SKOLEBRUKSPLAN 3. Videregående skoler fram mot 2020 RAPPORT FASE 2

SKOLEBRUKSPLAN 3 Videregående skoler fram mot 2020 RAPPORT FASE 2

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 TRYKTE VEDLEGG TIL RAPPORTEN... 3 UTRYKTE VEDLEGG TIL RAPPORTEN... 3 VURDERINGER ETTER FASE 2... 4 Fordeling av elevplasser mellom områdene i Trondheim... 4 Tilbudsstrategi... 4 Skoleenheter... 5 Videre arbeid med mulighetsstudier i Trondheim... 5 Videre arbeide med mulighetsstudier for Orkdalsregionen... 6 BAKGRUNN OG ARBEIDSPROSESS... 7 OPPSUMMERING AV AKTIVITETER GJENNOMFØRT I FASE 2... 12 FAKTAGRUNNLAG OG BAKGRUNNSDATA... 13 Avgangskull og elevgrunnlag ved de videregående skolene i fylket... 13 Avgangskull og elevgrunnlag ved de videregående skolene i Trondheim... 13 Fakta videregående skoler i Trondheim... 15 Fakta videregående skoler i distriktet... 19 TILBUDSSTRATEGI... 21 Fordelingen mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser... 21 De videregående skolene i Trondheim... 22 De videregående skolene i distriktet... 24 MULIGHETSSTUDIER... 25 De videregående skolene i Trondheim... 25 Vurdering av skoletomtene og alternative tomter i østbyen... 27 De videregående skolene i Øyregionen... 28 De videregående skolene i Orkdalsregionen... 30 OPPSUMMERING OG VURDERINGER... 32 De videregående skolene i Trondheim... 32 De videregående skolene i Øyregionen... 39 De videregående skolene i Orkdalsregionen... 40 VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSPLANER I FASE 3... 41 Aktivitet som skal inngå i tillegg til ungdomstilbudet... 41 Sambruk og bydelsfunksjoner... 42 Pedagogisk plattform... 42 Lærerarbeidsplasser... 45 Arealbruk... 46 Side 2 av 47

TRYKTE VEDLEGG TIL RAPPORTEN Mulighetsstudier fase 2 Faktarapport fase 2, Beskrivelse av de videregående skolene Utdrag av Rapport fase 1 Skolestørrelse Mulighetsstudier Øyregionen Tilbudsstruktur i Trondheim UTRYKTE VEDLEGG TIL RAPPORTEN Rapport egnethet egne skoletomter Rapport nye skoletomter Rapport verdivurdering av skolene i østbyen, midtbyen og Skjetlein vgs Elevgrunnlag fram mot 2017 Revidert sammarbeidsavtale om inntak mellom Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Nord-Trøndelag Fylkeskommune Notat digitale klasserom Notat internleie Kommuneplanens arealdel Trondheim kommune Presentasjoner fra studieturen for rektorer, fylkestillitsvalgte og Opplæringskomiteens medlemmer Side 3 av 47

VURDERINGER ETTER FASE 2 Denne rapporten med vedlegg belyser fase 2 arbeidet i Skolebruksplan 3 i forhold Fylkestingets vedtak i FT-sak 95/07 og videre arbeid frem mot Fylkestingets behandling av fase 3 i desember 2008. Det anbefales at følgende legges til grunn for det videre arbeidet med fase 3 i Skolebruksplan 3: Fordeling av elevplasser mellom områdene i Trondheim Kapasiteten ved de videregående skolene i ulike deler av Trondheim skal være i samsvar med skolenes elevgrunnlag. Dette betyr at det legges til grunn: o o o 2.700-2.900 elevplasser i syd/vestbyen 1.300-1.500 elevplasser i midtbyen 2.400-2.600 elevplasser i østbyen Tilbudsstrategi Det legges til grunn en tilbudsstrategi basert på følgende prinsipper: o o o o o o o o o o o o o En desentralisert skole- og tilbudsstruktur Det skal legges vekt på driftsøkonomiske hensyn ved utforming av de videregående skolenes tilbudsstruktur Tilbudsstrukturen skal legge til rette for at flest mulig elever kan bo hjemme lengst mulig under utdanningen. Fordelingen mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser legges på samme nivå som tidligere år, dvs. et tilbud med 55%-60% yrkesfaglige elevplasser på Vg1. Flest mulig av de som ønsker studiekompetanse bør oppnå dette gjennom studiespesialisering. Tilbud for yrkesfaglige elever som ønsker påbygging til studiekompetanse. Antallet elevplasser innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal i størst mulig grad være minst 100 ved de videregående skolene i Trondheim. Antallet paralleller innen studiespesialisering skal i hovedsak være minst 4 ved de videregående skolene i Trondheim. Alle videregående skoler i Trondheim, med unntak av Skjetlein videregående skole, skal være kombinerte og ha en tilbudsstruktur som gir en jevnbyrdig fordeling av antall elever mellom kjønnene. Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal det legges spesielt vekt på en arbeidsdeling mellom de videregående skolene i Trondheim innenfor de tunge og arealkrevende utdanningsprogrammene. Elevplassene ved de videregående skolene i distriktet skal samsvare med elevgrunnlaget i inntaksområdet som skolen skal betjene. Tilbudsstrukturen ved de videregående skolene i distriktet skal gi grunnlag for at elevene kan fortsette på samme skole mellom årstrinnene. Alle videregående skoler i distriktet skal være kombinerte og ha en tilbudsstruktur som gir en jevnbyrdig fordeling av antall elever mellom kjønnene. Side 4 av 47

Skoleenheter De videregående skolene i midtbyen (Adolf Øiens skole, Gerhard Schønings skole og Trondheim Katedralskole) organiseres som en videregående skole fordelt på flere skolesteder fra 1. januar 2009. De videregående skolene i Øyregionen (Frøya videregående skole og Hitra videregående skole) organiseres som en videregående skole fordelt på 2 skolesteder fra 1. januar 2009. Skolen skal bygge på elevtallet og tilbudsstrukturen som er utredet i mulighetsstudiene. Navn på skolen utredes. Videre arbeid med mulighetsstudier i Trondheim Det utarbeides utviklingsplaner for følgende alternativer i østbyen: 1. To videregående skoler i østbyen bestående av Brundalen videregående skole og ny videregående skole på Brøset. Utviklingsplanene skal basere seg på mulighetststudiene, vurderinger om størrelse og tilbudsstruktur i samsvar med alternativ Ø1 i rapporten for fase 2. 2. To videregående skoler i østbyen bestående av Brundalen videregående skole og Strinda videregående skole. Utviklingsplanene skal basere seg på mulighetststudiene, vurderinger om størrelse og tilbudsstruktur i samsvar med alternativ Ø3 i rapporten for fase 2 Utviklingsplanene skal vise kostnadsberegninger, finansieringsmuligheter og vurdering om tidspunkt for gjennomføring. Alternativer i forhold til elevplasser og tilbudsstruktur ved de videregående skolene i syd/vestbyen utredes videre. Utredningen skal bygge på bedre utnyttelse av arealene ved Byåsen videregående skole, anbefalt elevtall og tilbudsstruktur for skolene i denne delen av byen og mulighetsstudiene. Utredningen skal vise kostnadsberegninger, finansieringsmuligheter og tidspunkt for gjennomføring for alternativene som vurderes. Det utarbeides utviklingsplaner for midtbyen med 2 skolesteder hvor Trondheim Katedralskole inngår i hver av dem. Utredningen skal bygge på anbefalt elevtall og tilbudsstruktur for skolestedene i denne delen av byen og mulighetsstudiene. Utviklingsplanene skal vise kostnadsberegninger, finansieringsmuligheter og vurdering om tidspunkt for gjennomføring. I arbeidet med utviklingsplaner skal det vurderes: o aktiviteter som skal inngå i skolene utover ungdomstilbudet o sambruk og bydelsfunksjoner som kan inngå i skolene Det skal utvikles felles pedagogisk fundament for skolenes utviklingsplaner Videreutvikling av mulighetsstudiene i mer detaljert form i forhold til skolenes innhold, kostnadsberegninger, tidspunkt for gjennomføring og finansiering Side 5 av 47

