Fylkesrådmannen sin opning av Arbeidsgivarpolitikk-konferansen 2011 Velkommen til AGP-konferansen 2011. Konferansen er den tredje i sitt slag etter at vi lanserte vår nye Arbeidsgivarpolitikk for framtida, og er ein svært viktig felles arena for våre leiarar, tillitsvalte og verneombod. På konferansen kvart år blir tema innafor leiing og organisasjon løfta fram. Mange har spurt om kva den nye arbeidsgivarpolitikken eigentlig går ut på? Den har jo så mange innsatsområde, er kompleks og vanskeleg å få tak på? Arbeidsgivarpolitikken handlar om korleis vi som organisasjon skal innrette oss for å løyse dei unike samfunnsoppdraga som Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvar for. Våre politikk er val av retning for kva type organisasjon vi skal vere. Den gir retning og rammer for korleis vi skal samhandle internt og eksternt, utøve leiarskap og medarbeidarutvikling. Målet vårt er høg kvalitet på alt vi gjer. I år er vi 260 deltakere samla til konferanse. De som sit i salen i dag, er av dei viktigaste aktørane i arbeidet med å utvikle organisasjonen vår. På konferansen i fjor snakket jeg om global finanskrise. I 2011 er krisa rykket nærmere. Siste året har vi vært vitne til store omveltninger i Nord-Afrika, den store demokratiske revolusjonen i Egypt, Tunis og i Libya. Mobilisering av opposisjon mot regimene via sosiale medier. På 1
Face-book og Twitter kommuniseres informasjon lynraskt. Unge mennesker tar regi. Drømmen om rettferdighet, likeverd og åpent samfunn driver millioner av unge mennesker til kamp mot diktaturene. Hver dag får vi analyser av effekten av de skakkjørte store økonomiene i Europa. Hellas står med en fot i kista, Italia og Spania rakner. Kanskje er Tyskland, motoren i EU, neste krakkøkonomi. Vi får bilder av unge høyt utdanna arbeidsledige mennesker, som ikke har penger til eget liv. De deler leilighet med mor og far. Europa har ikke behov for de unge sin kompetanse. Vi i vår del av verden, står foreløpig støtt og med beina godt i bakken. Men - Møre og Romsdal fylke er avhengig av Europa og av alt som skjer globalt. Vi er avhengig av markeder som fungerer. Nær 80% av alt vi produserer i landet vårt, finner sitt marked i Europa. Når Europa ligger nede for telling, vil dette ha virkning på Norge og for vårt fylke. Likevel ser vi lyse framtider for vår region. Vi forventer vekst tilsvarende 400 arbeidsplasser i petroleumsnæringen. Aker Midsund har fått nye storkontrakter. Vi leser i Riss, at Møre og Romsdal aldri har prestert bedre enn no. Industrien i fylket vårt opprettholder produksjonen takket være unge polakker og litauere med eventyrlyst og industrien sitt gode omdømme i utlandet. 2
Vi leser at polakkene redder folketallet i fylket. Uten innvandring hadde Møre og Romsdal hatt negativ utvikling i folketallet. Men, vi er sårbare. Når Europa løfter seg ut av krisa, er det sannsynlig at mange av industriarbeiderne fra utlandet, ønsker å reise hjem. Fylkeskommunen har også hatt stor nytte av innvandring. Takket være tyske tannleger med utferdstrang, har vi oppretthold vårt fylkeskommunale tannhelsetilbud de siste 10-15 åra. Om rekruttering generelt i fylkeskommunen: I 2011 hadde vi om lag 250 ledige stillinger, og vi har hatt god tilsøking til stort sett alle stillingene. Vi har likevel store utfordringer. Vi har store problem med å rekruttere pedagoger til yrkesfagene. Vi står i fare for å måtte legge ned fleire utdanningstilbud i yrkesfag på grunn av læremangel. Konsekvensene er alvorlige. I løpet av få år makter vi ikke å levere unge mennesker med fagbrev til industrien. I løpet av få år vil dette få store ringvirkninger for fylket vårt, for industrien og for bærekraften i samfunnet vårt. På dette området må vi handle raskt og med alternative modeller for samarbeid og rekruttering. Om vi rekrutterer aldri så godt i 2011, vil den store prøvesteinen være om vi blir opplevd som attraktive arbeidsplasser for våre nye medarbeidere. Gir vi dem det vi lovte i intervjuet? Opplever de en organisasjon med åpenhet, respekt, medråderett og likeverd. Opplever de kompetanseutvikling, rettleiing og introduksjon? 3
