Skolebruksplan 3 Rapport fase 1 SKOLEBRUKSPLAN 3. Rapport FASE 1. Side 1 av 54
|
|
- Sofie Christophersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SKOLEBRUKSPLAN 3 Rapport FASE 1 Side 1 av 54
2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 3 Hovedprinsipper for tilbuds- og skolestruktur i Sør-Trøndelag fylkeskommune... 3 Føringer for utforming av skolebygg... 6 BAKGRUNN OG ARBEIDSPROSESS... 8 MÅL, FORUTSETNINGER OG INNSPILL Forutsetninger Innspill til skolebruksplan 3 i fase PROBLEMSTILLINGER TILBUDS- OG SKOLESTRUKTUR Skolestørrelse Skolestørrelse og mobbing Skolestørrelse og trivsel Skolestørrelse og motivasjon for læring Skolestørrelse og kombinerte skoler Skolestørrelse og fagmiljø ved Trondheimsskolene Oppsummering skolestørrelse SKOLESTRUKTUR OG DEMOGRAFI Avgangskull ved grunnskolene i Trondheim og kapasitet ved de videregående skolene Avgangskull ved grunnskolene i distriktskommune og kapasitet ved de videregående skolene Oppsummering skolestruktur og demografi TILBUDSSTRUKTUR OG SØKNING, ARBEIDSMARKED OG REGIONAL UTVIKLING Oppsummering tilbudsstruktur og søkning, arbeidsmarked og regional utvikling PROBLEMSTILLINGER UTFORMING AV SKOLEBYGG Tanker om krav til utforming Arealbruk Effektiv arealbruk Sambruk og samlokalisering Samboerskap med næringsliv og offentlige institusjoner Programfag til valg Arkitektur og estetikk Universell utforming Energi og miljø SENTRALE FUNKSJONER I SKOLEN Skolen som arbeidsplass - elevkrav Hjertet Biblioteket Kantine Pauseareal/personalrom Auditorium Arbeidsenheter og basisgrupper Lærerarbeidsplasser Service- og driftsrom Anlegg for kroppsøving Utomhusanlegg SUKSESSKRITERIER ARKITEKTUR OG PEDAGOGIKK OPPSUMMERING UTFORMING AV SKOLEANLEGG Side 2 av 54
3 SAMMENDRAG Denne rapporten med vedlegg belyser fase 1 arbeidet i Skolebruksplan 3 i forhold til de problemstiller som Fylkestinget bes ta stilling til i desember Fastlegging av hovedprinsipper for tilbuds- og skolestruktur i Sør-Trøndelag fylkeskommune. 2. Fastlegging av føringer for utforming av skolebygg med hensyn til arealbruk, pedagogisk funksjonalitet, universell utforming og tilgjengelighet, sambruk av skoleanlegg med andre, estetikk, miljø og energibruk. 3. Fastlegging av hvilke skoler og områder av skoler som må vurderes med hensyn til eventuell samordning, sammenslåing eller større endring i funksjon og bruk. I arbeidet med skolebruksplanen er det, under fase 1 lagt vekt på å få innspill på momenter som bør vektlegges i utredningene og anbefalinger for den politiske behandlingen. Innspillene er gitt i et bredt omfang, og vil bli tatt med i alle faser under arbeidet med skolebruksplanen. Prosjektgruppen har i fase 1 lagt vekt på å fremskaffe faktagrunnlag om den videregående opplæringen og skolene i Sør-Trøndelag. En egen oppsummering om faktadata for de fylkeskommunale videregående skolene er samlet i egen rapport. Faktagrunnlag for denne rapporten med vedlegg er hentet inn fra ulike interne og eksterne statistiske datakilder, forskningsrapporter og besøk ved de videregående skolene. Hovedprinsipper for tilbuds- og skolestruktur i Sør-Trøndelag fylkeskommune Den desentraliserte skolestrukturen ligger fast som prinsipp i Sør-Trøndelag. Utfordringene i skolebruksplanens gjennomgang av tilbuds- og skolestruktur er ulik for Trondheim og distriktskolene. Utenfor Trondheim er utfordringen i hovedsak av tilbudsmessig art og arbeidsdeling mellom skolene. I Trondheim er det i tillegg utfordringer i forhold til bosettingsmønsteret og skolestrukturen i byen. I diskusjon om tilbuds- og skolestruktur reises ofte spørsmål om hva som er riktig skolestørrelse. Hva er en stor skole? Dette er det vanskelig å finne noe svar på, men flere bruker betegnelsen store skoler om norske skoler med flere enn elever. Ut i fra KOSTRA-tall for 2006 om gjennomsnittstørrelsen på antall ungdommer pr videregående skole i Sør-Trøndelag, som var 443, er det lagt til grunn følgende inndeling av skolestørrelser i denne rapporten: Små skoler er skoler med elever Mellomstore skoler er skoler med elever Store skoler er skoler med flere enn 601 elever Side 3 av 54
4 Skolestørrelse er drøftet i denne rapporten i forhold til: Hva betyr skolestørrelse for utbredelsen av mobbing, elevenes trivsel og motivasjon for læring? Har realiseringen av den kombinerte skolen betydning i forhold til hvor stor en skole bør være? Hvor stort bør et robust og profilert fagmiljø være innenfor studieforberedende og yrkesfaglige utdanninger? Har skolestørrelse noen betydning i forhold til hvor mange ulike utdanninger en skole bør kunne tilby? Har skolestørrelse og fagmiljø betydning for tilbudenes økonomiske ressursgrunnlag og effetivitet i drift? Hvordan virker skolestørrelse og fagmiljø inn på muligheten til å kunne tilby utdanning til både jenter og gutter ved samme skole? Hvordan virker skolestørrelse inn på elevenes mulighet til å fortsette på samme skole? Drøftingene viser følgende konklusjoner: Skolestørrelse påvirker ikke tendensen til mobbing i skolen eller elevenes trivsel, sosial inkludering eller motivasjon til læring. Forståelsen av hva som ligger i kombinerte skoler ut fra fordelingen mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser ved en skole, er et verdivalg. Skolene i Trondheim har i stor grad et opplæringstilbud som preges av enten studieforberedende eller yrkesfaglige elevplasser. Distriktskolene har stor grad av jevnbyrdighet mellom studieforberedende og yrkesfaglige elevplasser. Størrelsen på antall elevplasser som bør ligge til grunn for robuste og profilerte fagmiljøer ved skolene i Trondheim, anbefales ofte fra skolehold å være innen studieforberedende utdanninger og innen yrkesfaglige utdanninger. Dette har betydning for hvilken arbeidsdeling som er mulig mellom skolene og hvor stor skolene bør være sett i forhold til en kombinert tilbudsstruktur. Skolestørrelsen vil ha betydning for hvor mange utdanninger, spesielt innen yrkesfagene en skole kan tilby hvis fagmiljøene skal være robuste og profilerte, og samtidig kunne gi elevene mulighet til å fortsette på samme skole. Kostratall indikerer at en skolestruktur med færre og større skoler kan gi større driftstøkonomiske gevinster enn hva som er mulig med en skolestruktur preget av mellomstore og små skoler. Befolkningsstruktur er drøftet i denne rapporten i forhold til: I hvilken grad forventes det vekst i befolkningen i kommunene i Sør-Trøndelag? Er befolkningsutviklingen forskjellig mellom Trondheim og distriktskommunene? Er det sammenheng mellom befolkningsstrukturen i fylket og omfanget av elevplasser som tilbys ved de fylkeskommunale videregående skolene? Er bosettingsmønsteret i Trondheim og fordelingen av elevplasser mellom skolene i byen i samsvar, og dermed ivaretar nærskoleprinsippet på en god måte? Drøftingene viser følgende konklusjoner: Det forventes fortsatt en befolkningsvekst i fylket, og særlig i Trondheim. Kjente data om elever i grunnskolen de kommende 10 årene tilsier imidlertid at behovet for elevplasser i Trondheim vil bli omtrent stabilt. Trondheim kommune satser på en fortettingspolitikk, men vurderer nye boligområder i sørlige og østlige deler av Trondheim (Ranheim, Dragvoll og Tiller/Bratsberg/Spongdal). Side 4 av 54
