Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) E-post: post@barnevernsforeldrene.no www.barnevernsforeldrene.no Postadresse: c/o Voksne for barn, Stortorvet 10, 0155 OSLO Org. nr. 913 017 544 Til Barnevernslovutvalget Hellevik, 4. mai 2015 Innspill til Barnevernslovutvalgets arbeid fra Organisasjonen for barnevernsforeldre Takk for sist, og takk igjen for at Organisasjonen for barnevernsforeldre fikk komme med sitt innspill til utvalgets arbeid med endring av barnevernloven. Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) er en selvstendig medlems- og interesseorganisasjon for foreldre som har barn plassert av barnevernet, og som er partipolitisk og religiøst uavhengig. OBFs formål er å samle, støtte og være et talerør for foreldre som har eller har hatt barna sine plassert av barnevernet, eller er i ferd med å få det. OBF skal arbeide for å heve kvaliteten på barnevernet i Norge gjennom dialog og samarbeid med politikere, myndigheter, fagfeltet og andre organisasjoner med tilsvarende målsetninger. Organisasjonens strategiplan for 2015-2016 og utfyllende informasjon om OBFs målsettinger er vedlagt dette brev. Spørsmål om henleggelser av meldinger og undersøkelser etter barnevernloven skal begrunnes Vi i OBF tenker at åpenhet rundt barnevernets arbeid er helt avgjørende for hvordan barn og foreldre møter barneverntjenesten på. Derfor tenker vi at begrunnelser for hvorfor en velger å henlegge eller undersøke en sak er viktig. Både for å gi partene en reell og lik forståelse av problemstillingene som utløser en undersøkelse, men også for å hindre at saker som burde vært undersøkt nøye blir henlagt. 1
Barnevernets ansvarsområde - Hjelpe, veilede og bistå slik at barn, unge og foreldre får en reell mulighet til å medvirke. Sørge for at barn, unge og foreldre til en hver tid er godt informert. God og tydelig informasjon er grunnleggende for både barn, foreldre og øvrig familie i kontakten med barnevernet. Informasjonen må være både muntlig og skriftlig. Barnevernet må ikke bare informere, men også sjekke ut at informasjonen er forstått. En forutsetning for å få til dette, er at de ansatte i barnevernet har god nok tid. Stress og dårlig tid, hemmer godt samarbeid. For foreldre vanskeliggjør dette muligheten for å diskutere åpent de utfordringer de faktisk har. - Skape gode samarbeidsforhold mellom alle parter. For å kunne inngå et nødvendig og godt samarbeid med barneverntjenesten er det helt avgjørende hvordan vi som foreldre blir møtt. Blir vi møtt med en hjelpende hånd eller blir vi møtt med skepsis? Samme sak kan få hel forskjellig utfall etter hvordan vi blir møtt. Vårt første møte med barnevernet påvirker i mange tilfeller hele vår oppfatning av situasjonen og hvordan vi forholder oss til de ansatte i barnevernet. Dersom vi opplever at vår kontakt person er ærlig og redelig i sin kontakt med oss, og har til hensikt å bistå oss foreldrene i og bedre vår omsorgskompetanse, vil nok samarbeidet bli lettere enn om forutsetninger som ærlighet ikke er tilstede. - Hjelpe, veilede og bistå barn og unge som lever under kritikk verdige forhold. - Sette inn rett hjelpetiltak i rett hjem til rett tid. Barnevernet, må bli ennå bedre til å samarbeide med barn og foreldrene om denne kartleggingen og hva som er de riktige hjelpetiltak for den enkelte familie. Kartleggingen bør munne ut i en skriftlig behovsoversikt. Det må være jevnlig oppsummeringer/ evalueringer med både barn og foreldre om hjelpetiltakene har ført til en bedre omsorgssituasjon for barna. Noen hjelpetiltak må kanskje vare gjennom hele barnets barndom. - Hjelpe, veilede og bistå foreldre til å gi barna gode oppvekstvilkår. - Hjelpe, veilede og bistå familier som opplever utfordringer i hverdagen (skole, lekser, grensesetting osv.). - Hjelpe, veilede eller bistå familier med å komme i kontakt med andre hjelpeinstanser. Barnevernet må alltid vurdere bredt hvilke andre hjelpeinstanser som kan bistå, som BUP, DPS, skole, barnehage, fastlege, NAV, psykisk helse, PPT, helsestasjoner, familievernkontor mfl. Samarbeid med andre hjelpeinstanser må alltid være i fokus. Dette gjelder spesielt der foreldrene har kognitive vansker (se rapport fra 2014 "Foreldre med kognitive vansker i møte med barnevernet" Tøssebro mfl., NTNU). 2