Videre arbeide med mulighetsstudier for Orkdalsregionen Det utarbeides mulighetsstudier for de videregående skolene i Orkdalsregionen (Meldal videregående skole og Orkdal videregåande skole): 1. Om økt samarbeid i samsvar med vedtaket fra felles skoleutvalg for skolene. 2. Lokalisering av skolene i felles skolebygg. 3. Utnyttelse av bygningsmassen ved Orkdal videregåande skole på dagens skolested. 4. Nytt skolebygg for Orkdal videregåande skole på annen lokalisering enn dagens skolested. Mulighetstudiene skal bygge på elevgrunnlaget i inntaksområdet som skolene skal betjene og den tilbudsstruktur som skolene har i dag. Side 6 av 47

BAKGRUNN OG ARBEIDSPROSESS Hvorfor en ny skolebruksplan? Arbeidet med Skolebruksplan 3 ble satt i gang våren 2007. Utgangspunktet for arbeidet var utfordringer knyttet til behovet for oppgradering ved skolene i Trondheim og tilbuds- og skolestrukturen i byen. Hensikten med Skolebruksplan 3 er å foreta en større gjennomgang av tilbuds- og skolestruktur, kapasitet, arealbehov og bygninger med sikte på å øke kvalitet og bredde på opplæringen, samtidig som ressursinnsatsen optimaliseres. Målsettingen for arbeidet er å legge grunnlaget for en optimal skole- og tilbudsstruktur i Sør-Trøndelag fylkeskommune som fremmer en videregående opplæring i samsvar med fylkeskommunens ambisjon og styringsperspektiver og nasjonale mål i Kunnskapsløftet. Sentrale tema i arbeidet er: 1. Manglende godkjenning og behov for nødvendig oppgradering og vedlikehold av skolebyggene 2. Sammensetting av skolenes tilbudsstruktur i samsvar med politiske mål 3. Skolenes elevgrunnlag og demografisk utvikling Manglende godkjenning av skolebyggene Av 11 videregående skoler i Trondheim mangler 6 skoler godkjenning i forhold til inneklima og universell utforming. Kostnaden for å få de 6 skolene godkjent er anslått til 361 mill. kroner. Før detaljprosjektering vil kostnadsanslagene være beheftet med en usikkerhet som er anslått til ±15%. Investeringsbehovet for de 6 skolene kan derfor bli nærmere 415 mill. kroner. Fylkestinget har allerede bevilget 60 mill. kroner til godkjenningstiltak ved Trondheim Katedralskole. I tillegg er skolen bevilget 45 mill. kroner til nødvendig oppgradering og vedlikehold. De 5 videregående skolene i Trondheim som mangler godkjenning etter dette er: Adolf Øiens skole Brundalen videregående skole Ladejarlen videregående skole Ringve videregående skole Skjetlein videregående skole I tillegg har disse 5 skolene et betydelig behov for oppgradering og vedlikehold på til sammen 296 mill. kroner før inkludering av usikkerhet på ±15%. Behovet for mindre tiltak i forhold til universell utforming og inneklima, sammen med behov for oppgradering og vedlikehold ved de godkjente videregående skolene i Trondheim er samlet på 104 mill. kroner før inkludering av usikkerhet på ±15%. Orkdal videregåande skole og Selbu videregående skole mangler godkjenning i forhold til inneklima og universell utforming. Fylkestinget har bevilget 45 mill. kroner til godkjenningstiltak og oppgradering ved Orkdal videregåande skole. Side 7 av 47

Skolenes tilbudsstruktur Flere av de videregående skolene i Trondheim kan betegnes som små skoler i landsmålestokk. Innenfor en del av utdanningsprogrammene er tilbudet spredt på flere skoler. Dette gir forholdsvis små fagmiljøer på den enkelte skole. Med ungdommens rett til inntak på ett av tre prioriterte utdanningsprogram i henhold til Opplæringsloven og endringer i tilgangen på lærlingplasser, er det nødvendig å foreta justeringer i opplæringstilbudet årlig. Når fagmiljøene er små, er de sårbare for endringer. De kan da stå i fare for å forsvinne helt fra den enkelte skole eller skolens driftsøkonomiske situasjon forverres. Dette vil da kunne gå utover elevenes tilbud om videregående opplæring både på kort og lengre sikt. Skolenes elevgrunnlag Skolestrukturen i Trondheim er ikke nødvendigvis i samsvar med utviklingen i befolkningsog bosettingsmønsteret i byen. Dette medfører at det er en ubalanse mellom tilbudet av skoleplasser og antallet ungdommer i deler av Trondheim, noe som innebærer at en del Trondheimsungdommer får en forholdsvis lang skolevei. Oppdraget fra Fylkestinget Arbeidet med Skolebruksplan 3 har hovedfokus inn mot planperioden 2009-2012, men skal også skissere utviklingsperspektiver frem mot 2020. Planleggingsarbeidet skal være sluttført i desember 2008, og gjennomføres i 3 faser hvor hver fase avsluttes med behandling i Fylkestinget. Høsten 2007 ble Skolebruksplan 3 fase 1 gjennomført. I denne fasen ble faktagrunnlag kartlagt og problemstilleringer for det videre arbeidet ble trukket opp. Resultatet av arbeidet i fase 1 er oppsummert i en egen rapport og et faktahefte for de videregående skolene. Oppdraget for Skolebruksplan 3 fase 2 ble gitt av Fylkestingets gjennom vedtaket etter fase 1 i desember 2007, FT-sak 95/07: 1. Den desentraliserte skole- og tilbudsstrukturen skal ligge fast som ett overordnet prinsipp i alle styringsdokumenter. 2. Følgende hovedprinsipper for tilbudsstruktur legges til grunn for det videre arbeid med skolebruksplanen: De videregående skolene i Sør-Trøndelag skal i størst mulig grad være kombinerte, det vil si en jevnbyrdighet i fordeling mellom yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram. For de videregående skolene skal det vektlegges profilerte og høyt kompetente fagmiljø, både innenfor yrkesfaglig og studieforbredende utdanningsprogram. Skolestrukturen i Trondheim skal i større grad enn nå gjenspeile befolkningsmønsteret i byen. Tilbudsstrukturen skal legge til rette for at elevene i størst mulig grad skal kunne fortsette på samme skole mellom årstrinnene. Det skal legges vekt på driftsøkonomiske hensyn ved utforming av tilbudsstrukturen ved den enkelte videregående skole og i fylket som helhet. Skolestørrelse i Trondheim skal vurderes i forhold til hovedprinsippene om tilbudsstrukturen for skolene i Trondheim. Tilbudsstrukturen skal i størst mulig grad legge til rette for at flest mulig elever skal kunne bo hjemme lengst mulig under utdanningen, og ta hensyn til lokale rekruteringsbehov. Side 8 av 47

