyp karies hyppigere enn dentinkaries i andre flater 8. Resultatene viste at 22 % av ungdommene hadde en eller flere ubehandlete lesjoner gjenstående fra undersøkelsen som 14-åringer, til neste undersøkelsen ved 15 år. I observasjonstiden på 1,2 år (median) utviklet 9 % av de ytre dentinlesjonene seg til dype lesjoner. Majoriteten (93 %) av lesjonene var i molarer. Det ble funnet en eller flere dype lesjoner hos 22 % av 15-åringene, og de fleste var i okklusalflaten på første molar (seksårs jekselen). Behandling av dyp karies kan i noen tilfeller påføre barn ubehag og smerte, og føre til at de utvikler tannbehandlingsangst. Dyp karies svekker tanna fordi tannsubstans må fjernes og erstattes. Det vil på lengre sikt medføre omgjøringer av fylling, og kan ende med rotfylling, og i verste fall tanntap. Behandlingen kan på kort og ikke minst lang sikt, bli svært ressurskrevende. 7 og 8 Ridell K, Olsson H, Mejàre I. Unrestored dentin caries and deep dentin restorations in Swedish adolescents. Caries Res. 2008;42(3): doi: /

8 3 Forebyggende effekt av fissurforsegling 3.1 Alternative metoder for å forebygge av okklusalkaries a. God tannhelseatferd (tannpuss med fluortannkrem og gode kostvaner). En studie i anbefalingens forskningsgrunnlag, så på effekten av resinmodifisert glassionomer fissurforsegling kombinert med opplæring i munnhelse hver tredje måned, sammenlignet med bare opplæring i munnhelse hver tredje måned. Konklusjonen var at okklusalkaries hos barn med høy kariesrisiko ikke er så lett å forebygge ved god tannhelseatferd, sammenlignet med fissurforsegling 9. Opplæring i munnhelse kan være tilstrekkelig for å kontrollere okklusalkaries for barn med lav kariesrisiko, mens for barn med høy kariesrisiko var fissurforsegling i tillegg til opplæring i munnhelse den beste strategien. b. Pensling med fluorlakk minimum 2 ganger årlig kan forebygge okklusalkaries. En Cochrane systematisk oversikt i kunnskapsgrunnlaget sammenliknet effekten av fissurforsegling med effekten av fluorlakk. Den forebyggende effekten av fissurforsegling var noe bedre sammenliknet med fluorlakk, men datagrunnlaget er for lite for å kunne anbefale den ene behandlingen fremfor den andre. Hvis forventet kariestilvekst er lav, vil nytten av fluorlakk være lav. Pensling med fluorlakk bør dessuten gjentas minst 2 ganger hvert år. Fissurforsegling har dokumentert effekt på forebygging av karies okklusalt 10, forutsatt at det utføres under god tørrlegging (resinbaserte materialer). Effekten varer over flere år. 3.2 Hvor mye karies kan forebygges ved fissurforsegling? En Cohrane systematisk oversikt basert på 16 studier viser at første permanente molarer forseglet med resinbasert materiale hadde 78 % mindre karies i okklusale flater etter 2 år og 60 % mindre karies etter 4-4,5 år, sammenliknet med molarer uten forsegling. Studier hvor tapte fissurforseglinger var reapplisert, viste høyere/relativt høy kariesforebyggende effekt 11. Retensjon av forseglingen er en kritisk faktor når det gjelder forebyggende effekt. Studiene i Cochrane oversikten viste at retensjon av resinbaserte fissurforseglinger generelt var god, og fire av syv studier viste til 90 % retensjonsrate ved 12 måneders oppfølging. Etter 24 måneder rapporterte seks av åtte studier retensjonsrate på over 80 %. Etter måneder (4-4,5 år) var retensjon 70 % i tre av fem studier. Det var en klar tendens til at retensjonen minsket med økende tid etter forsegling. Det er dokumentert at fissurforsegling er effektivt for barn med høy kariesrisiko, men det er lite informasjon om effekten ved lavere forekomst av karies. 9 Forskningsgrunnlaget til anbefaling 1, se sammendrag og referanser 10 Forskningsgrunnlaget for anbefalingen 11 Irish Oral Health Srvices Guideline Initiative. Pit and fissure sealants: evidence-based guidance on the use of sealants for the prevention and management of pit and fissure caries (retningslinjens forskningsgrunnlag) 8