Vi blir vurdert og vi er sårbare for turnover. Om arbeidsgiverpolitikken Vår arbeidsgiverpolitikk er valg av retning for all samhandling i alle ledd i fylkeskommunen. Det vi skal levere som organisasjon er heilt avhengig av våre medarbeidarar og kvaliteten på vårt leiarskap i samhandling med medarbeidarane. På same måten som vi treng godt leiarskap er vi heilt avhengig av eit godt medarbeidarskap. Medarbeidarskap handlar om medarbeidane sine haldningar og innstilling til arbeidsgivaren, til kollegaer og til sjølve arbeidet. Vi vil ha kompetente og myndiggjorte medarbeidarar : som er sjølvstendige kunnskapsmedarbeidarar som i stor grad leiar seg sjølv med støtte frå leiar som bruker sin kunnskap til organisasjonens beste som sjølv tar initiativ til utvikling Hovudtema for årets konferanse er medarbeidarskap, vårt nye leiarutviklingsprogram som no er i gang, kompetansemobilisering og eigenmotivasjon. Medarbeidar- og utviklingssamtalen vil også få stor plass. Vi er stolte av kunne tilby faglig og relevant påfyll med innleiingar frå solide fagpersonar AGP-konferansen 2010 hadde hovudfokus verdigrunnlaget vårt som plattform for heilskapleg og utfordrande leiarskap. I 2009 introduserte vi den nye arbeidsgivarpolitikken med vekt relasjonsleiing, relasjonelt mot og relasjonell energi, samt kva som kjenneteiknar helsefremmande arbeidsplassar. 4
Bindeleddet mellom konferansane er Møre og Romsdal fylkeskommune sin arbeidsgivarpolitikk med stor merksemd på leiarrolla. AGP-verkstader I samband med konferansen i 2010, introduserte vi arbeidsgivarpolitiske verkstader som arbeidsform. Verkstadane har særleg merksemd på fylkeskommunen sin identitet; visjonen vår, vårt felles verdigrunnlag og samfunnsoppdraga våre. I verkstadene bygger vi felles kultur og identitet. Refleksjon over eigen praksis er viktig del av aktiviteten i verkstadene. Alt vi driv med skal medvirke til å bygge og styrke vår felles identitet og vårt omdømme. Mi forventning til dere, er at alle skoler, tannhelsedistrikt og avdelinger skal gjennomføre AGP- verkstadar i løpet av våren 2012, og seinast hausten 2012 for dei av skolane som har vanskar med å planfeste dette i inneverande skoleår. Så langt i 2011 har vi deltatt på 12 verkstader truffe om lag halve arbeidsstokken 1.200 medarbeidarar. Tilbakemeldingane frå verkstadene er positive. Våre medarbeidere opplever ein arena der dei får drøfte sine lokale utfordringar opp mot vårt felles verdigrunnlag og vår felles visjon. De opplever å bli meir kjent med seg sjølv og sin identitet. Vi har skolert internkonsulentar som kan gje prosesstøtte til gjennomføring av verkstader, og vil gjerne ha fleire som kan ta på seg ei slik internkonsulentrolle. 5
Fase II Vi er no midt inne diskusjonane om kva type prosessar og metodikk som skal nyttast for å sikre at alle delar av organisasjonen Møre og Romsdal fylkeskommune arbeider langsiktig, kontinuerlig og systematisk med eigen utvikling tydeleg forankra i den overordna arbeidsgivarpolitikken. Vi ser føre oss ein fase II med verkstader der vi har fokus på medarbeidarskap og Møre og Romsdal fylkeskommune som organisasjon med tydelege kulturar for læring og utvikling (les ein lærande organisasjon). Ved avslutninga av konferansen vil vi kome tilbake til korleis vi tenkjer eit konsept for verkstad fase II. Det blir lagt stor vekt på at innhaldet i verkstadane skal tilpassast lokale forhold og dei utviklings- og driftsprosessane som einingane uansett skal jobbe med. Mitt utgangspunkt er at vi har ein lang veg å gå i forhold til å bygge felles identitet; frå vi og dei (på Molde/fylket) til OSS!! Fylkeskommunen er summen av alle dei einingar som er representert her i dag. Vi kan ikkje fungere uavhengig av kvarandre. Noko av bakteppe for vår AGP-satsinga var dei store utfordringa vi har sett i lengre tid i forhold til: Generasjonsutvekslinga (alderssamansetting) Rekrutteringsutfordringar Korleis vi skal forvalte og utvikle organisasjonen og eiga arbeidskraft slik at vi beheld medarbeidarane Vår framtid som regionalpolitisk forvaltningsnivå (jf. strukturdebatt) Skal vi lykkast, er vi avhengig av å levere kvalitet. For å levere kvalitet må vi ha kompetente medarbeidar som vil og kan. 6
