Å sette lesingen i system! Det finnes trolig ikke en rektor, spesialpedagog eller lærer som ikke vil skrive under på at lesing er en av de viktigste ferdighetene elevene skal tilegne seg i løpet av grunnskolen. De fleste er også enige i at en systematisk leseopplæring bør utgjøre fundamentet i begynneropplæringen, og vi nikker alle bekreftende til kjente ord om tidlig innsats og «no child left behind». Spørsmålet som tvinger seg frem er imidlertid om denne enigheten rekker lenger enn en felles bruk av terminologi? I skolesektoren har alle hørt om tidlig innsats. Vi har også lest dokument opp og plan ned om betydningen av tidlig innsats. Et enkelt søk i Google gir hele 78.200 treff og det levner liten tvil om at tidlig innsats er en sentral storsatsing. Likevel slår det meg etter mange samtaler med lærere rundt om i Norge at vi muligens ikke alltid legger det samme i begrepene! Hva er egentlig tidlig innsats? Dersom du selv ble bedt om å skissere hovedkriteriene for tidlig innsats, hva ville du ha svart? Og kan du gjøre rede for de grep som er blitt tatt ved din skole, eller i din kommune, som del av en satsing på tidlig innsats?? I St.meld. 31, Kvalitet i skolen, defineres tidlig innsats slik: «Tidlig innsats innebærer at elever som har problemer med læringen, får hjelp så snart problemet avdekkes». Det forutsette to ting: 1) systematisk avdekking av eventuelle vansker, og 2) umiddelbar iverksetting av tiltak. Dersom problem knyttet til elevers faglige, sosiale og/eller språklige utvikling skal avdekkes tidlig, forutsetter det kompetanse blant oss som underviser og kunnskap om hva som er forventet og normal utvikling. Videre må skolen ha klart definerte mål for opplæringen i ulike fag og på forskjellige nivå, slik at en alltid har en klar grense å vurdere eleven opp i mot. Fraværet av tilstrekkelig faglig kompetanse i kombinasjon med uklare rammer er muligens en del av forklaringen bak de relativt dystre tallene fra PIRLS i 2001 og 2006. PIRLS (2001) avdekket nemlig at hele 51% av lærerne på 4. trinn hadde som en av sine undervisningsstrategier å «vente på elevens modning» når de hang etter i leseutviklingen! Tallene var heldigvis noe bedre i 2006, men fremdeles oppga hele 42% av lærerne på 5. trinn at de benyttet en «vente og se»-strategi. Forhåpentligvis har utviklingen fortsatt i riktig retning, men om en skal gi lærerne trygghet til å agere tidlig, må skolen og kommunen ta ansvar for utvikling av felles retningslinjer for når elevene ved denne skolen skal kartlegge, hva som skal kartlegges, med hvilket materiell og med hvilke konsekvenser for tiltak. Et eksempel på en slik plan finner en i Seljord kommune (se eksempel til slutt i Logos Nytt). Kommunen har utviklet en detaljert plan for lese- og skriveopplæringen i grunnskolen (Plan for lese- og skriveopplæringen i grunnskulen). Her går det klart frem både hvilke mål en skal jobbe mot på ulike trinn og hvilke metoder som skal benyttes. Samtidig gir planen mange forslag til egnet materiell og minner om pålagte kartlegginger. Imidlertid finnes det også en
