Sammendrag Underernæring er underliggende årsak til 2,6 millioner tilfeller av barnedød hvert år. I tillegg blir flere millioner påført fysiske og mentale svekkelser for livet. Mer enn 170 millioner barn mister muligheten til å utvikle seg normalt på grunn av dårlig ernæring i de første levemånedene. Et barns framtid, og faktisk en nasjons framtid, avgjøres i stor grad av hvor god ernæring barnet får de første 1000 dagene. Perioden fra begynnelsen av graviditeten til barnets andre fødselsdag er en kritisk tid. Barnets hjerne og kropp utvikler seg raskt, og god ernæring er avgjørende for å skape grunnlag for en sunn og produktiv framtid. Hvis barn ikke får de riktige næringsstoffene i denne perioden, påføres de ofte uopprettelige skader. Dette årets tilstandsrapport for mødre viser hvilke land som lykkes med og hvilke som ikke klarer å gi god ernæring i den livsviktige 1000-dagersperioden. Den viser hvordan investeringer i ernæring får stor betydning for mødre, barn, lokalsamfunn og samfunnet som helhet. Den presenterer også velprøvde, kostnadseffektive løsninger som vil kunne redde millioner av liv og bidra til å løfte flere millioner ut av en ond sirkel av dårlig helse og fattigdom. Hovedfunn 1)Barn i et urovekkende antall land får ikke tilstrekkelig god ernæring i sine første 1000 dager. Livsviktige tall Underernæring er en underliggende årsak til 2,6 millioner tilfeller av barnedød hvert år. 171 millioner barn 27 prosent av alle verdens barn er veksthemmede, noe som betyr at kroppen og hjernen er påført permanente, uopprettelige skader som følge av underernæring. Vi anslår at voksne som var underernærte som barn, tjener gjennomsnittlig 20 % mindre enn de som ikke var det. Effektene av underernæring i utviklingsland kan bety tap i BNP på opptil 2 3 prosent per år. På verdensbasis anslås den direkte kostnaden ved underernæring til 20 30 milliarder dollar per år. I utviklingsland har barn som blir ammet, minst seks ganger så stor sjanse til å overleve de første levemånedene sammenlignet med barn som ikke ammes. Av 73 utviklingsland, som sammen står for 95 prosent av all barnedød, scorer bare fire "meget godt" i målinger av små barns ernæring. I vårt Infant and Toddler Feeding Scorecard rangeres Malawi, Madagaskar, Peru og Salomonøyene som de fire beste landene, der de fleste barn under to år får et kosthold som oppfyller anbefalte standarder. Over to tredeler av landene får karakteren Hvis alle barn i utviklingslandene fikk riktig introduksjon til fast føde, ville veksthemmingen ved 12 måneder reduseres med 20 prosent. "middels" eller "dårlig". Dette betyr at et enormt antall barn ikke får en sunn start på livet. De fire landene på bunnen Somalia, Elfenbenskysten, Botswana og Ekvatorial-Guinea gjør det skremmende dårlig på målinger av ernæringen til små barn og har siden 1990 gjort få eller ingen framskritt med å redde barns liv.