3. Det skal utarbeides en strategi for tilbuds- og skolestruktur i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Strategien skal ivareta prioriteringer i forhold til de problemstillinger som er drøftet i fase 1 og tidligere politiske vedtak. Strategien skal legges til grunn for utarbeidelsen av utviklingsplaner 4. Det utarbeides mulighetsstudier for skolene i Trondheim øst (Ladejarlen, Ringve, Strinda og Brundalen videregående skoler) ut i fra alternativer om antall skolesteder og skolestørrelse. Mulighetsstudiene skal ivareta den kombinerte skolen med jevnbyrdighet mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser best mulig, hvor skolen(e) i området preges av robuste og profilerte fagmiljøer. Skolestrukturen vurderes med hensyn til bedre arealutnyttelse og gode langsiktige investeringer. Mulighetsstudiene må belyse skolenes utviklingsmuligheter og begrensninger hver for seg, og om det er grunnlag for reduksjon av antall skolesteder, eventuelt en helt ny skole. 5. Det utarbeides mulighetsstudier for skolestedene i midtbyen (Gerhard Schønings skole, Trondheim Katedralskole og Adolf Øiens skole) ut i fra alternativet om antall skolesteder og skolestørrelse. Mulighetsstudiene skal ivareta den kombinerte skolen med jevnbyrdighet mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser best mulig, hvor skolen preges av robuste og profilerte fagmiljøer. Skolestrukturen vurderes med hensyn til bedre arealutnyttelse og gode langsiktige investeringer. Det utarbeides mulighetsstudier for skolen. Mulighetsstudiene må belyse skolestedenes utviklingsmuligheter hver for seg, og om det er grunnlag for reduksjon til ett eller to skolesteder. 6. Det utarbeides mulighetsstudier for skolene i Trondheim sørvest (Byåsen, Heimdal, Tiller og Skjetlein videregående skoler) slik at de i større grad kan dekke opp behovet for elevplasser i området. Mulighetsstudiene skal ivareta den kombinerte skolen med jevnbyrdighet mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser best mulig, hvor skolene i området preges av robuste og profilerte fagmiljøer 7. Det utarbeides mulighetsstudier for skolene i Orkdalsregionen (Meldal og Orkdal videregående skoler) ut i fra samlet tilbudsstruktur og arbeidsfordeling mellom skolene, hvor behovet for rekruttering til lokalt arbeidsliv, regional utvikling og elevenes mulighet til å bo hjemme lengst mulig under utdanningen vektlegges. 8. Det utarbeides mulighetsstudier for skolene i Øyregionen (Hitra og Frøya videregående skoler) ut i fra samlet tilbudsstruktur og arbeidsfordeling mellom skolene, hvor behovet for rekruttering til lokalt arbeidsliv, regional utvikling og elevenes mulighet til å bo hjemme lengst mulig under utdanningen vektlegges. 9. Det utarbeides mulighetsstudier for hvordan ungdom fra Sør-Trøndelag, som tilbys skoleplass i Nord-Trøndelag, i større grad kan tilbys skoleplass ved videregående skole i Sør-Trøndelag. 10. Det startes et arbeid med å utvikle veiledende standarder for arealbruk pr elev. Det skal også vurderes om det er nødvendig med insitamenter som virker direkte på skolenes drift for å holde arealbruken på et rimelig nivå. 11. Innholdet i rapport FASE 1, utforming av skoleanlegg legges til grunn for utforming av skoler i fremtiden. Dette gjelder både nye skoler og Bedre skolebygg - tiltak i eksisterende skoler. Det skal legges vekt på at fremtidens skoler skal være åpne i den forstand at de legger til rette for varierte undervisningsmetoder og gruppestørrelser. For Side 9 av 47

at byggene skal fremme trivsel og læring er det nødvendig at universersell utforming, innemiljø og estetiske kvaliteter prioriteres. 12. STKF s enøkplan og anvisningen Energirobusthet i bygg legges til grunn ved større ombygginger og nybygg. 13. Det utarbeides mulighetsstudie på det digitale klasserom basert på innholdet i rapport FASE1 med spesiell vinkling på utforming arealbehov utstyr videokonferanse/fjernundervisning Resultatet av fase 2 behandles av Fylkestinget i april 2008. Etter dette går arbeidet over i fase 3 som strekker seg frem til Fylkestinget i desember 2008, hvor Fylkestinget vil ta stilling til følgende punkter: Antall skolesteder i Trondheim og lokalisering av disse frem mot 2020. Fastlegge utviklingsplaner, investeringsplaner og fremdrift gjeldende i planperioden 2009-2012 for skoler som er berørt av endringer i skolestruktur eller større endringer i tilbudsstrukturen. Fastlegge føringer og fremdrift for utviklingsplaner og investeringsplaner gjeldende utover planperioden 2009-2012 Etter Fylkestingets vedtak om Skolebruksplan 3 i desember 2008, og vedtak om Strategiplan 2009-2012, går skolebruksplanarbeidet over i en ny fase med planlegging, prosjektering og byggetiltak for vedtatte byggeprosjekter. Det er lagt klare føringer om at Skolebruksplan 3 skal bygge på en desentralisert skolestruktur hvor elevene skal kunne bo hjemme lengst mulig under utdanningen. Videre skal skolebruksplanen preges av miljø og bærekraft. Arbeidsprosessen Arbeidet med Skolebruksplan 3 er organisert som prosjekt, med egen styringsgruppe bestående av administrativ ledelse og leder, nestleder og opposisjonsleder fra Opplæringskomitéen. En bredt sammensatt referansegruppe bestående av representanter fra arbeidsliv, høyere utdanning, elevene, Trondheim kommune og arbeidstakerorganisasjonene skal gi styringsgruppen innspill underveis. Ved hver skole som er berørt av mulighetsstudier er det opprettet en egen brukergruppe bestående av skolens ledelse, tillitsvalgte og elevrepresentant. I utarbeidelsen av mulighetsstudier for de videregående skolene i Trondheim er det engasjert bistand fra arkitekter. Brukergruppene ved skolene har arbeidet nært opp mot arkitekter i utformingen av mulighetsstudiene. Brukergruppene for skolene i Øyregionen (Frøya vgs og Hitra vgs) og Orkdalsregionen (Meldal vgs og Orkdal vgs) har i stor grad arbeidet sammen om mulighetsstudiene for skolene. I den grad det praktisk har latt seg gjøre, er mulighetsstudiene behandlet i skoleutvalgene. Rektorene ved de videregående skolene er holdt løpende orientert om arbeidet. Side 10 av 47

