Hva er erfaringene med Fornebu sett i tilbakeblikk?

Hva er erfaringene med Fornebu sett i tilbakeblikk? Erfaringene nå etter ti år er viktige å oppsummere, og hva som kunne vært gjort annerledes underveis. Komiteen for etterbruk av Fornebu (KEF), der undertegnede var sekretær, besto av en slagkraftig gruppe frivillige organisasjoner. Disse var Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus og Asker og Bærum Lokallag, Holtekilen Vel, Langodden Vel, Snarøen Vel, Norges Naturvernforbund avdeling Oslo og Akershus, Oslo og Omland Friluftsråd og Oslofjordens Friluftsråd. Da KEF gikk i dvale i 2001 var arealplanene på Fornebu vedtatt. KEF fikk det ikke som vi ønsket, og konsekvensutredningen fra NINA med 300 meter buffersoner ble ikke fulgt. Se http://www.nina.no/archive/nina/pppbasepdf/oppdragsmelding/425.pdf Men arealplanen kunne vi likevel være noenlunde fornøyd med, fordi naturreservatene i Koksa og Storøykilen delvis ble bundet sammen med en grøntsone slik KEF hele tiden hadde insistert på. Og reguleringsplanen bestemte at det skulle benyttes stedegen vegetasjon i grøntområdene. Et sammenhengende naturområde er svært viktig. Blir et naturområde oppstykket og delt, er det svært negativt, særlig for fuglelivet. Buffersonene på Fornebu er for små, med stort sett bare 50 meter buffer. Om det kompletteres med velfungerende grøntarealer kunne det redusere problemet, spesielt hvis mengden av forstyrrelser dermed går ned. Lokal myndighet i naturvernsaker er sjelden riktig, fordi lokale arealbruksønsker overstyrer fort viktige nasjonale og internasjonale naturvernhensyn. Nasjonalt verneverdige områder burde derfor styres fra en nasjonal kompetent, geografisk og arealmessig nøytral organisasjon, med mangfoldsbevarelse som formål. Ikke av en lokal kommune, som ikke har samme kunnskap eller forståelse for verneverdier av stor betydning! Lokal suboptimalisering, som vektlegger lokale hensyn, noe som jo er vel kjent i organisasjonsteorien, må altså unngås. Slik lokal suboptimalisering er egentlig i miljøsammenheng en form for misforstått demokrati som i alt for stor grad undergraver bevaring av naturmiljøet! Naturen trenger en beskyttelse utover den lokalpolitikere normalt er i stand til å gi. Myndighetene i Norge er ikke giret for å organisere naturvernet riktig og overlater alt for mye til frivillige, som ikke har tid og ressurser til å være en god sparringpartner for det offentlige. Forvaltning av arealbruk foretas dels i for stor grad på lokalt plan, hvor utbygging regelmessig overkjører vern av natur. Og dels er lovverk og forvaltning på fylkes- og statsplan for oppsplittet. Den administrative forvaltning gjøres av offentlige organer som ikke har en adekvat formålsparagraf. Å sette Statsbygg til å administrere etterbruken av Fornebu var således ikke bare en tabbe, men en forvaltningsmessig strukturell feilorganisering, og viser alvorlig politisk og kunnskapsmessig svikt hos de folkevalgte som tok avgjørelsen. Alle verneområder i Norge burde vært organisert under et eget forvaltningsorgan, med direkte eierskap i verneområdene, som hadde forvaltning av naturmangfoldet som sitt hovedformål. Organisasjonen må ha utdannelse og ekspertise innen slik forvaltning og de ansatte må ha interesse av å forvalte områdene i tråd med det. I Statsbyggs tilfelle så vi hvordan det gikk. Se på formålsparagrafen til Statsbygg: Statsbygg er en statlig forvaltingsbedrift. Statsbyggs oppgave er å tilby gode og funksjonelle lokaler til statlige virksomheter, og å realisere vedtatte samfunnspolitiske mål i forhold til arkitektur, statlige

