Lokal kunnskap - lokal trygghet
2 Forord FORF (Frivillige organisasjoners Redningsfaglige Forum) er i år (2014) inne i sitt 20. arbeidsår. Paraplyorganisasjonen har i alle disse årene arbeidet etter samme formål, nemlig å ivareta medlemsorganisasjonens interesse og legge forholdene best mulig til rette for deres arbeid og utvikling. Sentralt i dette arbeidet står fremdeles følgende l å fremme/utvikle medlemsorganisasjonenes redningsfaglige kompetanse l å arbeide for et godt samarbeid mellom medlemsorganisasjonene og redningsfaglige myndigheter l å synliggjøre behovet for de frivillige organisasjonene i redningstjenesten Et naturlig spørsmål å stille i denne sammenheng er har vi så lykkes med dette/hva har vi oppnådd? En av de store utfordringene for FORF har vært å legge til rette for medlemsorganisasjonene slik at organisasjonene på en god måte har kunnet bidra til en kompetent og effektiv redningstjenesten. Her har økonomi, tilgang til nødnett, mulighet for bruk av verneområder vært sentrale tema de siste årene. Innen alle disse områdene har FORF blitt møtt med forståelse fra både politiske hold og andre offentlige myndigheter. Selv om det er langt igjen til målet om økonomisk tilskudd er nådd, er de utfordringene vi her har hatt langt på vei løst. FORF utarbeidet i 2007, sammen med ande aktører «What if» rapporten som tok for seg den frivillige redningstjenesten i et 20 års perspektiv. Noen konklusjonene fra rapporten er nådd, mens andre fortsatt står gjeldende. Et produkt av «What if» rapporten var bl.a. etableringen av Nasjonalt Redningsfaglig Råd. (NRR) Et råd opprettet av og for Justis- og beredskapsdepartementet, bestående av aktører i den norske redningstjenesten. FORF har tre medlemmer i rådet samtidig som vi ivaretar sekretærfunksjonen for rådet. Som det fremgår av navnet skal NRRs fokus være på den faglige siden hvor utvikling av kompetansen til det utøvende ledd er hovedmålet. Som eksempel på dette kan «Retningslinjer i snøskred» og «Retningslinjer for søk etter savnet person» nevnes. FORF og organisasjonene tilsluttet paraplyorganisasjonen opplever stort fokus og store forventninger til oss fra samfunnet og de som bruker oss. Det er erkjent at de frivillige organisasjonene innen redningstjenesten er en meget viktig resurs og omtales som ryggraden i den landbaserte norske redningstjenesten. Organisasjonene tilkalles og brukes mer enn noen gang. Noe som er en av de viktigste motivasjonsfaktorene for å engasjere seg i dette frivillige arbeidet. Selv om mye fungerer godt for FORFs tilsluttede organisasjoner, er det også i dag flere utfordringer. Utfordringer som for noen år tilbake var helt ukjent. Samfunnet utvikler og endrer seg. Arbeidsgivere og redningstjenesten konkurrerer fra tid til annen om samme resurs. Kan en frivillig gis fri for å delta i en aksjon? I et stramt arbeidsmarked hvor leveringstid og inntjening er sentrale elementer, må vi ha forståelse for at dette hos enkelte kan være utfordrende. Til i dag har FORF vært organisert med et styre på nasjonalt nivå. Etablering av frivillig representant i den kollektive redningsledelsen i politidistriktene fungerer godt og økende aktivitet i distriktene, har medført at det nå opprettes lokale FORF-forum som skal sikre at alle relevante frivillige ressurser gjøres tilgjengelig for redningstjenesten ved behov. Et bevis på at FORF og de frivillige organisasjonene er en viktig resurs i redningstjeneste sammenheng fikk paraplyorganisasjonen en bekreftelse på da Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap tildelte FORF Samfunnssikkerhetsprisen for 2013. Absolutt en hyggelig overraskelse og en erkjennelse av at vår innsats blir verdsatt. Denne brosjyren er ment å skulle gi en oversikt over de frivillige organisasjonene som er aktører i redningstjenesten, deres beredskap og kompetanse. Jeg håper vi i så måte har truffet og at brosjyren kan være et nyttig bidrag i den sammenheng. Odd Kulø Leder. 3 Lokal kunnskap - lokal trygghet