Arbeidstakerorganisasjonene er holdt orientert om arbeidet med Skolebruksplan 3 og gitt mulighet til å komme med innspill gjennom drøftingsmøter med fylkesrådmannen. Mulighetsstudiene er presentert for og behandlet i HAMU (Hovedarbeidsmiljøutvalg for STFK) og AMU (Arbeidsmiljøutvalg for videregående skole i STFK). Fagenhet for videregående opplæring er holdt orientert om arbeidet og gitt mulighet til å komme med innspill. Kartlegging av behovet for yrkesfaglige skoleplasser og utvikling i tilgangen på lærlingplasser er gjennomført i samarbeid med fagopplæringsteamet og opplæringskontorene. En egen prosjektgruppe har hatt ansvaret for den daglige fremdriften. Prosjektgruppen har bestått av representanter fra Bygge- og eiendomstjenesten og Fagenhet for videregående opplæring, innleid arkitekt og 2 rektorer. Forvalterne ved Bygge- og eiendomstjenesten har bistått prosjektgruppen underveis i arbeidet. I fase 2 er det lagt stor vekt på deltakelse fra alle berørte parter. Mange møter og flere seminarer er gjennomført. En egen studiereise til et variert utvalg av videregående skoler ble gjennomført i januar 2008 for komiteens medlemmer, styringsgruppen, tillitsvalgte og rektor ved skolene som er berørt av mulighetsstudiene. Dialogseminar mellom Opplæringskomiteens medlemmer, fylkestillitsvalgte for lærerorganisasjonene og brukergruppene på skolene ble gjennomført i februar 2008. Et eget seminar for de mindre distriktsskolene med spesielt fokus på deres utfordringer ble gjennomført i januar 2008. Side 11 av 47

OPPSUMMERING AV AKTIVITETER GJENNOMFØRT I FASE 2 Det er foretatt en grundig gjennomgang og analyse av fakta om elevtall, utvikling i ungdomskullene, søkermønstre, avstandsberegninger mellom grunnskoler og videregående skoler, teknisk og pedagogisk standard, arealbruk, eiendomsforhold, klausuler om tilbakeføring og kostnader for godkjenning og oppgradering ved de videregående skolene i Trondheim. Faktagrunnlaget er samlet i et egne hefte. For hver videregående skole i Trondheim er det foretatt en grundig vurdering av hvilke muligheter som ligger i videre utvikling av skolen. Dette er foretatt både innenfor den bygningsmasse som skolen disponerer i dag og de muligheter som ligger innenfor skolens tomteareal. En oppsummering av mulighetstudiene med kostnader for de videregående skolene i Trondheim er samlet i et eget hefte. For skolene i Øyregionen og Orkdalsregionen er det utarbeidet flere mulighetsstudier i samsvar med Fylkestingets vedtak. Disse er samlet i eget hefte. Det er gjennomført en analyse av hvor egnet dagens skoletomter i østbyen (Brundalen, Ladejarlen, Ringve og Strinda videregående skoler) er til videre utvikling. En tilsvarende analyse er fortatt av alternative skoletomter i samme område av Trondheim. Konklusjonene fra disse analysene er benyttet i arbeidet med mulighetsstudiene. De fullstendige analysene er samlet i egne rapporter. Det er gjennomført en analyse av hvilke verdier som de videregående skolene i Trondheim representerer. Dette gjelder de videregående skolene i østbyen og midtbyen. I tillegg er verdien av Skjetlein videregående skole og deler av det øvrige tomtearealet ved denne skolen vurdert. Konklusjonene fra disse analysene er benyttet i arbeidet med mulighetsstudiene. Den fullstendige analysen er samlet i egen rapport. Gjennom arbeidet med mulighetsstudiene for skolene i Trondheim er det lagt vekt på å kunne legge til grunn en kapasitet for skoleplasser som samsvarer med det totale behovet. Dette gjelder både i forhold til byens egne ungdommer, ungdom fra Klæbu og ungdom som ikke kan få ønsket skoletilbud ved egen nærskole utenfor Trondheim. Gjennom dette er det lagt vekt på å legge til grunn en kapasitet som inkluderer flere ungdom som tidligere har fått skoleplass i Nord-Trøndelag. Det er også inngått en revidert samarbeidsavtale om inntak med Nord-Trøndelag fylkeskommune Det er ikke satt i gang et eget arbeid med utvikling av veiledende standarder for arealbruk pr elev da en er blitt kjent med at Kommunenes Sentralforbund (KS) gjennomfører et tilsvarende arbeid på landsbasis. Dette arbeidet forventes imidlertid ikke sluttført før april/mai 2008. Mulighetsstudiene er derfor vurdert i forhold til tallmateriale for ulike prosjekter for skolebygg i andre fylker og dagens arealbruk ved egne videregående skoler. Det er ikke satt i gang egne mulighetsstudier for digitale klasserom, men som ledd i distriktsskolenes utfordringer vil 2 videregående skoler i samarbeid med IKT-tjenesten vurdere behovene for infrastruktur og utstyr knyttet til fjernundervisning og videokonferanser. Det er også hentet inn erfaringer fra det arbeidet som skjer ved Malvik videregående med utstrakt bruk av IKT. Denne informasjonen og de forutsetninger som må ligge til grunn for infrastruktur vil bli benyttet i det videre arbeidet med mulighetsstudier for digitale klasserom. Side 12 av 47

FAKTAGRUNNLAG OG BAKGRUNNSDATA Avgangskull og elevgrunnlag ved de videregående skolene i fylket Følgende oversikt viser utviklingen i antallet ungdommer som avslutter grunnskolen de kommende 10 årene: Kommune 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Trondheim 2 001 2 029 2 053 1 954 2 036 2 019 2 032 1 889 1 993 2 006 Hemne 60 56 73 55 73 59 68 60 69 55 Snillfjord 17 17 18 11 15 18 11 13 19 6 Hitra 43 62 55 54 54 62 48 51 43 57 Frøya 56 51 48 62 73 54 64 51 48 54 Ørland 78 88 85 75 79 73 60 67 68 68 Agdenes 31 28 37 21 37 17 20 23 26 11 Rissa 95 102 94 101 72 100 98 97 78 83 Bjugn 58 80 48 60 58 68 45 51 41 57 Åfjord 45 53 49 45 56 35 50 45 43 34 Roan 13 16 15 16 14 10 9 13 13 11 Osen 13 11 12 17 16 10 12 17 9 8 Oppdal 93 97 86 100 93 84 106 77 94 81 Rennebu 34 34 40 30 37 29 30 39 38 29 Meldal 53 48 44 49 56 53 44 41 50 41 Orkdal 142 144 134 133 146 128 141 150 155 119 Røros 68 64 76 85 94 65 74 72 90 40 Holtålen 27 32 21 23 31 24 39 24 22 17 Midtre Gauldal 91 88 75 85 84 90 94 77 75 82 Melhus 219 218 236 191 201 201 215 213 234 201 Skaun 91 77 88 81 97 95 86 95 91 98 Klæbu 84 76 100 97 100 97 102 87 86 81 Malvik 172 187 205 187 203 211 192 205 186 212 Selbu 50 48 57 58 45 51 50 49 43 59 Tydal 10 15 13 15 18 11 5 11 9 7 SUM Fylket 3 644 3 721 3 762 3 605 3 788 3 664 3 695 3 517 3 623 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2007/2008 3 517 I gjennomsnitt er det 3.653 ungdommer som avslutter grunnskolen i Sør-Trøndelag i perioden 2008-2017. Dette tilsvarer omtrent samme nivå som tidligere år. For en del av kommunene er det forholdsvis store årlige endringer. Avgangskull og elevgrunnlag ved de videregående skolene i Trondheim Avgangskullet fra kommunale og private grunnskoler i Trondheim våren 2008 er på 2.001 ungdommer. Data fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser et gjennomsnitt for perioden 2008-2017 på 2.001 avgangselever. I denne perioden svinger avgangskullene årlig, og har sitt minimum i 2015 med 1.890 ungdommer. Høyest antall avgangselever i denne perioden er i 2010 med 2.053 ungdommer. Statistikk fra GSI viser ingen avvikende trend i utviklingen av avgangskullene i noen retning fra gjennomsnittet for perioden. Trondheim kommune forventer generelt en vekst i folketallet, og anslår en vekst i barne- og ungdomskullene for grunnskolene i Østbyen utover det tallene fra GSI tilsier. Dette gjelder i hovedsak rundt Ranheim/Charlottenlund. Side 13 av 47