9 4 Hvem bør få og hvem vil få fissurforsegling? 4.1 Kriterier for lav- og ikke lav kariesrisiko Forskning har vist at treffsikkerheten ved å identifisere personer med høy kariesrisiko er lav, sammenlignet med det å identifisere personer med lav kariesrisiko. Derfor anbefales det å plukke ut de med lav risiko og som ikke bør få fisurforsegling. De øvrige bør få forsegling. I klinikken identifiseres barn med lav kariesrisiko ved klinisk skjønn på basis av veiledende kriterier: Ingen helseutfordringer/habiliteringsbehov eller medikamentbruk som øker kariesrisiko Ingen (lite) karieserfaring (manifest karies) Initialkaries er behandlet og under kontroll Tannpuss to ganger daglig med fluortannkrem Godt kosthold uten hyppig inntak av sukkerholdig mat/drikke Andre forhold som kan ha betydning, se anbefalingen om vurdering av kariesrisiko (lenke) I kostnadsanalysen legges det til grunn at kariesrisiko manifesterer seg i DMFT-data ved 18 år. Det er ikke data for eldre personer. 4.2 Hvem bør få fissurforsegling? To alternative definisjoner av lav kariesrisiko i kostnadsanalysen: 1. Barn og unge uten karieserfaring (DMFT=0). I 2015 hadde 22 % av 18-åringer 0 DMFT. 2. Barn og unge som har mindre enn 3 tenner med karieserfaring (DMFT<3). I 2015 hadde 44 % av 18-åringene 1-4 tenner med karies. Om det antas 26 % har 1-2 DMFT, vil andelen som har under 3 DMFT være 48 %. Det kan argumenteres med at noen få fyllinger ikke betyr så mye for tannhelsen. Samtidig er det dokumentert at fravær av karieserfaring er treffsikkert med hensyn til å predikere fremtidig karies. Dessuten er det et prinsipp som også bør gjelde for tannhelsetjenesten; å forebygge og hindre at sykdom oppstår. På den andre siden kan en uten større risiko, vente med å forsegle på barn med lite karieserfaring til de eventuelt får initialkaries. Kariesprogresjonen er lavere for de med lav risiko. Dersom ungdom har 1-2 tenner med mindre fyllinger/lesjoner, kan vedkommende ha lav kariesrisiko hvis de øvrige kriteriene tilsier det. Når det gjelder barn bør en være strengere. 9

10 4.3 Faktorer som kan innvirke på antallet som vil få fissurforsegling Det kan være ulike meninger om kriteriene for fissurforsegling, og ulike faktorer som kan innvirke på hvor stor andel som vil få fissurforsegling i tjenesten. Faktorer som kan medvirke til at flere barn/molarer fissurforsegles. o Det kan tenkes at foreldre flest vil ønske fissurforsegling av sine barn når de blir kjent med at dette kan forebygge karies. Det kan føre til et press i retning av at barn med lav kariesrisiko fissurforsegles. Faktorer som kan medvirke til at færre barn/molarer fissurforsegles. o Noen tannleger/tannpleiere kan være negative til fissurforsegling av ulike grunner. o Noen kan mene at fissurforsegling av barn med høy kariesaktivitet er bortkastet fordi de ganske raskt vil få fylling approksimalt, og det må legges fyllinger som strekker seg over deler av okklusalflaten. 5 «Nå-situasjonen» og «Nåværende praksis» De økonomiske og tannhelsemessige konsekvensene av anbefalingene, beregnes for ett årskull barn i Norge fra de er 6 år i 2018 til de er 18 år i Resultatene måles i personellressurser, penger og tannhelse ved reduksjon av antall molarer med okklusalkaries. For å vite hvor store endringene er, må resultatene sammenlignes med «nå-situasjonen» (tannhelsesituasjonen). Denne vil endre seg noe fram til 2030, fordi tannhelsen sannsynligvis vil bedres selv om fissurforsegling ikke øker. «Nå-situasjonen i 2030» er en beskrivelse av tannhelsesituasjonen blant 18-åringer i 2030, dersom praksis er som nå. Nåværende praksis må defineres. 5.1 Nå-situasjonen i 2015 Tannhelsedata for 18-åringer 2015: Andelen kariesfrie (DMFT=0) er 22 % Gjennomsnittlig DMFT er 3,9. Gjennomsnittlig antall molarer med okklusalkaries er 2,3 (60 % av DMFT jf 2.2) Gjennomsnittlig DMFT blant de med karieserfaring er 5,0 (Regneark, tannhelseutvikling), De med karies har 3,0 tenner (molarer) med okklusalkaries Frekvensfordeling (relativ andel med ulike DMFT): o 43,8 % har 1-4 DMFT o 24,7 % har DMFT 5-9 o 9,6 % har DMFT >9. 10

