Rett legemiddelbruk. Bruk av START og STOPP-kriteria



Like dokumenter
START- og STOPP-kriteriene

Polyfarmasi. Eva Herløsund Søgnen Overlege ved medisinsk avdeling i Førde Spesialist i indremedisin og kardiologi Starta spesialisering i geriatri

Behandlingsprogram for pasienter med hoftebrudd Ortogeriatrisk enhet

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

LEGEMIDLER til nytte og skade for den eldre pasient. RELIS kurs, Oslo

START - STOPP. Legemiddelgjennomgang. Systematisk fremgangsmåte Identifisere problem Utforme tiltak

Tiltakspakke for Forebygging av fall i helseinstitusjoner

Polyfarmasihos eldre

Riktig legemiddelbruk i sjukeheim

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

Depresjonsbehandling i sykehjem

Legemidler og eldre en utfordring. Katherine Wendelbo Klinisk farmasøyt Sykehusapoteket i Levanger

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

Forebyggende medisin fra geriatrisk perspektiv

LITEN PILLE KAN VELTE PASIENTEN

Hoftebrudd og legemidler. Marit Stordal Bakken lege/stipendiat

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

Legemiddelgjennomgang. Med praktiske verktøy UTKAST. IS-xxxx

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG. Hvorfor vurdere legemidlene? Hvorfor vurdere legemidlene hos eldre?

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG

Geriatrisk farmakoterapi

Hva er spesielt med eldre og legemiddelbehandling?

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Den gamle hjertepasienten

Polyfarmasi. Ketil Arne Espnes. Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi

Legemiddelbruk hos eldre. 19. Oktober 2016 Sigurd Evensen Stipendiat/kst overlege

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang

Farmakologisk behandling ved demens

Legemiddelmyndighetenes bidrag til riktig medikamentbruk

Strategier ved polyfarmasi i sykehus

Når diabetes ikke er det eneste...

Førebygging av fall. ved Førde Helsetun

Bruk av legemidler hos eldre

Kontroll av legemidler til sykehjemspasienter noen momenter. Kjell Krüger MD, PhD, MHA Spesialist geriatri/indremedisin Avdelingsoverlege

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM

Kartlegging og håndtering av kombinasjonsbehandling mellom kolinesterasehemmer og antikolinerge legemidler. Anne Sverdrup Efjestad

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb

Bruk av legemidler ved nedsatt lever- og nyrefunksjon. Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Farmakologiske intervensjoner

Overfølsomhet overfor ginkgoblad eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Depresjon ved demens årsaker og behandling

NSAIDS og steroider til nytte eller besvær? Nidelvkurset 2016

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus


Nye helsekrav til førarkort frå 1. oktober ass. fylkeslege M. Haugen

Delirium. Sondre Bøye

BARNEVERNET. Til beste for barnet

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Terminprøve i matematikk for 9. trinnet

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Kartlegging av potensielt uhensiktsmessig legemiddelbruk hos eldre i Nordfjord ved bruk av STOPP-kriteriene

Legemiddelbruk blant HIV/AIDSpasienter. Forskrivning av legemidler som kan øke risikoen for uheldige kardiovaskulære effekter hos HIVpasienter

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/ Ane Gjerde 1. mai 2014

ELDRE OG LEGEMIDLER Interkommunalt læringsnettverk for riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester. Samling 2: 8.mai 2014

Delirium hos kreftpasienter

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Tiltak for forebygging av fall i hjemmetjenesten

PLATEHEMMARAR OG ANTIKOAGULASJON VED OPERASJON. spesialist i indremedisin og kardiologi Førde Sentralsjukehus

Legemiddelbruk hos eldre på sykehjem

Hva er demens - kjennetegn

HJARTEAVDELINGA MEDIKAMENTELL STRESS-EKKOKARDIOGRAFI

ØKONOMISTYRINGA I FYLKESKOMMUNEN

Underernæring og sykdom hos eldre

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

Hindre fall blant eldre på sykehus

POLYFARMASI. Foredrag 21/4-17 Landskonferanse NSF FDG Tromsø. Paal Naalsund-seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass.

Medikamentell behandling av eldre. Psykiatriveka 13. mars 2018 Eirik Kjelby

Farmakologisk risikointervensjon hos gamle uutnyttet potensiale eller unødvendig medikalisering av alderdommen?