4 5
6 Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum FORF er paraplyorganisasjonen for den frivillige redningstjenesten i Norge. Organisasjonene representerer et bredt register innenfor redning, enten det er i sjø, på land eller i luften. Organisasjonene har nødvendig kompetanse, utstyr og en forutsigbar beredskap for å kunne takle oppdrag i alle de tre nevnte elementer. FORF har som formål: l Å være et samarbeidsorgan for de frivillige organisasjonene som er engasjert i den norske redningstjenesten. l Å fremme medlemsorganisasjonenes redningsfaglige kompetanse. l Arbeide for utvikling av standarder for taktisk, praktisk og tekniske metoder til bruk for medlemsorganisasjonenes arbeid, innen redningstjenesten der dette er naturlig. l Arbeide for et godt samarbeid mellom medlemsorganisasjonene og de redningsfaglige myndigheter. l Arbeide for utarbeidelse av felles faglitteratur der det er naturlig og mulig. l Arbeide aktivt for å synliggjøre behovet for de frivillige organisasjonene særlig overfor politiske myndigheter. l Arbeide aktivt for å skaffe nødvendig offentlig økonomisk støtte og bedre rammevilkår til medlemsorganisasjonene. FORF representerer de ni store organisasjonene i frivillige redningstjenesten. Disse organisasjonene er: l Norsk Grotteforbund l Norsk Radio Relæ Liga l Norsk Folkehjelp Sanitet l Norske Redningshunder l Redningsselskapet Sjøredningskorps l Rovernes sgruppe l Norges Røde Kors Hjelpekorps l Norske Alpine Redningsgrupper l NAKs Flytjeneste Organisasjonene i FORF har beredskap som spenner seg fra åpent hav til krevende alpin fjellredning. Den frivillige redningstjenesten er landsdekkende. Kort oppsummert kan man si at vi har beredskap for: l Bruk av hunder til søk under alle forhold. l Mannskaper til søk og redning under alle forhold. l Redningsskøyter til søk og redning i alle forhold, i sjø og vann. l Ressurser til forsterkning av samfunnets innsats ved katastrofer og større hendelser. l Evne til å støtte aksjoner med fly. l Evne til å støtte aksjoner med samband som gir dekning under alle forhold. l Ressurser til alpin fjellredningstjeneste, alene eller sammen med helikopterressurser. l Ressurser til redning i grotter. Grunnlaget for beredskapen er at vi har menneskelige ressurser, materielle ressurser, daglig aktivitet og en utdanning, som samlet skaper ressurser mannskap som er kompetente og i stand til å løse oppdragene. I den frivillige redningstjenesten finner en mange typer utdanning. l Maritim redningsfaglig opplæring på en rekke områder. l Akuttmedisinsk opplæring på mange nivåer. l av hunderessurser på flere områder. l av egne operative ledere. l av instruktører innenfor flere fagområder. l Fagkurs innen en rekke områder (snøskred, ulike kjøretøy, spesielle former for beredskap) l innen søk og redning barmark og snødekt mark med ulike metoder. l innen alpin fjellredning og grotteredning l Utstrakt øvelsesaktivitet og egentrening for å vedlikeholde kompetansen. Den frivillige redningstjenesten har mange sterke sider, ikke minst lokal kunnskap som bidrar til å gjøre tjenesten robust og egnet for innsats når det er påkrevd. Representant i Lokal Redningssentral Det finnes en FORF representant i alle politidistrikter i Norge. Disse har i oppgave å representere de frivillige organisasjonene tilknyttet FORF som har ressurser i politidistriktet. Representanten har følgende roller i arbeidet: l Delta i den strategiske