SKOLEBRUKSPLAN 3. Videregående skoler fram mot 2020 RAPPORT FASE 3

Transkript

1 SKOLEBRUKSPLAN 3 Videregående skoler fram mot 2020 RAPPORT FASE 3 NOVEMBER 2008 Side 1

2 Innledning Skolebruksplan 3 er en kvalitetsplan. Målet med planen er å legge til rette for best mulig opplæring til ungdommer innenfor de rammene Sør-Trøndelag fylkeskommune har. Det er 25 skoler i fylket, men skolebruksplan 3 har i stor grad fokus på skolene i Trondheim. Grunnen til det er at 7 av byens 11 videregående skoler mangler godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern. Dette vil kreve store investeringer, noe som gjør det påkrevd å vurdere andre løsninger. Prosjektgruppa forslår å nå målene gjennom: Redusert arealbruk, redusert miljøbelastning Redusert antall skolesteder, større og mer likeverdige skoler Større og sterkere fagmiljø, bedre valgmuligheter for elevene Mer ressurser til opplæring, mindre til bygningsdrift Skolestruktur i samsvar med bosettingsmønsteret i Trondheim Arbeidet med planen har vært omfattende og har involvert alle nivå i fra den enkelte elev til Fylkestinget som skoleeier. Sør-Trøndelag fylkeskommune står foran spennende utfordringer i det videre arbeidet. Side 2

3 1. Sammendrag Hvorfor Skolebruksplan 3? Oppdrag fra Fylkestinget Organisering Anbefalinger Hvorfor en ny skolebruksplan? Oppdraget fra Fylkestinget Organisering Brukermedvirkning og prosess Kvalitet og pedagogikk Pedagogisk arbeidsgruppe Kombinerte skoler Elevdemokrati Kvalitet kontra økonomi Miljø Definisjoner Skole- og tilbudsstruktur Skole- og tilbudsstruktur Trondheim Skole- og tilbudsstruktur i Midtbyen Alternativ...33 Helhetlig drøfting...34 Oppsummering Skole- og tilbudsstruktur i Østbyen...38 Alternativene...39 Helhetlig drøfting...46 Oppsummering Skole- og tilbudsstruktur i Sydvestbyen...51 Tilbudsstruktur...53 Helhetlig drøfting...55 Oppsummering Skole og tilbudsstruktur i Orkdal Meldal...60 Alternativer...60 Helhetlig drøfting...61 Oppsummering Gauldal skole og kultursenter...64 Bakgrunn for prosjektet...64 Konsept...Feil! Bokmerke er ikke definert. Tilbud, areal og kostnader...feil! Bokmerke er ikke definert. Oppsummering...Feil! Bokmerke er ikke definert. 7. Konklusjon og økonomiske valgalternativer Trondheim - Østbyen Trondheim - Midtbyen Trondheim Syd/Vest Orkdalsregionen Gauldal vgs De anbefalte tiltak for Skolebruksplan 3 er: Økonomiske valgalternativ Framdrift...82 Side 3

4 1. Sammendrag 1.2 Hvorfor Skolebruksplan 3? Arbeidet med skolebruksplan 3 ble satt i gang våren Utgangspunktet for arbeidet var behovet for oppgradering ved skolene i Trondheim og utfordringer med hensyn til tilbuds- og skolestrukturen i byen. Det overordnede målet for Skolebruksplan 3 er å legge grunnlaget for en optimal skoleog tilbudsstruktur i Sør-Trøndelag fylkeskommune som fremmer en videregående opplæring i samsvar med fylkeskommunens ambisjon og styringsperspektiver og nasjonale mål i Kunnskapsløftet. Arbeidet med Skolebruksplan 3 innebærer en større gjennomgang av tilbuds- og skolestruktur, kapasitet, arealbehov og bygninger med sikte på å øke kvalitet og bredde på opplæringen, samtidis som ressursinnsatsen optimaliseres. 1.3 Oppdrag fra Fylkestinget Fylkestinget vedtok i april 2008 å fortsette arbeidet med Skolebruksplan 3 med utarbeidelse av utviklingsplaner for ulike alternativ om tilbuds- og skolestruktur i Trondheim. Dette ut fra en helhetsbetraktning om skoletilbudet i byen. Fylkestinget har bedt om at arbeidet med Gauldal skole- og kultursenter ses i sammenheng med utviklingsplanene for videregående skoler i Trondheim og Orkdalsregionen. Fylkestinget har vedtatt følgende føringer for arbeidet med utviklingsplaner: I arbeidet med utviklingsplaner skal det vurderes: aktiviteter som skal inngå i skolene utover ungdomstilbudet sambruk og bydelsfunksjoner som kan inngå i skolene Det skal utvikles felles pedagogisk fundament for skolenes utviklingsplaner Videreutvikling av mulighetsstudiene i mer detaljert form i forhold til skolenes innhold, kostnadsberegninger, tidspunkt for gjennomføring og finansiering I arbeidet med utviklingsplanene har Fylkestinget vedtatt at fagskoletilbudet skal inngå. 1.4 Organisering Organisering Arbeidet med Skolebruksplan 3 er organisert som prosjekt, med egen styringsgruppe. En bredt sammensatt referansegruppe bestående av representanter fra arbeidsliv, høyere utdanning, elevene, Trondheim kommune og arbeidstakerorganisasjonene har gitt styringsgruppen innspill underveis. En egen prosjektgruppe har hatt ansvaret for framdrift, koordinering og produksjon av rapporter og saksutredninger Forvalterne ved Bygge- og eiendomstjenesten har bistått prosjektgruppa underveis i arbeidet. Side 4

5 Utredninger som er gjort Det er foretatt en gjennomgang og analyse av teknisk og pedagogisk standard, arealbruk, eiendomsforhold, klausuler om tilbakeføring og kostnader for godkjenning og oppgradering ved de videregående skolene i Trondheim. Faktagrunnlaget er samlet i et eget hefte. Det er også foretatt en grundig analyse av fakta om utvikling i ungdomskullene,- i samarbeid med Trondheim kommune. For de videregående skolene i Trondheim som er berørt er det foretatt en videreutvikling av mulighetsstudiene fra fase 2 til utviklingsplaner med tilbudsstruktur og kostnasdoverslag. Dette er foretatt både innenfor den bygningsmasse som skolen disponerer i dag og de muligheter som ligger innenfor skolens tomteareal. En oppsummering av utviklingsplanene for de videregående skolene i Trondheim er samlet i et eget hefte. For Orkdal vidaregående skole er det utarbeidet utviklingsplaner i samsvar med Fylkestingets vedtak. Forprosjekt på Gaudal skole og kultursenter er med som en del av skolebruksplan 3. Høring Skolebruksplan 3 fase 3 ble sendt ut på høring 4.november Hørigen ble sendt til alle videregående skolene i Sør-Trøndelag, kommunene i Sør-Trøndelag, arbeidstakerorganisasjonene, Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag, elevrådene, Yrkesopplæringsnemndai Sør-Trøndelag, NHO, LO, Opplæringskontorene i Sør- Trøndelag, Arbeidsmiljøutvalget for videregående skole, NTNU og Høgskolen i Sør- Trøndelag. Alle innkomne høringer ligger som utrykt vedlegg. 1.5 Anbefalinger I Skolebruksplan 3 må utviklingsplanene vurderes i forhold til både kvalitet og investeringsrammen i Strategiplan Investeringsrammen i vedtatt strategiplan er på 559,8 mill kroner. Innenfor denne rammen skal det finansieres tiltak i Skolebruksplan 3, pågående utbygging ved Trondheim Katedralskole og årlige bygningsmessige tilpasninger (Bedre skolebygg). Skolebruksplan 3 omfatter bygningsmessige investeringer for: 1. De videregående skolene i Trondheim a. Østbyen b. Midtbyen c. Syd/Vest 2. Orkdalsregionen 3. Gauldal videregående skole Side 5