Vi må ha eit heilskapleg leiarskap der heile organisasjonen blir sett i samanheng, også det politiske nivået. Det er venta at vi som leiarar held fana høgt og heile tida ser retninga på alle prosessar vi har ansvar for. De som skal jobbe med dette i kvardagen må vite kven vi er, kva vi har ansvar for, og kva som er målsetjinga for det vi driv med. Medarbeidartilfredshet (MTM) Vi har denne hausten gjennomført ei arbeidsmiljøundersøking (MTM) som måler tilfredsheita hos alle våre medarbeidarar. Analysen gir oss mulighet til å forstå bedre de faktorene i arbeidet som bidrar til best mulig trivsel, helse og yteevne. Oversikten gir oss også grunnlag for å utvikle kulturer preget av åpenhet, trygghet, tillit og ansvarlighet. Ikke minst bidrar undersøkelsen til å få kunnskap om forhold ved arbeidsmiljøet som kan gi grunnlag for å iverksette forbedrings- og bevaringstiltak. Svarprosenten var på 79%. Dette gir undersøkelsen legitimitet. Hovedfunn fra undersøkelsen viser med høy gyldighet at medarbeidertilfredsheten i Møre og Romsdal fylkeskommune er svært god. I summen av opplevde stimuli og belastninger, gir de ansatte uttrykk for at de trives på jobb i fylkeskommunen, og de viser høy arbeidsglede. Det er få tegn på negativt stress og utmattelse, og Møre og Romsdal fylkeskommune blir positivt vurdert som organisasjon. 7
De positive resultatene viser at Møre og Romsdal fylkeskommune har arbeidsoppgaver som oppleves som stimulerende, uavhengig av sektor. Dette betyr som regel mye for jobbtilfredsheten. Det er høy grad av rolleklarhet ved at medarbeiderne vet hva som forventes av dem. Det sosiale samspillet mellom medarbeidere oppleves som godt, og lederne blir vurdert meget positivt. Det vil si at de fleste ledere støtter sine medarbeidere, involverer dem og behandler medarbeiderne på en rettferdig måte. Det er ikke registret mange tydelige utfordringer med unntak av mobbing. Gjennom undersøkelsen er det registrert tilfeller av både observert og egenopplevd mobbing, noe som står i kontrast til andre normale eller gode resultater på relasjoner i organisasjonen. Mobbeproblematikken må vi ta på alvor. Vi kan ikkje akseptere mobbing. Då dette var ei anonym undersøking, har vi ikkje kunnskap om kvar i organisasjonen dei registrerte mobbe- tilfella er, eller kven som er involverte i dette. Det er utarbeidd retningsliner for korleis mobbeproblematikk skal handterast. Eg er svært opptatt av at desse blir gjort kjent slik at mobbing som tema kan bli følgt i det vidare oppfølgingsarbeidet med MTM-undersøkinga. Dette vil utfordre oss både som organisasjon og vår profesjonalitet som leiarar, tillitsvalte og verneombod. Medarbeiderne i utdanningssektoren opplever i en litt større grad enn andre at det ikke er helt sammenheng mellom mål og 8
ressurser. Mange opplever liten styring av egen tid (utdanning og tannhelse). Gjennom dialog med både tillitsvalte og leiarar har vi i tillegg registrert stor frustrasjon og misnøye med ein del av rammeføresetnadane som er relatert til IT-området generelt og skolearena som verkty spesielt. Vi veit også rammeføresetnadane for mange av leiarane er særs krevjande. I gjennom budsjett- og økonomiplanprosessen legg vi difor no også vekt på å styrke mellomleiarrollen i skolen ved å tilføre ressursar. Som i mange andre store organisasjoner finnes det naturligvis enkelte avdelinger/seksjoner med noen tyngre arbeidsmiljøutfordringer. Det er utarbeidet prosessbeskrivelser for hvordan det skal jobbes med oppfølging av resultatene. Selv om det er identifisert arbeidsmiljøutfordringer i enkelte avdelinger/seksjoner, er en generell og enkel konklusjon at tilfredsheten blant medarbeidere i Møre og Romsdal fylkeskommune er svært god. Dette gir et svært godt grunnlag for videre utvikling av organisasjonen vår. Undersøkelsen viser oss at vi er på rett vei. Det er grunn til å tro at våre nye medarbeidere er kommet inn i en organisasjon som gir meningsfulle oppgaver og høg trivsel. Det er all grunn å gi dere alle honnør for jobben dere gjør hver dag. Tema for konferansen i år; medarbeiderskap, kompetansestyring og kompetansemobilisering er etter mitt syn svært sentrale og relevante. 9
Vi har invitert forelesere med stort engasjement for sine fagområder, og ser fram til interessant påfyll for vår reise videre. Det er lagt til rette for stand med informasjon og samtale om kompetanseutvikling i vår organisasjon. Benytt anledningen til å besøke stand, og hente påfyll. Konfransier dette året er Bjørn Are Hjelle, avdelingsleder på Romsdal videregående skole. Han hospiterer dette året i personalseksjonen. Ta vel imot Bjørn Are Hjelle. Eg ønskjer dykk alle med dette ein god konferanse. Mvh Ottar Brage Guttelvik 10