2) Underernæring blant barn er utbredt, og det begrenser framtidsutsiktene for millioner av barn og landene de lever i. Veksthemming inntreffer når barn ikke får de riktige næringsstoffene, særlig i livmoren og i de to første leveårene. Barn med veksthemmet hjerne og kropp har større risiko for sykdom og død, dårlige skoleresultater og et liv i fattigdom. I over 80 utviklingsland er 20 prosent eller flere av barna rammet av veksthemming. 30 av disse landene har det som anses som en "meget høy" veksthemmingsprosent, det vil si 40 prosent eller mer. Selv om mange land lykkes med å senke underernæringen blant barn, vokser omfanget av veksthemming i minst 14 land, de fleste av dem i Afrika sør for Sahara. Hvis denne trenden fortsetter, vil Afrika overta Asias posisjon som den verdensdelen som er hardest rammet av underernæring hos barn. 3) Økonomisk vekst er ikke nok for å bekjempe underernæring. For å redusere underernæring og forebygge veksthemming kreves politisk vilje og effektive strategier. En rekke relativt fattige land gjør en beundringsverdi innsats for å bekjempe dette problemet, mens andre land med større ressurser har dårligere resultater. For eksempel: India har et BNP per innbygger på 1500 dollar, og 48 prosent av barna er veksthemmet. Til sammenligning er Vietnams BNP på 1200 dollar per innbygger, mens 23 prosent av barna er rammet av veksthemming. Andre land som gjør det bedre en man kan forvente ut fra den nasjonale økonomien er: Brasil, Costa Rica, Chile, Kyrgyzstan, Mongolia, Senegal og Tunisia. Land som gjør det svakere enn man kunne forvente ut fra den nasjonale økonomien er: Botswana, Ekvatoriale Guinea, Guatemala, Indonesia, Mexico, Panama, Peru, Sør Afrika og Venezuela 4) Vi vet hvordan vi kan redde millioner av barn. Redd Barna har plukket ut seks kostnadseffektive ernæringstiltak med størst potensial for å redde liv i et barns første 1000 dager og videre. Hvis disse seks livredderne" tilbys alle med behov for det, vil vi kunne unngå to millioner mor og barn-dødsfall hvert år. De seks livredderne er: jern/folat, amming, riktig introduksjon til fast føde, A-vitamin, sink og hygiene. Hele livredningspakken kan leveres for mindre enn 12 dollar per barn. 5) Helsearbeidere er avgjørende for å lykkes. Lokale helsearbeidere spiller en viktig rolle for å fremme god ernæring de første 1000 dagene. I fattige lokalsamfunn i utviklingsland, der underernæring er mest utbredt, er leger og sykehus ofte utilgjengelige, for langt unna eller for dyre. Lokale helsearbeidere dekker livsviktige behov i disse lokalsamfunnene ved å oppdage underernæring, behandle diaré, drive ammeveiledning, dele ut vitaminer og sporstoffer og gi råd til mødre om balansert kosthold, hygiene og sanitære forhold. Alle "de seks livredderne" som presenteres i denne rapporten kan leveres til avsideliggende, fattige områder av lokale helsearbeidere som har fått den riktige opplæringen og det riktige utstyret. I en rekke land, som Kambodsja, Malawi og Nepal, har slike helsearbeidere bidratt til store framskritt når det gjelder å bekjempe underernæring og redde liv. 6) Blant industrilandene er USA minst tilrettelagt for mødre som ønsker å amme. Redd Barna har blant annet undersøkt lover om foreldrepermisjon og retten til ammepauser på jobben, og rangert 36 industriland etter hvordan de legger til rette for kvinner som ønsker å amme. Ammerangering toppes av Norge. USA plasserer seg på bunnen.
Anbefalinger 1)Investere i grunnleggende, kostnadseffektive løsninger for å redde barns liv og forebygge veksthemming. Underernæring og barnedødelighet kan bekjempes med relativt enkle og rimelige løsninger. Jerntilskudd styrker barns motstandskraft mot sykdom, reduserer risikoen for at kvinner dør i barsel, og kan bidra til å unngå premature fødsler og lav fødselsvekt. Seks måneders fullamming gir et barn minst seks ganger så stor sjanse til å overleve. Riktig ammeavvenningskost til rett tid er det beste middelet for å forebygge veksthemminger som ellers vil frata barnet muligheter resten av livet. A-vitamin forebygger blindhet og reduserer faren for at barn dør av alminnelige sykdommer. Sink og god hygiene kan hindre at barn dør av diaré. Disse løsningene koster ikke mye, og det er en tragedie at millioner av mødre og barn ikke får dem. 2) Investere i lokale helsearbeidere som når ut til de mest sårbare mødrene og barna. Det er en kritisk mangel på minst én