6 Trondheim - Østbyen Her er det utarbeidet utviklingsplaner for 9 alternativer med videregående skoler som skal dekke elevkapasiteten i området. Av disse gjelder to av alternativene en løsning med 2 skoler, mens de øvrige gjelder for en løsning med 3 skoler. Både dagens skolesteder i området og Brøsetområdet er vurdert i forhold til lokalisering. En samlet vurdering av utviklingsplanene viser at i en løsning med 2 skoler kommer alternativet med Brundalen vgs og Strinda vgs, benevnt Ø3, best ut. I forhold til de kvalitetsmessige prinsippene kommer alternativet med 2 skoler best ut. Løsningen tilfredsstiller alle prinsippene på en svært god måte. Av alternativene med 3 skoler er det en sammensetting av Brundalen vgs, Ringve vgs og Strinda vgs som tilfredstiller de kvalitetsmessige vurderingene best. Alternativet med 3 skoler vil ikke kunne tilfredsstille Fylkestingets prinsipper på alle punkter. Dette gjelder spesielt spørsmålet om kombinerte og likeverdige skoler og målsettingen om 4 paralleller innen Studiespesialisering. En sammensetting av 3 skoler i Østbyen med Brundalen vgs, Ringve vgs og Strinda vgs representerer forskjeller både i elevtall og tilbud ved skolene og kostnader. Alternativ Ø10 tilfredstiller de fleste av Fylkestingets prinsipper på de samme områdene som Ø4 og Ø11, men likevel være mindre god på andre områder. Dette gjelder spesielt vurderinger om videre behov for elevplasser når antall elever øker i Trondheim og Østbyen om år. Videre utbygging av skolene vil med Ø10 måtte konsenteres om Ringve vgs og Strinda vgs. Opplæringstilbudet som da legges til grunn for en eventuell utvidelse av elevkapasiteten ved de to skolene, vil måtte være den samme som finnes ved Brundalen vgs. Dette innebærer da ombygginger på alle tre skolene i tillegg til nybygg på Ringve vgs og Strinda vgs. Alternativet Ø10 vil ikke være like godt kvalitetsmessig som Ø4, men representere en betydelig lavere kostnad. Dette alternativet ble vurdert som den beste løsningen med 3 skoler i Østbyen i høringsnotat fra november Alternativ Ø4 og Ø11 gir en åpen løsning for endring i skolenes elevkapasitet over tid. Det vil være mulig å foreta senere utbygging ved alle tre skoler. Senere behov for ombygging vil bli mindre enn i alternativ Ø10. I alternativ Ø11 er tilbudet innen Medier og kommunikasjon fordelt mellom Brundalen vgs og Ringve vgs. Begrunnelsen for dette er den samme som for Tiller vgs. Utdanningsprogrammet vil gi en styrking av skolenes fagmiljø innen fellesfagene, samtidig som at det er et av de mest populære tilbudene blant søkerne. Dette vil da gi større grad av likeverdighet mellom skolene. Kostnad for alternativ Ø11 er høyere enn i alternativ Ø10 som ble sendt ut på høring, men lavere enn Ø4. Side 6

7 Alternativene Ø4, Ø10 og Ø11 gir følgende elevtall: Prosjektnavn: Ø4 Ø10 Ø11 Brundalen Brøset Ladejarlen Ringve Strinda SUM elever Dette gir følgende bruttoinvesteringer for alternativene: Prosjektnavn: Ø4 Ø10 Ø11 Brundalen Brøset Ladejarlen Ringve Strinda SUM Investering Alle tall i 1000-kr I alle disse alternativene er fagskole inkludert i bruttoinvesteringene for Brundalen vgs. Investeringsbehovet for fagskolen er beregnet til 50 mill kroner. Fagskolen i Østbyen er i dag lokalisert ved Ladejarlen vgs. Mye av opplæringen skjer i egne lokaler. I regionalmeldingen er det signalisert en omlegging av finansieringsordningen for fagskolen etter Det anbefales derfor at Trondheim Fagskole blir i sine nåværende lokaler i påvente av en slik avklaring. Det fremmes en sak for politisk behandling senest i 2010 om fagskolen, der både fiansiering, organisering og lokalisering vil bli drøftet.. Det anbefales derfor å avvente vurdering av nye lokaler ved Brundalen vgs for fagskolen inntil vedtak er fattet i Uten flytting av fagskolen fra Ladejarlen vgs til Brundalen vgs vil selvfinansieringsgraden og prosjektavhengige inntekter reduseres. Uten investering i nye lokaler for fagskoler vil finansieringsbehov bli følgende: Prosjektnavn: Ø4 Ø10 Ø11 Brundalen Brøset Ladejarlen Ringve Strinda Nettoinvestering Prosjektavh. inntekter Tippemidler Kostnad for tomt Manglende finansiering Alternativ GODKJENNING Alternativ OPPGRADERING Alle tall i 1000-kr. Side 7

8 En samlet vurdering av alternativene med 3 skoler tilsier at Ø11 kommer best ut, både med og uten fagskole. Trondheim - Midtbyen I Midtbyen vurderes alternativene med enten utbygging av Adolf Øiens skole eller Gerhard Schønings skole i kombinasjon med Trondheim Katedralskole. I forhold til Fylkestingets prinsipper vurderes alternativene som likeverdige. Alternativene skiller seg ut i forhold til kostnader. Her kommer en utbygging av Gerhard Schønings skole best ut. En samlet vurdering tilsier derfor at en løsning med 2 skoler i Midtbyen bør bestå av Gerhard Schønings skole og Trondheim Katedralskole. Trondheim Syd/Vest Gjennom vurderte tiltak for Byåsen vgs, Heimdal vgs og Tiller vgs vil det være mulig å oppfylle Fylkestingets vedtak om elevplasser i Syd/Vest. Tiltakene vil gi en god arealeffektivitet ved Byåsen vgs og arbeidsdeling mellom skolene innenfor yrkesfagene. Ved Skjetlein vgs er det vurdert både rehabiliteringstiltak og erstatning av lite egnet areal med nybygg. Et sentralt spørsmål i utviklingsplanen for skolen har vært tilbudet innenfor Bygg- og anleggsfag. Flere alternativer om bygningsmessige behov er vurdert i forhold til elevtall. En samlet vurdering tilsier at Skjetlein vgs tilbyr Bygg- og anleggsfag i dagens omfang på 30 elevplasser. De bygningsmessige tiltakene rettes inn mot en løsning hvor Bygg- og anleggsteknikk fortsetter i samme lokaler som i dag. Dette er i utgangspunktet en garasjehall og skolens garasjebehov må dekkes gjennom ny hall. Skjetlein vgs uttrykker at skolen har behov for ridehall. Det er søkt om spillemidler for dette. I utviklingsplanen for Skjetlein vgs er det ikke anbefalt at ridehallen inngår. Dette er begrunnet i kostnader og Fylkestingets oppdrag for Syd/Vest. Ridehallen krever investeringer på 3,2 mill kroner (spillemidler ikke inkludert). Spørsmålet om ridehall har ikke betydning for skolens elevkapasitet, men er av kvalitetsmessig art. Dette bør derfor vurderes på særskilt grunnlag. Orkdalsregionen Det er bevilget 45 mill kroner til rehabilitering av skolen for å få den godkjent. Alternativt til dette er det laget en utviklingsplan hvor samlet behov for oppgradering av skolen er vurdert. Skolens yrkesfaglige tilbud er vurdert i forhold til arealeffektivitet samlet for skolene i Orkdalsregionen. Dagens tilbud på 60 yrkesfaglige elevplasser innenfor Service og samferdsel og Teknikk og industriell produksjon ved Orkdal vgs kan flyttes til Meldal vgs ved små bygningsmessige tiltak. Alternativ kostnad for å beholde 45 yrkesfaglige elevplasser innenfor Kjemiprosess og Service og samferdsel ved Orkdal vgs er 30,3 mill kroner. En samlet vurdering for Orkdalsregionen tilsier at Orkdal vgs bør rehabiliteres i samsvar med utviklingsplanen. Det yrkesfaglige opplæringstilbudet flyttes til Meldal vgs. Side 8