5 Skolene i østelige del av Trondheim har størst dekning av elevplasser i forhold til antall grunnskoleelever i samme område. I sør-vestlig del av byen er har skolene en forholdsvis dårlig dekning av elevplasser sett i forhold til ungdomskolene i området. Situasjonen i midtbyen viser at det er en god dekning av elevplasser. Hovedkonsentrasjonen av studieforberedende elevplasser er lokalisert ved midtbyskolene, mens det er en overvekt av yrkesfaglige elevplasser i både sør-vestlig og østlig del av Trondheim. De fleste av distriktskolene står overfor forholdsvis små årlige endringer i ungdomskullene. Dette innebærer krav til fleksibilitet ved skolene for å håndtere endringer i elevtall innenfor etablerte opplæringstilbud. For noen distriktskoler vil det forekomme årlige variasjoner i ungdomskullene som kan innvirke på søkergrunnlaget for skolenes opplæringstilbud. Tilbudsstrukturen er i denne rapporten drøftet i forhold til: Hvor godt samstemmer dimensjoneringen av elevplasser ved skolene i fylket med det behovet for elevplasser som kan gi ungdommen mulighet til å komme inn på videregående skole nært hjemmet? Er det forskjeller mellom søkere til studieforberedende og yrkesfaglige utdanninger når det gjelder muligheten til å komme inn på sitt primære utdanningsønske? Er det forskjeller mellom søkere til skolene i Trondheim og til skolene i distriktet når det gjelder muligheten til å komme inn på sitt primære utdanningsønske? Er det forskjellige vurderinger som ligger til grunn for dimensjoneringen av elevplasser ved distriktskolene og skolene i Trondheim? Hvordan fungerer samarbeidet med andre fylker, og hvordan påvirker dette skolenes opplæringstilbud? Drøftingene viser følgende konklusjoner: Som følge av at ungdom fra distriktskommunene søker på tilbud de ikke får ved den lokale skolen, er ikke dimensjoneringen av elevplasser ved skolene i Trondheim tilstrekkelig til at alle søkere fra Trondheim ikke får tilbud om plass ved skolene i kommunen. Det er en lavere andel søkere til yrkesfaglige utdanninger som tas inn til sitt primære utdanningsønske enn hva som er tilfellet for søkere til de studieforberedende utdanningene. Andelen lokale søkere som tas inn på sitt primære utdanningsønske er lavere for søkere til skolene i Trondheim enn hva som er tilfellet ved distriktskolene. Datagrunnlaget for dimensjonering av yrkesfaglige elevplasser ved distriktsskolene baseres på lokale behov i arbeidslivet og lokal søkning. Dette innebærer en bred tilbudsstruktur med til dels få elevplasser som er gir høyere elevkostnader enn ellers og fagmiljø som er sårbare for årlige svingninger i søkningen. Ved noen nærliggende distriktsskoler gis parallelle opplæringstilbud med få elevplasser som utsetter fagmiljøene for sårbarhet ved alle disse skolene. Dimensjoneringen av yrkesfagene ved skolenes i Trondheim baseres på nærskoleprinsippet balansert med mål om effektiv økonomisk drift. Dimensjoneringen av yrkesfagene ved skolene Trondheim baseres i hovedsak på informasjon fra Prosjekt prognoser som samordner uttalelser fra opplæringskontorene. Informasjon om bedrifter som ikke organiseres under opplæringskontorene fanges ikke opp. Tilbakemeldinger fra arbeidslivet er ut fra kjent informasjon om et begrenset tidsrom, og fanger ikke opp fremtidige konjuntursvingninger. Samarbeidet med Nord-Trøndelag innebærer at flere elever fra Sør-Trøndelag går på skole i nabofylket enn omvendt. Side 5 av 54
6 Føringer for utforming av skolebygg Den desentraliserte skolestrukturen ligger fast som prinsipp i Sør-Trøndelag. I distriktskolene er målet best mulig arealutnyttelse innenfor forsvarlige pedagogiske rammer.i Trondheim er det aktuelt å vurdere skolestrukturen med sikte på optimal ressursutnyttelse. Den sterkeste faktoren i ressursbruk i bygg er antall m2. Derfor vil en reduksjon gi klare driftsmessige gevinster. Kostnader til FDV (forvalting, drift og vedlikehold) bergenes til kr 600 pr m2 og år. Vedlegget Beskrivelse av de videregående skolene gir god informasjon om standarden på skolene. En rekke forhold vurderes etter skalaen dårlig-middels-god. Et sammendrag viser hvor store behov det er for oppgradering av skolene,- til standarden god Lovpålegg: En stor utfordring er det bare å få skolene godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. Dette gjelder 9 skoler,- 6 av dem i Trondheim. En minimumsløsning får å få dem godkjent koster 424 mill kr (middels standard). Dette vil innebære oppgradert inneklima og universell utforming. Det er imidlertid andre forskrifter som da ikke blir ivaretatt. En utvikling av skolene med hensyn til bedre arealutnyttelse og mer effektiv drift blir ikke med. Heller ikke viktig pedagogisk utviling av lokalene. En fullgod løsning som tar med seg alle feil og mangler koster 909 mill kr. (god standard) Arealbruk: Arealbruk pr elev i STFK varierer arealbruk pr elev fra 12 til 31 m2 pr elev brutto. Utprøvde arealberegningsmodeller fra andre fylkeskommuner tyder på at arealbruk kan ligge mellom 11m2 og 16m2 pr elev for skoler med overveiende studieforberedende program og mellom 18m2 og 21,5 m2 pr elev for skoler med tunge yrkesfag. Det bør drøftes om fylkeskommunen som skoleeier skal utvikle standarder for arealbruk. Med en mer hensiktsmessig utforming av læringsarealene/økt pedagogisk funksjonalitet vil elevtallet sannsynligvis kunne økes på flere av de videregående skolene i Sør-Trøndelag uten at arealet økes. Alternativt kan arealbruken reduseres ved sanering av uhensiktmessige skolebygg til fordel for komprimering av aktivitet i deler av eksisterende eller nye anlegg. Dette skal belyses nærmere i skolebrukspolanens fase 2. Det må i arbeidet tas hensyn til at et for lavt arealbruk legger binfinger på timeplan og fleksibilitet i arbeidsmetoder. Tradisjonelt har skoleanleggene alle spesialrom og verksteder innefor skolens område. Vil mer bruk av læringsarenaer utenfor skolen kunne redusere behov for areal og utstyr, og medføre mer virelighetsnær opplæring? Dette skal tas med i vuredringene i fase 2 Lengre skoledag eller tidsforskyving med hensyn til fastlegging av aktiviteter i skoledagen for ulike elevgrupper og skoledagens lengde vil gi økt brukstid og bedre arealutnyttelse. Dette skal bli vurdert som en virkemiddel for bedre arealutnyttelse arealutnyttelse i fase 2, fordeler og ulemper. Utforming: Endrede pedagogiske forutsetninger stiller nye krav til den fysiske utformingen av de videregående skolene. Arkitekturen og den fysiske organiseringen av skolen skal bidra til gjennomføringen av Kunnskapsløftet og støtte opp om intensjonene i Kultur for læring om kunnskap, mangfold og likeverd. Side 6 av 54
7 Elever og ansatte kommer til å tilbringe en større del av dagen på skolen. Arkitekturen og de fysiske omgivelsene skal tilby gode arbeidsforhold i et sunt innemiljø og tilføre elever og ansatte gode sanseopplevelser hver dag Mange skoler er preget av tradisjonelle klasserom og korridorer. Vil det føre til bedre læring å organisere skolen mer utfra variert romstruktur og elevaktiv læring? Energi og miljø: STFK s enøkplan, skal den legges til grunn for utforming og bruk, er det behov for å øke ambisjonsnivået? Miljøsertifisering av skoler bør drøftes. Videre overgang til miljøriktige oppvarmingsmåter. Hvordan skal dette prioriteres? Side 7 av 54
8 TABELLER Arealer og areal pr elev. Areal: Elev: o o o o o Det er regnet med brutto areal med fradrag av: Utleid areal Areal til kroppsøving Det er regnet med ordinære elevplasser. Ikke med: Ressurssenter Fagskole Annen kursvirksomhet skole m2 elever areal pr elev Adolf Øiens skole ,5 Brundalen ,2 Byåsen ,1 Fosen ,6 Frøya ,2 Gauldal ,6 Gerhard Schønings skole ,6 Heimdal ,6 Hemne ,4 Hitra ,9 Ladejarlen ,4 Malvik ,8 Meldal ,0 Melhus ,5 Oppdal ,7 Orkdal ,4 Ringve ,5 Rissa ,8 Røros ,3 Selbu ,4 Skjetlein ,8 Strinda ,7 Tiller ,8 Trondheim katedralskole ,1 Åfjord , gjennomsnitt: ,5 størst ,8 minst ,4 Side 8 av 54
9 Behov for oppgradering og vedlikeholdsetterslep o Alle tall er i hele millioner kroner og inkl mva o Bygger på tilstander som er registrert 1.november 2007 o Prisnivå nivå november 2007 o Tallene er usikre, de bygger på erfaring fra andre ombyggingssaker i STFK de siste årene. Sikrere kostnadsoverslag kan fremskaffes gjennom forprosjekt, og sender evt. anbudsinnhenting. o Usikkerhetsgrad ± 30 % totalt behov hele mill kr inneklima og universell utforming teknisk og pedagogisk oppgradering ikke godkjente Adolf Øien ikke godkjente Brundalen ikke godkjente Gauldal ikke godkjente Ladejarlen ikke godkjente Orkdal ikke godkjente Ringve ikke godkjente Selbu ikke godkjente Skjetlein ikke godkjente Tr.katedralskole sum godkjente Frøya godkjente Gerhard Schønings skole godkjente Heimdal godkjente Hitra godkjente Malvik godkjente Meldal godkjente Oppdal godkjente Rissa godkjente Røros godkjente Strinda godkjente Tiller godkjente Åfjord sum ikke vurderte Hemne ikke vurdert p.g av nybygg ikke vurderte Melhus ikke vurdert på grunn av omfattende rehabilitering i 2007 og 2008 ikke vurderte Byåsen intet etterslep kartlagt ikke vurderte Fosen intet etterslep kartlagt sum ikke godkjente og godkjente buffer skoler som ikke er vurdert buffer ukjente områder i ikke godkjente skoler totalt behov for oppgradering Side 9 av 54