1. LEGEMIDLETS NAVN. Soluprick Positiv kontroll, 10 mg/ml, oppløsning til prikktest Soluprick Negativ kontroll, oppløsning til prikktest

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

1. LEGEMIDLETS NAVN 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Transkript:

Rett legemiddelbruk Bruk av START og STOPP-kriteria

Eldre og legemiddel Aukande legemiddelbruk ved aukande alder 70 år: 9/10 minst eitt legemiddel på resept 15% av befolkningen brukar 50% av medikamenta

Status for ikkje føremålsteneleg legemiddelbruk 18,4% av 85.000 minst 70 år gamle pasienter i norsk allmennpraksis fekk ila 1 år forskreve 1 ikkje føremålsteneleg legemiddel(brekke et al 2008) 12-40% 1 legemiddel som ikkje er føremålstenleg (Beers kriteria), avtek ikkje. (Review Gallagher et al 2007)

Polyfarmasi Vanleg! Risiko for behandling som ikkje er føremålsteneleg aukar med tal på medikament Polyfarmasi auker risiko for akuttinnlegging i sjukehus

Etterleving/compliance Faktisk medikamentinntak avvik frå foreskreve Hos 1/3 dersom 3 medikament Hos 2/3 eldre (uten doserings- og/el. adm.hjelp) dersom 4 medikament

Til hjelp

Screeningverkty Beers, MAI, ACOVE alle for USA IPET for Canada For Noreg: NORGEP START og STOPP

START Screening Tool to Alert doctors to the Right Treatment Omsett til norsk 2011 Desse legemiddela bør vurderast hos dei >65 år med følgande tilstandar og der kontraindikasjon ikkje ligg føre

Warfarin Ved kronisk atrieflimmer Eller Asa der warfarin er kontraindisert

Antihypertensiv behandling Vedvarande systolisk BT >160

Statinbehandling Ved kjent koronar, cerebral eller perifer karsjukdom dersom pasienten er uavhengig i dagleglivets aktivitetar og leveutsiktene er > 5 år

Bisfosfonat Hos pasientar som får vedlikehaldsbehandling med kortikosteroid Vanlege retningslinjer: påvist osteoporose (beinmassemåling) og påvist lågenergibrot 5 år? 10 år?

Metformin Ved type 2-diabetes med eller utan metabolsk syndrom, der krea <150

Antidepressiva (nyare) Ved moderat/alvorleg depresjon > 3 månadar

STOPP Screening Tool of Olderly People`s potentially inappropiate Prescriptions Screeningverkty for potensielt ikkje føremålstenelege medikament Omsett til norsk 2010 Følgjande legemiddel er potensielt ikkje føremålsteneleg for dei >65 år

Digitoxin/digoxin Langtidsbehandling i doser som gjev serumnivå utanfor tilrådd nivå (auka risiko for forgiftning)

Slyngediuretika Furosemid (Diural, Furix, Lasix) og bumetanid (Burinex) ved isolert ankelødem (ikkje hjartesvikt) Ikkje evidens for effekt Kompresjonsstrømpar er vanlegvis meir føremålsteneleg

Slyngediuretika ved hypertensjon Andre antihypertensiva er tryggare med omsyn på bivirkningar

Warfarin >6 månadar ved DVT >12 månadar ved første gongs ukomplisert lungeemboli

Trisykliske antidepressiva Ved demens Ved glaukom Ved leiingsforstyrringar i hjartet Ved obstipasjon Saman med Ca-antagonist/opiat (obstip) Ved prostatisme eller urinretensjon (retensj)

Langtidsbehandling benzodiazepin >1 månad Risiko for forlenga sedasjon, konfusjon, svekka balanse, fall

Diarè ukjent årsak Loperamid (Imodium) eller kodeinfosfat (P. forte) Kan forsinke diagnose, gje forverra obstipasjonsdiarè, utløyse toksisk megacolon (inflamatorisk tarmsjukdom), forsinke betring av ikkje erkjent gastroenteritt

NSAIDs Ved ulcussjukdom eller GI-blødning i sjukehistoria; må evt. gje samtidig PPI, H2-blokk, misoprostol Ved moderat/alvorleg hypertensjon (>160/110 forverring) Ved hjartesvikt (forverring) Langtidsbruk ved milde artrosesmerter føretrekke paracetamol

Antimuscarine medikament som Detrusitol, Vesicare osv Ved demens (auka konfusjon, agitasjon) Ved kronisk glaukom (forverring) Ved kronisk obstipasjon (forverring)

Legemiddel som aukar fallrisiko hos dei med falltendens Benzodiazepin: sederer, svekkar sansar, sviktande balanse Nevroleptika: gongvanskar, parkinsonisme Førstegenerasjons antihistamin: sederer, svekkar sansane Vasodilaterande legemiddel: ortostatisk hypotensjon

Sjukeheimslegen si rolle Å eige i prosjektet For lite tid til dette prosjektet (20% stilling) Er i prosjektet maks 1 dag i veka Vanskeleg å få møte på sjukeheimslegedagane Fleire sjukeheimslegar Ikkje alle får vere med i prosjektplanlegginga eig ikkje prosjektet, ulik involvering, ser ikkje verdien For lite datakapasitet (komplisert å få gjort interaksjonsundersøking)

Kjelder http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/no/i+trygge +hender/innsatsområder/_attachment/929?_ts=13640005 354 Bruk av screeningvertøy for riktig legemiddelbruk, Gunnhild Nyborg, UiO Adekvat legemiddelbruk hos de eldste nye screeningvertøy på norsk, Marit Stordal Bakken, Haraldsplass DS http://tidsskriftet.no/article/2072527