11 5.2 Nå-situasjonen i 2030 Kariessituasjonen når det gjelder barn og unge har vært i bedring i mange år, og er fortsatt det, når det gjelder manifest karies. Bedringen har gått langsommere de siste 15 årene fra sammenlignet med (jf. Regneark, tannhelseutvikling). Endringen i DMFT blant 18-åringer i disse to periodene er hhv. 24 og 50 %. Endringen vil sannsynligvis gå enda langsommere de neste årene fram til 2030, og det antas at den vil være 60 % av endringen fra Følgende antas om «Nå-situasjonen i 2030» (jf. Regneark, tannhelseutvikling): Andelen kariesfrie er 25 %. Gjennomsnittlig DMFT er 3,3. Gjennomsnittlig antall molarer med okklusalkaries er 2,1 (65 % av DMFT, noe høyere enn 60 % pga. bedring i kariessituasjonen frem til 2030, jf pkt. 2.2). Gjennomsnittlig DMFT blant de med karieserfaring er 4,2. Barn med karies har 2,7 tenner (molarer) med okklusalkaries. Andelen med DMFT=1-4 øker med 50 % av økningen i perioden Reduksjonen i andelene med DMFT=5-9 og DMFT>9, er 50 % av reduksjonen i tiden o 45 % har 1-4 DMFT (25% har 1-2 DMFT og 20% har 3-4 DMFT) o 22 % har DMFT 5-9 o 8 % har DMFT > Nåværende praksis En studie i Norge 2014 om forebyggende tiltak på tannklinikkene, viser at 80 % av tannleger og tannpleiere fissurforseglet barn < 18 år etter individuell vurdering, 9 % forseglet alle tenner og 11 % forseglet aldri 12. Tannleger utfører flest forseglinger, ca. 5 % mer enn tannpleiere. Erfaringer tilsier at omfanget fissurforsegling varierer mellom fylkene. Hedmark antas å ha en relativt høy andel molarer som er fissurforseglet. Uttak av journaldata i Hedmark, 2014 viser at 35 % av molarene var forseglet. Klinikkvariasjonen var %. Noen av forseglingene er reforseglinger. Vi vet ikke hvor mange som forsegles forebyggende, og hvor mye som forsegles som behandling av initialkaries. Andelen molarer som er forseglet forebyggende er derfor lavere, anslagsvis %. Følgende antas/forutsettes om «Nåværende praksis»: a. 20 % av barn får FF som forebyggende behandling. b. 80 % får ikke FF som forebyggende behandling, men noen forsegles pga av initialkaries. c. Andelen som forsegles/ikke forsegles fordeler seg jevnt i alle DMFT-grupper. Dette fordi det antas at begrunnelsen for å forsegle varierer. 12 E. Widström,*1 A. Tillberg,2 L. I. Byrkjeflot3 and R. Skudutyte-Rysstad. Chair-side preventive interventions in the Public Dental Service in Norway. BRITISH DENTAL JOURNAL, VOLUME 221, NO. 4, AUGUST

12 6 Beregning og forutsetninger I kostnadsanalysen forutsettes det at øvrige anbefalinger i retningslinjen også følges, bl.a tett oppfølging av barn med høy kariesrisiko og behandling av initialkaries approksimalt med fluorlakk. Det er vist at approksimale kariesangrep kan stanses. To nyere studier viser en forebyggende andel på 69 % i approksimale flater blant barn med høy kariesrisiko, ved fluorlakk pensling to ganger i året 13. Beregningen gjøres for tre alternativer, jf. Diskusjonen under pkt 4. Alternativ 1: 50 % får FF. Lav kariesrisiko: DMFT<3. Alternativ 2: 75 % får FF. Lav kariesrisiko: DMFT=0. Alternativ 3: 30 % får FF. Intensjonen er å velge ut de med høyest risiko (DMFT >4). Konsekvensene beregnes for ett årskull i Norge landet fra de er 6 år i 2018 til de er 18 år i 2030, ved "Ny praksis" og "Nåværende praksis» (se regneark) I praksis vil barn få forsegling i ulike aldre, alt etter når molarene bryter fram og om barnet vurderes å ha kariesrisiko. Men i beregningsmodellen må det gjøres forenklinger. Det vil ta tid før den offentlige tannhelsetjenesten kommer opp til anbefalt FF-nivå. Derfor er det også utarbeidet forslag til plan for innfasing med kostnadsberegning (kap 8). Følgende beregnes i nåværende- og ny praksis o Personellressurser til fissurforsegling, behandling av karies og ekstra innkallinger (kontroller). o Antall molarer med okklusalkaries Følgende beregnes ikke o Opplæringskostnader ved ny praksis. Det utarbeides en fotoplansje/video om FF som lenkes inn i retningslinjen. Dette bør dekke opplæringsbehovet. Tannleger som er vant til å behandle plastmaterialer og legge fyllinger, vil lære seg teknikken raskt og lett etter denne instruksjonen. Tannpleiere kan ha behov for praktisk veiledning, noe de kan få av tannleger på klinikken. Opplæring i nye behandlingsteknikker anses dessuten å være en del av etterutdanningen som tannhelsetjenesten har ansvar for. o Merkostnader ved materialer og slitasje på utstyr beregnes ikke. Kostnadene er marginale i forhold til personalressurser, og de forutsettes å være lik innsparte kostnader ved å legge fyllinger i tenner som utvikler karies når de ikke er forseglet. Sannsynligvis er reduksjonen i material- og utstyrskostnadene ved forebygging av karies større enn kostnadene ved FF. 13 kunnskapsgrunnlaget for anbefalingen om fluorlakk 12