10 Energibruk STFK har i mange år nå budsjettert til energikjøp i forhold til byggenes varierende evne til å bruke energien effektivt. Bygningsmassen vår spenner i alder over ca 200 år og naturligvis ulik i utførelse og geografisk plassering. Denne ulikheten har vi omregnet i noe vi kan kalle et nominelt forbruk eller energieffektivitet. Dette tallet kan benyttes som en fordelingsnøkkel i budsjetteringssammenheng, men vil også rangere enhetene i forhold til hvor energieffektiv de er rent bygningsmessig. Det faktiske energiforbruket vil variere fra år til år, avhengig av vær, vind, driftsforstyrrelser og det faktum at skolene har varierende fokus på enøkarbeidet fra år til år og seg i mellom. Gjennomsnittlig reelt energiforbruk for skolene i STFK ligger godt under gjennomsnittet på landsbasis. Enovas energistatistikk for 2006 viser 175 kwh/m2, mens våre tall viser ca 153. Det er godt under 10 % lavere som også er målsettingen enøkplanen. Variasjonen mellom skolene er imidlertid større enn beregningene skulle tilsi. Dette gjør at vi er rimelig sikre på at vi enda har mer å hente ved en mer aktiv oppfølging ute på enhetene. Insentivet ligger der gjennom budsjetteringsmetoden. Det gjelder bare for skolene å få øye på det. Skolene oppfordres til å bruke energibudsjettet aktivt. Penger spart på energikjøp kan benyttes til nye enøktiltak i samarbeid med BE-tjenesten og driftspersonellet på skolene. Hvis skolene i tillegg har et fokus på energirelatert atferd hos tilsatte og elever, bør dette premieres fra de samme sparte midlene. Her er det bare kreativiteten som setter grensene. Gulrota er lagt ut Gjennomsnittlig energieffektivitet for alle byggene ved skolen faktisk energibruk i 2006 * kwh/m2 pr år skole areal m2 Adolf Øiens skole middels 109 Brundalen dårlig 183 Byåsen god 182 Fosen middels 128 Frøya god 197 Gauldal middels 115 Gerhard Schønings skole god 134 Heimdal middels 158 Hemne middels 153 Hitra middels 207 Ladejarlen dårlig 187 Malvik god 156 Meldal middels 118 Melhus middels 121 Oppdal middels 153 Orkdal dårlig 202 Ringve god 173 Rissa god 100 Røros god 135 Selbu middels 133 Skjetlein dårlig 148 Strinda dårlig 177 Tiller middels 131 Trondheim katedralskole middels 163 Åfjord middels 160 snitt alle skoler = 153 Side 10 av 54
11 BAKGRUNN OG ARBEIDSPROSESS Skolebruksplan 3 i Sør-Trøndelag fylkeskommune har vært oppe til politisk behandling flere ganger i løpet av perioden Dette både gjennom behandlingen av Strategiplan , utfordringsdokumentet for arbeidet med Strategiplan og egne saksfremlegg for Fylkesting og Fylkesutvalg i Prosjektplan for ny skolebruksplan i Sør- Trøndelag - Skolebruksplan 3 - ble vedtatt av Fylkesutvalget 25. september Arbeidet med Skolebruksplan 3 har hovedfokus inn mot planperioden , men skal også skissere utviklingsperspektiver frem mot Planleggingsarbeidet skal være sluttført i oktober 2008, og gjennomføres i 3 faser hvor hver fase avsluttes med behandling i Fylkestinget. Fase 1: Fylkestinget desember 2007 Fastlegging av hovedprinsipper for tilbuds- og skolestruktur i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fastlegging av føringer for utforming av skolebygg med hensyn til arealbruk, pedagogisk funksjonalitet, universell utforming og tilgjengelighet, sambruk av skoleanlegg med andre, estetikk, miljø og energibruk. Fastlegging av hvilke skoler og områder av skoler som må vurderes med hensyn til eventuell samordning, sammenslåing eller større endring i funksjon og bruk. Fase 2: Fylkestinget april 2008 Fastlegge strategi for tilbuds- og skolestruktur som skal legges til grunn for utarbeiding av utviklingsplaner. Fastlegging av hvilke mulighetsstudier (skoler) som det skal utarbeides utviklingsplaner for. Fase 3: Fylkestinget oktober 2008 Fastlegge antall skolesteder og lokalisering frem mot Fastlegge utviklingsplaner, investeringsplaner og fremdrift gjeldende i planperioden for skoler som er berørt av skolestrukturendringer eller større endringer i tilbudsstrukturen. Fastlegge føringer og fremdrift for utviklingsplaner og investeringsplaner gjeldende utover planperioden Etter Fylkestingets vedtak om Skolebruksplan 3 i oktober 2008, og vedtak om Strategiplan , går skolebruksplanarbeidet over i en ny fase med planlegging, prosjektering og byggetiltak for vedtatte byggeprosjekter. Hensikten med Skolebruksplan 3 er å foreta en større gjennomgang av tilbuds- og skolestruktur, kapasitet, arealbehov og bygninger med sikte på å øke kvalitet og bredde på opplæringen, samtidig som ressursinnsatsen optimaliseres. Målsettingen for arbeidet er å legge grunnlaget for en optimal skole- og tilbudsstruktur i Sør-Trøndelag fylkeskommune som fremmer en videregående opplæring i samsvar med fylkeskommunens ambisjon og styringsperspektiver og nasjonale mål i Kunnskapsløftet. Det er lagt klare føringer om at Skolebruksplan 3 skal bygge på en desentralisert skolestruktur hvor elevene skal kunne bo hjemme lengst mulig under utdanningen. Videre skal skolebruksplanen preges av miljø og bærekraft. Side 11 av 54
12 Arbeidet med Skolebruksplan 3 er organisert som prosjekt, med egen styringsgruppe bestående av administrativ ledelse og leder, nesteleder og opposisjonsleder fra Opplæringskomitéen. En bredt sammensatt referansegruppe bestående av representanter fra arbeidsliv, høyere utdanning, elevene, Trondheim kommune og arbeidstakerorganisasjonene skal gi styringsgruppen innspill underveis. For øvrig blir rektorene i de videregående skolene holdt orientert om arbeidet og kan komme med innspill på rektormøtene og i egne møter med den enkelte skole. Arbeidstakerorganisasjonene vil bli holdt orientert om arbeidet med skolebruksplanen gjennom drøftingsmøter med fylkesrådmannen. Den daglige prosjektledelsen gjennomføres av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Bygge- og eiendomstjenesten og Opplæringsavdelingen, samt innleid arkitekt. Prosjekteier Fylkestinget i STFK Fylkesrådmannen Styringsgruppe Referansegruppe Prosjektgruppe Fullstendig organisasjonskart med medlemmer finnes som vedlegg. Side 12 av 54
13 Under hele prosessen legges det vekt på å få deltakelse og innspill fra andre aktører utenfor styringsgruppen og referansegruppen. Under fase 1 er det våren 2007 gjennomført regionale konferanser med deltakelse fra skoler, kommuner og arbeidsliv. I tillegg ble det arrangert et dialogseminar i oktober 2007 hvor skoler, kommuner, skoleutvalg og politikere deltok. Innspillene som er kommet fram gjennom regionale konferanser og dialogseminaret vil bli tatt med i alle faser under arbeidet med skolebruksplanen. Denne rapporten for fase 1 trekker opp sentrale problemstillinger i forhold til de politiske vurderinger som Fylkestinget skal gjøre i desember Fylkesrådmannens anbefalinger i forhold til problemstillingene vil komme frem av egen saksutredning til Fylkestinget. MÅL, FORUTSETNINGER OG INNSPILL Hovedmålsetting for arbeidet med Skolebruksplan 3 er: Skolebruksplan 3 skal legge grunnlaget for en optimal skole- og tilbudsstruktur i Sør- Trøndelag fylkeskommune som fremmer en videregående opplæring i samsvar med fylkeskommunens ambisjon og styringsperspektiver og nasjonale mål med Kunnskapsløftet. I skolebruksplanen er det angitt følgende delmål for tilbuds- og skolestruktur og for skolebyggene: Delmål; Tilbuds- og skolestruktur Skolebruksplan 3 skal legge grunnlaget for strategi om tilbuds- og skolestruktur som samsvarer med politiske hovedprinsipper for dimensjonering, lokalisering og ressursbruk. Tilbudsstrukturen skal utformes slik at den er fremtidsrettet med hensyn til å håndtere nødvendige endringer som følge av endret søkermønster og samfunnets behov. Tilbudsstrukturen skal gi grunnlag for gode læringsmiljøer og endringsdyktige og attraktive fagmiljøer som bidrar til rekruttering og utvikling. Delmål; Skolebyggene Skolebruksplan 3 skal legge grunnlaget for bedre ressursbruk gjennom arealeffektivisering og reduserte FDV-kostnader i samsvar med hovedføringene for utforming av skoleanlegg. Det er også et mål at bygningene skal ha en størst mulig funksjonell fleksibilitet. Det betyr at det skal være mulig å ta i bruk mange forskjellige undervisningsformer. Det er behov for å dele elevene inn i andre gruppestørrelser enn den tradisjonelle klasseenheten. Dette krever bygninger med stor generalitet. Det er også behov for å definere bygningenes elastisitet, - det betyr å øke eller minske totalarealet for et bygg uten at kvaliteten forringes. Bygningsmassen i STFK må i vurderes i forhold til diss kriteriene i skolebruksplan 3 Side 13 av 54