9 I utviklingsplanen for Orkdal vgs er det lagt opp til et areal for kroppsøving i samsvar med skolens elevtall. En utvidelse av dette arealet til flerbrukshall krever en ytterligere investering på 18,1 mill kroner. Gauldal vgs Skolen har et stort behov for både bygningsmessige tiltak i forhold til godkjenning og etterslep på pedagogisk og teknisk oppgradering. Prosjektet representerer en betydelig arealeffektivisering gjennom samordning med ungdomsskole og kultursenter. En samlet vurdering av prosjektet tilsier at det bør realiseres. Anbefalte tiltak Østbyen Ø11: Brundalen vgs. Uegnet areal saneres og erstattes med funksjonelt nybygg. En del areal av dagens skolebygg rehabiliteres. Skolens kapasitet er 1070 plasser. Ringve vgs. Det gjennomføres bygningsmessige godkjenningstiltak ved skolen. I tillegg rehabiliteres noe areal ved skolen. Skolens kapasitet er 450 plasser. Strinda vgs. Uegnet areal saneres og erstattes med funksjonelt nybygg. En del areal av dagens skolebygg rehabiliteres. Skolens kapasitet er 980 plasser. Ladejarlen vgs legges ned. Ungdomstilbudet lokaliseres ved Brundalen vgs og Strinda vgs. Fagskolen fortsettes i skolens lokaler inntil det foreligger vedtak om lokalisering av fagskolen i Østbyen. Vedtak fattes i Midtbyen: Gerhard Schønings skole. Skolen tilføres nybygg. Det gjennomføres bygningsmessige rehabiliterings- og godkjenningstiltak ved skolen. Skolens kapasitet er 855 plasser. Dagens voksenopplæringstilbud flyttes til Byåsen vgs. Trondheim Katedralskole. Det gjennomføres ikke noen videre tiltak utover påløpende rehabiliteringstiltak. Skolens kapasitet er 630 plasser. Adolf Øiens skole legges ned. Syd/Vest: Byåsen vgs. Ombyggingstiltak gjennomføres for å utvide skolens kapasitet innenfor Helse- og sosialfag og Restaurant og matfag. Skolens kapasitet er 1305 plasser inkludert voksenopplæring/fagskole på 217 plasser. Heimdal vgs. Ombyggingstiltak gjennomføres for å utvide skolens kapasitet innenfor Elektrofag/IKT-servicefag. Skolens kapasitet er 765 plasser. Skjetlein vgs. Uegnet areal saneres og erstattes med funksjonelt nybygg. En del areal av dagens skolebygg rehabiliteres. Skolens kapasitet er 330 plasser. Tiller vgs. Ombyggingstiltak gjennomføres for å etablere Medier og kommunikasjon ved skolen. Skolens tilbud innenfor Helse- og sosialfag flyttes til Byåsen vgs. Skolens kapasitet er 620 plasser. Orkdalregionen: Orkdal vgs. Uegnet areal saneres og erstattes med funksjonelt nybygg. En del areal av dagens skolebygg rehabiliteres. Skolens tilbud innenfor Service og samferdsel og Teknikk og industriell produksjon flyttes til Meldal vgs. Skolens kapasitet er 460 plasser. Side 9

10 Meldal vgs. Ombyggingstiltak gjennomføres for å etablere Service og samferdsel og utvide kapasiteten innenfor Teknikk og industriell produksjon ved skolen. Skolens kapasitet er 415 plasser. Gauldal Skole- og kultursenter: Nytt bygg erstatter dagens bygningsmasse ved Gauldal videregående skole. Skolen inngår i Gauldal skole- og kultursenter som bygges i samarbeid med Midtre Gauldal kommune og inneholder ungdomskole, videregående skole og kultursenter. Skolens kapasitet er 330 plasser. Side 10

11 2. Hvorfor en ny skolebruksplan? Arbeidet med skolebruksplan 3 ble satt i gang våren Utgangspunktet for arbeidet var behovet for oppgradering ved skolene i Trondheim og utfordringer med hensyn til tilbuds- og skolestrukturen i byen. Det overordnede målet for Skolebruksplan 3 er å legge grunnlaget for en optimal skoleog tilbudsstruktur i Sør-Trøndelag fylkeskommune som fremmer en videregående opplæring i samsvar med fylkeskommunens ambisjon og styringsperspektiver samt nasjonale mål i Kunnskapsløftet. Arbeidet med Skolebruksplan 3 innebærer en større gjennomgang av tilbuds- og skolestruktur, kapasitet, arealbehov og bygninger med sikte på å øke kvalitet og bredde på opplæringen, samtidig som ressursinnsatsen optimaliseres. Sentrale tema i arbeidet er: 1. Manglende godkjenning og behov for nødvendig oppgradering og vedlikehold av skolebyggene 2. Sammensetting av skolenes tilbudsstruktur i samsvar med politiske mål 3. Skolenes elevgrunnlag og demografisk utvikling Manglende godkjenning av skolebyggene Av 11 videregående skoler i Trondheim mangler 6 skoler godkjenning i forhold til forskrift om miljørettet helsevern : Adolf Øiens skole Brundalen videregående skole Ladejarlen videregående skole Ringve videregående skole Skjetlein videregående skole Trondheim Katedralskole Fylkestinget har allerede bevilget 60 mill. kroner til godkjenningstiltak ved Trondheim Katedralskole. I tillegg er skolen bevilget 45 mill. kroner til nødvendig oppgradering og vedlikehold. Byggearbeider pågår og ferdistilles til skolestart Kostnaden for å få de øvrige 5 skolene godkjent er anslått til 301 mill. kroner. Disse skolene har i tillegg et betydelig behov for teknisk og pedagogisk oppgradering på til sammen 296 mill. kroner. Ved de godkjente videregående skolene i Trondheim er det et samla behov 104 mill. kroner til mindre tiltak innen universell utforming og inneklima samt til generell oppgradering. Også Gauldal videregående skole, Orkdal videregåande skole og Selbu videregående skole mangler godkjenning i forhold til inneklima og universell utforming. Nybygg for Gauldal videregående skole inngår i forprosjekt for Gauldal skole- og kultursenter, som behandles som del av Skolebruksplan 3. Fylkestinget har bevilget 45 mill. kroner til godkjenningstiltak og oppgradering ved Orkdal vidaregåande skole, men saken ble utsatt i påvente av nye vurderinger i Skolebruksplan 3. Kjøp av Selbu videregående skole og nybygg/ombygging for å få skolen samlokalisert og godkjent til skolestart 2009 er medtatt i Strategiplan Planlegging pågår og følger framdrifta med byggestart i januar Side 11

