Etterspørsel og tilbud av tannhelsetjenester betydning for arbeidsmarkedet for tannhelsepersonell

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Etterspørsel og tilbud av tannhelsetjenester betydning for arbeidsmarkedet for tannhelsepersonell"

Marie Ellefsen
7 år siden
Visninger:

1 Etterspørsel og tilbud av tannhelsetjenester betydning for arbeidsmarkedet for tannhelsepersonell Jostein Grytten Tannlegespesialistenes fellesorganisasjon Fornebu

2 Bakgrunn debatten om behovet for allmenntannleger og spesialister Allmenntannleger Kraftig underdekning av tannleger de neste 20 årene; nesten 1500 årsverk om dagens utdanningskapasitet forblir uendret (en økning på 32 %)

tannleger de neste 20 årene; nesten 1500 årsverk om

3 Allmenntannleger (forts.) Vesentlig overproduksjon: Er SSB på ville veier? Carl Christian Blich, Dagbladet, 16. september 2014 Er produksjon av tannleger til lager en god idé? Carl Christian Blich, Nor Tannlegeforen Tidende 2014; 124: 845

4 Momenter i SSB s behovsanalyse Behovet for flere tannleger skyldes hovedsakelig økonomisk vekst som medfører økt konsum av tannhelsetjenester (antar en inntektselastisitet på ca. 1) befolkningsvekst, herunder eldrebølgen Usikre parametere Tannhelseutviklingen spesielt hos innvandrere og eldre Oppgaveglidning tannpleier tannlege En videreføring av dagens utdanningskapasitet av tannleger vil motvirkes av like stor avgang av tannleger. Tannlegebestanden forblir uendret Det uteksamineres i underkant av 200 tannleger årlig (ca. 150 fra Norge, ca. 40 fra utlandet) Antall yrkesaktive tannleger per i dag: (NTF s medlemsregister)

1) befolkningsvekst, herunder eldrebølgen Usikre parametere Tannhelseutviklingen spesielt hos innvandrere og eldre Oppgaveglidning tannpleier tannlege En

5 Spesialister (dvs etablering av kompetansesentrene) Behov for 345 nye spesialister innen 2025 (Helsedirektoratet 2011) Antall spesialistårsverk i 2013: 447 (KOSTRA) NTF s reviderte anslag (korrigert for avgang): Nettoøkning på ca. 175 spesialister innen 2025 (økning på 39 %) Anslagene for flere spesialister skal begrunne etablering av kompetansesentre

reviderte anslag (korrigert for avgang): Nettoøkning på ca.

6 Spesialister (forts.) Fra kompetansesentre til «konkurransesentre»? Reidun Stenvik, Nor Tannlegeforen Tidende 2014; 124: 768 «..motstander av å lokalisere kompetansesentrene til byer der odontologisk spesialkompetanse allerede finnes, sågar i overskudd» Sigbjørn Løes, Nor Tannlegeforen Tidende 2014; 124: 967

.motstander av å lokalisere kompetansesentrene til byer der odontologisk

7 Balanse i arbeidsmarkedet for tannhelsepersonell er viktig fordi: Underskudd reduserer befolkningens tilgjengelighet til tjenesten lengre ventetider høyere honorarer geografisk skjevfordeling svekket behandlingstilbud for prioriterte grupper

til tjenesten lengre ventetider høyere honorarer geografisk

8 Overskudd er problematisk fordi: Tannleger er spesialisert arbeidskraft som har få jobbmuligheter utenfor tannhelsetjenesten Kan medføre «for mye/unødvendig behandling» i privat sektor, og lav effektivitet i offentlig sektor Fare for profesjonskonflikter kamp om pasienter og arbeidsoppgaver Dyre utdanningsplasser medfører sløsing om tannlegene ikke får utnyttet hele sitt arbeidspotensiale Redusert kvalitet om pasientgrunnlaget blir for lavt for tannlegene til å opprettholde gode tekniske ferdigheter

profesjonskonflikter kamp om pasienter og arbeidsoppgaver Dyre utdanningsplasser medfører sløsing om tannlegene ikke får

9 Hvor godt er beslutningsgrunnlaget? Hva vet vi i dag om: Barn og unge - tannhelseutvikling Større behandlingsbehov blant barn av innvandrerforeldre? De eldre dagens og framtidens behov for tannbehandling TNS Gallup OPUS tall for voksenbehandling i Hedmark Konsumeres det mer tannpleie etter hvert som vi blir rikere? Geografisk skjevfordeling av allmenntannlege- og spesialisttjenester er det riktig? Finnes det reservekapasitet i dagens marked, om «et verste scenario» skulle inntreffe?