planinteresser, kulturminnevern og miljø. Statsbygg skal gi råd ved kjøp og leie av lokaler, være byggherre på vegne av staten, sørge for god forvaltning av eiendommene som er knyttet til den statlige husleieordningen. Statsbygg skal også sikre statlige interesser i større eiendomsutviklingsprosjekter. Selv om ordet miljø står nevnt kommer det langt bak i rekken, og det er nok tydeligvis snakk om innemiljø og eiendomsforvaltning mer enn utemiljø! Ordet naturmangfold er selvfølgelig ikke med. Hvem i den organisasjonen var giret for å ta vare på naturetterbruken på Fornebu? Vi har sett resultatet: Anleggsgartnere uten naturvernfaglig kompetanse ble trukket inn, og plantet billige innførte plantearter som amerikahagtorn, rynkeroser og dansk slåpetorn i stedet for å fremdyrke opprinnelig vegetasjon og ta vare på opprinnelige og sårbare planter. For den som ønsker en nærmere beskrivelse, se Morten Bergans inngående artikkel Hva gikk galt på Fornebu som er å lese i Naturvernforbundet i Bærums tidsskrift Nøttekråka nr.1/2009, som viser hvordan restaureringsarbeidet ble forsømt og NOFOA ikke hørt i prosessen. Artikkelen kan lastes ned her: http://naturvernforbundet.no/getfile.php/fylkeslag%20- %20NOA/Lokallag/B%C3%A6rum/Dokumenter/N%C3%B8ttekr%C3%A5ka_nr_1_2009_web.pdf Feilbeplantningen og bruk av strøflis på store områder ble foretatt stikk i strid med Statsbyggs egen konsekvensutredning! ETTERBRUK AV FORNEBU - KONSEKVENSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 33 OSLO JUNI 1996 - Utarbeidet av STATSBYGGG og OSLO KOMMUNE som tiltakshavere. Der fremgår det klart i pkt. 2 at det biologiske mangfold MÅ bevares. Det står dermed forpliktende videre: Ved utbygging av flyplassen på Fornebu ble et rikt og mangfoldig natur- og kulturlandskap utradert; koller ble sprengt bort, dalsøkk fylt igjen, bukter fylt ut og deler av strandlinjen endret. Rester av dette verdifulle landskapet finnes fortsatt, bl.a. i randsonen ut mot fjorden og som isolerte øyer innenfor flyplassområdet. Våtmarksområder, geologiske forekomster og hekkeplasser er vernet iht. Naturvernloven. Fornebu har verneverdige kulturmiljøer; gamle gravhauger, bygninger og park- og hageanlegg av høy verneverdi. Flere av disse elementene ligger igjen som sårbare fragmenter som bør tas vare på og komme inn i en helhetlig sammenheng når flyplassen nedlegges og Fornebu skal utvikles. Det betyr etter min oppfatning at Statsbygg var forpliktet til å sørge for at eksisterende plantemangfold skulle bevares! Men reetablering av opprinnelig natur og bevaring av sårbare områder fant overhodet ikke sted utenom reservatene. Disse er tvert imot blitt truet av de IKKE stedegne planetene som er plantet. Og det er til dels fremmede planter med stor spredningskraft, som derved også vil true mangfoldet i reservatene selv i tillegg til at de stedegne plantene i grøntområdene ellers ble utradert.