13 6.1 «Nøkkel-forutsetninger» Det kan også være detaljerte forutsetninger utover dette som presiseres i beregningsskjemaet. a. Hvert barn får gjennomsnittlig FF i 8 okklusalflater. b. «Nå-situasjonen i 2030»: 18-åringene har 2,1 molarer med okklusalkaries (jf pkt. 5). c. Forebyggende effekt av FF: Molarer som FF har 65 % mindre okklusalkaries etter 6 år og 45 % mindre okklusalkaries etter 12 år, sammenlignet med de som ikke FF (jf pkt. 3) o o etter 6 år vil antall flater med okklusalkaries i molarer som får FF være 35 % av antall molarer med karies dersom de ikke får FF. etter 12 år vil antall flater med okklusalkaries i molarer som får FF være 55 % av antall molarer med karies dersom de ikke får FF. Den kariesforebyggende effekten ved fissurforsegling er utledet av studiene under 3.2, og er litt høyere. Dette fordi det er en systematisk oppfølging av forseglete tenner, og tapte forseglinger vil bli fanget opp og reapplisert. Studier hvor tapte fissurforseglinger var reapplisert, viste høyere/relativt høy kariesforebyggende effekt. d. Retensjonen av FF er 65 % etter 6 år og 40 % etter 12 år (jf 3.2). 35 % av forseglingene er reapplisert etter 6 år, og at 60 % er reapplisert etter 12 år. Etter anbefalingene i retningslinjen vil karieslesjoner som utvikler seg i forseglede tenner som har mistet hele eller deler av fissurforseglingen, behandles med reforsegling dersom karies er i initial fase. Barn med høy kariesrisiko vil ha hyppigere statusundersøkelser og hyppigere konsultasjoner ved at de innkalles ekstra for motivasjon til god tannhelseatferd og pensling med fluorlakk. Fordi det anbefales at fissurforseglinger kontrolleres ved alle konsultasjoner, er det ikke nødvendig å innkalle barn med høy kariesrisiko ekstra for dette formålet. e. Forebyggende effekt av FF er uavhengig av kariesrisiko 10. f. Første molarer utgjør 60 % og andre molar 40 % av all okklusalkaries i molarene. g. Det forutsettes at 50 % av karies som utvikles i fissurforseglete molarer under «Ny praksis» vil bli oppdaget i tidlig stadium (initialkaries). Dette fordi forseglinger anbefales kontrollert ved hver konsultasjon og initialkaries behandles med fissurforsegling. h. Det forutsettes at 30 % av karies som utvikles i FF-tenner under «Nåværende praksis» er initialkaries. Dette fordi det antas å være mindre behandling av initialkaries i nåværende praksis fordi det ikke er satt i system. i. Forutsetninger ved beregning av alternativ 3, FF av 30 % med høy kariesrisiko. 13

14 Det forutsettes at tjenesten forsøker å identifisere de 30 prosentene med høyest kariesrisiko, for fissurforsegling. Forskning har vist at hvis den sterkeste prediktoren for kariesrisiko, «tidligere karieserfaring», benyttes for å identifisere de 30 prosentene som har høyest kariesrisiko, vil det gi 40 % (35-45 %) falske negative. 14 Det vil altså være 40 % av de med høyest kariesrisiko i gruppen som ikke får FF og 60 % i gruppen som får FF. 6.2 Forutsetninger om ressursbruk ved fissurforsegling a. De fleste fissurforseglinger utføres i samme seanse som undersøkelse eller andre konsultasjoner. Det kan planlegges bedre tid ved undersøkelse av årskull hvor en kan forventemange forseglinger (6-7 år og år). Noen ganger kan det være fornuftig å sette opp eget besøk for å forsegle, for eksempel ved forsegling av 3-4 tenner samtidig. b. 60 % av forseglingene utføres av tannpleier og 40 % utføres av tannlege. c. Det forutsettes assistanse ved FF pga kravet om optimal tørrlegging. d. Ressursbruk ved FF er gjennomsnittlig 6 min per tann Rengjøring med pimpsten 1 min. Applisering av syre, skylling, tørrlegging: 2 min. Applisering av materiale og lysherding: 1 min, Puss med pimpsten: 1 min. En del pasienter har ekstra besøk for FF: gj.sn 1 min per tann c. Ressursbruk uten assistanse (ved nåværende praksis) er gjennomsnittlig 9 min per tann o Fremlegging av materialer og instrumenter: 1 min o Rengjøring med pimpsten 1 min, o Applisering av syre, skylling, tørrlegging: 3 min, o Applisering av materiale og lysherding: 1,5 min, o Puss med pimpsten 1,5 min o En del pasienter settes opp til ekstra besøk for FF: gj.sn 1 min per tann 6.3 Forutsetninger for beregning av ressursbruk ved fyllingsterapi Ressursbruk ved operativ behandling (fyllinger) av små/middels store kariesangrep i okklusalflater: o Det forutsettes ekstra besøk. Det er tannpleier som vanligvis undersøker og da må pasienten få ny time hos tannlege. Dersom tannlege undersøker bør også behandlingen i de fleste tilfeller ikke gjøres i samme seanse som undersøkelsen. Barnet må få tid til å forberede seg og ha med seg foreldrene. 14 Lahti SM, Hausen HW, Widström E, Eerola A. Intervals for oral health examinations among Finnish children and adolescents: recommendations for the future. Int Dent J Apr;51(2):57-61.) 14