12 2.1 Oppdraget fra Fylkestinget Arbeidet med Skolebruksplan 3 har hovedfokus inn mot planperioden , men skal også skissere utviklingsperspektiv frem mot Planleggingsarbeidet skal være sluttført i desember 2008, og gjennomføres i 3 faser hvor hver fase avsluttes med behandling i Fylkestinget. Høsten 2007 ble Skolebruksplan 3 fase 1 gjennomført. I denne fasen ble faktagrunnlag kartlagt og problemstilleringer for det videre arbeidet ble trukket opp. Resultatet av arbeidet i fase 1 er oppsummert i en egen rapport og et faktahefte for de videregående skolene. Oppdraget for Skolebruksplan 3 fase 2 ble gitt av Fylkestingets gjennom vedtaket etter fase 1 i desember 2007, FT-sak 95/07: 1. Den desentraliserte skole- og tilbudsstrukturen skal ligge fast som ett overordnet prinsipp i alle styringsdokumenter. 2. Følgende hovedprinsipper for tilbudsstruktur legges til grunn for det videre arbeid med skolebruksplanen: De videregående skolene i Sør-Trøndelag skal i størst mulig grad være kombinerte, det vil si en jevnbyrdighet i fordeling mellom yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram. For de videregående skolene skal det vektlegges profilerte og høyt kompetente fagmiljø, både innenfor yrkesfaglig og studieforberedende utdanningsprogram. Skolestrukturen i Trondheim skal i større grad enn nå gjenspeile befolkningsmønsteret i byen. Tilbudsstrukturen skal legge til rette for at elevene i størst mulig grad skal kunne fortsette på samme skole mellom årstrinnene. Det skal legges vekt på driftsøkonomiske hensyn ved utforming av tilbudsstrukturen ved den enkelte videregående skole og i fylket som helhet. Skolestørrelse i Trondheim skal vurderes i forhold til hovedprinsippene om tilbudsstrukturen for skolene i Trondheim. Tilbudsstrukturen skal i størst mulig grad legge til rette for at flest mulig elever skal kunne bo hjemme lengst mulig under utdanningen, og ta hensyn til lokale rekrutteringsbehov. 3. Det skal utarbeides en strategi for tilbuds- og skolestruktur i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Strategien skal ivareta prioriteringer i forhold til de problemstillinger som er drøftet i fase 1 og tidligere politiske vedtak. Strategien skal legges til grunn for utarbeidelsen av utviklingsplaner 4. Det utarbeides mulighetsstudier for skolene i Trondheim øst (Ladejarlen, Ringve, Strinda og Brundalen videregående skoler) ut i fra alternativer om antall skolesteder og skolestørrelse. Mulighetsstudiene skal ivareta den kombinerte skolen med jevnbyrdighet mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser best mulig, hvor skolen(e) i området preges av robuste og profilerte fagmiljøer. Skolestrukturen vurderes med hensyn til bedre arealutnyttelse og gode langsiktige investeringer. Mulighetsstudiene må belyse skolenes utviklingsmuligheter og begrensninger hver for seg, og om det er grunnlag for reduksjon av antall skolesteder, eventuelt en helt ny skole. Side 12

13 5. Det utarbeides mulighetsstudier for skolestedene i midtbyen (Gerhard Schønings skole, Trondheim Katedralskole og Adolf Øiens skole) ut i fra alternativet om antall skolesteder og skolestørrelse. Mulighetsstudiene skal ivareta den kombinerte skolen med jevnbyrdighet mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser best mulig, hvor skolen preges av robuste og profilerte fagmiljøer. Skolestrukturen vurderes med hensyn til bedre arealutnyttelse og gode langsiktige investeringer. Det utarbeides mulighetsstudier for skolen. Mulighetsstudiene må belyse skolestedenes utviklingsmuligheter hver for seg, og om det er grunnlag for reduksjon til ett eller to skolesteder. 6. Det utarbeides mulighetsstudier for skolene i Trondheim sørvest (Byåsen, Heimdal, Tiller og Skjetlein videregående skoler) slik at de i større grad kan dekke opp behovet for elevplasser i området. Mulighetsstudiene skal ivareta den kombinerte skolen med jevnbyrdighet mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser best mulig, hvor skolene i området preges av robuste og profilerte fagmiljøer 7. Det utarbeides mulighetsstudier for skolene i Orkdalsregionen (Meldal og Orkdal videregående skoler) ut i fra samlet tilbudsstruktur og arbeidsfordeling mellom skolene, hvor behovet for rekruttering til lokalt arbeidsliv, regional utvikling og elevenes mulighet til å bo hjemme lengst mulig under utdanningen vektlegges. 8. Det utarbeides mulighetsstudier for skolene i Øyregionen (Hitra og Frøya videregående skoler) ut i fra samlet tilbudsstruktur og arbeidsfordeling mellom skolene, hvor behovet for rekruttering til lokalt arbeidsliv, regional utvikling og elevenes mulighet til å bo hjemme lengst mulig under utdanningen vektlegges. 9. Det utarbeides mulighetsstudier for hvordan ungdom fra Sør-Trøndelag, som tilbys skoleplass i Nord-Trøndelag, i større grad kan tilbys skoleplass ved videregående skole i Sør-Trøndelag. 10. Det startes et arbeid med å utvikle veiledende standarder for arealbruk pr elev. Det skal også vurderes om det er nødvendig med insitamenter som virker direkte på skolenes drift for å holde arealbruken på et rimelig nivå. 11. Innholdet i rapport FASE 1, utforming av skoleanlegg legges til grunn for utforming av skoler i fremtiden. Dette gjelder både nye skoler og Bedre skolebygg - tiltak i eksisterende skoler. Det skal legges vekt på at fremtidens skoler skal være åpne i den forstand at de legger til rette for varierte undervisningsmetoder og gruppestørrelser. For at byggene skal fremme trivsel og læring er det nødvendig at universell utforming, innemiljø og estetiske kvaliteter prioriteres. 12. STKF s enøkplan og anvisningen Energirobusthet i bygg legges til grunn ved større ombygginger og nybygg. 13. Det utarbeides mulighetsstudie på det digitale klasserom basert på innholdet i rapport FASE1 med spesiell vinkling på utforming arealbehov utstyr videokonferanse/fjernundervisning Side 13