Siden Statsbygg ikke fulgte sin egen utredning og kommunen og fylkesmannen ikke fulgte med, ble det dermed overlatt til frivillige å være vakthund. Anmeldelsen fra SABIMA, Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus, Norsk Entomologisk Forening og Norsk Botanisk Forening i samarbeid til Økokrim ble bare henlagt, og ingen tok ansvaret for å anke. Anmeldelsen av Statsbygg og Bærum kommune viser til flg. hjemmelsbrudd: Brudd på reguleringsbestemmelsene på Fornebu og Bærum kommunes unnfallenhet som reguleringsmyndighet. Brudd på nasjonale og internasjonale mål om å stanse tapet av biomangfold innen 2010, spesifikt kalkområdene i indre Oslofjord. Brudd på Bærum kommunes Miljøoppfølgingsprogram for etterbruk av Fornebu (MOP) fra 1999 hvor det på hele Fornebulandet skulle legges vekt på å utnytte ressurser på en bærekraftig måte og bevare og utvikle biologisk mangfold. Miljøoppfølgings-programmet skulle bedre forholdene for de truede artene i indre Oslofjord, og være i tråd med nasjonale og internasjonale føringer for ressursforvaltning. Brudd på reguleringsplanen for Storøya: Hensikten med reguleringsplanen var å legge forholdene til rette for etablering av nytt landskap på Storøya. Landskapet som støtter opp til og ligger mellom naturreservatene Storøykilen og Koksa, delområde 12, skal formes i den hensikt å bevare og beskytte det artsrike fuglelivet innenfor reservatene, o 2 MILJØ, punkt 2.1 Miljøplan: Tiltakshaver, prosjekterende og utførende skal ha egne miljøansvarlige og utarbeide egne miljøplaner som tilfredsstiller miljøoppfølgingsprogrammet for Fornebu. o 3 BESTEMMELSER OM ETABLERING AV NYTT LANDSKAP. Landskapsoppbygging og vegetasjonsetablering: Etter at nytt terreng er ferdig etablert skal planområdet tilsåes og beplantes med stedegen vegetasjon. Brudd på Statsbyggs miljømål for Fornebu: Det skal legges til rette for å bevare og utvikle biologisk mangfold i grøntområdene. (http://www.statsbygg.no/prosjekt/utviklingsprosjekter/fornebu/miljo/miljomal/). Brudd på Statsbyggs Miljøprogram: Plante- og dyreliv må ha leveområder som tilfredsstiller artenes livskrav. Tap av leveområder regnes som den største trusselen mot biologisk mangfold. Der hvor dette allerede har skjedd, bør nye prosjekter bidra til nyetablering eller restaurering av verdifulle naturtyper. (http://www.miljoprogrammering.no/miljoprogram.html). Anmeldelsen sa bl.a. videre: Til tross for gode planer og formuleringer har alt gått galt. I dag er hele Storøya plantet til med en blanding av fremmede arter, dels med pestarter kjent for å utkonkurrere norske økosystem, og dels med hjemmelige arter med ukjent eller utenlandsk opprinnelse. Fremmede arter inn i nye økosystemer er en av de største truslene mot biomangfold. Totalt er det satt ut 120 000-140 000 planter på Storøya. Frøproduksjonen og smittepresset på tilstøtende naturreservater blir enorm. Ved aksept av resultatet av revegeteringen på Storøya har Bærum kommune forsømt sitt ansvar som reguleringsmyndighet. Om en privatperson lager noe helt annet en det som står i planen, må vedkommende som regel gjøre det om. Samme justis må gjelde offentlige instanser. At det er brukt mange titalls millioner på å gjøre noe galt kan ikke kjøpe dem fri fra gjeldende lovverk. En organisasjon som NOFOA, uten ansatte, kun basert på frivillighet var ikke noen match for myndighetene. Men hvorfor kom aldri Fylkesmannens miljøvernavdeling på banen? Her har