15 o o o o o o Behandlingen utføres av tannlege med assistanse. Det legges gjennomsnittlig 1,5 fylling i hver seanse. Bedøvelse per tann: 4 min (noen vegrer seg, tannlege må forklare, vise, bruke bedøvelsessalve og tid til å sette sprøyten) Preparering (borring) per tann: 6 min Fylling per tann: 6 min Oppdekking/avrydding, journalskriving, røntgen 4 min per tann. Samlet tidsbruk per tann/flate i gjennomsnitt: 20 min Det antas at 80 % av fyllingene er små/middels store Det forutsettes at 15 % av fyllingene må skiftes i løpet av 12 år. Ressursbruk ved operativ behandling av store kariesangrep i okklusalflater o Utføres av tannlege med assistanse. o Det legges 1 fylling i hver seanse. o Bedøvelse per tann: 6 min o Noen (10 %) trenger premedikasjon (beroligende) og noen trenger narkose (5 %). I gjennomsnitt 5 min per barn o Noen (5 %) må rotfylles o Preparering og rotkanalpreparering (5% av barna) per tann: 12 min o Fylling + rotfylling (5 % av barna) per tann: 12 min o Oppdekking/avrydding, journalskriving, røntgen 5 min per tann Samlet tidsbruk per tann/flate i gjennomsnitt: 40 min 20 % av fyllingene er store Det forutsettes at 40 % av fyllingene må skiftes i løpet av 12 år. Det antas at behovet for utskifting øker med fyllingens størrelse. 6.4 Forutsetninger om ressursbruk ved kontroller I nåværende praksis antas det at barn innkalles relativt ofte for å kontrollere okklusalkaries. Følgende forutsettes: 20 % av molarene kontrolleres en gang i løpet av oppveksten Barn og foreldre innkalles ekstra ved kontroll av første molar, og barnet innkalles ved kontroll av andre molar. 40 % kontrolleres av tannlege og 60 % av tannpleiere. Ekstra tidsbruk: 15 min per besøk hos tannpleier og 10 min hos tannlege. Ny praksis antas å redusere dette behovet til et minimum. Det forutsettes at 8 % av molarene kontrolleres en gang i løpet av oppveksten 6.5 Andre forutsetninger Et tannlegeårsverk består av 1620 timer (inkl. lunsjpause og fratrekk av ferie) og ca timer klinisk tid (1620 t minus (80 % av 1620t + 112t lunsjpause)) 15

16 Tannpleier- og tannhelsesekretær årsverk består av timer og netto timer Gjennomsnittlig årslønn etter Helsedirektoratets lønnsnorm 2015, inkludert sosiale avgifter og en overhead på 40 % (dentalmaterialer, slitasje på utstyr, opplæring mm): 1. Tannlege: kroner 2. Tannpleier: kr 3. Tannhelsesekretær: kr 7 Resultater Beregningen er utført ved 3 alternativer, og under presenteres resultatene i tabellform (se regneark). 7.1 Alternativ 1: 50 % av de permanente molarene fissurforsegles Lav kariesrisiko defineres som det å ha under 3 tenner med karieserfaring. Barn med lav kariesrisiko identifiseres og får ikke FF. De øvrige får FF. Tabell 3a: Endring i personellbehov og kostnader i millioner kroner Tannleger Tannpleiere Samlet endring Endring i personellbehov, årsverk Endring i kostnader, kroner Justert med lønnsøkning på 2 % per år fra Tabell 3b: Endring i okklusalkaries blant ungdom 18 år Gjennomsnittlig antall molarer med okklusalkaries per barn som har fått FF 0,7 Reduksjon i gjennomsnittlig antall okklusalflater med dentinkaries 1,4 Prosentvis nedgang i gjennomsnittlig antall okklusalflater med karies 67 % Antall flater som må fissurforsegles for å forebygge dentinkaries i en flate 2,5 7.2 Alternativ 2: 75 % av de permanente molarene fissurforsegles Lav kariesrisiko defineres som det å ikke ha karieserfaring. Disse barna identifiseres og får ikke FF. Alle med karieserfaring får FF. Tabell 4a: Endring i personellbehov og kostnader i millioner kroner Tannhelsesekretærer Tannleger Tannhelsesekretærer Tannpleiere Samlet endring Endring i personellbehov, årsverk Endring i kostnader, kroner Justert med lønnsøkning på 2 % per år fra

17 Tabell 4b: Endring i okklusalkaries blant ungdom 18 år Gjennomsnittlig antall molarer med okklusalkaries per barn som har fått FF 0,5 Reduksjon i gjennomsnittlig antall okklusalflater med dentinkaries 1,5 Prosentvis nedgang i gjennomsnittlig antall okklusalflater med karies 72 % Antall flater som må fissurforsegles for å forebygge dentinkaries i en flate 4,2 7.3 Alternativ 4: 30 % av de permanente molarene fissurforsegles Tannhelsetjenesten fissurforsegler færre enn det retningslinjen anbefaler. Det forutsettes her at tjenesten forsøker å identifisere barn med høyest kariesrisiko for fissurforsegling, dvs de som har over 4 tenner med karies ved 18 år. Tabell 5a: Endring i personellbehov og kostnader i millioner kroner Tannleger Tannhelsesekretærer Tannpleiere Samlet endring Endring i personellbehov, årsverk Endring i kostnader, kroner Justert med lønnsøkning på 2 % per år fra Tabell 5b: Endring i okklusalkaries blant ungdom 18 år Gjennomsnittlig antall molarer med okklusalkaries per barn som har fått FF 1,4 Reduksjon i gjennomsnittlig antall okklusalflater med dentinkaries 0,7 Prosentvis nedgang i gjennomsnittlig antall okklusalflater med karies 33 % Antall flater som må fissurforsegles for å forebygge dentinkaries i en flate 1,7 7.4 Samlet resultat - diskusjon Tabellen under viser at alternativ 1 kan gi den største innsparingen; 49,5 millioner kroner, dersom gevinsten realiseres. Det frigjøres 32 årsverk hvorav 31 tannlegeårsverk. Det er behov for 8 flere tannpleiere. Alternativ 2 gir best tannhelseresultat i form av mindre okklusalkaries i permanente molarer, men tannhelseresultatet i alternativ 1 er også godt. Kostnadsreduksjonen er lavere enn alt 1 og 3. Alternativ 3 gir det dårligste tannhelseresultatet, trolig fordi mange med høy risiko ikke får fissurforsegling (pkt. 6.1i). Kostnadsreduksjonen er om lag 65 % av alternativ 1. Kostnadsreduksjonen er avhengig at gevinsten realiseres, for eksempel ved at frigjorte tannlegeårsverk benyttes til behandling av voksent betalende klientell, eller at stillinger inndras. Det vil variere om fylkene har mulighet til å behandle flere voksne. Årsverk som benyttes til å behandle prioritert klientell vil ikke medføre innsparinger i kroner og øre, men kan bidra til at nødvendige oppgaver blir utført og gi helsegevinster, som igjen kan gi kostnadsreduksjoner og/eller bedre oral helse for dem det gjelder. 17