14 Resultatet av fase 2 ble behandlet av Fylkestinget i april Resultatet av arbeidet i fase 2 er oppsummert i en egen rapport og sammendrag av mulighetsstudiene. Oppdraget for Skolebruksplan 3 fase 3 ble gitt av Fylkestinget gjennom vedtaket etter fase 2 i april 2008, FT-sak 18/08: 1. Kapasiteten ved de videregående skolene i ulike deler av Trondheim skal være i samsvar med skolenes elevgrunnlag. Dette betyr at det legges til grunn: elevplasser i syd/vestbyen elevplasser i midtbyen elevplasser i østbyen 2. Det legges til grunn en tilbudsstrategi basert på følgende prinsipper: En desentralisert skole og tilbudsstruktur. Det skal legges vekt på driftsøkonomiske hensyn ved utforming av de videregående skolenes tilbudsstruktur. Tilbudsstrukturen skal legge til rette for at flest mulig elever kan bo hjemme lengst mulig under utdanningen. Fordelingen mellom studieforbredende og yrkesfaglige elevplasser legges på samme nivå som tidligere år, dvs. et tilbud med 55%-60% yrkesfaglige elvplasser på Vg1. Flest mulig av de som ønsker studiekompetanse bør oppnå gjennom studiespesialisering. Tilbud for yrkesfaglige elever som ønsker påbygging til studiekompetanse Antallet elevplasser inne de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal i størst mulig grad være minst 100 ved de videregående skolene i Trondheim. Antallet paralleller innen studiespesialisering skal i hovedsak være minst 4 ved de videregående skolene i Trondheim Alle videregående skoler i Trondheim, med unntak av Skjetlein videregående skole, skal være kombinerte og ha en tilbudsstruktur som gir en jevnbyrdig fordeling av antall elever mellom kjønnene. Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal det legges spesielt vekt på en arbeidsdeling mellom de videregående skolene i Trondheim innenfor de tunge og arealkrevende utdanningsprogrammene. Elevplassene ve de videregående skolene i distriktet skal samsvare med elevgrunnlaget i inntaksområdet som skolen skal betjene. Tilbudsstrukturen ved de videregående skolene i distriktet skal gi grunnlag for at elevene kan fortsette på samme skole mellom årstrinnene. Alle videregående skoler i distriktet skal være kombinerte og ha en tilbudsstruktur som gir en jevnbyrdig fordeling av antall elever mellom kjønnene. 3. Det utarbeides utviklingsplaner for følgende alternativer i østbyen: To videregående skoler i østbyen bestående av Brundalen videregående skole og ny videregående skole på Brøset. Utviklingsplanene skal basere seg på mulighetsstudiene, vurderinger om størrelse og tilbudsstruktur i samsvar med alternativ Ø1 i rapporten for fase 2. To videregående skoler i østbyen bestående av Brundalen videregående skole og Strinda videregående skole. Utviklingsplanene skal basere seg på mulighetsstudiene, vurderinger om størrelse og tilbudsstruktur i samsvar med alternativ Ø3 i rapporten for fase 2. Tre videregående skoler i østbyen, inkludert en løsning der verdien av en full utvikling av tomta på Brundalen realiseres. Side 14

15 Utviklingsplanene skal vise kostnadsberegninger, finansieringsmuligheter og vurdering om tidspunkt for gjennomføring 4. Alternativer i forhold til elevplasser og tilbudsstruktur ved de videregående skolene i syd/vestbyen utredes videre. Utredningen skal bygge på bedre utnyttelse av arealene ved Byåsen videregående skole, anbefalt elevtall og tilbudsstruktur for skolene i denne delen av byen og mulighetsstudiene. Utredningen skal vise kostnadsberegninger, finansieringsmuligheter og tidspunkt for gjennomføring for alternativene som vurderes. 5. Mulighetsstudiene i Midtbyen utredes videre. Det utredes konsekvenser av en reduksjon i skolesteder, kostnadsberegninger, finansieringsmuligheter, utbyggingsmuligheter og vurdering av tidspunkt for gjennomføring av mulighetsstudiene. Vedtak fattes i desember I arbeidet med utviklingsplaner skal det vurderes: Aktiviteter som skal inngå i skolene utover ungdomstilbudet Sambruk og bydelsfunksjoner som kan inngå i skolene Det skal utvikles felles pedagogisk fundament for skolenes utviklingsplaner. Videreutvikling av mulighetsstudiene i mer detaljert form i forhold til skolenes innhold, kostnadsberegninger, tidspunkt for gjennomføring og finansiering. 7. Det utarbeides mulighetsstudier for de videregående skolene i Orkdalsregionen (Meldal videregående skole og Orkdal vidaregåande skole): Om økt samarbeid i samsvar med vedtaket fra felles skoleutvalg for skolene Utnyttelse av bygningsmassen ved Orkdal vidaregåande skole på dagens skolested Nytt skolebygg for Orkdal vidaregåande skole på annen lokalisering enn dagens skolested Mulighetsstudiene skal bygge op elevgrunnlaget i inntaksområdet som skolene skal betjene og den tilbudsstruktur som skolene har i dag. Resultatet av fase 3 behandles av Fylkestinget i desember Fylkestinget vil i desember ta stilling til følgende punkter: Antall skolesteder i Trondheim og lokalisering av disse frem mot Fastlegge utviklingsplaner, investeringsplaner og fremdrift gjeldende i planperioden for skoler som er berørt av endringer i skolestruktur eller større endringer i tilbudsstrukturen. Fastlegge føringer og fremdrift for utviklingsplaner og investeringsplaner gjeldende utover planperioden Etter Fylkestingets vedtak om Skolebruksplan 3 i desember 2008, og vedtak om Strategiplan , går skolebruksplanarbeidet over i en ny fase med planlegging, prosjektering og byggetiltak for vedtatte byggeprosjekter. Det er lagt klare føringer om at Skolebruksplan 3 skal bygge på en desentralisert skolestruktur hvor elevene skal kunne bo hjemme lengst mulig under utdanningen. Videre skal skolebruksplanen preges av miljø og bærekraft. Side 15