ledelsen i kollektiv redningsledelsen når denne funksjonen er iverksatt. l Representere frivillige ressurser i møter i LRS med siktemål å synliggjøre ressurser l Delta i øvingsplanlegging og annen aktivitet i LRS/øvingsutvalg der det er naturlig. l Benyttes som rådgiver til LRS (operasjonssentral eller politistaben) når det er behov for dette i sammenheng med søks- og redningsinnsats. De frivilliges sterke sider: Den frivillige redningstjenesten har mange sterke sider, ikke minst lokal kunnskap som bidrar til å gjøre tjenesten robust og egnet for innsats når det er påkrevd. l Alle ressurser har tilpasset redningsfaglig opplæring og gode etablerte systemer for kvalitet og beredskapsplanlegging. l en er basert på frivillig innsats. Dette gir en tjeneste med stor verdi både i forhold til samfunnsøkonomiske forhold, menneskelige aspekter, samt motivasjon og innsatsvilje hos mannskapene. l Den frivillige redningstjenesten har personell som er genuint opptatt av fagutvikling. Derfor jobber de frivillige aktivt med å hente inn impulser fra internasjonale miljøer og utvikle egen faglitteratur og ny kunnskap, slik at man alltid kan arbeide etter beste praksis. l I tillegg til redningsaksjoner jobber den frivillige redningstjenesten også med forebygging og opplæring av befolkningen på viktige områder, slik som sikkerhetstenkning og førstehjelp. l Tjenesten er forankret i lokalsamfunnene, dette medfører at ressursene er svært godt kjent i de områdene der redningsoppdragene finner sted. l En lokal forankring gjør også at ressursen ikke er avhengig av flyvær eller åpne veier for å kunne yte innsats. l Den frivillige redningstjenesten er den eneste store nasjonale ressursen som har evne og kapasitet til å fungere under nær sagt alle værforhold. Vi skal arbeide for: FORF skal arbeide for å styrke økonomiske forhold for de frivillige i redningstjenesten. FORF skal sikre operative forhold for frivillige i redningstjenesten. FORF skal bidra til økt faglig kompetanse i den norske redningstjenesten. FORF skal arbeide for å øke samfunnsforståelsen for og verdien av, en redningstjeneste basert på lokalt forankret frivillighet. FORF skal arbeide med å styrke og videreutvikle FORF som paraplyorganisasjon. 7
De frivillige i redningstjenesten Den offentlige redningstjenesten i Norge er i utgangspunktet en videreføring av en gammel, veletablert, norske tradisjon, - dugnaden. Frivillige, offentlige og kommersielle aktører står sammen om å gjøre en innsats for å hjelpe andre når det er behov for det. Dugnaden har i Norge historisk sett vært et viktig element i oppbyggingen av samfunnet. Det er derfor tilfredsstillende å se at den fortsatt er i full vigør i et moderne samfunn, og enda danner basis for det som er den norske redningstjenesten. er foranket på lokalt nivå over hele landet. Samvirket mellom de frivillige og dedikerte ressurser i redningstjenesten fungerer upåklagelig og medfører at de utfyller hverandre slik at det blir en komplett tjeneste. Samfunnet er under stadig utvikling, og vi som nasjon og aktører i redningstjenesten må være oppmerksomme på de utfordringer frivillighetskulturen står overfor. Vi må alle bidra og sørge for at nødvendige tiltak blir igangsatt for å opprettholde denne utmerkede dugnadsånd. 8 Dette er en Norsk merkevare, som vi bør markedsføre og videreutvikle. De frivillige er den klareste synliggjøringen av dette. Den innsats som utføres av de frivillige i redningstjenesten er formidabel og bidrar til at vi har en meget kost effektiv tjeneste som De frivilliges innsats er mye mer enn innsatsen i redningstjenesten. Summen av alt er med på å forme det samfunnet vil lever i, et samfunn der respekten for menneskelivet og solidariteten oss imellom når noen trenger hjelp står i fokus. 9 Hovedredningssentralene
