Klinisk odontologisk forskning i Norge og i USA - før og nå. Ivar A. Mjør University of Florida imjor@dental.ufl.edu

Transkript

1 Klinisk odontologisk forskning i Norge og i USA - før og nå Ivar A. Mjør University of Florida imjor@dental.ufl.edu

2 Typer forskning Basalforskning Kontollerte kliniske forsøk Praksisbasert forskning Forskning på folkegrupper/ epidemiologi

3 Basal Kontrollerte Praksisbasert Forskning på forskning kliniske forsøk forskning folkegrupper

4 Hva er praksisbasert forskning? Hvordan skiller den seg fra kontollerte kliniske forsøk?

5 Kontrollerte kliniske forsøk og praksisbasert odontologisk forskning KONTROLLERTE FORSØK PRAKSISBASERT FORSKNING Utvalgte pasienter Utvalgte klinikere Ofte universitetsklinikker Definerte kliniske kriterier Eksklusjon-/inklusjonskriterier Uavhengige bedømmere Kalibrerte klinikere Arbeider uten tidspress Alle som trenger behandling inkluderes Klinikere i generell praksis Ingen utvalgskriterier Alt som behandles tas med Klinikeren som bedømmer er ofte den som utførte behandlingen Tid = penger/inntekt

6 Praksisbaserte forskningsnettverk PBFN (PBRN) Praksisbaserte forskningsnettverk er forskningslaboratorier som er like viktige for å øke forståelsen av medisinsk behandling som laboratorieforskning er for å øke kunnskapen i basale fagområder. (Oversatt fra Green og Dowey, Brit Med J 2001;322: )

7 Viktige faktorer i PBFN Kvalitetetsforbedring = bygge bro mellom forskning og praksis oppdagelse og anvendelse akademikere og klinikere Resultat: PBF blir opplæringsenheter som overfører forskningsresultater til praksis. (Oversatt fra Mold og Peterson, Ann Family Med 2005;3 (Suppl. 1):S12-S20)

8 Hensikten med odontologisk forskning Forebygge orale sykdommer Forbedre behandlingen dersom forebyggelse alene ikke fører frem

9 PBFN Identifisere kliniske problemer Etablere kriterier for behandling

10 Oppbygging av PBFN Frivillig deltagelse av klinikere Ingen spesiell trening av deltakerne (men generell orientering om prosjektene) Personvern for pasientene Vurdering av etiske forhold

11 Internasjonale odontologiske PBFN Storbrtitannia USA NIDCR/NIH reserverte $75 millioner for en 7-års periode fra 1. april, 2005 og tre PBFN ble eatblert: UAB/FL, UW, NYU

12 De tre PBFN i USA har brukt de første 3 år på infrastruktur Abstrakter av de første resultatene fra Studie 1 i DPBRN (et spørreskjema om kariologi) ble presentert på AADR konferansen i Dallas, april år etter at bevilgningen ble gitt

13 Deltagere i DPBRN Studie 1 (spørreskjema i kariologi) 53 (63) 35 (60) 667 (890) 122 (138)

14 Skandinaviske deltagere i DPBRN Studie

15 Klinikerene utgjør den viktigste delen av et PBFN

16 Fra idė til publikasjon/presentasjon

17 Fyllingsterapi i USA og i Norge/Norden

18 Kunnskap/utdannelse av tannleger i kariologi i USA og i Norge/Norden

19 PBFN 62-74% av tiden i generell praksis brukes til kariesdiagnose, kariesforebyggelse og fylligsterapi Er det et omvendt forhold mellom tiden som brukes til forebyggelse og tiden som brukes til fyllingsterapi?

20 Aktive PBFN innen fyllingsterapi i Norge: fra ca. år 2000 Oslo-undersøkelsen: 35-åringer Trøndelags-undersøkelsen: Flere aldersgrupper Tidspunktet for fyllingsterapi i behandlingen av karies KVIT prosjektet komposittfyllinger Klinisk vurdering av 74 store komposittfyllinger Fyllinger i Norge: fyllinger (førstegangsfyllinger og omlegginger) sist i 1990-årene Fyllingers livslengde i Norge sist i 1990-årene PBFN i USA og i Norge/Norden

21 Skudutyte-Rysstad og Eriksen, Mean DM FS Holst et al., 2003

22 Gimmestad et al., Holst et al. 2007

23 Dybde av karies for fyllingsterapi i USA Utdervisningen i Nord-Amerika Privatpraktiserende i Florida E1 E2 D1* D2* D3 0 E1 E2 D1 D2 D3 *To skoler oppga både D1 og D2

24 Fyllingsterapi hos DPBRN tannleger ved behandling av proksimale karies lesjoner klassifisert som E1, E2, D1, D2, or D3 Lav risiko pasient E1 E2 D1 D2 E1 E2 D1 E2 D1 D2 E2 D1 D2 D1 D2 E1 E 2 D1 D2 AL n=186 FL n=69 HP n=15 KP n=49 SK n=19 Total n=338