16 2.2 Organisering Arbeidet med Skolebruksplan 3 er organisert som prosjekt, med egen styringsgruppe bestående av: Inger Johanne Christensen, opplæringsdirektør Harald Hegle, økonomidirektør Karianne OldernesTung, leder opplæringskomiteen Solveig Bergstrøm, nestleder opplæringskomiteen Morten Ellefsen, opposisjonsleder opplæringskomiteen En bredt sammensatt referansegruppe bestående av representanter fra arbeidsliv, høyere utdanning, elevene, Trondheim kommune og arbeidstakerorganisasjonene har gitt styringsgruppen innspill underveis. En egen prosjektgruppe har hatt ansvaret for framdrift, koordinering og produksjon av rapporter og saksutredninger: Roger Nordahl, prosjektleder Siri Koldaas, bygge- og eiendomssjef Kari Solberg, prosjektsekretær Jens Ivar Tronshart, skoleleder Bjørn Aakre, Bygge- og eiendomstjenesten Ingmar Askeland, Bygge- og eiendomstjenesten (del av fase 2) Per Ivar Christensen, skoleleder (fase 2) Nils Slupphaug, skoleleder (fase 2) Forvalterne ved Bygge- og eiendomstjenesten har bistått prosjektgruppa underveis i arbeidet. 2.3 Brukermedvirkning og prosess Også i fase 3 er det lagt stor vekt på deltakelse fra alle berørte parter. Mange møter og flere seminarer er gjennomført. En egen studiereise til et variert utvalg av videregående skoler ble gjennomført i juni 2008 for styringsgruppen, tillitsvalgte og pedagogisk arbeidsgruppe. Ved hver skole som er berørt av utviklingsplanarbeidet ble det i fase 2 opprettet en egen brukergruppe bestående av skolens ledelse, tillitsvalgte og elevrepresentant. Denne gruppen er i fase 3 utvidet med enda en elevrepresentant for å styrke elevmedvirkningen. Brukergruppene ved skolene har arbeidet nært opp mot arkitekter og prosjektgruppen i utformingen av utviklingsplanene. Det har vært 3 felles heldagsmøter med brukergruppene og arkitektene i regi av prosjektgruppa, i tillegg til oppstartsmøte med orientering om vedtaket etter fase 2 og prosessen i fase 3. Det er opprettet et elevforum bestående av representanter fra alle elevrådene i Trondheim. Denne gruppen er holdt orientert om arbeidet gjennom 4 møter. Side 16

17 Rektorene ved de videregående skolene er holdt løpende orientert om arbeidet i rektormøter. Arbeidstakerorganisasjonene er holdt orientert om arbeidet med Skolebruksplan 3 og gitt mulighet til å komme med innspill gjennom drøftingsmøter med fylkesrådmannen. Arbeidet med utviklingsplanene er løpende blitt presentert for AMU (Arbeidsmiljøutvalg for videregående skole i STFK). Høringsnotatet er behandlet av AMU i møte 18. november 2008 Fagenhet for videregående opplæring er holdt orientert om arbeidet og gitt mulighet til å komme med innspill. Pedagogisk arbeidsgruppe som har jobbet med utvikling av felles pedagogisk fundament, har hatt 5 møter sammen med prosjektgruppa. Side 17

18 3. Kvalitet og pedagogikk 3.1 Pedagogisk arbeidsgruppe Fylkestinget vedtok i april 2008: Det skal utvikles felles pedagogisk fundament for skolenes utviklingsplaner I fase 3 har en gruppe arbeidet med å utvikle et pedagogisk fundament for nye skoler og for utvikling av eksisterende skoler. Gruppen har bestått av: Anne-Karin Sveinall Astrid Gynnild Mari Elin Øksendahl Ole Ledahl Trond Hofstad Gerd Opedal Solveig Eldgaard Terje Moen Øystein Moa Gerd Gaasø Trine Arntzen Steinar Johnsen Rektor, Adolf Øiens videregående skole Rektor, Strinda videregående skole Rektor, Ringve videregående skole Rektor, Hemne videregående skole Rektor, Ladejarlen videregående skole Gerhard Schønings skole Hovedtillitsvalgt, Utdanningsforbundet Hovedtillitsvalgt, Skolenes landsforbund Leder, Opplæringskontorer for kobber og blikkslagerfag Leder, Opplæringskontoret for frisørfag Leder av faggruppen pedagogikk, NTNU Rådgiver, Trondheim kommune, rådmannens fagstab Gruppen har hatt 5 møter, og representanter fra prosjektgruppen har stått for møteledelse og referat. Arbeidet har gått parallelt med utarbeidelse av utviklingsplanene på skolene. Det har derfor ikke vært mulig å legge konklusjonene i gruppas sluttrapport til grunn for arbeidet med utviklingsplanene. Prosjektgruppen som har fulgt begge prosessene har formidlet tanker og spørsmål til utviklingsplanene i den grad det har vært formålstjenlig. Full nytte av sluttrapporten fra pedagogisk gruppe får vi først på prosjekter som vil komme som et resultat av vedtak i Fylkestinget. Gruppen har arbeidet ganske fritt med utgangspunkt i føringer fra fase 2, og har selv valgt å belyse temaet fra 6 ulike synsvinkler, - eller problemstillinger: 1. En skole for alle 2. Læring, metoder 3. Lærerarbeidsplasser, avdelingsledere, personalrom ledelse og organisering 4. Ledelse og organisering 5. Utforming, estetikk og trivsel 6. Skole og samfunn For nærmere informasjon henvises til gruppas sluttrapport. Side 18

19 Sammendrag av de ulike problemstillinger: En skole for alle Gudmund Hernes har sagt: Skolen skal ha rom for alle og blikk for den enkelte Gruppen anbefaler at skolelokalene ved siden av å oppfylle lovbestemte krav til universell utforming er utformet med hensyn til at elever er forskjellige og lærer på forskjellige måter. Tradisjonelle skoler er ikke utformet slik, men favoriserer en bestemt type elever. Gruppen sier: Forbausende mange sklir rett inn på tildelt plass i klasserom eller verksted, og der gjør de stort sett som de får beskjed om. Videre sier gruppen: For elevene våre er ikke skolen bare en plass å lære. Den er også en plass å være, det er der de møter venner, og de bruker en stor del av dagen sin der. Skolene må derfor ha både opplæringsarealer og sosiale møtesteder, eller skolens rom må kunne ha ulike funksjoner til ulike tider. Skolene våre er også møtesteder for ulike ungdomskulturer, både norske og multietniske. De må organiseres slik at alle føler tilhørighet. Utfordringen blir da å bygge og å organisere skolene slik at dette faktisk er mulig. Læring/metoder (undervisning trening - refleksjon) Gruppen peker på at det ved utforming av skolearealer er mange hensyn å ta, av og til motstridende hensyn. Det finnes heller ikke noen pedagogisk fasit, ei heller sentrale statlige føringer for utforming. Allikevel er det klart at noen forhold ved elevmassen er annerledes enn for få år siden. Det er også mye som tyder på at endringer vi skje raskere enn før. Dette krever bygninger som er fleksible, generelle og elastiske, det vi si endringsdyktige. Gruppen utdyper dette under disse overskriftene: (her bare som stikkord) Ulike faglige situasjoner krever ulike arbeidsformer Ulike elever lærer på ulike måter Variasjon i metodebruk Behov for trygghet og faste rammer rundt undervisningen Gruppen har ikke klare standpunkter til hvordan dette skal løses konkret, men stiller et viktig spørsmål: Hvordan bygge så fleksibelt at ikke bygningsmessige begrensninger stopper nye pedagogiske organiseringsmåter om det skulle bli ønskelig om 1, 5, 10 eller 50 år? Hvordan skape areal som tilfredsstiller kravet om å ha grupper på 30/15/7 eller færre, på en enkel og grei måte uten for mange omrokkeringer og forflytninger? Lærerarbeidsplasser, avdelingsledere, personalrom Lærerarbeidsplasser - sentralt i bygget eller ute i opplæringsarealet? Organisering av opplæringen er en del av den pedagogiske metode. Gruppestørrelser, innbyrdes fysisk plassering og tids/timeplanlegging har påvirkning på læringsarbeidet. Et omdiskutert tema er hvor lærerne skal ha sine arbeidsplasser. Et alternativ er at de sitter tverrfaglig samlet som team for den/de elevene de har felles, dette kalles gjerne teamorganisering. Teamene kan lokaliseres samla og sentralt i skolen eller desentralt og nært elevene de har ansvaret for. Side 19