10 NAKs Flytjeneste NAKs Flytjeneste organiserer all samfunnsnyttig flytjeneste som utføres av flyklubber tilsluttet Norges Luftsportforbund (tidligere Norsk Aero Klubb). Flyene som benyttes er vanlige småfly med fire seter. Det bedrives to hovedaktiviteter, søk- og redningstjeneste og skogbrannvakt. De 17 lokale korpsene som utgjør søkog redningstjenesten er fordelt over hele landet opp til og med Tromsø i nord. Dette betyr at et småfly kan være i søk over det aller meste av landet innen 45 minutter etter avgang. Flykorpsene har døgnkontinuerlig beredskap. Den enkelte flyger i NAKs Flytjeneste bekoster selv sin egen utdannelse til flysertifikat. Dette betyr at den enkelte legger inn minst 90.000 kr. og et stort antall arbeidstimer for dette. I tillegg kreves det et visst erfaringsnivå, 200 flytimer, for å bli med i korpset, og minst 20 flytimer pr. år for å holde erfaringen oppdatert. Alt bekostes av flygeren selv. NAKs Flytjeneste forestår, finansiert via vårt sentrale budsjett, utdannelse i bruk av GPS, radio, kamera og systemer som brukes i tjenesten. Videre arrangeres øvelser i praktisk søk fra fly og bruk av de nevnte systemene. Norske Redningshunder Norske Redningshunder (NRH) er en landsomfattende, humanitær organisasjon hvis formål er å utdanne hunder og hundeførere til bruk i redningstjenesten, å holde oppdragsgivere og andre aktuelle instanser løpende orientert om organisasjonens alarmplaner og beredskapstiltak samt å spre opplysning om hundens muligheter til å finne mennesker som er savnet. NRHs hundeekvipasjer er i beredskap hele døgnet, hele året. Organisasjonen stiller spesialtrente ekvipasjer til disposisjon for søk etter savnede og redning hele året; på bar mark, på vinterføre, i skred og i ruiner og nedraste bygninger. Norske Redningshunder deltar årlig på over 400 SAR aksjoner, fordelt over hele landet. Det stilles høye krav til våre mannskaper innen de ulike disiplinene. Hundeførerne er utdannet i førstehjelp, i taktisk opplegg av søket og å kunne utnytte hundens evner i forhold til innlærte søksformer. en av en hundeekvipasje krever flere år med innsats og store deler av utdanningen må hundefører selv bekoste. Norske Redningshunder yter noe støtte til kurset der ekvipasjen oppnår sin godkjenning og til godkjente ekvipasjer som deltar på treningslag på hovedkurs hvor ekvipasjene får anledning til kompetanseheving og utvikling. Ekvipasjene må opp til regodkjenning hvert annet år. Norske Grotteforbund Har beredskap for krevende redning i grotter. Redning kan utføres i trange, våte, bratte og vertikale grotter. Har god grottekjennskap og spesielt grotterednings utstyr. Utstyret har en verdi på over en kvart million kroner. På alarmlisten er det 27 mannskaper. I alt er det over 200 medlemmer i organisasjonen. Det er egen dedikert ressurs av leger og annet helsepersonell i beredskapen. Grotteredningstjenesten har gode internasjonale kontakter. Medlemmene har betydelig erfaring. Responsteamet øver en langhelg eller mer årlig. Røde Kors Hjelpekorps Over hele landet, hver dag, hele året Røde Kors Hjelpekorps er den største frivillige aktøren i redningstjenesten i Norge. Hjelpekorpsene bistår politiet i alt fra søk etter bortkomne mennesker, til store ulykker og naturkatastrofer. Forbyggende arbeid handler ikke bare om redning, like viktig er det å forebygge og forhindre ulykker. Overalt hvor mennesker samles er Røde Kors Hjelpekorps tilstede med sanitetsvakter. Du treffer oss på badestrender, idrettsstevner, konserter og andre store arrange-menter. Hjelpekorpset arbeider også i lokalmiljøet for å spre kunnskap om sikker ferdsel i