egen plan for de ulike kartlegginger som skolene er pålagt å gjennomføre, samt en oversikt over anbefalte kartlegginger for barn med spesielle behov (Kartleggingsverktøy for førskulebarn og elevar i grunnskulen). Planen skisserer også hvem som har ansvar for gjennomføring av kartleggingen, samtidig som det gis en systematisk oversikt over kartlegginger som er obligatoriske,, i motsetning til de som skal tas ved bekymring. Sammen gir disse to planene en ramme for leseopplæringen og kommunens prioriteringer på ulike trinn. Det gir lærerne forutsigbarhet og trygghet i arbeidet, samtidig som planene bidrar til formidling av oppdatert faglig kunnskap og kvalitetssikring. Derfor får alle lærere som begynner å arbeide ved en skole i Seljord kommune, utdelt en perm hvor både disse og andre planer inngår, sammen med en teoretisk redegjørelse for grunnlaget de bygger på. Dette må være et godt eksempel på hvordan lesingen kan settes i system på kommunenivå og sikre implementering av tidlig innsats i praksis! Det andre «kriteriet» for tidlig innsats er i henhold til St. meld. 31 at det straks iverksettes tiltak for å avhjelpe eventuelle vansker som oppdages. Faktisk står det at «så snart problemet avdekkes» skal det utløse «et oppfølgingstilbud av høy kvalitet». Om du selv jobber i skolen antar jeg at du raskt ser mer enn én potensiell hindring for ønske om «umiddelbar iverksetting av tiltak med høy kvalitet». Og mangel på ressurser er sannsynligvis en av dem. Men om vi akkurat nå forsøker å løfte blikket over diskusjonen som handler om korner og ører, og heller se på de langsiktige kommunale satsingene. Arbeides det da for at skolene til enhver tid skal ha personer med høy spesialpedagogisk kompetanse ved skolen? Og har disse en såpass romslig stilling at de på kort varsel kan ta inn ekstra elever eller gi elever spesiell oppfølging, uten at en må vente på tildeling av timer først? Ifølge PIRLS har norske elever på 4. trinn mindre tilgang til spesialistlærere når de har leseproblemer, enn elever i de andre nordiske landene. Faktisk har vi få lærere med spesialkompetanse på lesing tilgjengelig, enten det gjelder undervisning i klasserommet eller oppfølging av enkeltelever. Hvordan kan vi snu denne trenden? Stortingsmelding 31 viser også til forskning som viser at «det mest effektive er å trekke inn spesialkompetanse i form av lærere som har spesielt god innsikt i utviklingen hos barn og unge med forsinket læringsutvikling». Videre understrekes det at «en lærer med erfaring og innsikt i leseprosessen (vil) kunne gi bedre tilbud til den enkelte elev og fungere som en veileder for de andre lærerne»», samtidig som «forskning viser at bruk av egne lesespesialister i intensiv leseopplæring for elever som sliter med innlæring av leseferdigheter, gir meget gode resultater.»! Det er altså ikke tvil om at et «oppfølgingstilbud av høy kvalitet» bør gis av personer med spesiell kompetanse innen fagfeltet. Men det er få skoler som kan velge og vrake i spesialpedagoger. Så den kommunale satsingen på dette området bør kanskje heller vinkles inn mot kurs og etterutdanning for lærere med interesse for spesialpedagogikk. Og med som utgangspunkt, bygge opp et internt, kommunalt spesialpedagogisk «nettverksmiljø»? Det finnes dessverre sjelden enkle løsninger i skolesektoren. Jeg er klar over det. Derfor blir det ekstra viktig å etterstrebe langsiktig planlegging og tenkning, bygge «stein for stein» som vi sier på Jæren. Målet om tidlig innsats skal vi fortsatt ha klart for oss, men om ikke 2
rammene er på plass, må en begynne her. Ta gjerne en titt på Seljord kommune sine hjemmesider for å få tips og ideer til eget arbeidet med å sette lesingen i system. Vennlig hilsen Ingjerd Høien-Tengesdal Faglig leder 3
Logos Nytt Nr. 11, 2014 Bilde 1: Kommunal plan for lese- og skriveopplæring, utdraget er hentet fra trinn 2 (Seljord kommune). (Gjengitt med tillatelse fra Seljord kommune.) 4
5
Bilde 2: Kommunal plan for kartlegging av leseferdighet (hentet fra Seljord kommune). (Gjengitt med tillatelse fra Seljord kommune.) 6