18 Tabell 1a: Endring i personellbehov og kostnader (mill kr) ved de ulike alternativene Andelen som får FF Tannleger Endring i personellbehov Tannhelsesekretærer tannpleiere Alt personell Alt personell Endring i kostnader Alt personell prisjustert 2% årlig Alternativ 1 (50%) Alternativ 2 (75%) Alternativ 3 (30%) Tabell 1b: Endring i okklusalkaries blant ungdom 18 år ved de ulike alternativene Andelen som får FF Gj.snittlig antall molarer med okklusalkaries per barn som har fått FF Reduksjon i gj.snittlig antall okklusalflater med dentinkaries Prosentvis nedgang i gjennomsnittlig antall okklusalflater med karies Antall flater som må få FF for å forebygge dentinkaries i en flate Alternativ 1 (50%) 0,7 1,4 67 % 2,5 Alternativ 2 (75%) 0,5 1,5 72 % 4,2 Alternativ 4 (30%) 1,4 0,7 33 % 1,7 Resultatene gjelder fra 2030, når alle årskull fra 6 til 18 år har fått fissurforsegling etter ny praksis. Før 2030 vil effektene komme gradvis og stabilisere seg etter Effektene er avhengig av utgangssituasjonen i tjenesten, samt hvordan og hvor raskt omstillingen til ny praksis skjer. De første årene fra 2018 når tiltaket implementeres, vil det være behov for å forsegle et relativt mye høyere antall molarer enn beregningen over. Det vises til plan for innfasing i kap 8. Det antas at kostnadsreduksjonen vil være et sted mellom resultatene av alternativ 1 og 2, trolig nærmere alternativ 1. Dette fordi det kan være vanskelig å fange opp alle molarer som bør forsegles før det blir manifest karies. Dessuten er det antakelig en del som har lav kariesrisiko selv om de har litt manifest okklusalkaries. Det er den enkelte behandler som vurderer kariesrisiko i den kliniske situasjonen. Selv om det er listet opp kriterier vil dette bli vurdert noe ulikt. I beregningen er det forutsatt at tannleger utfører 40 % av forseglingene. Hvis tannpleiere utfører en større andel, vil det frigjøres flere tannlegeårsverk. Kostnadsmessig er dette gunstig. Noen steder der det er knapphet på tannpleiere, kan det være fornuftig at tannleger utfører en større andel av FF de første årene, til det blir utdannet/ansatt flere tannpleiere. Det er usikkerhet forbundet med analysen fordi den bygger på mange forutsetninger som har større eller mindre grad av usikkerhet. Forutsetningen er så langt som mulig basert på/utledet av forskning eller annen dokumentasjon som offentlig statistikk. Der vi ikke har funnet dokumentasjon, har vi forsøkt å være realistiske og valgt konservative anslag fremfor radikale. Beregningen viser imidlertid frigjøring av tidsressurser/kostnadsreduksjoner med klare marginer, noe som sannsynliggjør at anbefalingen ikke medfører økt ressursbehov. Den vil frigjøre tannlegeårsverk på grunn av en reduksjon i okklusalkaries. Innsparingen i ressurser vil avhenge av nå-situasjonen mht. fissurforsegling i tjenesten lokalt, samt hvordan og hvor raskt omstillingen til ny praksis skjer, blant annet organisering, grad av fleksibilitet og positivitet til anbefalingen. 18