De eldre dagens og framtidens behov for tannbehandling TNS Gallup OPUS tall for voksenbehandling i Hedmark Konsumeres det

10 Gjennomsnittlig DMFT Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring blant 12- og 18-åringer år 18 år Kilde: SSB, Statistikkbanken

11 Behandlingsomfang for barn i alderen 3-18 år ut fra mors fødeland Mors fødeland Prosentandel barn 3-18 år undersøkt/ behandlet* Beregnet antall barn 3-18 år undersøkt/ behandlet Gjennomsnittlig DT 12-åringer* (ny karies) Gjennomsnittlig DT 18-åringer* (ny karies) Beregnet antall barn 3-18 år per avtalt tannlege- og tannpleier årsverk i DOT Norge Vest-Europa og Nord-Amerika Øst-Europa Afrika Midt-Østen Asia Sør-Amerika og Oceania Totalt * Tall hentet fra OPUS 2011 koblet med demografidata fra SSB

Gjennomsnittlig DT 18-åringer* (ny karies) Beregnet antall barn 3-18 år per avtalt tannlege- og tannpleier årsverk i DOT Norge 83 574 436 0.40 1.

12 De eldre dagens og framtidens behov for tannbehandling De fleste eldre er friske og hjemmeboende (ca. 6 % av eldre over 70 år bor på institusjon) Dagens hjemmeboende eldre etterspørsel og forbruk Framtidens eldre - medfører mindre tannsykdom hos barn og ungdom også mindre behandlingsbehov i voksen alder? Er det forskjell i kariesaktivitet mellom unge voksne og eldre? Reduseres DMFT for samme aldersgruppe over tid?

eldre - medfører mindre tannsykdom hos barn og ungdom også mindre behandlingsbehov i voksen alder?

13 Etterspørsel og utgifter til tannbehandling Vært hos tannlegen siste 12/24 måneder Utgifter til tannbehandling siste 12 måneder år år 70 år år år 70 år Referanse: TNS Gallup undersøkelse Seksjon for samfunnsodontologi, UiO og Den norske tannlegeforening

64 2 700 21-39 år 40-69 år 70 år 21-39 år 40-69 år 70 år Referanse: TNS Gallup

14 Prosent Utført hos tannlege siste år Tannkjøttbehandling Rotfylling Krone-/broterapi år år 70 år Referanse: TNS Gallup undersøkelse Seksjon for samfunnsodontologi, UiO og Den norske tannlegeforening

år 40-69 år 70 år Referanse: TNS Gallup undersøkelse 2013.

15 Data Fra barn/ungdom til voksen Offentlig tannhelsetjeneste i Hedmark Utvalget omfatter alle voksne som har vært hos tannlege minst én gang i året i perioden (n=7 519). Karies i dentinet eller dypere og sekundærkaries Kariesutviklingen følges årlig på samme pasient over 10 år

16 100 Årlig behandlingskrevende kariestilvekst utfra aldersgrupper Voksne behandlet i DOT i Hedmark Aldersgrupper DT = 0 DT = 1-2 DT >= 3

Hedmark 2012 80 60 40 20 0 20-25 30-35 40-45

17 Karieserfaring utfra aldersgrupper. Voksne behandlet i DOT i Hedmark i 2003 og 2012 DMFT i 2003 DMFT i Aldersgrupper

18 Konsumeres det mer tannpleie etter hvert som vi blir rikere? En inntektselastisitet på tilnærmet lik 1 er diskutabel Vår forskning tyder på en inntektselastisitet på vel under 0,5, trolig ned mot 0 for de aller yngste Allerede meget høy andel i befolkningen som har regelmessig tilsyn hos tannlege Begrenset hvor mye behandling som kan gjøres på friske tenner

inntektselastisitet på vel under 0,5, trolig ned mot 0 for de aller yngste Allerede meget