naturen, fjellvett, sjøvett og førstehjelp. Røde Kors Hjelpekorps har nesten 7000 operative mannskaper over hele landet koblet til vårt varslingssystem. Hjelpekorpsene er utstyrt til å bistå redningsoppdrag under vanskelige forhold, og trener sine mannskap til aksjoner i vinterfjellet, på barmark, i elver og stryk og i strandsonen. Som medlem kan du utdanne deg innen førstehjelp, samband, orientering, skredredning, ettersøkning og aksjonsledelse. Alle som skal delta i aksjoner må oppfylle minstekrav til fysisk kapasitet og gjennomføre Hjelpekorpsprøven hvert 3. år 11
12 Roverenes sgruppe Rovernes sgrupper har som formål å utføre redningstjeneste og annen samfunnsnyttig tjeneste som en del av sitt ordinære speiderarbeid. De viktigste oppgavene er å øke medlemmenes kompetanse innen beredskap og redning, gjennom et aktivt friluftsliv og trening i førstehjelp, søk og redning. sgruppene skal være en beredskapsaktør i sitt politidistrikt og bidra til økt beredskapskompetanse i grupper, krets og forbund gjennom kurs og deltakelse på arrangementer for speidere, rovere og ledere. Rovernes beredskapsgrupper sine medlemmer er roverspeidere og speiderledere med mange års erfaring i friluftsliv og speiderferdigheter. Vi har medlemmer som kan ta vare på seg selv, hjelpe andre og lede andre. Vår beredskap knytter seg primært til alle typer søk (vann, barmark, høyfjell og vinter) og transport av pasienter til bilvei. Vårt mål er og ha en beredskapsgruppe i hvert politidistrikt. Norges speiderforbund og Norges KFUK og KFUM speidere har et omfattende treningsprogram innen friluftsliv, beredskap og ledertrening som Rovernes beredskapsgrupper bruker. I tillegg har beredskapsgruppene egne fagkurs på flere nivå innen førstehjelp, søk og redning. Vi jobber aktivt for at alle voksne skal være alltid beredt i samfunnsoppgaver innen beredskap. Norske Folkehjelp Sanitet Norsk Folkehjelp er en landsdekkende frivillig redningsorganisasjon. Organisasjonen har 60 redningsgrupper, fordelt på seks regioner. Totalt har organisasjonen 2000 mannskaper i beredskap for samfunnet. Kunnskap om lokale forhold som ressurser, miljø og mennesker er en forutsetning når vi: l Utøver redningsinnsats l Lærer befolkningen førstehjelp l Er til stede med førstehjelpsberedskap l Skaper trygge møteplasser for ungdom l Forebygger skader og ulykker Våre kjerneoppgaver l Redningstjeneste l og opplæring innen førstehjelp l Ulykkesforebyggende arbeid innen vann- og fjellvett Norsk Folkehjelp har beredskap for et bredt spekter av hendelser. Blant annet: l Søk etter savnet person l Snøskredulykker l Pasientoppdrag utenfor vei l Katastrofe/større hendelser Redningsgruppene har materiell som biler, snøscootere, ATV, ambulanser, båter og utstyr for å håndtere søk og redning av syke og tilskadekomne. Norsk Folkehjelp har et omfattende og kvalitetssikret utdanningsprogram. Vi utdanner våre mannskaper og instruktører på flere nivåer innenfor følgende områder l Førstehjelp og akuttmedisin l Søksoppdrag sommer og vinter l Redning og evakuering l Snøskredinnsats l Operativ ledelse Alle mannskaper i beredskap for redningstjenesten må være fylt 18 år og ha gjennomført nødvendig utdanning. Norsk Radio Relæ Liga Norsk Radio Relæ Liga (NRRL) er radioamatørenes organisasjon i Norge. Organisasjonen er landsdekkende med ca 41 lokale grupper. Det finnes ca 5000 lisensierte radioamatører i Norge. Under NRRL har vi Sambandstjenesten. Den skal primært bistå ansvarlige myndigheter og de øvrige aktørene i den frivillige redningstjenesten med sambandstekniske løsninger og sambandsteknisk veiledning. Vi har godt trente sambandsoperatører og utstyr som kan bidra ved øvelser, hjelpeaksjoner, nød og katastrofer. Vårt