Kommunens arealplan viser at det er vedtatt nye større boligområder på Dragvoll, Vikåsen/Ranheim, Tiller/Brattsberg og noe mindre i Ladeområdet. Ellers skjer det fortetting i etablerte boligområder. Ut fra politisk målsetting om at elevene skal kunne bo hjemme lengst mulig når de gjennomfører videregående opplæring, legger Skolebruksplan 3 opp til en kapasitet for de videregående skolene i Trondheim som skal gjøre dette mulig. Klæbu kommune har ingen egen videregående skole. I Skolebruksplan 3 legges det opp til en kapasitet ved de videregående skolene i Trondheim som gir ungdommer fra Klæbu mulighet for skoleplass her. Gjennomsnittlig antall avgangselever fra Klæbu kommune er i perioden på omtrent 100. Det er ikke alle opplæringstilbudene som gis ved den enkelte distriktsskole eller naboskolen. For noen distriktsungdommer betyr dette at de søker skoler i Trondheim for å få ønsket utdanningsløp. I Skolebruksplan 3 er det lagt til grunn en viss andel av distriktselevene i kapasitetstallene for de videregående skolene i Trondheim. Opplæringsloven gir ungdommer anledning til å søke om omvalg uten at dette betyr noen avkorting i deres rett til videregående opplæring. Erfaringsmessig er det en god del ungdommer som velger å ta et omvalg. Selv om det arbeides for å redusere omvalget gjennom bedre rådgiving og mer fleksible opplæringsløp, må det forventes fortsatt at ungdommer foretar omvalg. Dette tas det hensyn til i kapasitetstallene for de videregående skolene i Trondheim. Ut i fra analyse om kjente forhold knyttet til de ulike områdene i Trondheim er det rimelig å anslå behov for en samlet kapasitet på: 2.700-2.900 elevplasser i syd/vestbyen 1.300-1.500 elevplasser i midtbyen 2.400-2.600 elevplasser i østbyen I forhold til disse anslagene er det imidlertid en del usikkerhetsfaktorer som kan påvirke behovet. Dette gjelder spesielt utover kommende 10-års periode. Side 14 av 47

Fakta videregående skoler i Trondheim Elevtall og opplæringstilbud De 11 videregående skolene i Trondheim varierer i antall elever, tilbudet av utdanningsprogram, andel yrkesfag og andel opplæringstilbud hvor det i hovedsak er tradisjonelt jenter som søker. Elevtall ungdomstilbud Utd.progr. Andel YF Andel trad. Jentetilbud Adolf Øiens skole 389 2 15 % 54 % Gerh. Schønings skole 554 3 23 % 60 % Tr.heim Katedralskole 640 3 9 % 54 % Midtby-skolene 1583 6 15 % - Brundalen vgs 1108 7 75 % 50 % Ladejarlen vgs 426 3 86 % 36 % Ringve vgs 417 3 22 % 55 % Strinda vgs 568 3 8 % 50 % Østby-skolene 2519 11 53 % - Byåsen vgs 808 5 55 % 49 % Heimdal vgs 742 4 18 % 42 % Skjetlein vgs 280 3 89 % 56 % Tiller vgs 634 4 67 % 45 % Syd/Vest-skolene 2464 12 43 % - Samlet dekker skolene i østbyen og syd/vestbyen utdanningsprogrammene godt. Andelen yrkesfag varierer betydelig mellom skolene. Med unntak av Ladejarlen videregående skole er det god balanse mellom tradisjonelle gutte- og jentetilbud ved skolene. Investeringsbehov for godkjenning av skoler I Trondheim er det 6 videregående skoler som ikke er godkjente og har behov for utbedringer i forhold til inneklima og universell utforming. Samlet er investeringsbehovet for å få skolene godkjente på 361 (415) 1 mill. kroner. Det største investeringsbehovet for godkjenning er ved skolene i østbyen, totalt 270 (311) mill. kroner. I midtbyen er investeringsbehovet for godkjenning på totalt 73 mill. kroner, hvor Trondheim Katedralskole alene har behov for 60 mill. kroner. I tillegg til investeringsbehov i forhold til godkjenning har de fleste skolene et behov for nødvendig oppgradering og vedlikehold. Størst er investeringsbehovet ved de ikke-godkjente skolene, totalt 296 mill. kroner. Av dette er behovet ved Brundalen videregående skole alene på 166 mill. kroner. 1 Alle tall som er angitt her i parentes inkluderer 15% usikkerhet. Side 15 av 47

Areal pr elev Tilgang på areal og areal pr elev varierer en del mellom skolene. Samlet er areal pr elev ved skolene i Trondheim på 20,7 m 2. For Trondheimsskolene med unntak av Skjetlein videregående skole er areal pr elev på 18,7 m 2. Generelt er areal pr. elev høyere ved skoler med yrkesfag, med unntak av Tiller videregående skole. Areal pr elev, m 2 Godkjent Oppgraderingsbehov i kroner Klausul Adolf Øiens skole 14,5 NEI 27 000 000 JA Gerh. Schønings skole 15,4 JA 17 000 000 NEI Tr.heim Katedralskole 17,9 NEI 105 000 000 JA Midtby-skolene 16,2-149 000 000 - Brundalen vgs 19,1 NEI 305 000 000 NEI Ladejarlen vgs 33,6 NEI 151 000 000 JA Ringve vgs 15,5 NEI 54 000 000 JA Strinda vgs 12,1 JA 34 000 000 JA Østby-skolene 19,4-544 000 000 - Byåsen vgs 28,6 JA 0 NEI Heimdal vgs 14,9 JA 45 000 000 NEI Skjetlein vgs 66,8 NEI 45 000 000 NEI Tiller vgs 13,7 JA 8 000 000 NEI Syd/Vest-skolene 25,0-98 000 000 - Areal pr elev er her areal som skolen disponerer eksl. kroppsøving i forhold til elevtallet ved skolen i 2007/2008. Oppgraderingsbehov ved skolene er samlet til godkjenning, nødvendig oppgradering og vedlikehold. Noen av skolene gir tilbud til voksne i tillegg til ungdomsopplæring. I forhold til samlet antall elever ved skolene gir dette følgende bilde: Areal pr Elevtall totalt elev, m 2 Adolf Øiens skole 389 14,5 Gerh. Schønings skole 840 10,2 Tr.heim Katedralskole 640 17,9 Midtby-skolene 1 869 13,7 Brundalen vgs 1 158 18,3 Ladejarlen vgs 560 25,5 Ringve vgs 427 15,1 Strinda vgs 582 11,8 Østby-skolene 2 727 17,9 Byåsen vgs 886 26,1 Heimdal vgs 742 14,9 Skjetlein vgs 280 66,8 Tiller vgs 681 12,8 Syd/Vest-skolene 2 589 23,8 Elevtallet for voksenopplæring og fagskole er omregnet til helkurselever på dagtid i skoleåret 2007/2008. Med ungdomsopplæring og tilbud til voksne som grunnlag gir dette et samlet er areal pr elev ved skolene i Trondheim på 18,9 m 2. For Trondheimsskolene med unntak av Skjetlein videregående skole gir dette et tilsvarende tall på 17,0 m 2. Side 16 av 47