20 En annen måte er at de som underviser i samme fag sitter samlet, dette kalles gjerne fagorganisering. Temaet drøftes inngående i sluttrapporten. Og det er gode argumenter for begge syn. Gruppen har ingen entydig anbefaling på dette, men sier at den enkelte skole må ta stilling til dette. Avdelingsledere Gruppen sier at alle ledere bør sitte nærmest mulig dem de skal lede. Personalrom / felles kantine Et omdiskutert tema er om skolen skal ha eget personalrom (der det normalt ikke befinner seg elever) eller ha et felles oppholdsareal/kantine for alle på skolen, - tilsatte og elever. Drøftingen er innholdsrik og tar opp mange viktige dilemmaer. Det synes som om gruppen mener det er flere fordeler enn ulemper med eget personalrom. Dette støttes av observasjoner i eget fylke og på studieturer. Det avgjørende er behov for å styrke bedriftskultur og miljø. Ledelse og organisering prosessen fra dagens skolestruktur til ny skolestruktur med nye og rehabiliterte skoler Gruppen har valgt å konsentrere oppmerksomheten rundt ledelse i den omstillingsprosessen som skolebruksplanen vil medføre. Det sies at lederens oppgave i neste fase, - etter vedtak av skolebruksplanen i desember - vil bli en krevende lederoppgave som vil være slitsom for mange. Etter raske avklaringer kan det ta lang tid før det skjer noe videre. Her er vinnere og tapere i strukturendringene. Uten en klar målforankring med bevisst og tydelig ledelse vil mange bruke mye energi på dette. Omkampene internt og i media kan bli mange og bitre. Resultatet av dem vil være lav motivasjon, dårlig arbeidsmiljø, mistillit og svekket omdømme. Det finnes mange eksempler på dette, og slike forhold er lite ønskelige. Gruppen peker også på viktigheten av god ledelse og store utfordringer i konkrete byggeprosjekter: Drive skole i en byggefase/interimfase, sikre kvalitet i undervisningen og trygge arbeidsforhold for elever og ansatte Sikre åpenhet om arbeidet som må gjøres og ting som skal skje framover, også i forhold til eksterne interessenter Sikre brukermedvirkning og troverdighet om en rettferdig prosess dersom det handler om sammenslåing av skoler Gå opp grensene for hva som er den enkelte skoles ansvar og hvilket ansvar som ligger på STFK som skoleeier og byggherre Velge læringskonsept og organisering knyttet til det Etablere en organisasjon og bygge en ledelse i en ny, fusjonert eller betydelig endret skole, og lede menneskene fram til et vellykket resultat med felles mål Ivareta pedagogisk ledelse og organisering som prosess i seg selv Side 20

21 Fatte alle de tusenvis av beslutninger om hvor arbeidsplassene skal være, personalrom eller ikke, glassvegger, kontorlandskap, osv. og få aksept for de valgene som gjøres. Utforming, estetikk og trivsel Gruppen har dette å si om dette temaet: Arkitektur Skolens arkitektur og utforming skal appellere til elevens læring. Samtidig skal arkitektur og utforming tilpasses omgivelsene. Estetikk Det må tas hensyn til miljø og estetikk gjennom bevisst bruk av lys, lyd, materialvalg, farger, utsmykking etc. (jf Frogn og Tertnes vgs) Utforming/estetikk/trivsel Alle skoler må være i topp stand både når det gjelder bruk av utsmykking, farger, materialer og vedlikehold. Elevenes oppfattelse av sine omgivelser skal gi dem en omtanke for å ta vare på sitt nærområde. Skolen må derfor være utformet slik at den appellerer til elevenes estetisk sans. Det må stilles samme krav til estetikk og trivsel på eldre som på nyere skoler. I tillegg pekes det på som et virkemiddel både til læring og trivsel å engasjere elevene i drift, vedlikehold og utvikling av skolebyggene. Dette kan gjøres i både teoretiske og praktiske fag. Skole og samfunn I forhold til utforming av skolebygg har dette to sider. På den ene side betyr det at en del av opplæringen kan skje utenfor skolen. På den annen side betyr det at en del samfunns/bydelsfunksjoner kan lokaliseres i skolebyggene, f.eks bibliotek, idrettsareal, spisested med mer. Det første kan bety redusert arealbehov i skole, det andre økt arealbehov. Gruppen legger vekt på at det uansett må være nok areal i skolebyggene uavhengig av avtaler med opplæring i samfunnet utenfor skolen. Videre legges det vekt på åpne skoler i den forstand som gjengis fra rapporten: Arbeidsgruppen mener at skolens fellesområder må utformes slik at de er åpne for alle aktuelle brukere, og det må legges til rette for slik åpenhet. Det er viktig at utformingen av det fysiske bygget ikke legger hindringer i veien for et samarbeid med lokalsamfunnet. Side 21

22 3.2 Kombinerte skoler. Med bakgrunn i arbeidet i Steen-komiteen vedtok Stortinget en ny felles lov om videregående opplæring i Den store nyheten var slutten på oppdelingen i gymnas, handelsgymnas, yrkesskoler med mer. Loven hadde et likestillingsfokus, i og med at elever med mål om yrkesfagutdanning skulle gå i samme skoleslag som blivende akademikere. Denne type skoler kalles gjerne kombinerte skoler. Gjennomføringen av denne intensjonen med reformen har gått både fort og sakte. Noen stiller fortsatt (etter 34 år) spørsmålstegn ved det vi kaller kombinerte skoler. Det har ikke vist seg mulig å dokumentere bedre læring sett i et individuelt perspektiv på kombinerte enn på smale skoler. Det er imidlertid et vell av gode erfaringer med den sosiale utjevning og inkludering som finner sted i kombinerte skoler. Dette gjelder i særlig grad lærerne. På kombinerte skoler bør det være naturlig at en bilfaglærer og en lektor i engelsk diskuterer praktiske pedagogiske saker knyttet til elever som må lære seg å bruke engelske bruksanvisninger. Denne formen for likeverd i lærerstaben vil også komme elevene til gode, - som en frukt av at lærerne har et bredere perspektiv på sitt fag. Dette har fylkestinget i Sør-Trøndelag lagt inn som en føring i arbeidet med skolebruksplan 3, skolene skal i all hovedsak være kombinerte. 3.3 Elevdemokrati. Fylkesrådmannen har motatt tilbakemelding fra elevrådsstyrene på midtby-skolene, som sier at størrelsen på skolen har betydning for elevenes mulighet til å øve innflytelse. Små skoler gir nærhet til ledelsen, mens elevdemokratiet på store skoler har trange kår. Dette kan være tilfelle, men det er neppe holdepunkt for å hevde som en regel - at små skoler fremmer mens store skoler hemmer elevdemokrati. Et aktivt demokrati, i alle former, fordrer engasjement, gode strukturer og vilje til deltakelse. Skolen skal stimulere elevene til aktivt samfunnsengasjement, og denne forpliktelsen gjelder like mye på store skoler som på små. Skolens ledelse har et spesielt ansvar for å bygge opp under et levende elevdemokrati, men elevene har også selv et ansvar for å vise engasjement. Dette gjelder både små og store skoler. 3.4 Kvalitet kontra økonomi Dokumentene i skolebruksplan 3 er preget i stor grad av tall på økonomi og arealer. Dette betyr ikke at planen er uten tanke på kvalitet i opplæringen. Fylkestinget vedtok i desember 2007 noen prinsipper for skole og tilbudsstruktur. Vedtak om kombinerte skoler og om størrelse på fagmiljø er vedtak av kvalitativ art. Redusert arealbruk er et av målene i planarbeidet. Dette vil på sikt frigjøre mer midler til opplæring gjennom å bruke mindre ressurser på drift av bygninger. Nybygg vil også gi bedre fysiske arbeidsforhold og trivsel til brukerne. Målet er ikke å spare i og for seg, men å omfordele bruken av penger i forhold til opplæringsarbeidet med det utviklingspress som råder. Side 22