- Plassere barn og unge som ikke kan bo hjemme, i fosterhjem eller på institusjon. - Hjelpe, veilede og bistå barn og unge som er under omsorg av det offentlige. - Hjelpe, veilede og bistå foreldre uten den daglige omsorgen for barna sine. - Ved akuttplasseringer må barna så langt det lar seg gjøre skjermes for unødige belastninger. For eksempel hvis det er nødvendig med bistand av politi, må de være i sivile klær. - Grunnleggende i barneverntjenestens samarbeid med foreldre er å tilrettelegge for kontakt og samvær, både med foreldre, søsken, øvrig familie og andre barnet har nær relasjon til. - Evaluere alle prosessene i sakene, årlig og i samråd med barna og foreldrene (tiltakene, veiledningene, samarbeidet, møtene, samvær mm) - Hjelpe, veilede og bistå fosterforeldre i arbeidet med å ivareta barna på en god måte. - Utvikle sine oppgaver og tjenester i samråd med barn, unge og foreldre med brukererfaringer og brukerorganisasjoner for barn, unge og foreldre (Lfb, OBF, osv). - Ha faste brukerundersøkelser blant alle brukere av tjenestene. - Tilby alle foreldre som står i fare for å miste omsorgen for barn en støtteperson. - Umiddelbart etter en omsorgsovertakelse må barneverntjenesten starte arbeidet med å kartlegge og vurdere hvilke behov foreldrene har og hva som skal til for å kunne tilbakeføre barnet til sine foreldre. - Hjelpe, veilede og bistå foreldrene til å gi og ha gode utviklingsfremmende samvær med barna sine. Forebyggende arbeid - Åpenhet i arbeidet er viktig for å redusere negative holdninger til barneverntjenesten, som igjen kan føre til at foreldre kommer å ber om hjelp før problemene er blitt uhåndterlige. - Barneverntjenesten kan bli mer synlige for folk flest. Ved å dra på informasjonsmøter i barnehager, stille opp på helsestasjoner, barselgrupper, skoler mm for å informere om tiltak, veiledning med mer. Dette for å gjøre 3
barnevernet litt mindre tabu belagt, noe som kan føre til at terskelen for å be om hjelp blir mindre. Hver kommune burde hatt en skoleansvarlig barnevernansatt som kunne ha som funksjon både å være brobygger mellom skole og nærmiljø samt skole og hjelpeapparatet. Vi vet at mange barn og ungdom i skolen har store utfordringer, som bør ivaretas av noen med spesielt fokus på dette. - OBF ønsker derfor at det blir iverksatt flere lavterskeltilbud med råd og veiledning til vordende foreldre som trenger mer støtte i det å bli foreldre. For eksempel en utvidelse av helsestasjonens tilbud. Det kan være et tilbud om en familieveileder/ støtteperson ("husmorvikar") som kan komme hjem til familien i tiden etter fødsel, og senere være en fast kontaktperson. Eller tilbud om gruppeveiledning. Regulering av faglige prinsipper Tilknytning vs biologisk prinsipp. OBF er opptatt av å bevare det biologiske prinsippet. Vi vil understreke at vi er ute etter gode løsninger for barna, noe som åpner for at dersom det blir bedre rettssikkerhet for foreldrene i prosessen rundt tilknytningsutredninger kan være det beste for noen barn. Tidsriktig barnevernlov Det er viktig at loven tilpasser seg den nye familiemodellen, der mine, dine og våre barn er mye utbredt. En tidsriktig barnevernlov må også tilpasse språket. Språket bør tilpasses slik at den lettere kan forstås av alle. Tiltakene i barnevernet - Støttekontakt - Barnehageplass - Tiltak som stimulere til fritidsaktivitet - Tiltak som gir barnet mulighet til å bo utenfor hjemmet - Tilsyn i hjemmet - Økonomisk støtte - Familieråd - PMTO (Parent management training) - FFT (Funksjonell familieterapi) - MST (Multi-systemisk terapi) - MTFC ( Mulitdimensjonell treatment foster care) Det viktigste for OBF når det gjelder tiltak er at tiltakene er fleksible og tilpasset det enkelte barn og familie, jf. det vi har nevnt under punktet om barnevernets ansvarsområde. At evalueringsprosessene er gode slik at tiltakene også underveis kan endres eller justeres. Det er ikke alltid slik at en problemstilling alltid har en eller samme løsning. - Støtteperson En av OBFs hovedsaker er at det skjer en lovendring i barnevernloven som gir 4
alle foreldre rett til en støtteperson. Dette er allerede lovfestet i Danmark. En støtteperson for foreldre, skal være en person som en kan snakke med om alle følelsene en sitter med og gi støtte gjennom sorgprosessen. Det kan være en som kan hjelpe foreldre med å snakke med barnevernet og ansatte i øvrig hjelpeapparat, være med på møter med barneverntjenesten og kunne følge til samvær. Partsrettigheter og samvær Når det gjelder hvem som skal ha partsrettigheter, har ikke styret i OBF drøftet dette tilstrekkelig på nåværende tidspunkt. Vi håper at vi kan få komme med et innspill om dette på et senere tidspunkt. Grunnleggende i barneverntjenestens samarbeid med foreldre er å tilrettelegge for kontakt og samvær, både med foreldre, søsken, øvrig familie og andre barnet har nær relasjon til. Her er det viktige med samværsplaner. Barn og foreldre må vite i god tid hvor samværet skal være og hvem som skal være tilstede. Når samvær ikke kan gjennomføres i foreldrehjemmet eller fosterhjemmet, må det finnes et egnet sted tilpasset barnets alder. Ikke alle barneverntjenester har egnete lekerom (samværsrom). Samvær må ikke gjennomføres på et vanlig kontor eller møterom hos barneverntjenesten. Rettighetsfestig Når det gjelder rettighetsfesting av barnevernloven så har ikke styret i OBF drøftet dette ennå. Også her håper vi at vi kan få komme med et innspill til dere på et senere tidspunkt. På vegne av hovedstyret i Organisasjonen for barnevernsforeldre Merethe Løland (sign.) fungerende styreleder tlf. 981 34 302 5