Eiendomsforhold Ved flere av de videregående skolene foreligger det en klausul i forhold til Trondheim kommune om tilbakeføring hvis bygningene skal brukes til annet enn skoleformål. I østbyen er det kun Brundalen videregående skole som ikke er heftet med tilbakeføringsklausul. Denne skolen eies i sin helhet av fylkeskommunen. Ved skolene som er heftet med tilbakeføringsklausul er det deler av bygningsmassen som eies av fylkeskommunen. Ved en eventuell avhending av de videregående skolene med tilbakeføringsklausul til Trondheim kommune vil fylkeskommunens verdi av bygningsmassen representere de verdier som er tilført over årenes løp. Nøyaktige beløp for dette er vanskelig å anslå, men samlet sett kan denne anslås til omtrent 30%. Et verdianslag for de videregående skolene i midtbyen og østbyen hvis det er mulig å foreta en omregulering til annen bruk som for eksempel kontor eller boligformål viser følgende: Verdivurdering Anslag STFK Adolf Øiens skole 45 000 000 15 000 000 Gerh. Schønings skole - - Tr.heim Katedralskole 135 000 000 45 000 000 Midtby-skolene - - Brundalen vgs 142 000 000 142 000 000 Ladejarlen vgs 89 000 000 29 000 000 Ringve vgs 38 000 000 12 000 000 Strinda vgs 64 000 000 21 000 000 Østby-skolene 333 000 000 204 000 000 I tillegg er det foretatt en verdivurdering av et tomteområde under Skjetlein videregående skole nært Kattem. Dette området brukes ikke av skolen og består av uproduktiv skog. Anslag på verdi av dette området er kr. 60.000.000,- hvis området kan omreguleres til boligformål. Skolene i syd/vestbyen eies i sin helhet av fylkeskommunen. I østbyen er det kun Brundalen vgs som er uten klausul om tilbakeføring til Trondheim kommune. Gerhard Schøning skole og Trondheim Katedralskole eies helt/delvis av en stiftelse. Side 17 av 47

Nærskoleprinsippet og skolenes elevgrunnlag I Trondheim fungerer inntaket til videregående skole etter nærskoleprinsippet. Dette innebærer at elever som er bosatt innenfor en avstand på 6 km fra en videregående skole vil bli prioritert foran elever som bor lengre bort fra den videregående skolen. Noen av de videregående skolene ligger i boligområder, mens andre i mer sentrumsnære områder. De fleste ungdomsskolene i Trondheim har en eller flere videregående skoler som nærskole. Ungdomskolene på Byneset og i Klæbu kommune har ingen videregående skole innenfor en avstand på 6 km. Tradisjonelt har ungdom fra disse områdene søkt til skoler hvor de offentlige kommunikasjonsmulighetene er best. Elevgrunnlag under 6 km Grunnskoler under 6 km Grunnskoler under 3 km Grunnskoler under 2 km Adolf Øiens skole 1 064 8 2 0 Gerh. Schønings skole 918 7 2 1 Tr.heim Katedralskole 1 064 8 2 1 Midtby-skolene - - - - Brundalen vgs 883 7 1 1 Ladejarlen vgs 765 6 2 1 Ringve vgs 489 4 1 1 Strinda vgs 1 043 8 2 2 Østby-skolene - - - - Byåsen vgs 1 206 11 2 2 Heimdal vgs 796 9 6 3 Skjetlein vgs 271 3 0 0 Tiller vgs 650 8 4 2 Syd/Vest-skolene - - - - Skolekretsene til ungdomskolene i Trondheim favner i stor grad et større geografisk område. Dette innebærer at selv om en ungdomsskole ligger innenfor 6 km fra en videregående skole, vil ikke nødvendigvis alle ungdommer ved ungdomsskolen ha denne videregående skolen som nærskole. En analyse av hvordan ungdommene søker viser at ungdom i hovedsak søker videregående skoler som ligger i nær avstand til hjemmet. Søkertallene synes å peke på en gangavstand på maksimalt 2-3 km eller gode offentlige kommunikasjonsmuligheter som viktige faktorer for ungdommenes valg av skole. Endringer i det kollektive rutetilbudet kan øke tilgjengeligheten til flere videregående skoler for en del av ungdomskoleelevene. Dette gjelder spesielt mellom områdene Nardo-Strinda- Brundalen, Brundalen-Lade, Strinda-Lade og Heimdal-Tiller. Side 18 av 47

Fakta videregående skoler i distriktet Elevtall og opplæringstilbud Distriktsskolene varierer i størrelse fra i underkant av 150 elevplasser til i overkant av 500 elevplasser. Elevtall ungdomstilbud Utd.progr. Andel YF Andel trad. Jentetilbud Fosen vgs 421 10 48 % 48 % Frøya vgs 154 8 63 % 47 % Gauldal vgs 323 7 63 % 39 % Hemne vgs 190 7 56 % 40 % Hitra vgs 166 6 54 % 42 % Malvik vgs 396 5 37 % 51 % Meldal vgs 304 7 93 % 33 % Melhus vgs 526 8 45 % 43 % Oppdal vgs 340 9 42 % 46 % Orkdal vgs 470 6 30 % 56 % Rissa vgs 190 7 47 % 46 % Røros vgs 299 8 60 % 49 % Selbu vgs 134 7 54 % 44 % Åfjord vgs 152 5 56 % 37 % Totalt 4 065 - - - Mange av distriktsskolene tilbyr et bredt skoletilbud med både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Med unntak av Meldal videregående skole gir alle distriktsskolene tilbud innen studiespesialisering.,fordelingen av elevplassene gir skolene et kombinert preg mellom studieforberende og yrkesfaglige elevplasser. Tilbudet av elevplasser på Vg2 utgjør ved distriktsskolene 77% av elevplassene som tilbys på Vg1. Innenfor de studieforberedende utdanningsprogrammene samsvarer elevplassene på Vg1 godt med antall plasser på Vg2 og Vg3. Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det færre tilbud for elevene å velge etter at de har gjennomført Vg1. Elevtall Vg1 Elevtall Vg2 Fosen vgs 175 148 Frøya vgs 81 49 Gauldal vgs 134 106 Hemne vgs 111 46 Hitra vgs 74 60 Malvik vgs 150 123 Meldal vgs 164 100 Melhus vgs 226 184 Oppdal vgs 140 126 Orkdal vgs 173 150 Rissa vgs 95 52 Røros vgs 121 110 Selbu vgs 65 42 Åfjord vgs 66 65 Totalt 1 775 1 361 Side 19 av 47