23 4. Miljø Opplæringslovens 9a 1 Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Overordna miljøprofil ytre milø Forskrift om miljøretta helsvern - 8. Beliggenhet: Ved valg av beliggenhet for nye virksomheter og ved vesentlige endringer og utvidelser av eksisterende virksomheter skal det blant annet tas hensyn til trafikkforhold, tilgjengelighet, forurensning, støy, klimaforhold og risikofaktorer i miljøet, samt områdets utforming og topografi. Dette gjelder både miljøfaktorer som kan få innvirkning på virksomhetene, og miljøfaktorer som virksomhetene kan påføre omgivelsene. Miljøprofil I felles fylkesplan for Trøndelag 2008 fastsettes følgende overordna mål for klima- og energipolitikken: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenligna med 1991 Trøndelag skal spille en ledende rolle i utvikling av ny klimavennlig energi og tilrettelegging for klimavennlige virksomheter og levemåter Ny fylkesdelplan for klima og energi (desember 2009) skal omsette fylkesplanens mål i handling blant annet gjennom: Utvikling og bruk av klimavennlig teknologi Reduksjoner i klimautslipp gjennom tiltak innen transport, bygg, næringsliv, offentlige virksomheter og forbruk/levemåter Fylkestinget har vedtatt at bærekraftig utvikling skal være styrende for valg av utviklingsstrategier i Sør-Trøndelag. Skolebruksplan 3 er basert på skolepolitiske føringer som også er i samsvar med vedtatt miljøprofil: Nærskoleprinsippet Fordeling av elever og tilbud i forhold til demografi Lokalisering i forhold til bosetting og kollektivtransport Kompakte skoler lite fotavtrykk reduserer forbruk av tomteareal Arealeffektivisering reduksjon av areal pr elev og effektiv arealbruk Sambruk internt og med eksterne aktører Satsing på energiriktige nybygg framfor flikking på gamle, energikrevende bygg Arealeffektivisering er det viktigste miljøtiltaket i forhold til byggforvaltning. Reduksjon i antall m 2 pr elev er god samfunnsøkonomi i et miljøperspektiv, gir redusert investeringsbehov, lavere driftsutgifter og økt økonomisk handlefrihet for skolene i det pedagogiske arbeidet. Dette har vært en viktig føring i arbeidet med Skolebruksplan 3. Side 23

24 HMS innemiljø Opplæringslova - 9a-2 Det fysiske miljøet: Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 1. Formål: Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. De 11 videregående skolene i Sør-Trøndelag som ikke er godkjent, drives på dispensasjon fra overnevnte lov og forskrift. Krav til et godt innemiljø omfatter blant annet luftkvalitet, temperatur, fuktighet, lys, akustikk og estetikk. Flere av de ikke godkjente skolene tilfredsstiller heller ikke plan- og bygningslovens krav til universell utforming. Det er ofte et gap mellom dagens forskrifter med veileder og hva som bygges i praksis, og myndighetene ønsker å heve nivået ytterligere. Ny Norsk Standard Universell utforming av byggverk og tilliggende uteområder forventes å tre i kraft ved kommende årsskifte og skal være i tråd med disse føringene. Standarden vil omtale bevegelses-, orienterings- og miljøhemninger. Side 24

25 5. Definisjoner Areal - normtall Det finnes få fastsatte normtall for dimensjonering av areal i videregående skoler. Programmering/fastlegging av arealbehov baseres derfor på erfaringstall, anbefalinger i veiledere, dimensjoneringskrav i fht teknisk utstyr og behov relatert til lokal praksis. I FoU-prosjektet til KS Hvordan oppnå arealeffektiv bruk av skolebygg i videregående opplæring fra mai 2008 har Rambøll forsøkt å identifisere krav til fysisk utforming av skolebygg i videregående opplæring etter læreplanreformen Kunnskapsløftet i Det er imidlertid få bygg som til nå er ombygd eller nybygd som direkte følge av reformen. Prosjektet har derfor delvis henta informasjon fra prosjekt som er på planleggingsstadiet. Arealtallene for sammenlignbare skoler/skoleprosjekt viser stor variasjon i arealbruk. Trenden går likevel klart i retning av høgere arealeffektivitet. Areal pr. elev I Skolebruksplan 3 fase 2 ble arealbehov beregna ut fra erfaringstall fra nye skoleprosjekt på m 2 /elev avhengig av kombinasjon av utdanningsprogram og elevtall. I fase 3 er det utarbeidet romprogram for alle skolene basert på erfaringstall for de enkelte utdanningsprogram og fellesfunksjoner. Tallene er basert på data fra ulike beregningsmodeller, dimensjonering av andre nye skoleprosjekt og en vurdering i forhold til kombinasjoner av utdanningsprogram og sambruk. Det framgår av romprogrammene i utviklingsplanene hvilke normtall som er brukt. Arkitektenes registrering av dagens arealbruk ved skoler i Trondheim sydvest bekrefter at normtallene er realistiske. Utviklingsplanene viser at programmering basert på erfaringstall på angitte nivå gir brutto arealbruk på mellom 14,0 og 14,7 m 2 /elev for Østbyalternativene. I Midtbyen varierer gjennomsnittlig arealbruk mellom 11,8 (en-skolealternativet) og 15 m 2 /elev avhengig av kombinasjoner av skoler/program. Tallene påvirkes av eksisterende bygg med stor andel kjeller- og konstruksjonsareal. Skolene i sydvest varierer mellom 13,2 (Tiller) og 21,3 m 2 /elev (Byåsen). Til sammenligning har de videregående skolene i Sør-Trøndelag en arealbruk i dag som varierer fra m 2 pr elev, se egen tabell i Faktarapporten. Siden noen av skolene har egne kroppsøvingsareal mens andre leier, er kroppsøvingsarealet holdt utenom ved beregning av areal pr. elev. Det samme gjelder fagskolen. Kroppsøvingsareal I tidligere arealvurderinger i Skolebruksplan 3 er kroppsøvingsarealet for skolene stipulert til 8 % av bruttoarealet. I praksis vil dette variere fra skole til skole avhengig av programtilbud og arealeffektivitet, men sett samla for en gruppe av skoler vil kroppsøvingsarealet ligge mellom 8 og 9 % av totalarealet for skolene. Arealbruk i kroppsøving må baseres på terskelverdier i forhold til elevgrupper og timetall og ikke som en direkte funksjon av elevtall. Dimensjoneringen bør også tilpasses krav Side 25