19 Må det utdannes flere tannleger og spesialister for at tjenestetilbudet skal være geografisk jevnt fordelt? Data KOSTRA tall over fordeling av tannlege- og spesialistårsverk per fylke KUHR-data Alle pasienter som i 2013 mottok refusjoner for undersøkelse og/eller behandling hos en tannlege/tannpleier som hadde elektronisk oppgjør med Helfo (95%) (n= ) Utfallsvariabler målt per fylke Andelen som har mottatt refusjoner Refusjon per pasient per år

mottok refusjoner for undersøkelse og/eller behandling hos en tannlege/tannpleier som hadde elektronisk oppgjør

20 Antall innbyggere per allmenntannlegeårsverk Gjennomsnitt: Kilde: SSB, Statistikkbanken

21 Antall innbyggere Antall innbyggere per spesialistårsverk Gjennomsnitt: Kilde: SSB, Statistikkbanken

22 Andel pasienter som har mottatt trygderefusjon og andel i befolkningen. KUHR Andel av totalbefolkningen i Norge (%) Andel pasienter som har mottatt refusjon (%) Kilde: HELFO/KUHR-data 2013 og SSB

23 Kroner Trygderefusjon per pasient som har mottatt stønad fordelt på fylke. KUHR Kilde: HELFO/KUHR-data 2013

24 Hvorfor er ikke trygderefusjonene geografisk skjevfordelte? For de fleste ytelser kan behandling utføres også av allmenntannleger, og allmenntannlegene er tilnærmet geografisk jevnt fordelt For de ytelsene hvor refusjoner bare kan utløses av spesialist er det heller ikke her vesentlig forskjell i den relevante spesialistdekningen Opptak til kompetansekurs i implantatprotetikk i Bergen er basert på geografiske kriterier

25 Reservekapasitet DOT Antall pasienter undersøkt/behandlet per avtalt tannlege/tannpleierårsverk 2013 Antall pasienter undersøkt/behandlet Antall pasienter per tannlege-/ tannpleierårsverk Gruppe A Gruppe B Gruppe C Gruppe D Gruppe E Voksne betalende pasienter I alt Kilde: SSB, Statistikkbanken

26 Reservekapasitet DOT (forts.) Antall fyllinger per tannlege per år Barn 3-18 år Antall fyllinger Prosent tannleger (n=1 157) < 100 fyllinger fyllinger fyllinger fyllinger 27 Kilde: OPUS Omfatter tannleger i alle fylker unntatt Møre og Romsdal. Tannleger som har sluttet i løpet av året er utelatt.

27 Reservekapasitet blant privatpraktiserende allmenntannleger og spesialister Type spesialitet Prosent av klinisk arbeidstid brukt til ikke-spesialist pasienter Prosent spesialister som ønsker flere spesialist pasienter Prosent allmenntannleger i privat praksis som ønsker flere pasienter Protetikk Periodonti Endodonti Allmenntannlege i privat praksis Kilder: Grytten J, Skau I: Spesialistpraksisen i protetikk Rapport fra Seksjon for samfunnsodontologi, UiO Grytten J, Skau I: Spesialistpraksisen i periodonti Rapport fra Seksjon for samfunnsodontologi, UiO Grytten J, Skau I: Spesialistpraksisen i endodonti Rapport fra Seksjon for samfunnsodontologi, UiO. 2007

28 Oppsummering Markant tannhelseforbedring blant barn og unge voksne Reparasjonsbehovet blant fremtidige eldre vil avta Behov for flere tannleger kan ikke begrunnes med økt ikke-vestlig innvandring Relativt lave inntektselastisiteter for tannhelsetjenester Trygderefusjonene er ikke geografisk skjevfordelte Betydelig reservekapasitet Gode kliniske ferdigheter krever tilstrekkelig pasientvolum

29 Relevant politikk Behold utdanningskapasiteten på dagens nivå for: Allmenntannlegene og spesialistene Dette gir litt høyere pasientgrunnlag per allmenntannlege/spesialist pga. befolkningsveksten - 23 % frem mot 2040 (SSB) Spesialistbehandling bør ikke tilbys på kompetansesentrene i Oslo og Bergen Ikke behov, og de vil ikke bidra til ytterligere geografisk lik fordeling av spesialisttjenester

Like dokumenter

Trengs det 1 500 flere om 20 år?

Fremtidig behov for tannleger: Trengs det 1 500 flere om 20 år? Innlegget er også publisert i Tidende nr. 3, 2015. Da kom dessverre ikke figurer og tabeller med Gjennomsni lig DFMT 12 11 10 9 8 7 6 5 4