Formål i forbindelse med katastrofer, søk og redning l Å tilby radiokommunikasjon til ansvarlige myndigheter l Å tilby sambandsteknisk kompetanse og samhandlingsressurser l Å tilby vårt sporingssystem for tracking av mannskaper, biler og fartøy l Å være en ressurs for offentlige og frivillige organisasjoner i radiotekniske spørsmål R S Sjøredningskorps Redningsselskapets frivillige Sjøredningskorps utgjør i dag en svært viktig del av sikkerhet og beredskapstjenesten langs norskekysten. De utfører oppdrag på forespørsel fra Hovedredningssentralene, Kystradioene og den lokale Redningsskøyta. I tillegg til våre 25 fast bemannede Skøyter, er det i dag over 1000 frivillige medlemmer som bemanner 20 redningsskøyter. Disse utfører tjeneste for å redde liv, berge verdier, samt drive forebyggende virksomhet langs norskekysten. Redningsskøytene er hurtiggående fartøyer som er utstyrt med moderne navigasjon og kommunikasjonsutstyr, varmesøkende kamera, førstehjelpsutstyr, hjertestarter, faste brannpumper, transportable brann/ lensepumper, undervannskamera m.m. For å kunne håndtere utstyr og operasjoner kreves det mye opplæring og trening. Vi prioriterer og gir våre frivillige mannskaper den nødvendige opplæringen de trenger for å møte en krevende tjeneste. Opplæringen vil vi arrangere lokalt, i tillegg til at noe av kursvirksomheten vil foregå på Sjøredningsskolen vår i Stavern. All opplæring er i henhold til internasjonal standard for maritim søk og redning. Skipper har minimumskrav på D5L eller høyere nautisk utdanning. I tillegg blir mannskapet kurset innen sikkerhet, førstehjelp, sjømannskap, redningsteknisk, kommunikasjon, hurtigbåtkurs, overflateredning m.m. Mannskapet må også ha gyldig helseattest. Oppgaven til våre mannskaper er primært å assistere mennesker og fartøyer i nød. I tillegg til dette har de oppgaver som Ambulanse/syketransport, diverse skyssoppdrag, losskyss, KystPatrulje, representasjonsoppgaver, vedlikehold etc. 13
FORF: www.forf.no 14 Norske Alpine Redningsgrupper NARG har 8 grupper fordelt over hele landet. Samlet dekker disse behovet for alpin redning i Norge. Gruppene består av aktive fjellklatrere med lang og allsidig erfaring. Hver av de 8 gruppene har 15-25 aktive medlemmer i frivillig beredskap for redning i bratt og vertikal terreng. Gruppene har beredskap for hurtig redning fra fjellvegger og alle andre situasjoner der det kreves fallsikring og kan også drive søk i alpint fjellterreng. krever at medlemmene har minst 4 års aktiv klatreerfaring fra både sommerog vinterforhold, inkludert teknisk klatring. Det kreves at medlemmene opprettholder egen klatreaktivitet. De må beherske og jevnlig trene på NARGs standardmetoder, og må også delta i regelmessig samtrening med redningshelikopter. I tillegg kommer minimumskunnskaper i førstehjelp, bruk av samband, skredvurdering samt den allsidige fjellerfaringen som kreves for å kunne ta vare på seg selv ute i fjellet under alle forhold. NARG er en liten, fleksibel og samtrent organisasjon. Organisasjon har minimale administrasjonsutgifter og et effektivt samarbeid med offentlige ressurser. NAKs Flytjeneste Norges Luftsportforbund: www.flytjenesten.net Norsk Grotterforbund: www.speleo.no Norske alpine redningsgrupper: www.alpinredning.no Norsk Folkehjelp Sanitet: www.folkehjelp.no Norsk Radio Relæ Liga: www.nrrl.no Norske Redningshunder: www.norske-redningshunder.no Redningsselskapets Sjøredningskorps: www.nssr.no Rovernes beredskapsgruppe: www.speiding.no Røde Kors Hjelpekorps: www.rodekors.no 15 skjer gjennom intern opplæring på utstyr og prosedyrer, og gjennom øvelser og samtrening med andre deler av redningsapparatet, primært redningshelikopter (330-skv.). NARG