25 70 60 E Lesjoner D Lesjoner E1 E2 D1 D2 D3 Tveit et al., 1999

26 70 60 Private Ansatte E1 E2 D1 D2 D3 Tveit et al., 1999

27 KVIT-prosjektet (ungdomspasienter) Kvalitetsutvikling i tannlegepraksis Et forskningsprosjekt mellom Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland og UiO som gir mulighet for kvalitetsutvikling. Prosjektet er støttet av Sosial- og helsedirektoratet Prosjektet: 27 tannleger i Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland: 2043 pasienter med 4030 Kl II fyllinger lagt i tiden juli 2001-desember 2004 Stipendiat: Simen Vidnes-Kopperud Veiledere og medarbeidere: Ivar Espelid, Anne Bjørg Tveit, Inge Magnus Bruvik, Torunn Gaarden, Vibeke Qvist Hovedhensikten med prosjektet: Å studere hvite fyllinger i tyggebelastede områder deres holdbarhet og endringer over en fire-årsperiode

28 Resultater fra KVIT-prosjektet Årsaker til fyllingsterapi % Primærkaries 93 Sekundærkaries 6 Andre årsaker 1

29 Resultater fra KVIT-prosjektet Bruk av fyllingsmaterialer % Kompositt 82 Kompomer 13 Amalgam 5 Glassionomer 1

30 Bruk av fylligsmaterialer i KVITprosjektet (n=4.030) Mer amalgam - hos gutter enn jenter* - pasienter med høy DMFT** - i brede og dype* kaviteter - hos pasienter med dårlig munnhygiene - i molarer enn premolarer** Vidnes-Kopperud, 2008

31 Evaluering av store direkte posteriore komposittfyllinger 74 fyllinger fra Den offentlige tannhelsetjenesten i Odda (2/3 av alle), og i to privatpraksiser i Bergen, og to fyllinger fra Studentklinikken ved UiB Målet er 5-års observasjonstid Lægreid, 2008

32 Stor fylling Fylling i en molar som omfatter minst tre flater og en kusp Lægreid, 2008

33 Ettårsresultater 73 av 74 fyllinger 3 fyllinger ikke akseptable fraktur, sek. karies, nekrose 4 biteømhet/ising 6 pasienter med dårlig kontakt: food impaction Lægreid, 2008

34 Fyllingsterapi hos vosksne i Norden sist i 70-årene 1. Omlegging av fyllinger 2. Førstegangsfylling Omlegginger Omlegginger Første Første 1 2 Amalgam Fyllinger Tannfargete fyllinger (n=2.082) (n=1.204) Førstegangsfylling/omlegging 25/75 (i /50)

35 % P R s 1990s

36 PBF Årsaker til hvorfor fyllinger legges og legges om

37 Den kliniske diagnosen av sekundærkaries utgjør 50-60% av alle omlegginger uansett fyllingsmateriale

38 Årsaker til revisjon av fyllinger i Norge (2000) 60 % Sekundærkaries Fyllingsfraktur - Bulk -Marg Misfargning - Bulk -Margin Fraktur av tann Andre årsaker 30 0 Amalgam Kompositt GI RMGI Mjör et al., 2000

39 Fyllingers livslengde i Norge hos voksne Amalgam Kompositt Gi R - M Gi Mjör et al., 2000

40 Fyllingers livslengde i Norge: Voksne Medianalderen for fyllinger var signifikant kortere for ansatte enn for privatpraktiserende tannleger Mannlige tannl. Kvinnelige tannl Private (NS) Ansatte * Amalgam Private * Ansatte * Kompositt Mjör et al., 2000

41 Hva er sekundærkaries? Pr. definisjon: Karies i en fyllingskant

42 Outer Lesion Restoration Wall Lesion Enamel Dentin Acid Attack Kidd, 1989

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55 Kantskjæring E D

56

57

58 Konklusjon (1) Den kliniske diagnosen av sekundærkaries omfatter også lokale ikke-kariøse defekter, og begge defekter egner seg til reparasjoner heller enn utskifting av fyllingene

59 Lærdom fra odontologiske PBFN i Norge og Norden Hensikten med PBFN: Kvalitetsforbedring ved å bygge bro mellom forskning og praksis oppdagelse og anvendelse akademikere og klinikere Sluttresultat: PBFN blir utdanningsenheter som oversetter forskningsresultater slik at de kan brukes i praksis Oversatt fra: Mold og Peterson, Ann Family Med 2005;3 (Suppl. 1) :S12-S20

60 Konklusjon (2) Praksisbasert forskning innen kariologi og fyllingsterapi i Norge og Norden ligger godt an i internasjonal sammenheng, og ligger klart foran det som er gjort i USA Norsk tannhelsetjeneste er vel egnet til praksisbaserte studier og slike undersøkelser bør fortsette og gjentas minst hvert 5. år for å fastslå om endringer skjer og analysere begrunnelsene for endringene

61 Takk for oppmerksomheten