14 Forutsetninger Noen sentrale strukturelle og juridiske statlige føringer Statlige føringer som skal legges til grunn for opplæringa i den videregående skolen framgår av: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa sist endret NOU 2003:16 I første rekke Kvalitetsutvalgets innstilling St.melding nr 30 ( ) Kultur for læring Inst. S nr 268 ( ) Stortingets behandling av St. Melding nr 30 Kunnskapsløftet. Rundskriv F-13/04 Dette er Kunnskapsløftet 2004 I Kunnskapsløftet inngår bla.: Læringsplakaten Lærerplanens generelle del Nye lærerplaner i alle fag ( ) Tilbudstrukturen innen videregående opplæring Ramme for fag- og timefordeling Strategiplanen Kompetanse for utvikling strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem I henhold til Rundskriv F-13/04 er målet med reformen at det beste i grunnopplæringen i Norge ivaretas og utvikles videre slik at elever og lærlinger settes bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Visjonen er å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft. Målene det skal arbeides mot, skal bli tydeligere. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter skal styrkes. Samtidig ligger skolens sentrale rolle som formidler av verdier, allmenndannelse og kultur fast. Skolen møter et stadig større mangfold av elever og foresatte. Alle elever og lærlinger har krav på tilpasset og differensiert opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov. En skole basert på likeverd forutsetter at alle elever og lærlinger får de samme muligheter til å utvikle seg. Pedagogiske forutsetninger Pedagogisk virksomhet, arbeidsorganisasjon og fysisk arbeidsmiljø må sees i sammenheng. Med bakgrunn i Kunnskapsløftet vil de videregående skolene måtte tilpasses for å møte følgende generelle krav og forventninger: Skolen skal både være et sted for allsidig læring og en samfunnsdannende kulturinstitusjon. Det skal være plass for faglig og personlig vekst. Skolen skal gi elevene et meningsfylt liv, stimulere til kreativitet og selvstendighet, evne og lyst til å lære. Skolen skal være et godt sted å arbeide og utvikle seg for elever og ansatte. Elev aktiv læring innebærer mer elevstyrt arbeid og varierte lærings- og undervisningsformer tilpasset den enkelte elevs forutsetninger og evner, emneovergripende arbeid, individuelle studieplaner for alle elever, utstrakt gruppe- og prosjektarbeid, moderne teknikk og laborativ arbeidsmåte. Side 14 av 54
15 Forskning viser at den gode lærer som kunnskapsformidler er fortsatt viktig for elevens læring, men lærerne må i større grad også være veiledere og tilretteleggere, arbeide tverrfaglig og i team, følge opp i henhold til krav om kompetanseheving og løpende evaluere sin rolle i opplæringa. Nye arbeidstidsordninger, lengre skoledag og økt tilstedeværelse gir behov for gode arbeidsforhold for pedagogene. Det tradisjonelle klassebegrepet er på veg ut1. Lærere og elever organiseres ofte i større og mindre enheter (arbeidsenheter og basisgrupper) i stedet for klasser, med felles kontaktlærer for elever og med fleksibel arbeidsdag og lengre skoleøkter i stedet for skoletimer. De nasjonale læreplanene i Kunnskapsløftet er fastsatt med ramme i klokketimer. Kunnskapsløftet legger vekt på det 13-årige løpet, og fokus på fleksibel overgang mellom grunnskole og videregående skole og mellom videregående skole og høgskole/universitet. Innenfor yrkesfagene er det færre og bredere utdanningsprogram med tverrgående løp og økt behov for tverrfaglig samarbeid. Prosjekt til fordypning legger vekt på samarbeid med næringslivet Innen studiespesialiserende program er det klarere spesialisering. Det skal tilrettelegges for sterkere grad av elevmedvirkning i styringa av skolen. Nye bestemmelser i Opplæringsloven stiller krav til elevenes læringsmiljø jf undersøkelser som Elevundersøkelsen. Rask teknologisk utvikling og stadig økende krav til avansert utstyr spesielt i yrkesretta opplæring vil øke behovet for samarbeid med næringslivet. Det er derfor naturlig å vurdere i større grad å legge til rette for å få elever ut i bedrift eller bedrifter inn i skolen. Mange skoler har de siste årene styrket kontakten med lokalsamfunn/næringsliv for å ivareta rollen som regionale utviklingsaktører og framstå som attraktive samarbeidspartnere både i forhold til opplæringstilbud og som kurs- og arrangementsarena. Privatskoler og økt valgfrihet for elever til å velge skole kan etter hvert kreve større grad av synliggjøring og markedstilpassing i pedagogisk og arkitektonisk profil og tilrettelegging. Skoler med inspirerende fysiske omgivelser kan få et konkurransefortrinn, både med hensyn til rekruttering av elever og kvalifiserte medarbeidere. 1 Jf Opplæringsloven 8-2 Side 15 av 54
16 Læringsplakaten Ifølge Læringsplakaten skal skolen og lærebedriften: 1. Gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. 2. Stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og 3. nysgjerrighet. 4. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. 5. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. 6. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. 7. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. 8. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. 9. Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. 10. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. 11. Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen. 12. Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte. Både Læreplanens generelle del, læreplanene for fag og Læringsplakaten er forpliktende for opplæringen og skal sees på som en helhet. Tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet består av 9 yrkesfaglige og 3 studieforberedende utdanningsprogrammer. Studiespesialisering Musikk, dans og drama Idrettsfag Bygg- og anleggsteknikk Design og håndtverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell prod. Studiekompetanse Studiekompetanse Studiekompetanse Fag- eller svennebrev Fag- eller svennebrev Fag- eller svennebrev Fag- eller svennebrev Yrkeskompetanse (3 år i skole) Fag- eller svennebrev Yrkeskompetanse (3 år i skole) Studiekompetanse Fag- eller svennebrev Yrkeskompetanse (3 år i skole) Studiekompetanse Fag- eller svennebrev Fag- eller svennebrev Fag- eller svennebrev Side 16 av 54
17 De fleste av utdanningene innen yrkesfagene avsluttes med 2 års opplæring i bedrift etter først 2 år i skole. Opplæringsloven 3-1 gir alle ungdommer som har fullført grunnskolen, etter søknad rett til 3 års videregående opplæring. Retten må normalt tas ut i en sammenhengende periode i løpet av 5 år (6 år hvis opplæringen avsluttes med læretid), og senest innen utgangen av det året som vedkommende fyller 24 år. Rettigheten til inntak på Vg1 gjelder ett av tre prioriterte utdanningsprogram, men den gjelder ikke til bestemte skoler. Videre gjelder retten til inntak på Vg2 og Vg3 i forhold til det Vg1/Vg2 som vedkommende har gjennomgått. Etter søknad kan retten til videregående opplæring utvides med ett år ved omvalg. For elever med rett til spesialundervisning gjelder særskilte regler. Fylkeskommunens forpliktelse gjelder søkere med bostedsadresse i fylket registrert i Det sentrale folkeregisteret. Forskriften til loven angir at inntak skal skje ut fra en bestemt rangering av søkerne. Søkere med høyere poengsum skal rangeres foran søkere med lavere poengsum. 3-3 angir at den videregående opplæringen skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse (fagopplæring eller skoleopplæring) eller kompetanse på lavere nivå. I fagopplæringen skjer siste del av opplæringen i bedrift, og læretiden er normalt to år. Innenfor fagopplæringen har fylkeskommunen forpliktelse til å gi opplæring i skole hvis det ikke er mulig å formidle søkere til opplæring i bedrift. Fylkeskommunen har i enkelte tilfeller anledning til å godkjenne lærekontrakt (for lærlinger) eller opplæringskontrakt (for lærekandidater) som inneholder unntak fra den fastsatte opplæringsordningen. 8-2 angir at Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleikmessig forsvarleg. I henhold til Rundskriv F-13/04 skal organiseringen ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet, og derfor er kravet om at organisering til vanlig ikke skal skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet, videreført. Endringen er ikke til hinder for at skoler som ønsker det, kan fortsette med tradisjonell klasseorganisering. Videre ble ordningen med klassestyrer erstattet med at en elev skal være knyttet til en kontaktlærer som har et særlig ansvar for praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremål, inkludert kontakten med hjemmet. Side 17 av 54