Areal pr elev Tilgang på areal og areal pr elev varierer en del mellom distriktsskolene. Samlet er areal pr elev for distriktsskolene på 20,2 m 2 når dette måles i forhold til ungdomstilbudet. I forhold til alle elever ved skolene er areal pr elev på 19,3 m 2. Elevtall ungdomstilbud Elevtall totalt Areal pr. elev, m 2 (1) Areal pr. elev m 2 (2) Fosen vgs 421 432 26,1 25,5 Frøya vgs 154 160 30,2 29,2 Gauldal vgs 323 323 28,6 28,6 Hemne vgs 190 196 16,4 15,9 Hitra vgs 166 190 17,0 14,8 Malvik vgs 396 412 18,5 17,8 Meldal vgs 304 333 27,7 25,3 Melhus vgs 526 540 13,7 13,3 Oppdal vgs 340 347 14,1 13,8 Orkdal vgs 470 509 11,8 10,9 Rissa vgs 190 190 21,8 21,8 Røros vgs 299 335 24,1 21,5 Selbu vgs 134 138 25,2 24,4 Åfjord vgs 152 152 21,4 21,4 Totalt 4 065 4 257 20,2 19,3 (1) viser areal pr elev når ungdomstilbudet ved skolen legges til grunn (2) Viser areal pr elev når alle elevplasser ved skolen legges til grunn Side 20 av 47

TILBUDSSTRATEGI Fordelingen mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser Behovet for elevplasser avhenger til dels av fordelingen mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser. Med innføringen av Kunnskapsløftet har langt de fleste yrkesfagene et utdanningsløp med 2 år i skole og 2 år i bedrift. Ungdommens interesse for yrkesfagene samlet sett svinger noe årlig, men i hovedsak mellom de ulike yrkesfagene. Fordelingen i søkningen mellom de studieforberedende og yrkesfaglige utdanningene de siste årene viser følgende utvikling: 2007-2008 2006-2007 2005-2006 2004-2005 2003-2004 2002-2003 Studieforberedende 43,1 % 42,4 % 42,0 % 41,8 % 40,9 % 42,0 % Yrkesfag 56,9 % 57,6 % 58,0 % 58,2 % 59,1 % 58,0 % I løpet av perioden 2002-2007 har ungdomskullene steget med omtrent 600 personer. Dette betyr at selv om utviklingen viser en liten nedgang i søkningen til yrkesfagene, har det faktiske nivået på antall søkere til yrkesfagene steget betydelig. Tendensen i søkningen etter innføringen av Kunnskapsløftet høsten 2006, samsvarer også i hovedsak med bildet på søkningen som var i årene forut. Opplæringsbedriftene, hvor omtrent 80% av lærlingene formidles gjennom, har vurdert utviklingen i inntak av lærlinger for den enkelte bransje ut fra kjente forhold. Meldingene viser at det vil være noen bransjevise forskjeller, men det forventes ikke samlet sett noen reduksjon i inntak av lærlinger i årene fremover. En vesentlig usikkerhetsfaktor er konjunktursvingninger. Fordelingen i tilbudet mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser bør fortsatt ligge på den fordelingen som har vært de siste årene med 55%-60% yrkesfag. Studiekompetanse Flere ungdommer som velger yrkesfaglig utdanning i videregående opplæring ønsker å benytte seg av muligheten om påbygging til studiekompetanse, enten etter 2 år i videregående skole eller etter fullført 3-årig yrkesfaglig opplæring. Det har gjennom flere år vært et mål at flest mulig som ønsker studiekompetanse skal oppnå dette gjennom utdanningsprogram for studiespesialisering. Bakgrunnen for dette er at den beste faglige fordypningen for videre studier oppnås best gjennom dette utdanningsprogrammet, ikke minst gjelder dette innenfor realfagene. Det bør fortsatt være en målsetting at flest mulig som ønsker studiekompetanse oppnår dette gjennom utdanningsprogrammet studiespesialisering. I tillegg til dette bør de videregående skolene tilby påbyggingskurs til studiekompetanse for yrkesfaglige elever. Særlig gjelder dette i forhold til de som ønsker dette etter 3-årig yrkesfaglig utdanning. Side 21 av 47

De videregående skolene i Trondheim Fylkestinget har vedtatt prinsipper og målsettinger for utforming av tilbudsstrukturen: Tilbudsstrukturen ved de videregående skolene i Trondheim bør bestå av profilerte fagmiljø med en balansert fordeling mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser (kombinerte skoler) og god representasjon mellom begge kjønn blant elevene. Profilerte fagmiljø, kombinerte skoler, kjønnsfordeling og skolestørrelse Profilerte fagmiljø innebærer fagmiljø av en viss størrelse. Større fagmiljø gir bedre muligheter til å håndtere kortere eller lengre endringer i søkermønsteret, og gir elevene bedre muligheter til å fortsette på samme skole da skolen vil ha større mulighet til å tilby Vg2/Vg3. Dette vil også gi bedre ressursutnyttelse på skolen. For yrkesfagene vil større fagmiljø bety at fagopplæringssystemet får færre miljø å forholde seg til. I Skolebruksplan 3 bør yrkesfaglige fagmiljø i størst mulig grad ikke ha færre enn 100 elevplasser. Noen variasjoner mellom de ulike yrkesfagene vil være naturlig, spesielt mellom lette og tunge yrkesfag. Det bør legges opp til en arbeidsdeling mellom skolene i Trondheim innen yrkesfagene. I Skolebruksplan 3 bør fagmiljø innen studiespesialisering i størst mulig grad ikke være færre enn 4 paralleller. Kombinerte skoler skal ikke forstås ut fra en absolutt fordeling mellom yrkesfaglige og studieforberedende elevplasser, men ses i forhold til hva mulighetsstudiene for skolen gir rom for. Yrkesfaglige elevplasser defineres i samsvar med tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet. Ungdommer søker i stor grad etter tradisjonelle kjønnsmønstre. Noen av utdanningsprogrammene er mer kjønnsdelte enn andre. Flere forsøk på å få ungdom til å velge utradisjonelt er gjennomført, men erfaringene viser at det er vanskelig å endre på tradisjonelle søkermønstre. I Skolebruksplan 3 bør det legges opp til en tilbudsstruktur ved de videregående skolene som i størst mulig grad gir en balansert fordeling mellom gutter og jenter ved skolen. Videregående skoler med 1.000-1.300 elevplasser vil imøtekomme de politiske målsettingene i stor grad: Optimalt elevtall for et bredt og profilert fagmiljø på studiespesialisering beregnes til å ligge på 350-450 elevplasser. Profilerte tilbud innen idrettsfag eller musikk, dans og drama beregnes til å ligge på 100-200 elevplasser. Med 400-700 yrkesfaglige elevplasser gir det grunnlag for 4-5 yrkesfaglige utdanningsprogram som gir skolen et variert tilbud innen yrkesfag. Dette gir yrkesfaglige utdanningsprogram med en klar profil som kan håndtere kortere og lengre endringer i søkermønsteret. Elevplasser innen påbyggingskurs til studiekompetanse for yrkesfaglige elever i forhold til antall yrkesfaglige elevplasser. Antall plasser vil variere med hvilke utdanningsprogram skolen tilbyr. Side 22 av 47