million lokale helsearbeidere. Disse er nødvendige for å få levert ernæringsløsningene som kan redde liv og hindre veksthemming. Regjeringer og givere bør samarbeide om å dekke dette behovet for helsepersonell ved å rekruttere, utdanne og støtte nye og eksisterende helsearbeidere og sette dem inn der de trengs mest. 3) Hjelpe flere jenter til å begynne på - og fullføre - skolen. En av de mest effektive måtene å bekjempe underernæring blant barn på, er å fokusere på utdanning av jenter. Jenter som har gått på skole, får i gjennomsnitt færre, friskere og bedre ernærte barn. Det er behov for større investeringer for å få flere jenter til å begynne på og fullføre skolen og oppmuntre familier og lokalsamfunn til å verdsette jenters utdanning. Både formell utdanning og uformell opplæring gir jenter kunnskap, selvtillit, praktiske ferdigheter og håp om en lys framtid. Dette er kraftige verktøy som kan bidra til å utsette giftemål og fødsler til et tidspunkt som er bedre både for jentene og for barna. 4) Øke støtten fra myndighetene til velprøvde løsninger for å bekjempe underernæring og redde liv. Tilgangen til livreddende tjenester må bedres for de kvinnene og barna som trenger dem mest. Dette er nødvendig for å nå internasjonale utviklingsmål om å redusere barnedødeligheten og forbedre mødrenes helse. Alle land må prioritere kampen mot underernæring og veksthemming. Utviklingslandene bør forplikte seg til og finansiere nasjonale ernæringsplaner som er integrert med planer for mødres og barns helse. Giverland bør vise lederskap på veien mot disse målene ved å oppfylle sine finansieringsforpliktelser for å nå FNs tusenårsmål 4 og 5. Ressurser til tiltak mot underernæring bør ikke gå på bekostning av andre tiltak som er viktige for barns liv og helse, som familieplanlegging, grunnutdanning og AIDS. 5) Forbedre lover, retningslinjer og tiltak som gir støtte til familier og oppmuntrer til amming. Regjeringer i alle land kan gjøre mer for å hjelpe foreldre og skape et miljø som oppfordrer til amming. Regjeringer og deres samarbeidspartnere bør vedta retningslinjer som er barnevennlige og støtter ammende mødre. Slike retningslinjer vil gi familier enklere tilgang til mors- og fars permisjon. De vil sikre at arbeidsplasser og offentlige fasiliteter tilbyr kvinner et egnet sted å amme sine barn utenfor hjemmet, og sikre at yrkesaktive kvinner får ammepauser i arbeidstiden.
Topp og bunn to ulike verdener Redd Barnas årlige Mothers Index sammenligner 165 land på indikatorer rundt mødres og barns helse. Norge ligger øverst på rangeringen i 2012, deretter følger Sverige og Island. De 10 øverste landene på rangeringen scorer høyt på indikatorer som barns helse, samt økonomiske og utdanningsmessige forhold. Nederst av de 165 landene finner vi det vestafrikanske landet Niger. De 10 landene på bunnen av statistikken hvorav 8 av dem ligger i Afrika sør for Sahara - er den rake motsetning av landene på topp, med dårlige resultater på alle indikatorene. USA kommer på 25.plass i år, opp seks plasser fra i fjor. Forholdene for mødre og barna deres i landene nederst på rangeringen er elendige. I snitt dør én av 30 kvinner av svangerskapsrelaterte årsaker. Én av sju barn dør før sin femte bursdag, og mer enn én av tre barn lider av feilernæring. Nesten halvparten av befolkningen mangler tilgang til rent drikkevann. Forskjellen i tilgang på helsetjenester for mødre og barn i Niger og i Norge er dramatisk. Mens nær sagt alle fødsler i Norge bistås av kvalifisert helsepersonell, blir bare en av tre fødsler i Niger det samme. En gjennomsnittelig norsk jente kan forvente å få 18 års formell utdannelse og leve til hun blir 83 år gamme. 82 % av kvinnene bruker moderne former for prevensjon og én av 175 opplever å miste barnet sitt før fylte fem år. I den andre enden av skalaen finner vi den gjennomsnittelige jenta fra Niger, som kan forvente å få fire års utdannelse og bli 56 år gammel. Kun fem prosent av kvinnene bruker moderne prevensjon, og én av sju barn dør før sin femte bursdag. Med denne statistikken vil faktisk alle kvinner i Niger oppleve å miste minst ett barn i løpet av livet. Statistikk er tall, men bak disse tallene ligger menneskelig fortvilelse og tapte muligheter. Vi har muligheten til å gi mødre det grunnleggende verktøyet de trenger for å bryte fattigdomssirkelen og forbedre livskvaliteten for seg selv, barna sine og de kommende generasjoner.