18 Innspill til skolebruksplan 3 i fase 1 Regionale samlinger april 2007: Perspektiver på skolen frem mot 2020 De regionale samlingene som ble gjennomført våren 2007, tok utgangspunkt i Trøndelagsrådets diskusjonsgrunnlag i form av scenarier for Trøndelag Side 18 av 54
19 Deltakerne på Fosen, Støren og i Trondheim ble stilt spørsmål om hvordan de ser for seg skolen i Utsagn og påstander fra oppsummeringene kan gjengis som: Skolen blir en møteplass for samfunnets ulike behov der bruken som en tradisjonell arena for opplæring blir mindre sentral enn i dag, og hvor bruk av skolebyggene strekker seg lengre enn utover skolehverdagen. Sambruk vil være dominerende. Skolen blir et sosialt og faglig treningssenter for ungdom og voksne hvor det lokale samfunns- og næringsliv får sin plass. En arena for livslang læring med vekt på både faglig kunnskap, kulturell kunnskap og omstillingsevne, samarbeidsevne og entreprenørskap. Skolen må bidra til nyskaping og samhandling i lokalsamfunnet og være i forkant av utviklingen i forhold til nye yrker. Basisferdigheter utvikles i skolen, mens stadig mer av opplæringen i skoleløpet og spesialiseringen skjer i større grad ute i bedriftene. Skolene i Trondheim blir mer spesialiserte med sterkere og bredere fagkompetanse innad i fagmiljøet. Bosettingsmønsteret i Trondheim vokser ut mot byens grenser, og gir dermed nedgang i antall personer i skolepliktig alder i midtbyen. Av utfordringer for den videregående skolen i årene som kommer, går tema som samarbeid, fleksibilitet og omstillingsevne igjen fra diskusjonene på de regionale konferansene. Dialogseminaret oktober 2007: Hvilke målsettinger skal være førende for tilbuds- og skolestrukturen i Sør-Trøndelag, og hvordan møte endringer i fremtiden? Gjennom dialogseminaret ble det gitt inn innspill på at følgende momenter bør vektlegges i skolebruksplanen: En desentralisert skolestruktur hvor elevene kan bo hjemme lengst mulig under utdanningen. Kombinerte skoler bør være et hovedprinsipp, hvor skolene gir en god balanse mellom opplæringstilbud innen både studieforberedende og yrkesfaglige utdanninger. De videregående skolene bør tilby en balansert mengde med utdanninger både innenfor tradisjonelle jente- og guttefag. Alle regioner i fylket bør dekke samtlige utdanningsprogram, men det kan være arbeidsdeling mellom skoler i samme region. Rimelig balanse mellom tilbudene på Vg1 og Vg2 på den enkelte skole som gjør at elevene får muligheten til å fullføre på samme skole. Skoler innen samme region bør samarbeide om tilbud, også gjennom gjennom bruk av digitale læringsarena. Utstyr, teknikk og kompetanse hos lærerne må vektlegges. Kompetansen kan vurderes konsentrert til noen skoler, for felles utnyttelse av andre skoler. Skolene i Trondheim kan gjerne være profilerte skoler med større fagmiljøer. Dette har betydning for å håndtere endringer i søkning og tilgang på lærlingeplasser. Opplæringstilbudet bør avspeile næringslivet/samfunnets behov på kort og lang sikt. Skolene i distriktet bør fremstå som regional utviklingsaktører, og tilbudet bør gjenspeile lokalsamfunnets behov. Kontakt og partnerskap mellom skolen og samfunnet utenfor skolen må vektegges. Skolen ut i samfunnet og samfunnet inn i skolen. Forpliktende partnerskap mellom skole og et oppdatert næringsliv. Skolens handlingsrom bør utnyttes i større grad. Utveksling av kompetanse mellom skole og arbeidsliv bør utnyttes. Nærskoleprinsippet bør søkes opprettholdt i størst mulig grad. Side 19 av 54
20 Utnytting av programfag til valg i grunnskolen for å oppnå en god karriereveiledning som grunnlag for valg av videregående opplæring. Større grad av forutsigbarhet og stabilitet i opplæringstilbudet, spesielt ved distriktsskolene. Håndtering av endringer gjennom en tilbudsstruktur bestående av mer faste og fleksible tilbud. Opplæringen bør fremme entreprenørskap. Tilbuds- og skolestrukturen bør utformes for å håndtere endringer i demografi og i samsvar med befolkningsstruktur. Dialogseminaret oktober 2007: Hvilke forustninger bør ligge til grunn for utforming av skolebygg i fremtiden Generalitet og fleksibilitet mht. rom og innredning Sambruk, flerbruk, åpne flerbruksrom, rom med varierende størrelse Fleksibilitet, gi muliget til ulike aktiviteter Rom med begrenset innsyn Lett å bygge om Færre verksted Mediatek Samarbeid vgs-kommune-næringliv for å finne gode løsninger sammen Statusbygg Heller praktiske løsninger enn estetiske 2 skoler i stede for 8: Ringve/Ladejarlen/Brundalen/Strinda + Adolf Øien/Trondheim katedralskole/gerhard Schøning? Vurdere kostnader og nytte ved nybygg i stede for rehabilitering Ta med ENØK miljø og klima i planleggingen Definere nøkkeltall for minimumsstandarder Utstyr må fornyes Viktig med brukermedvirkning Lang åpningstid Levende, åpen og helsefremmende skole som også er åpen på kveldstid Side 20 av 54
21 PROBLEMSTILLINGER TILBUDS- OG SKOLESTRUKTUR Skolestørrelse Hva som er riktig skolestørrelse er noe som tas opp til debatt både i Norge og utlandet (særlig i Danmark) når tema om nybygging og sammenslåing står på dagsorden. Dette gjelder både for grunnskolen og den videregående skolen. Skolebruksplan 3 trekker opp problemstillinger om skolestørrelse ut fra ulik innfallsvinkel i forhold til skolene i Trondheim og skolene i distriktet. Av fylkeskommuner der dette er satt på dagsorden i forbindelse med videregående skoler de siste årene kan nevnes Oppland, Vestfold og Nord-Trøndelag. Noen tema som er spesielt relevante for debatten om skolestørrelse, enten det gjelder skoler i Trondheim eller distriktet, er: Spørsmålet om skolestørrelse har betydning for utbredelsen av mobbing. Spørsmålet om skolestørrelse har betydning for elevenes trivsel i skolen. Spørsmålet om skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring. Spørsmålet om kombinerte skoler eller ikke, og fordelingen mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanninger. Spørsmålet om hvor robuste fagmiljøene bør være for å gi elevene gode valgmuligheter, kunne tåle svingninger i søkningen over tid og være endringsdyktige og attraktive fagmiljøer som bidrar til rekruttering og utviklingsorientering. Spørsmålet om hvor jevnbyrdig fordelingen skal være mellom tradisjonelle jente- og guttetilbud. Spørsmålet om gode og forsvarlige driftsøkonomiske hensyn. Hva er en stor skole? Dette er det vanskelig å finne noe svar på, men flere bruker betegnelsen store skoler om norske skoler med flere enn elever. Ofte reises spørsmål om problemområder og skolestørrelse i forhold til amerikanske skolestørrelse, hvor omtrent 70% av elevene i high school går på skoler med mer enn elever 2. I forskningsanalyse av resultatene fra elevinspektørene bruker Oxford Research en inndeling av skolestørrelse som: 1) skoler med flere enn 516 elever 2) skoler med elever 3) skoler med elever 4) skoler med elever 2 Utdanningsforbundet, Temanotat 2004/8. Side 21 av 54