19 7.5 Andre konsekvenser av anbefalingen Anbefalingen vil ha konsekvenser som ikke fremkommer i beregningen: Bedre tannhelse ved reduksjon av antall molarer med karies. Særlig betydning har dette for barn med høy kariesrisiko. Færre tannlegebesøk for barn/foreldre fordi antall molarer med okklusalkaries reduseres, og fissurforsegling i hovedsak gjøres sammen undersøkelser/konsultasjoner. Redusert ubehag/smerte fordi flere større kariesangrep kan forebygges. Prosedyren ved forsegling er smertefri, men kan oppleves ubehagelig for noen få. Forebygging av tannbehandlingsangst (odontofobi) 8 Sensitivitetsanalyse av alternativ 1 Det er utført sensitivitetsanalyser av 3 sentrale forutsetninger hver for seg, og alle samtidig. a. Den kariesforebyggende effekten uttrykt ved andel molarer som får karies 6 og 12 år etter fissurforsegling. Den er hhv 35 og 55 %, og økes med 20 % til 42 og 66 %. b. Tid brukt til fissurforsegling. Den er forutsatt til 6 min per tann med assistanse og 9 min uten assistanse. Tidene økes med 20 % til 7,2 og 10,8 min. c. Tid brukt til fyllingsterapi. Den er forutsatt å være gjennomsnittlig 20 min per fylling ved små og middels store fyllinger, og 40 min ved store fyllinger. Alt er inkludert: anestesi, evt. narkose, premedikasjon, rotfylling/rotbehandling mm. Tidene reduseres med 20 % til 16 og 32 min per fylling. d. Til slutt endres alle forutsetningene samtidig. Resultater før sensitivitetsanalysen: Tabell 1a: Endring i personellbehov og kostnader ved alternativ 1 Andelen som får FF Tannleger Endring i personellbehov Tannhelsesekretærer tannpleiere Alt personell Endring i kostnader Alt personell Alt personell prisjustert 2% årlig Alternativ 1 (50%) Tabell 1b: Endring i okklusalkaries blant ungdom 18 år ved alternativ 1 Andelen som får FF Gj.snittlig antall molarer med okklusalkaries per barn som har fått FF Reduksjon i gj.snittlig antall okklusalflater med dentinkaries Prosentvis nedgang i gjennomsnittlig antall okklusalflater med karies Antall flater som må få FF for å forebygge dentinkaries i en flate Alternativ 1 (50%) 0,7 1,4 67 % 2,5 19

20 a. Reduksjon av den forebyggende effekten med 20 % Tabell 1a: Endring i personellbehov og kostnader ved alternativ 1 Andelen som får FF Tannleger Endring i personellbehov tannpleiere Alt personell Endring i kostnader Alt personell Alt personell prisjustert 2% årlig Alternativ 1 (50%) Tabell 1b: Endring i okklusalkaries blant ungdom 18 år ved alternativ 1 Andelen som får FF Gj.snittlig antall molarer med okklusalkaries per barn som har fått FF Reduksjon i gj.snittlig antall okklusalflater med dentinkaries Prosentvis nedgang i gjennomsnittlig antall okklusalflater med karies Antall flater som må få FF for å forebygge dentinkaries i en flate Alternativ 1 (50%) 0,8 1,3 63 % 2,8 b. Tiden brukt til fissurforsegling økes med 20 % Tabell 1a: Endring i personellbehov og kostnader ved alternativ 1 Andelen som får FF Tannleger Endring i personellbehov tannpleiere Alt personell Endring i kostnader Alt personell Alt personell prisjustert 2% årlig Alternativ 1 (50%) c. Tiden brukt til fyllingsterapi reduseres med 20 % Tabell 1a: Endring i personellbehov og kostnader ved alternativ 1 Andelen som får FF Tannleger Endring i personellbehov Tannhelsesekretærer Tannhelsesekretærer Tannhelsesekretærer tannpleiere Alt personell Endring i kostnader Alt personell Alt personell prisjustert 2% årlig Alternativ 1 (50%)

21 d. Alle de tre forutsetningene endres samtidig med 20 %. Kariesforebyggende effekt reduseres, tid til fissurforsegling økes og tid til fyllingsterapi reduseres. Tabell 1a: Endring i personellbehov og kostnader ved alternativ 1 Andelen som får FF Tannleger Endring i personellbehov Tannhelsesekretærer tannpleiere Alt personell Endring i kostnader Alt personell Alt personell prisjustert 2% årlig Alternativ 1 (50%) Tabellene viser at tiden til fyllingsterapi er mest utslagsgivende. Den medfører en reduksjon i innsparingen på 37 %. Den kariesforebyggende effekten er minst utslagsgivende og medfører en reduksjon i innsparing på 10 %. Tannhelseforbedringen reduseres fra 67 til 63 %. Når alle verdier av variablene endres samtidig gir det utslag på 59 % mindre besparing, men fortsatt vil det frigjøres 21 tannlegeårsverk og spares 18 mill kroner. 9 Innfasing an ny praksis Analysen er basert på alternativ 1, dvs at de med lav kariesrisiko utgjør 50 %. Den er ellers bygget på relevante forutsetninger i andre kapitler i analysen. Det understrekes at beregningene er forbundet med usikkerhet. Den er basert på mange forutsetninger som vil ha grad av sikkerhet. Imidlertid er forutsetningen gjennomgående konservative. Utgangssituasjonen når tannhelsetjenesten skal legge om sin praksis, vil være et større antall barn/unge i alle årskull med behov for FF. Derfor må tiltaket innfases gradvis. Det er utarbeidet forslag til en opptrappingsplan over 6-7 år. Det tas utgangspunkt i alternativ 1 (50 % får FF) Alle beregningene går frem av excelfilen, i regneark «Innfasing plan» og Innfasing kostander. Det første gir oversikt over «Nå-situasjonen i 2018» og hvert år frem til I nå-situasjonen er antall okklusale fyllinger i molarene beregnet for alle aldersgruppe: Antall permanente molarer Antall 6-årsmolarer med karies/fylling okklusalt Antall 12-årsmolarer med karies/fylling okklusalt Antall molarer med karies/fylling er beregnet på grunnlag av antall DMFT-tenner for 12- og 18- åringer ved KOSTRA rapporteringen Andelen med okklusalkaries er beregnet ut fra data i forskning (Mejare et al 2004) 15. I Norge i 2018 vil trolig andelen med okklusalkaries være høyere (pkt. 2.2). Samtidig utføres det allerede noe FF som virker i motsatt retning. 15 Mejàre I, Stenlund H, Zelezny-Holmlund C. (2004). Caries incidence and lesion progression from adolescence to young adulthood: a prospective 15-year cohort study in Sweden. Caries Res 38:

22 I beregningen er følgende lagt til grunn: o Forenkling for å kunne håndtere tallene på en oversiktlig måte: o Alle i hvert årskull får undersøkelse hvert år. I realiteten er det færre, og derfor gjøres et fratrekk på 15 % i resultatet (se under) o Nåværende omfang av FF er utelatt, men det gjøres fratrekk i resultatet. o Ingen molarer reforsegles, men molarer som reforsegles legges til resultatet. o Ingen av molarene som er FF får karies i innfasingsperioden. Dette er så lite antall at det ses bort fra. Andel med lav kariesrisiko i hvert årskull er basert på DMFT-tall ved 5-, 12- og 18 år. o 80 % har lav kariesrisiko ved 6 og 7 år (18 % har DMFT>0 ved 5-år) 50 % av 6-årsmolerene er eruptert ved 6 år og 50 % ved 7 år 50 % av 12-årsmolerene er eruptert ved 12 år og 50 % ved 13 år I sluttresultatet for hvert år korrigeres følgende: o Antall FF-molarer reduseres med 15 % fordi 75 % av årskullene undersøkes årlig (ut fra andelen 12- og 18-åringer som ble undersøkt i 2015). Det antas at de som undersøkes har høyere kariesrisiko enn gjennomsnittet for kullet. Derfor reduseres antallet med 15- og ikke 25 %. o Antall FF-molarer reduseres med 40 % fordi det gjøres noe FF allerede. Det er forutsatt at 20 % av molarene forsegles i nåværende praksis. Det tilsier at 40 % av molarene som forsegles (50 % av alle molarer), allerede er forseglet. o Antall molarer som reforsegles legges til, jamfør 90 % retensjonsrate etter 12 måneder, 80 % etter 24 måneder og 70 % etter 4-4,5 år (pkt 3.2 over) Forslag til plan for innfasing Planen går over 6 år ( ). Det er denne tiden som er mest ressurskrevende. Etter innfasing av anbefalingen i 2030 blir molarer forseglet årlig i hele landet følgende barn som ikke har lav kariesrisiko får FF: - Alle barn med nyerupterte molarer (ca 5-8 og år). - Barn i følgende aldre som ikke har nyerupterte molarer: 6, 7 og 12 år molarer fissurforsegles i løpet av året følgende barn som ikke har lav kariesrisiko får FF: - Alle barn med nyerupterte molarer (ca 5-8 og år). - Barn i følgende aldre som ikke har nyerupterte molarer: 6, 7, 8, 12, 13 og 14 år molarer fissurforsegles i løpet av året. 22

23 2020 følgende barn som ikke har lav kariesrisiko får FF: - Alle barn med nyerupterte molarer (ca 5-8 og år). - Barn i følgende aldre som ikke har nyerupterte molarer: 6, 7, 8, 9, 12, 13, 14,15 år molarer fissurforsegles i løpet av året følgende barn som ikke har lav kariesrisiko får FF: - Alle barn med nyerupterte molarer (ca 5-8 og år) - Barn i følgende aldre som ikke har nyerupterte molarer: 6, 7, 8, 9, 10, 12, 13, 14, 15 og 16 år molarer fissurforsegles i løpet av året følgende barn som ikke har lav kariesrisiko får FF - Alle barn med nyerupterte molarer (ca 5-8 og år) - Barn i følgende aldre som ikke har nyerupterte molarer: 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17 år molarer fissurforsegles i løpet av året 2023 følgende barn som ikke har lav kariesrisiko får FF - Alle barn med nyerupterte molarer (ca 5-8 og år). - Barn i følgende aldre som ikke har nyerupterte molarer: 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17 og 18 år molarer fissurforsegles i løpet av året følgende barn som ikke har lav kariesrisiko får FF - Alle barn med nyerupterte molarer (ca 5-8 og år). - Barn i følgende aldre som ikke har nyerupterte molarer: 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19 og 20 år molarer fissurforsegles i løpet av året Kostnader knyttet til planen Tabellen under legger til grunn at 70 % av den forebyggende effekten kommer i løpet av Etter 5 år (i 2023) vil barn til om med 18 år som ikke har lav kariesrisiko, ha fått fissurforsegling. I 2024 vil også 19- og 20-åringene ha fått FF. Den forebyggende effekten med reduksjon av okklusalkaries, antas å være ca 15 % allerede etter andre år. De nyfrembrudte molarene får FF første året. Barn med høy kariesrisiko utvikler karies raskt og den forebyggende effekten kommer derfor også raskt. Deretter vil antall karieslesjoner reduseres forholdsvis raskt i takt med at ungdomskullene som har høy kariestilvekst, får forsegling. 23