1. Innledning og bakgrunn



Like dokumenter
BRUKERMEDVIRKNING I HELSE FORSKNING R ETNINGSLINJER OG ERFARINGER

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Brukermedvirkning på systemnivå i spesialisthelsetjenesten

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Strategi for forskning i Helse Midt-Norge

Høring - utviklingsplan for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling i Helse Nord

Vi viser til høringsbrev av vedrørende NOU-rapport 2011:11 Innovasjon i omsorg, og ønsker med dette brevet å gi våre høringsinnspill.

Strategi for forskning og innovasjon

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

N a s j o n a l e r e t n i n g s l i n j e r o g v e i l e d e r e. Innhold

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

MØTEINNKALLING. Helse- og omsorgsutvalget

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 02/13

Tilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til postmottak@helsedir.

Jeg vil helst bo hjemme

Hvordan ønsker vi å bli målt?

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister

Vedrørende høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring

Vedtatt av NRT Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.

Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014

Høring - Forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten

Saksbehandler, innvalgstelefon Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse Grete R. Reinemo/ /

Helseforetaksmodellen grunnlag for bedre effektivitet og dokumentert kvalitet? Evaluering etter 4 år

Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk- psykologisk tjeneste Endringer i barnehageloven Barn med særlige behov

Byrådssak 313/14. Høringsuttalelse - Utkast til endring i lov om sosiale tjenester ESARK

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Brukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger. rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse

Entreprenørskap på menyen

Forslag til lov om omsetning av bøker (boklov) - høring Fylkesrådets innstilling til vedtak: generell Høringsspørsmål 1. Høringsspørsmål 2.

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: F13 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Alta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene

Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning

Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 16/1833

Norsk Sykepleierforbund

Barnehagepolitisk offensiv

Boligens betydning for Helsedirektoratets satsinger

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Høring om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/ Hege Fåsen

Risør Frisklivssentral

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

HØRINGSDOKUMENT

Folkehelseloven konsekvenser for kommunene v/daglig leder KS Nordland Elin Bye

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Invitasjon till høring - NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor - et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd

Oslo universitetssykehus HF

Informasjon og medvirkning

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.

Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016

3. Generelt om endringene i forslaget til forskrift. Statens vegvesen. Likelydende brev Se vedlagt liste

konferansen få høre mer om de konkrete sidene ved dette, men jeg vil oppsummere hovedpoenget med følgende tre ord: SMÅTT ER GODT.

Faktor nivå (4 svaralternativer; velg det utsagnet dere synes passer best og før verdien i skårkolonnen)

NORSK KIROPRAKTORFORENING

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Ny som PhD-kandidat. Fanny Duckert, Dekan SV-fakultetet

SAK NR FREMSKRIVNINGSPROSJEKTET, ET DATAGRUNNLAG TIL BRUK I NASJONAL HELSE- OG SYKEHUSPLAN

IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune

Evaluering av kollokviegrupper i matematikk og programmering høsten jenter har svart på evalueringen

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 12/ DRAMMEN OMSTRUKTURERING AV DAGSENTERTILBUDET VED HJEMMETJENESTEN STRØMSØ

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur

OVERORDNET HMS MÅLSETTING

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Høring endring av lov og forskrifter om offentlige anskaffelser

Samarbeidsavtale mellom. Velferdstinget og konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim

Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF. Vedtatt av styret xx.xx.2016

Studieplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2016 (6)

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016

Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold OVERSIKT OVER HELSTILTSTAND OG FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSETILSTANDET (FOLKEHELSELOVEN)

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

Prioritering på norsk

Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i. Opptrappingsplanen for psykisk helse hvor står vi? - hvor går vi?

Vår referanse Deres referanse Dato /

Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.

Regional plan for kompetanse i Finnmark Planprogram

Transkript:

Norsk Sykepleierforbund Finnmark, Troms, Nordland Hammerfest 18.1.2016 Saksbehandler: Elihol referanse: 747506 Helse Nord RHF 8038 Bodø Postmottak: postmottak@helse-nord.no. Svar på høring: Strategi for forskning og innovasjon for perioden 2016 2020 Vi viser til høringsbrev og høringsutkast datert 2.12.2015. 1. Innledning og bakgrunn Den framlagte strategien for forskning og innovasjon i Helse Nord for perioden 2016-2020 inneholder mange gode formuleringer mål og tiltak. Innledningsvis vil vi berømme Helse Nord RHF og referansegruppen for et godt framlagt forslag. Norsk sykepleierforbund (NSF) mener at innovasjon og forskning er en nødvendig faktor for å kunne utvikle og forbedre tjenester til pasienter i alle deler av helsetjenesten. Sykepleiere er i så måte en viktig ressurs i dette arbeidet og forskning i sykepleiens kjerneområder bør naturlig legges vekt på i en slik strategi. Spesialisthelsetjenesten har tidligere en tradisjon for å ha en medisinsk orientering(diagnose og behandling) og forventningstrenden i samfunnet dreier mer til at spesialisthelsetjenesten i større grad enn før forventes å drive mer forskning og innovativt arbeid også i forebyggings-, rehabiliterings- og mestrings- og læringsfasene. Sykepleierprofesjonen er i så måte en viktig ressurs i innovasjon og forskningsarbeid. NSF mener at det ville være en styrke for Helse Nord RHF om strategien i større grad hadde vært tydelig på, og tatt opp i seg hva Helse Nord HF ser som utfordringer i perioden strategien gjelder for og hvilke utfordringer Helse Nord mener blir sentrale å møte i fremtiden. Utfordringsbildet i regionen eller i helseforetakene burde dermed styrt tiltakene og innsatsområder i større grad. Dokumentet beskriver i liten grad fremtidsbildet. Gjennom å beskrive fremtidsbildet et scenarium eller flere hadde det også vært lettere å grunngi de foreslåtte tiltakene og innsats. For eksempel hvorfor er det viktig å satse på forskning innen forebyggende helsearbeid? Hvorfor er det viktig å satse på innovasjon? Hvilke utfordringer er dette ment å møte?

2 2. Strategiens formål For NSF er det positivt å merke at det i innledningen på side 6 under pkt. forskning og strategiens formål framheves at forskning kan drives av alle helseprofesjoner i helseforetakene. NSF er enig i at dette er et viktig tiltak for å rekruttere helsepersonell og sikre kunnskapsbasert praksis. I tråd med dette mener vi derfor at Helse Nords visjon for forskningen (s. 5) bør tilføyes et ledd slik at visjonen blir mer visjonær og får følgende ordlyd: Visjon: Forskning i Helse Nord skal ha høy kvalitet, høy nytteverdi, være brukerorientert, holde en høy etisk standard og være innovativ. Forskning og innovasjon skal være en integrert og prioritert del av det kliniske arbeidet for alle helseprofesjoner. Helse Nord har en mulighet til å bli ledende nasjonalt innen helsefaglig forskning ved å videreføre den vellykkede satsingen på helsefaglig forskning som startet i 2008. Vi viser til evalueringsrapporten av Helsefaglig forskningssatsing i Helse Nord RHF fra 2008-2015, skrevet av helsefaglig forskningsleder Tove A. Hanssen. I strategien nevnes mange grunner til hvorfor det er viktig med kompetanse og en kultur for forskning bl.a. av hensyn til pasienter, studenter, behandling og pleie. Vi mener derfor at tiltak for å fortsette å bygge opp og konsolidere forskningsmiljø innen helsefaglig forskning er viktig for å ivareta disse hensynene. Helse Nord RHF bør ha som mål å være et foregangsforetak med tanke på oppbygging av forskningsmiljø og kultur innen flere profesjoner og fagområder i spesialisthelsetjenesten. I tråd med det som skrives om strategiens formål på side 7: «Helse Nords forskningsstrategi omfatter all relevant helseforskning som ser på ulike sider ved vår virksomhet.» Bør påfølgende setning inkludere helsefaglig forskning for å favne flere aspekter og tjenester i virksomheten. Vi foreslår derfor en tilføyelse i påfølgende setning: Dette omfatter primært klinisk forskning, translasjonsforskning, helsefaglig forskning samt epidemiologiske studier og helsetjenesteforskning. 6. Innovasjon 6.1 Kunnskap og kompetanse Delmål 1 a) Prioriterte områder Det savnes en kort begrunnelse for de ulike satsingsområdene i strategien. Vi savner her helsefaglig forskning som et eget punkt. Helsefaglig forskning må fortsatt defineres som et forskningsvakt område selv om det har vært en positiv utvikling de senere årene. Her har Helse Nord en mulighet til å bygge videre på den positive utviklingen man har satset på og å bidra til å konsolidere forskningsmiljø også innen helsefaggruppene. Her viser vi til evalueringsrapporten av Helsefaglig forskningssatsing i Helse Nord RHF. Delmål 1 c) Forskningskultur I tråd med det som tidligere er sagt om at forskning kan drives av alle helseprofesjoner samt argumentasjonen for hvorfor forskning er med å sikre en kunnskapsbasert praksis og kultur, bør første kulepunkt tilføyes, og innen alle helseprofesjoner, slik at setningen får følgende ordlyd:

3 Forskningen skal integreres i virksomheten i alle helseforetak og innen alle helseprofesjoner. 6.2 Topp- og breddeforskning Delmål 2 a) Tilstrekkelig bredde i forskningen Forskningssvake fag både under etablering og oppbygging kan ha problemer med å nå opp i ordinær konkurranse er det viktig med midler som kan bidra til denne faglige oppbyggingen. Dette er derfor et viktig og godt tiltak. Vi foreslår derfor at setningen tilføyes, under oppbygging, slik at setningen får følgende ordlyd: Nye miljøer under etablering og oppbygging støttes med inkubatorstøtte eller miljøstøtte, etter nærmere kriterier. Delmål 2 c) Dette punktet framstår noe uklart, men med en god intensjon som NSF støtter fullt ut. Ordet akademia bør byttes ut med universitetene. Vi foreslår et mer konkret tiltak der helsefaggruppene sikres minst ett nytt prosjekt hver hvert år. Vi viser til punkt g under delmål 3 der dette er foreslått som et konkret og virksomt tiltak for å sikre ett nytt prosjekt hvert år til alle de mindre helseforetakene og Sykehusapoteket. Igjen henviser vi til evalueringsrapporten om Helsefaglig forskningssatsing i Helse Nord RHF fra 2008-2015, hvor dette er et av de konkrete forslag som foreslås for å konsolidere forskningsmiljø innen helsefaggruppene. NSF foreslår konkret følgende tiltak: Det tildeles minimum ett nytt prosjekt pr år innen sykepleie- eller helsefag i den åpne konkurransen, såfremt det er støtteverdig. En konkret satsing på økning av bistillinger med den hensikt å utvikle flere kliniske forskningsprosjekt hvor master og ph.d.- studenter innen helsefaggruppene kan involveres, bør tas inn som et annet konkret tiltak. Delmål 2 f) Ordningen med faglig forskningslederstilling innen helsefaglig satsing har vært vellykket og NSF er positiv til ordningen, men, slik punkt f) er formulert kan vi ikke se at ordningen vil omfatte helsefaglig forskning. Det vises til at ordningen skal brukes innen prioriterte områder, som vel henviser til pkt. 6.1 a) hvor helsefaglig forskning ikke er nevnt. Ordningen skal også kunne brukes innen forskningssvake områder, men hvilke områder dette gjelder er ikke nevnt. Vi foreslår derfor at punktet konkretiseres med hvilke områder som ordningen skal gjelde innen strategiperioden, som jo kun gjelder for fire år. En satsing må være av en viss varighet hvis den skal ha noen effekt.

4 6.3 Infrastruktur, forskningsstøtte og nettverk Delmål 1 a) Et godt støtteapparat og god infrastruktur for forskning er av avgjørende betydning for å kunne gjennomføre forskningsprosjekter med god metodisk kvalitet og kvalitet i gjennomføringen, særlig innen forskningssvake fag. Her har Helse Nord i utgangspunktet et godt støtteapparat i Klinisk forskningsavdeling, som det er viktig at styrkes og videreføres for å ivareta de forskningssvake områdene. Det er viktig at det er tilgjengelig tilstrekkelige ressurser av faglige veiledere innen både kvalitativ og kvantitativ metode, statistikk og pasientrapporterte utkommemål (helserelatert livskvalitet). 6.6 Innovasjon I punkt 6.6 står det at «ansatte skal oppfordres og stimuleres til å bidra med ideer til forbedring av virksomheten». Dette er et punkt som NSF er opptatt av og som går inn i NSFs satsing på innovasjon og tjenesteutvikling, om å bygge «kultur for innovasjon». NSF er opptatt av at en klarer å bygge kultur der ansatte får mulighet til å fremme faglig baserte perspektiver, til beste for pasientene og for virksomheten. Rammebetingelser og organisering. Innovasjon krever etter NSF syn gode rammebetingelser, ledelse og organisering. Dette bør tydeliggjøres i strategien. Slik vi ser det krever dette: Et lederengasjement på alle nivåer som bidrar til innovasjonstankegang og kultur. At det etableres hensiktsmessige innovasjonsfora, der de tillitsvalgte er involvert. Fokus på åpenhet, tillit og vilje/evne til å lytte til innspill og å gi gode tilbakemeldinger Det må legges til rette for gode rammebetingelser for innovasjon og forskning. Ett fokus på organisatorisk innovasjon - spesielt rolle- og ansvarfordeling og mulighetene for nytenkning. NSF har utviklet 8 prinsipper for innovasjon og tjenesteutvikling. Politisk plattform tjenesteutvikling og innovasjon kan du lese i sin helhet her. https://www.nsf.no/visartikkel/2187310/1212762/politisk-plattform-for-innovasjon-og-tjenesteutvikling 8 viktige prinsipper i innovasjon og tjenesteutvikling. Det må være en sammenheng mellom oppgaver og ansvar Oppgavedeling må ses på som et strategisk virkemiddel for innovasjon og tjenesteutvikling Oppgavedeling må komme som et resultat av en faglig agenda og transparente prosesser Forholdet mellom oppgaver, kompetanse og kvalitet/pasientsikkerhet må erkjennes Hensynet til pasientens beste må ivaretas Kjernekompetansen må reflekteres også i nye oppgaver Faglig forsvarlighet må sikres gjennom opplæring og kvalifisert veiledning Oppgavedeling og annen tjenesteutvikling må evalueres