22 KOSTRA-tall 2006 om videregående skoler, ungdom og ungdom pr. skole viser følgende: Fylkeskommune Antall skoler Ungdommer år Ungdom pr skole Netto driftsutgifter per innbygger år Andel år i vgo Buskerud ,9 % Hordaland ,4 % Møre og Romsdal ,6 % Sør-Trøndelag ,4 % Nord-Trøndelag Landsgjennomsnitt ,1 % Kilde: Strategiplanen Strukturmessig har Sør-Trøndelag en ganske lik situasjon med de fylkene det er mest naturlig å sammenlikne seg med. På landsbasis er Sør-Trøndelag blant de fylkene som har relativt få ungdommer pr. skole. Dette henger blant annet sammen med den desentraliserte strukturen. Tabellen ovenfor viser at Sør-Trøndelag Fylkeskommune har en høyere kostnad enn fylkeskommuner med ferre og større skoler. Dette kan indikere at det er driftstøkonomiske gevinster å hente ut ved større skoler enn ved små skoler. I denne rapporten er skolestørrelse betegnet etter følgende skala: Små skoler er skoler med elever Mellomstore skoler er skoler med elever Store skoler er skoler med flere enn 601 elever Skolestørrelse og mobbing I diskusjonen om mobbing reises bl.a. spørsmålet om hvilken betydning skolestørrelse har for dette. Dan Olweus og Cecilia Solberg har i et informasjonshefte om mobbing 3, pekt på noen myter om mobbing. Selv om de peker på at det meste av mobbingen skjer på skolen, viser deres forskning at: Det ikke er mer mobbing i store byer sammenlignet med mindre steder. Det er ikke mer mobbing på store skoler eller i store klasser. Mobbing er ikke et resultat av konkurranse og karakterjag i skolen. Lærerens/skolepersonalets atferd, holdninger og rutiner spiller en avgjørende rolle for hvor utbredt mobbing blir i den enkelte skole eller klasse. Furre m.fl. viser gjennom sin analyse av Elevinspektørene at det ikke er noen sammenheng mellom skolestørrelse og mobbing. Når det gjelder forskjeller mellom gutter og jenter viser NIFU STEPs analyse av resultatene fra Elevinspektørene at det er en tendens til at gutter er mer involvert i mobbing enn jenter. Resultatene viser også at det er mer utbredt med mobbing i yrkesfagene, og da ærlig i de guttedominerte utdanningsretningene, enn hva tilfellet er innen de studieforberedende utdanningene. 3 Dan Olweus og Cecilia Solberg, Mobbing blant barn og unge. Informasjon og veiledning til foreldre, Pedagogisk forum, Furre, Danielsen, Stiberg-Jamt, Skaalvik - Som elevene ser det, Oxford Research, januar 2006, side NIFU STEP analyse av Elevinspektørene 2004, kapittel 49, Side 22 av 54
23 Skolestørrelse og trivsel Furre m.fl 6 finner at det ikke er noen sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes følelse av sosial inkludering og trivsel. Deres forskningsresultater viser tendenser på at elevene mener klassen (elevgruppen) betyr mer enn skolen i forhold til trivsel. Andre forskere som bl.a. Thomas Nordahl fra Høgskolen i Hedmark støtter opp om konklusjonene som gjelder skolestørrelse og mobbing og trivsel. Heller ikke her ser det ut til at det er forskjeller mellom skoler lokalisert i urbane strøk og distriktet 7. Norsk Gallup gjennomførte en undersøkelse i 2001 som viser et noe annerledes resultat. Der peker de på at elever ved store skoler trives bedre enn elever ved mindre skoler. Av andre resultater de peker på er at det er bare små forskjeller mellom trivsel i klassen og trivsel med skolearbeidet. Vestfold fylkeskommune gjennomførte læringsmiljøundersøkelser i 1997, 1999 og 2001 som viste at elevene trives best på større skoler. Data fra Elevundersøkelsen 2007 (tidligere Elevinspektørene) i Sør-Trøndelag viser følgende resultater om trivselsspørsmål: Små skoler Mellomstore skoler Store skoler TRIVSEL Godt Litt Ikke særlig Godt Litt Ikke særlig Godt Litt Ikke særlig Trives du godt på skolen? 89,7 % 3,9 % 0,4 % 87,9 % 8,6 % 2,1 % 87,0 % 9,4 % 2,9 % Trives du i gruppa/klassen? 86,4 % 6,5 % 0,9 % 85,5 % 7,8 % 0,7 % 85,4 % 8,1 % 1,9 % Trives du i frimin./fritimene? 89,5 % 1,9 % 0,0 % 86,9 % 5,8 % 0,8 % 86,8 % 7,0 % 1,5 % Trives du med lærerne? 68,5 % 18,0 % 0,4 % 65,7 % 29,5 % 3,0 % 64,8 % 29,2 % 4,5 % Summene går ikke nødvendigvis opp i 100% da data er utelatt siden antall elever som har besvart ved den enkelte skole er for lite til at det kan oppgis tallmateriale Skolestørrelse og motivasjon for læring Furre m.fl. 8 viser til at det ikke er noen sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes motivasjon for læring. Flere forskere viser til at den viktigste faktoren for elevens motivasjon for læring, er lærerens evne til å fremme denne hos elevene. Helland og Næss analyse av elevinspektørene , viser også at det er forskjeller mellom store og små skoler i elevenes oppfatninger om hvorvidt læreren gir dem nok utfordringer som gjør at de yter sitt beste. Forskjellene som forskerne finner, ligger imidlertid kun mellom de aller største og aller minste skolene. Elevene ved de aller minste skolene oppfatter at oftere at læreren gir dem nok utfordringer. 6 Furre, Danielsen, Stiberg-Jamt, Skaalvik - Som elevene ser det, Oxford Research, januar 2006, side NIFU STEP analyse av Elevinspektørene 2004, kapittel 49, 8 Furre, Danielsen, Stiberg-Jamt, Skaalvik - Som elevene ser det, Oxford Research, januar 2006, side Håvard Helland og Terje Næss, NIFU STEP skriftserie 4/2005 God trivsel, middels motivasjon og liten faglig medvirkning side 54 Side 23 av 54
24 NIFU STEP viser i sin analyse av Elevinspektørene til følgende konklusjoner om elevenes motivasjon: Grunnkurselevene i yrkesfag er mer motiverte enn på studieforberedende utdanninger. Ingen sammenheng mellom motivasjon og lokalisering av skolen i urbane strøk eller i distriktet. Ingen spesiell forskjell mellom gutter og jenter. Ressursinnsatsen ser ikke ut til å spille noen rolle for elevenes motivasjon. Når det gjelder læringsutbytte og skole- og gruppestørrelse er det vanskelig å finne forskningsresultater som peker i en klar retning. Det man er enige om, er at en ikke ser noen klar sammenheng mellom læringsresultater og resursinnsats, men at en forsvarlig lærertetthet har betydning og påvirker læringsresultatet. Dette er i samsvar med statlige myndigheters intensjon med oppheving av det tidligere klassedelingstallet. Tidligere bestemmelser i opplæringsloven om inndeling av elever i klasser ble endret med virkning fra 1. august I opplæringslovens 8-2 heter det nå at: Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleikmessig forsvarleg. I henhold til Rundskriv F-13/04 skal organiseringen ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet, og derfor er kravet om at organisering til vanlig ikke skal skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet, videreført. Endringen er ikke til hinder for at skoler som ønsker det, kan fortsette med tradisjonell klasseorganisering. Videre ble ordningen med klassestyrer erstattet med at en elev skal være knyttet til en kontaktlærer som har et særlig ansvar for praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremål, inkludert kontakten med hjemmet. Thomas Nordahl har i et innlegg om kvalitet i skolen 11 angitt at gode skolefaglige resultater og elevenes sosiale læring og utvikling skjer i skoler som har klare mål, et sterkt samarbeid mellom lærerne og en klar læringskultur. Lærerne har gode faglige kunnskaper og stiller faglige krav til elevene. Lærertettheten, en faktor som er klart større ved små skoler, ser ikke ut til å gi bedre kvalitetsresultater i skolen. Data fra Elevundersøkelsen 2007 (tidligere Elevinspektørene) i Sør-Trøndelag viser følgende resultater om spørsmål som gjelder motivasjon for læring: Små skoler Mellomstore skoler Store skoler MOTIVASJON Godt Litt Ikke særlig Godt Litt Ikke særlig Godt Litt Ikke særlig Prioriterer tid til skolearbeid? 63,9 % 28,9 % 4,2 % 57,3 % 32,2 % 8,4 % 55,1 % 32,6 % 11,7 % Interessert i å lære på skolen? 81,3 % 7,6 % 0,0 % 80,4 % 16,1 % 1,4 % 78,1 % 17,7 % 2,6 % Får nok utfordringer i skolen? 77,2 % 14,1 % 0,6 % 73,5 % 20,2 % 2,0 % 72,4 % 21,3 % 3,1 % Hvor godt liker du skolearbeidet? 53,6 % 32,5 % 10,2 % 44,6 % 37,6 % 16,7 % 43,7 % 37,9 % 17,1 % Har lærere som gir deg lyst til å arbeide? 46,8 % 40,4 % 9,2 % 39,9 % 43,2 % 14,8 % 36,4 % 44,2 % 16,9 % Summene går ikke nødvendigvis opp i 100% da data er utelatt siden antall elever som har besvart ved den enkelte skole er for lite til at det kan oppgis tallmateriale 10 NIFU STEP analyse av Elevinspektørene 2004, kapittel 48, 11 Thomas Nordahl, NOVA, Kvalitet i skolen?, Østre Toten Side 24 av 54
Skolebruksplan 3 fase 3
Skolebruksplan 3 fase 3 Hvorfor Skolebruksplan 3? Flere skolebygg i STFK mangler godkjenning mht forskrift om inneklima og universell utforming og har store behov for teknisk og pedagogisk oppgradering.