Dette vil gi kombinerte skoler med bredde i opplæringstilbudet, jevnbyrdighet mellom yrkesfaglig og studieforberedende opplæring, jevnbyrdighet mellom gutter og jenter og oppbygging av profilerte fagmiljø. I Skolebruksplan 3 bør det legges opp til at alle skolene i Trondheim, med unntak av Skjetlein videregående skole, skal være kombinerte. Fordelingen av elevplasser innen de ulike utdanningsprogrammene bør være i samsvar med politiske målsetting om tilbudsstruktur og i de muligheter som ligger innenfor skolenes bygningsmasse. I tillegg bør det legges til grunn en tilbudsstruktur slik at skolene fremstår jevnbyrdig med hensyn til attraktivitet overfor søkerne, dvs. med både populære og mindre populære opplæringstilbud. Arbeidsdeling mellom skolene I fordelingen av yrkesfaglige elevplasser bør det legges spesielt vekt på arbeidsdeling mellom skolene for de tunge og arealkrevende yrkesfagene. Disse opplæringstilbudene bør legges til skoler hvor det er tilstrekkelig med areal i skolens bygninger og areal utomhus. Dette innebærer at denne typen opplæringstilbud bør lokaliseres til videregående skoler i østbyen og syd/vestbyen. Det yrkesfaglige opplæringstilbudet i midtbyen bør konsentreres i forhold til de lettere og mindre arealkrevende utdanningsprogrammene. Side 23 av 47

De videregående skolene i distriktet Flere av distriktsskolene har et klart definert og avgrenset inntaksområde som skolen skal betjene. Dette gjelder i hovedsak distriktsskoler hvor det er forholdsvis stor reiseavstand til andre videregående skoler. Der hvor distriktsskolene ligger nærmere hverandre deles gjerne inntaksområdet mellom disse skolene. Antall elevplasser ved distriktsskolene bør samsvare med antall ungdommer i inntaksområdet som skolen skal betjene. Utviklingen i antallet ungdommer som avslutter grunnskolen hvert år varierer over tid, og skolene vil derfor måtte stå overfor årlige variasjoner i antall elevplasser som tilbys. Fylkestinget har vedtatt at den desentraliserte skole- og tilbudsstrukturen skal ligge fast i Sør-Trøndelag. I utformingen av skolenes tilbudsstruktur skal det legges til rette for at elevene i størst mulig grad skal kunne fortsette på samme skole mellom årstrinnene. Det skal legges vekt på driftsøkonomiske hensyn ved utforming av tilbudsstrukturen, og den skal i størst mulig grad legge til rette for at flest mulig elever skal kunne bo hjemme lengst mulig under utdanningen. Opplæringstilbudet ved skolene skal ta hensyn til lokale rekrutteringsbehov. Ved noen av distriktsskolene er det stor bredde i tilbudet av utdanningsprogram i forhold til antall elevplasser som tilbys på Vg1. Dette innebærer at flere tilbud har få elever og er lite kostnadseffektive. Med få elever på Vg1 blir det vanskeligere for skolen å kunne gi elevene et tilbud på Vg2 enn om elevtallet i tilbudene på Vg1 er større. For å sikre en rimelig kostnadseffektiv tilbudsstruktur ved distriktsskolene bør bredden i tilbudet ikke være større enn at det gir grunnlag for elevgrupper på Vg1 slik at skolen kan tilby videre opplæringsløp på Vg2. Bredden og antall elevplasser som skolen tilbyr på Vg2 bør samsvare med lokale rekrutteringsbehov. Dette innebærer at skolene bør ha en tilbudsstruktur som innehar en klar profil. Skolenes tilbudsstruktur bør ha en sammensetting som sikrer en jevnbyrdig balanse mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser og mellom kjønnene. Dette innebærer at alle distriktsskolene bør kunne tilby utdanningsprogram for studiespesialisering. Side 24 av 47

MULIGHETSSTUDIER De videregående skolene i Trondheim Det er utarbeidet mulighetsstudier for hver av de 11 de videregående skolene i Trondheim. I arbeidet med mulighetsstudiene er det lagt vekt på at disse skal være mest mulig uavhengig av en bestemt tilbudsstruktur. Mulighetsstudiene er utarbeidet på et overordnet nivå som grove areal- og volumstudier med tegninger, arealoversikt og beskrivelse av rammer og tiltak. Noen arkitekttoniske føringer ble gitt for arbeidet og prinsipper om utforming av skolebygg i samsvar med Fylkestingets vedtak i FT-sak 95/07 er forsøkt ivaretatt på best mulig måte. Mulighetsstudiene er utarbeidet av arkitekter i samarbeid med brukergrupper for skolene. Prosjektgruppa og forvaltere fra Bygge- og eiendomstjenesten har gitt innspill og tilbakemeldinger underveis i arbeidet. Det er utarbeidet et eget hefte med sammendrag av mulighetsstudiene som viser hovedtegninger, nøkkelinformasjon ut fra aktualitet, realiserbarhet, elevpotensiale og økonomi. Mulighetsstudiene for de videregående skolene i ulike deler av Trondheim kan oppsummeres med følgende: Østbyen Tilpassingsmuligheter i forhold til eksisterende bygningsmasse er til stede for alle de videregående skolene i østbyen. Ved Brundalen, Ladejarlen og Strinda videregående skoler er det mulig å utvikle skolene i forhold til en kapasitet på 1.300 elevplasser. Mulighetstudien for Ringve videregående skole viser en mer begrenset kapasitet på 500-600 elever. En videre utvidelse av kapasiteten utover 1.300 elevplasser vil kunne realiseres ved Brundalen videregående skole. For flere av mulighetsstudiene er det vurdert å bevare eller bygge om eksisterende bygningsmasse, mens for andre er det vurdert som mer aktuelt å bygge det meste nytt. Kostnadene for de ulike mulighetsstudiene varierer betydelig, og avhenger av totalt areal, ombygging og nybygg. Ved noen av skolene i østbyen er det begrensete muligheter til hvilke opplæringstilbud som kan tilbys. Dette gjelder spesielt i forhold til mer tunge og arealkrevende tilbud, både i forhold til verksted og utomhusareal. Her er mulighetsstudiene for Brundalen videregående skole den mest fleksible. Midtbyen Tilpassingsmuligheter i forhold til eksisterende bygningsmasse er til stede for alle de videregående skolene i midtbyen. Ved Adolf Øiens skole er det mulig å utvikle skolen i forhold til en kapasitet på i overkant av 600 elevplasser. I dag har skolen i underkant av 400 elevplasser. For Gerhard Schønings skole gir mulighetsstudien grunnlag for utvikling fra dagens elevkapasitet på omtrent 550 elevplasser til i underkant av 800 elevplasser. Ved Trondheim Katedralskole er det mulig å utvikle skolen til å romme en elevkapasitet på nærmere 1.050 elevplasser. Dagens elevtall ved skolen er omtrent 650. For de fleste mulighetsstudiene er det vurdert å bevare eller bygge om eksisterende bygningsmasse, men alle mulighetsstudiene inneholder Side 25 av 47