myndighetenes egenkontroll sviktet. Det bør bli en granskning av denne kontrollprosessen, og hvorfor den ikke har fungert. Det offentlige blir fort inhabilt i forhold til seg selv. Det offentlige har for mange hatter og møter seg selv litt for ofte i døren. Som eksempel: Økokrim som offentlig etat henlegger en sak som gjelder en annen offentlig etat, Statsbygg. En tredje offentlig etat, Fylkesmannen, som skal utøve kontrollen, gjorde heller ikke kontrolloppfølgning som forventet. Svenskene har mye å lære oss. Eksempelet Bulltofta, den nedlagte flyplassen i Malmö, som ble restaurert og vellykket tilbakeført til det opprinnelig. Vi ba myndighetene gjøre det samme her, men det ble bare lagt vekk. Det er med stor skuffelse jeg ser hvordan etterbruken av Fornebu har blitt. Arealplanen kunne riktignok blitt dårligere, men restaureringen har vært så dårlig at den ble politianmeldt! Det sier sitt. Hva gjorde at NOFOA ikke nådde frem, da "restaureringen" dvs. utplantingen av de rigorøse plantene fant sted? Det hadde jo vært fint om NOFOA kunne hatt sin aksjon med en gang man begynte med feilutplantingen, og ikke etter at alt var gjennomført! Jeg mener at NOFOA helt fra starten burde ha tenkt organisatorisk og delegert arbeidet til en Adhoc komité som kunne fulgt prosessen på Fornebu, etter at KEF ble lagt i dvale. Jeg forstår at en slik delegering er påbegynt som arbeidsmåte på oppfølgning i dag, og tror det kan være nyttig å tenke organisatorisk fremover, slik at ikke for mye av oppgavene i NOFOA blir hvilende på lederen. NOFOA skal likevel ha mye skryt for sin innsats, og for sitt engasjement. Begge lederne i perioden det er snakk om, Morten Bergan og Håkan Billing har gjort en stor og uvurderlig innsats. Jeg håper artikkelen viser at svikten på Fornebu skyldes offentlig feilorganisering og manglende naturfaglig kompetanse i det offentlige. Organiseringsformen i naturvernarbeidet hos myndighetene må endres, slik at man ikke begår samme type institusjonelle feil i fremtiden. Å få fjernet alle de feil plantede vekstene på Storøya er en svær jobb, som det ikke ser ut til at NOFOA får gjort noe med. Særlig buffer- og grøntområdene på Storøya er dermed delvis ødelagt som spesielt mangfoldig økologisk område. I stedet for en restaurering og reetablering av opprinnelig vegetasjon har vi fått et parkifisert område, med i stor grad gartnerplanter i stedet. Vårt land burde ikke være bekjent av den løsningen myndighetene har valgt for å bevare mangfoldet på Fornebu. Det bør faktisk ikke være for sent for NOFOA å forsøke å gjenoppta saken. Noe som er relevant å få med er følgende lærdom: Et tiltak er ikke ferdig når reguleringsbestemmelsene er på plass! Det er viktig å fotfølge slike prosjekter også etter dette slik at tiltakshaver faktisk overholder reguleringsbestemmelsene. For viktige områder bør vi i NOF utpeke en overvåker, gjerne et medlem som bor lokalt i området i etableringsperioden og som varsler raskt om etableringen ikke følger planen og følges opp med varsling til Fylkesmannnes miljøvernavdeling. Pålagte miljøhensyn kan virke begrensende i forhold til tiltakshavers ønsker om hvordan et område skal utvikles. Selv om selve reguleringsplanen ser OK ut, kan spesifiserte reguleringsbestemmelser uthule dette. Dersom det i reguleringsplanen kreves en utomhusplan kan den være i strid med de pålagte miljøhensyn som er spesifisert i reguleringsbestemmelsene.

Stor takk til Øyvind Traagstad og Terje Bøhler som har tatt seg tid til å gjennomgå artikkelen og kommet med bidrag til tekstens innhold. Se bilder på de etterfølgende sider. Ketil Knudsen

Den nye beplantningen sett fra fugletårnet. I stedet for stedegne arter står det fullt av amerikahagtorn, dansk slåpetorn og spredningsaktive miljøfremmede svartelistede rynkeroser ut over. Foto: Ketil Knudsen

Fra NOFOA og de andre frivillige organisasjonenes aksjon på Fornebu 27. september 2007. De 120 000-140 000 feilplantede vekstene hadde fått gro i flere år uten at Fylkesmannens miljøvernavdeling eller kommunens egen miljøkonsulent så ut til å reagere. Foto: Ketil Knudsen

Fugletårnet troner i anleggsgartnerplanter. Her var det ikke snakk om reetablering av opprinnelig vegetasjon! Foto: Ketil Knudsen