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerDialogkonferanse «Framtidas skole Skolebruksplan Trøndelag»
Dialogkonferanse 23.04.19 «Framtidas skole Skolebruksplan Trøndelag» Hva er skolebruksplanarbeidet? I desember 2017 fattet Fylkestinget vedtak om å starte opp et planarbeid for utvikling av skoleanleggene
DetaljerHøringsnotat om Skolebruksplan 3 fase 3
Sør-Trøndelag Fylkeskommune Fylkesrådmannen Høringsnotat om Skolebruksplan 3 fase 3 Til: De videregående skolene Kommunene i Sør-Trøndelag Arbeidstakerorganisasjonene Elevorganisasjonen Elevrådene i videregående
DetaljerVideregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!
Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerLillestrøm 27.10.2005. Kreativ region
Lillestrøm 27.10.2005 1900 2005 Sagt om skolebygg: Vi former bygninger, deretter former bygningene oss (Winston Churchill) Sagt om skolebygg: en skolebygnings plan og innredning setter de fysiske grenser
DetaljerVideregående opplæring
Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerDialogkonferanse «Framtidas skole Skolebruksplan Trøndelag»
Dialogkonferanse 19.09.19 «Framtidas skole Skolebruksplan Trøndelag» Hva er skolebruksplanarbeidet? I desember 2017 fattet Fylkestinget vedtak om å starte opp et planarbeid for utvikling av skoleanleggene
DetaljerSøkerstatistikk. Antall primærsøkere
Søkerstatistikk Søkere med ungdomsrett til fylkeskommunale vg skoler, pr 14.03.2016 Søkere til Vg1 med ungdomsrett Pr 14.03.16 Antall primærsøkere Utdanningsprogram 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016
DetaljerInformasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?
Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,
DetaljerINSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE
INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerHjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.
Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og
DetaljerIndikatorrapport 2017
Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange
DetaljerRådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen
Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann
STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:
DetaljerFase : Forprosjekt Navn : Lære å lære
Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.
DetaljerHandlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»
Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen
DetaljerSTRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN
Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge
DetaljerEt felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK
Et felles løft for grunnopplæringen i Sør-Trøndelag KS skoleeierprogram Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Hovedutfordringer og utviklingstrekk Tre viktige faktorer påvirker
DetaljerDialogkonferanse «Framtidas skole Skolebruksplan Trøndelag»
Dialogkonferanse 12.04.19 «Framtidas skole Skolebruksplan Trøndelag» Hva er skolebruksplanarbeidet? I desember 2017 fattet Fylkestinget vedtak om å starte opp et planarbeid for utvikling av skoleanleggene
DetaljerRETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG
RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerFOS-rundskriv Oppdrag til skolene vedr. utlysning og dimensjonering av opplæringstilbudet
Videregående opplæring FR-sak Intern Videregående skoler i Oppland Vår ref.: 201200044-61 Lillehammer, 2. juli 2014 Deres ref.: Administrativt vedtak Vedtaksdato Sak nr FR-sak 02.07.2014 775/14 A-07 Fylkesrådmannen
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING
KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerEvaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012
Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner
DetaljerFylkestinget i Oppland Desember 2015
Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Tilstandsrapport for vidaregåande opplæring Tilstandsrapporten 2015 13-10 i Opplæringsloven "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport
DetaljerVideregående opplæring i STFK Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK
Videregående opplæring i STFK Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Hva skal jeg snakke om Målsettinger Status Samarbeid fylkeskommunen kommunene i Trøndelag Målsettinger Økt læringsutbytte
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring
KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning
DetaljerUttale fra VOFO Østfold til Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune 2015-2026 del 2. Østfold fylkeskommune har utarbeidet forslag til plan for den videregående skolen i Østfold for perioden 2015 2026.
DetaljerHvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog
Hvordan tolker arkitekten bestillingen av skolen? Foto: Matthias Herzog Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse om fysisk læringsmiljø 2017 Tom Forsberg Arkitekt og partner i HUS arkitekter AS Arbeidet
DetaljerOrientering om søking til skole og læreplass Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring
Orientering om søking til skole og læreplass 2017-2018 Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring www.vigo.no Hvordan søke? Det søkes og svares på vigo.no Logg inn med MinID Sjekke at det
DetaljerSaksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND
Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:
DetaljerOrientering om søking til skole og læreplass 2015-2016. Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring
Orientering om søking til skole og læreplass 2015-2016 Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Søkeren må: Søke Svare Møte www.vigo.no Hvordan søke? Det søkes og svares på vigo.no Logg
DetaljerOrientering om søking til skole og læreplass Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring
Orientering om søking til skole og læreplass 2016-2017 Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Innhold: Ulike nettsteder: www.stfk.no -tjenester-elev. Ser på PC-ordning www.lanekassen.no
DetaljerGjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene
Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører
DetaljerOrientering om søking til skole og læreplass Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring
Orientering om søking til skole og læreplass 2015-2016 Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Søkeren må: Søke Svare Møte www.vigo.no Hvordan søke? Det søkes og svares på vigo.no Logg
DetaljerOm tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016
Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen
DetaljerSamspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren
Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet
DetaljerByggeprosjekt 2013-2016 Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Byggebørsen 2013 Bygge- og eiendomssjef Rune Venås
Byggeprosjekt 2013-2016 Sør-Trøndelag Fylkeskommune Byggebørsen 2013 Bygge- og eiendomssjef Rune Venås 1 Investeringsvolum Totalt egen virksomhet 2009-2016: 7,4 Mrd Strategiplan 2013-16 4,0 mrd NOK 3 Byggeprosjekt
DetaljerOrientering om søking til skole og læreplass Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring
Orientering om søking til skole og læreplass 2015-2016 Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Søkeren må: Søke Svare Møte www.vigo.no Hvordan søke? Det søkes og svares på vigo.no Logg
Detaljer6. Utdanning og oppvekst
6. Utdanning og oppvekst Kunnskap om utdanning og om utdanningsnivået i Hedmark er avgjørende i arbeidet for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i fylket. Det er mange og
DetaljerAnalyse av søkertall 2010
Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerSKOLEBRUKSPLAN FOR TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
SKOLEBRUKSPLAN FOR TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Til: Inviterte til dialogkonferanse Skolebruksplan Trøndelag, våren 2018 Fra: Fylkesdirektør for utdanning Vegard Iversen Dato: 19.04.2018 Drøftingsnotat om fokusområder
DetaljerVideregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole
Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:
DetaljerVelkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den
DetaljerSKOLEBRUKSPLAN 3. Videregående skoler fram mot 2020 RAPPORT FASE 3
SKOLEBRUKSPLAN 3 Videregående skoler fram mot 2020 RAPPORT FASE 3 NOVEMBER 2008 Side 1 Innledning Skolebruksplan 3 er en kvalitetsplan. Målet med planen er å legge til rette for best mulig opplæring til
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon
DetaljerTilpasset opplæring og spesialundervisning Sør-Trøndelag fylkeskommune
Sør-Trøndelag fylkeskommune 1 BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok i KU-sak 31/16 å bestille forvaltningsrevisjon om tilpasset opplæring : I Plan for forvaltningsrevisjon 2016
DetaljerRapport fra Norfakta Markedsanalyse AS
Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...