5 Fordeling av ansvar og oppgaver i helse- og omsorgstjenestenester ikke et mål i seg selv, men må ses på som et virkemiddel i en systematisk løpende tjenesteutvikling. Oppgavedeling, enten det er mellom helseinstitusjoner på ulike nivåer, mellom ulike profesjoner, eller mellom profesjonelle og pasienter/pårørende/frivillige, er en ledet utvikling i de enkelte virksomhetene. Målet er å styrke kvaliteten og tilgjengeligheten på tjenestene, og gjøre den samlede utøvelsen av helsetjenesten mer ressursmessig bærekraftig. Oppgavedeling bør komme som et resultat av innovative prosesser som fører til endringer eller forbedringer i selve tjenesteutviklingen og bidra til gode tjenester for pasientene. Fokuset på brukermedvirkning er også svært viktig i innovasjons arbeidet både ut fra et etisk perspektiv om involvering, men også ut fra at ressursene faktisk kan bli brukt bedre, dersom pasientene selv får anledning til å involvere seg. Et annet moment i innovasjon er teknologiens rolle og tjenesteutvikling. Hvordan skal teknologi og ehelse på best mulig måte bidra til å utvikle helsetjenesten videre? ehelse dreier det seg om kommunikasjonsmuligheter med pasienter og andre virksomheter, det dreier seg om medisinsk utstyr, det dreier seg om driftsteknologi, og hva som brukes og kobles til den enkelte pasient, også i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Samarbeidsparter Innovasjon og tjenesteutvikling i virksomhetene skal etter vår mening ha noen definerte mål. Det viktigste for NSF er knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet at man innoverer for å yte bedre tjenester til den enkelte pasient. Dernest vil effektivitet og ressursdisponering kunne være et viktig mål. Ressursene vil være begrenset, og det vil derfor være viktig å tenke på ressursbruken for å sikre at de blir brukt mest mulig hensiktsmessig. Et fokus som har kommet med den blå-blå regjeringen, er at innovasjon og tjenesteutvikling skal ha et eget, selvstendig mål om å drive næringsutvikling at utvikling av produkter og tjenestekonsepter for salg er en del av helsetjenestens oppgaver. NSF mener at dersom utvikling av gode og pasientrettede eller effektiviserende løsninger også er tilstrekkelig gode til å selges til andre, så er det en bra ting. Vi ser gjerne at Norge utvikler teknologi i helsetjenesten som er så god at andre ønsker å kjøpe den. Samtidig må vi understreke næringsutvikling kan ikke være noe selvstendig mål for helsetjenesten. Det kan ikke komme dit at helsetjenestens midler skal brukes på å utvikle eller opprettholde bedrifter som utelukkende har som mål å tjene penger, dersom dette ikke på en eller annen måte gagner pasientene og kvalitet på tjenestelevering. En slik utvikling vil være til bekymring. Vi har full forståelse for behovet for næringsutvikling i deler av landet men det skal ikke være helsetjenestens oppgave å finansiere denne næringsutviklingen. Innovasjon skal etter NSFs syn først og fremst komme pasienter til gode, øke kvalitet og pasientsikkerhet og dette perspektivet må ha ett sterkt fokus når en skal velge ut innovasjonsprosjekt. 3. Del 9 Definisjoner En definisjon av helsefaglig forskning bør inkluderes i del 9 Vedlegg. Vi foreslår at samme definisjon som har vært brukt til nå videreføres. Med helsefaglig forskning mener man i denne sammenheng forskning innen fagfeltene og blant personer med en treårig helseprofesjonsutdanning slik som sykepleie, jordmorfag, fysioterapi, ergoterapi, bioingeniør, radiograf og sosionom.

6 Med vennlig hilsen Elin M Holmgren, fylkesleder, NSF Finnmark Hanne Marit Bergland, fylkesleder, NSF Troms Gjertrud Krokaa, fylkesleder, NSF Nordland