DetaljerDrøfting og presisering av nærskoleprinsippet
Drøfting og presisering av nærskoleprinsippet Bakgrunn Inntaksordningen er bestilt fra arbeidsutvalget i fellesnemda, jf. Sak 37/16. Den foreslåtte inntaksordningen for Trøndelag baseres på inntaksordningen
DetaljerKompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010
Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt
DetaljerSaknr. 11/ Ark.nr. 614 A4 &47 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen PLASSERING AV TILBUD VED RINGSAKER VIDEREGÅENDE SKOLE
Saknr. 11/7517-3 Ark.nr. 614 A4 &47 Saksbehandler: Ingrid Juul Andersen PLASSERING AV TILBUD VED RINGSAKER VIDEREGÅENDE SKOLE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGET. Møtedato: 01.06.99 10.06.99 22.06.99
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGET SAK xx/99 Skolebruksplan 1999-2004 Behandles av: Hovedutvalg utdanning Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato: 01.06.99 10.06.99 22.06.99 Sak: Saksbehandler: Knut
DetaljerI samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.
Flere søker og flere får læreplass I 2018 var det over 29 000 søkere til læreplass, og rekordmange av disse, 74 prosent fikk læreplass. De siste årene har andelen søkere som har fått godkjent lærekontrakt
DetaljerH1 Tiltak for å kvalifiserer elever til
H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring
DetaljerNot everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted
Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående
DetaljerKunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)
DetaljerHøring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående
DetaljerGod læring for alle!
Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3
DetaljerStruktur og programmer i VGO
Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående
DetaljerKultur og kompetanse i fjellregionen
Kultur og kompetanse i fjellregionen Nord-Østerdal videregående skole Velkommen til den nye videregående skolen i Nord-Østerdalen Det nye bygget har reist seg. Alt har gått etter planene. Innflytting vil
DetaljerDIALOGMØTE. Vegard Iversen Fylkesdirektør for utdanning
DIALOGMØTE Vegard Iversen Fylkesdirektør for utdanning MÅL OG HENSIKT Hensikten med dialogkonferansen er å legge til rette for medvirkning i forkant av politiske beslutningsprosesser: Kompetansestrategi
Detaljer9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.
9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et
DetaljerPÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE
Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL
DetaljerKunnskapsløftet. Muligheter og utfordringer for lærebedriftene. Skei, 22.mai 2007
Kunnskapsløftet Muligheter og utfordringer for lærebedriftene Skei, 22.mai 2007 1 Fra Stortingsmelding 30 2 Nasjonale føringer i kunnskapsløftet Demokrati og danning Mening Relevans Helhet og sammenheng
DetaljerI dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.
Hva vet vi om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning? Statistikknotat 6/2018 I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen
DetaljerVideregående opplæring i Follo
Videregående opplæring i Follo F Y L K E N E S I N F O R M A S J O N S T J E N E S T E F O R S Ø K E R E T I L V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G Flåtestad skole 8. januar 2018 Veiledningssenteret
DetaljerOvergang fra skole til sysselsetting for personer med utviklingshemming
Utdanningsprogram 1. Hvilke utdanningsprogram tilbyr din skole Studiespesialisering Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Bygg og anleggsteknikk Design og
DetaljerJobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg
Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt
DetaljerKARTUTSNITT GEOGRAFISK SØKERMØNSTER
KARTUTSNITT GEOGRAFISK SØKERMØNSTER Innhold Innledning forklaring til kartene... 3 HEDMARK Vg1 Bygg og anleggsteknikk 188 primærsøkere... 5 HEDMARK Vg1 Bygg og anleggsteknikk 180 elever... 6 OPPLAND Vg1
DetaljerStrategiplan for grunnskolen
Strategiplan for grunnskolen 2009 2012 Innhold Innledning.. s.3 Forventninger.... s.3 Røyken kommunes visjon.... s.4 Røykenskolens hovedmål og hovedvirkemiddel. s.4 Skolens oppdrag..... s.4 Områdene i
DetaljerVELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012
VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN Hvem er jeg? Rektor Lill Harriet Koi Hvem er Skien VGS? Hva er Skien VGS? Hva kan Skien VGS tilby? Hva skjer i dag? Felles innsats
DetaljerSkolebruksplan 4- fase 2. Høringsnotat
Skolebruksplan 4- fase 2 Høringsnotat 28.september 2015 Side 2 av 38 Innledning... 4 Helhetlig desentralisert skole og tilbudsstruktur... 6 Modeller for skole- og tilbudsstruktur... 6 Hvordan møte elevtallsveksten
DetaljerProsjekt til fordypning sluttrapporten
Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet
DetaljerFremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK
Fremtidens fag- og yrkesopplæring Yrkesfagkonferansen 2017 Inger Johanne Christensen Fylkesdirektør for opplæring - STFK Fremtidens fag- og yrkesopplæring Konferansen er et samarbeid med STFK og NTNU.
DetaljerOvergang grunnskole videregående opplæring
Overgang grunnskole videregående opplæring 2016-17 Søknadsfrister 1. februar 1. mars Se forskrift til Opplæringslova kapittel 6 Plan for overgangen til vgs - Utdanningsvalg 1 t/u - Karrieredager uke 40
DetaljerSøknad videregående skole foreldremøte 27. januar
Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer
DetaljerHva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå
KRAFTTAK FOR LÆRING Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå Vi må tenke helhetlig ha et bredt spekter av tiltak Lik rett
DetaljerI 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor
Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter
DetaljerELVERUM UNGDOMSSKOLE
ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På
Detaljer2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og formidling av søkere til læreplass i Buskerud.
Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående
DetaljerFRIST FOR UTTALELSE
AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder
DetaljerAQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september
AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste
DetaljerStartpakke for Medier og kommunikasjon
Startpakke for Medier og kommunikasjon 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRMK Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon er allerede i gang med en prosess,
DetaljerVideregående skole i Indre Fosen kommune. Arena for fag-, næring- og samfunnsutvikling
Videregående skole i Indre Fosen kommune Arena for fag-, næring- og samfunnsutvikling Prosjektskisse 19.10.2016 Innhold Videregående skole i Indre Fosen kommune... 0 Arena for fag-, næring- og samfunnsutvikling...
DetaljerVerdier og mål i rammeplanene
Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole
DetaljerSøkertall videregående opplæring
Søkertall videregående opplæring 2015-2016 6743 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i skole. 604 søkere med ungdomsrett har søkt videregående opplæring i bedrift. Søkertallene til skole
DetaljerProsjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014
for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling
DetaljerLærlingundersøkelsen
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen
DetaljerÅrets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag.
Søkertall til videregående 2018-19 Årets søkertall viser at stadig flere søker seg til yrkesfag, og særlig til helseog oppvekstfag. ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.03.2018 Du finner alle søkertallene fordelt
DetaljerALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO
ALTERNATIVE LØP I YRKESFAG/VGO ELLER: MULIGHETER FOR UTSATTE GRUPPER I OVERGANGENE I UTDANNINGSLØPET Joakim Caspersen NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og Inkludering, og Institutt for lærerutdanning Christian
DetaljerVelkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter
Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Nord- Trøndelag fylkeskommune Avdeling videregående opplæring Arne Jostein Vestnor Temaer for kurset: BLI KJENT MED GRUNNLEGGENDE ORGANISERING
DetaljerSkolebruksplan 4 Fase 1 Høringsnotat
Skolebruksplan 4 Fase 1 Høringsnotat 14.oktober 2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Hovedutfordringene... 5 a) Demografi... 6 b) Strukturkvalitet og økonomiske rammebetingelser... 7 c) Endringer
DetaljerLærlingundersøkelsen 2012-2013
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen
Detaljer