Hele dette bilaget er en annonse for FORF

Transkript

1 Et bilag fra FORF som distribueres sammen med Aftenposten og Nordlys 3. april 2012

2 Foto: Morten Brakestad De frivillige i redningstjenesten Påsken nærmer seg og i år som tidligere år, står tusenvis frivillige klar til innsats. De har gjennom år skaffet seg kompetanse for å kunne bidra når uhellet eller ulykken er ute. Hele året deltar frivillige i et stort antall redningsaksjoner på land, i fjell, på sjø og ellers hvor det måtte være behov for hjelp. Redningstjenesten i Norge er unik. Den er bygd opp og utøves i et samvirke mellom offentlige instanser og de frivillige organisasjonene. De frivilliges innsats og engasjement hevdes å være ryggraden i den landbaserte norske redningstjeneste. Innsatsen anslås til ca årsverk, som utøves uten noen form for godtgjørelse. De frivillige organisasjonene innen redningstjenesten er i stor grad en lokal ressurs. Ofte haster det om liv skal reddes. Lokalkunnskap og god kompetanse kan være avgjørende for utfallet av oppdraget. FORF skal ivareta interessene til de frivillige organisasjonene som er engasjert i den norske redningstjenesten. Verdien av det arbeidet som er gjort blir stadig mer synlig. Det offentlige Norge har innsett at de frivillige organisasjonene er en ressurs som redningstjenesten er avhengig av. Noen kroner avsettes årlig over statsbudsjettet til investeringer og drift. Dessverre langt ifra behovet, men det oppleves som en erkjennelse av at det er behov for oss. Når så Stortinget inneværende år etter at budsjettet var vedtatt og av eget initiativ, går inn og plusser på bevilgningen med vel 5 millioner, så understrekes dette. Også LO har engasjert seg for at de frivillige som deltar i redningsaksjoner, skal få fri fra arbeid uten å tape arbeidsinntekt. Jeg håper at leserne gjennom dette bilaget der organisasjonene som er tilsluttet FORF, presenterer seg, vil bli bedre kjent med oss, hvilken kompetanse vi har og hvordan vi bidrar i den norske redningstjenesten. God lesning og god påske! Odd Kulø Styreleder FORF En bærebjelke i norsk redningstjeneste Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad. Alle ressurser i vårt land som er egnet for akuttinnsats for å redde liv skal registreres, organiseres, trenes og mobilseres for innsats i den offentlig koordinerte redningstjenesten. Redningstjenesten er derfor organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige, frivillige og private aktører, og det er dette som er grunnlaget for vår fantastiske redningstjeneste. Frivillig arbeid og dugnadsånd er noe særnorsk, og det skal vi være stolte av. De frivillige redningsorganisasjonene er en uunnværlig ressurs innen den norske redningstjenesten og er på denne måten en bærebjelke for det norske redningssamvirket. Gjennom hele året stilles det lokalkjente og trenede mannskaper til rådighet ved redningsoppdrag og leteaksjoner etter savnede. Et betydelig antall timeverk legges ned i arbeid og øvelser i egen organisasjon for å være best mulig rustet for å redde liv. Det står det respekt av. Den frivillige innsatsen er svært viktig for Regjeringens mål om å sørge for en trygg og pålitelig beredskap for den enkelte og i samfunnet. Det er et sentralt dugnadsånden som råder blant de frivillige. I denne sammenhengen søkes det derfor å motivere for videre rekruttering og samtidig beholde den sterke og gode kompetansen som allerede eksisterer blant de frivillige. For å tydeliggjøre ønsket om et godt redningsarbeid tilrettelegger staten for de frivilliges innsats gjennom årlige tilskudd og dekning av faktiske utgifter. Jeg vil til slutt benytte anledningen til å rose alle de frivillige for det meget viktige og krevende arbeidet som gjøres! Ole Ragnar Hafnor Avdelingsdirektør Rednings- og beredskapsavdelingen Arnold Media Communication er et selskap med fokus på energi, klima og miljø, utover oppdrag for departement og direktorat. Kjernekompetanse er informasjons og mediekampanjer innen offentlig og privat sektor Hilde Brandshaug svarer på spørsmål om innholdet på telefon , e-post hilde@forf.no Prosjektleder: Tekst: Design: Foto: Lysbordet AS Repro: Trykk: Media Norge Trykk (Aftenposten) / Polaris Trykk (Nordlys) For mer informasjon, kontakt Arnold Media Communication på telefon , eller e-post info@arnoldmedia.no. 241 MILJØMERKET Trykkeri Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum

3 Foto: NARG Foto: NARG Egen sikkerhet først Hovedmålet for de alpine redningsgruppene er å kunne bistå den offentlige redningstjenesten i bratt og utilgjengelig terreng. Derfor stilles det omfattende krav til medlemmenes klatrekompetanse og erfaring, sier leder Bengt Flygel Nilsfors. Han forteller at i tillegg til spisskompetanse De alpine redningsgruppene setter strenge grenser for akseptabel risiko for egne mannskaper, sier leder og klatrer Bengt Flygel Nilsfors. på kombinasjonen av klatring og redning, har medlemmene kompetanse innen medisin, skred- og breredning. Flere fordeler Både planleggingen og gjennomføringen av alpine redningsaksjoner stiller krav til å kunne tenke både praktisk og strategisk. klatrere og ofte et helikoptermannskap. Derfor må den enkelte ha gode samarbeidsevner. Dette har stor betydning for et vellykket redningsarbeid, sier Nilsfors. og kompetanse gjennom god kommunikasjon og tilbakemeldinger på detaljnivå fra gruppen de opererer sammen med. Egensikkerheten til redningsmannskapene kommer alltid først under potensielt farlige operasjoner. Å løse problemer i et fellesskap under tidspress kan ofte gjenbrukes i andre sammenhenger i livet, sier Nilsfors. Samarbeid Landets åtte alpine redningsgrupper har vanligvis mellom 40 og 50 aksjoner i året. Medlemmene har i hovedsak klatring som hobby eller jobb, og ønsker å bruke fritiden til trening slik at de kan bidra til å hjelpe folk som har havnet i en uheldig situasjon. NORSKE ALPINE REDNINGSGRUPPER Har cirka 190 medlemmer i lokale grupper i Rogaland alpine redningsgruppe (Stavanger), Langfjella alpine redningsgruppe (Oslo-området, Rjukan og Hemsedal) Nord- Gudbrandsdal alpine redningsgruppe (Gudbrandsdal, Oppdal og Jostedal), Sunnmøre alpine redningsgruppe, Romsdal alpine redningsgruppe, Bodø alpine redningsgruppe, Svolvær alpine redningsgruppe og Nilsfors forteller at ved oppdrag i fjellet har de et utmerket samarbeid med Hovedredningssentralen og Forsvarets 330-skvadron. Ved en redningsaksjon blir medlemmer varslet via sms fra Hovedredningssentralen. Deretter rykker Alpine redningsgrupper og 330-skvadronen ut og gjennomfører redningsoperasjonen. Det er en glede de gangene vi kan hjelpe noen levende ut av situasjonen, sier Nilsfors. Tromsø alpine redningsgruppe m2 snøskred I et stort snøskred blir 8 savnede personer som nåler i en høystakk. Samtidig er sekundene avgjørende for å komme skredtatte til unnsetning. Det stiller høye krav til hastighet, presisjon og kunnskap hos redningsmannskapene. Det 3000 m2 store skredet er en del av vinterøvelsen som avholdes den siste dagen i forbindelse med Rogaland Røde Kors Hjelpekorps sin årlige vinterleir i Sirdalen. Skredøvelsen gir de frivillige i Røde Kors Hjelpekorps mulighet for å trene på søk og redning i skred og det i samarbeid med redningsetatene og Norske redningshunder, Norsk Folkehjelp, Roverspeidernes beredskapsgruppe og Hovedredningssentralen på Sola (HRS). Unik frivillig skredkompetanse Kaoset administreres av øvingsledelsen, som Egil Torpe fra Skredgruppa i Rogaland Røde Kors Hjelpekorps er en del av. Medlemmene av Skredgruppa i Rogaland er sentrale som en del av kursingen på vinterleiren. Gruppa har ca. tjue medlemmer fra lokale hjelpekorps, forteller Egil Torpe. Han forklarer at skredmiljøet i Røde Kors Hjelpekorps har bidratt til å utvikle søkemetoder innen skred sammen med andre aktører innen redningstjenesten. I dette arbeidet har de tre grunnpilarene vært Røde Kors Hjelpekorps sine skredgrupper i Ørsta-Volda, Troms/Trømsø og Rogaland, forklarer Torpe videre og understreker at det er en stor styrke for Røde Kors I forbindelse med skredalarm samarbeider og trener skredgruppa i Rogaland tett med 330-skvadronen på Sola. I Rogaland har det ikke vært dødsfall i forbindelse med skred siden 1992, bort- sett fra et enkelt i Men det er kombinasjonen kursing og forebyggende arbeid som NORGES RØDE KORS HJELPEKORPS Røde Kors Hjelpekorps er organisert på 19 distrikter tilsvarende landets fylker og har mer enn 320 lokale hjelpekorps over hele landet med over medlemmer av disse medlemmene er klare til å rykke ut 24/7 og bistå med søk, redning, evakuering innen for både vann, sjø, fjell og skog. skapen alene, avslutter Torpe. I 2011 deltok mannskaper fra Røde Kors Hjelpekorps i 952 søk- og redningsoppdrag. Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum 3

4 Foto: Ole Jørgen Kjellmark. fra oven NAKs Flytjeneste ble etablert for å organisere den samfunnsnyttige aktiviteten som utføres i flyklubbene rundt omkring i landet. Hovedoppgavene er skogbrannovervåkning og søk- og redningstjeneste (SAR). Oppdragsgiver for SAR-oppdrag er normalt politiet eller Hovedredningssentralene. Fotomontasje: RS Erik Bye i patrulje med NAKs Flytjeneste. Pilotene i NAKs Flytjeneste ønsker å bruke sin Pilotene har lagt ned mange hundretalls - - Flytjenesten, sier Odd Stormorken, leder av NAKs Flytjeneste. Han forteller at i tillegg kreves det også kontinuerlig vedlikehold av kunnskapen, Avansert utstyr Flyene er normalt bemannet med tre personer på oppdrag. Ofte er en av disse spesialtrent personell fra Røde Kors Hjelpekorps. Når Flytjenesten er på SAR-oppdrag bru- sisjoner og for å forsikre seg om at det aktuelle søksområdet er dekket. Det er nå også med samme lydkvalitet som andre samtaler. Dette har revolusjonert kommunikasjonen med omverdenen. Det etableres også data- ter at foto er tatt, har oppdragsgiver mottatt det på sin dataskjerm. Flytjenesten består av piloter som ønsker å bistå i redningsarbeidet der de kan være til hjelp, avslutter Stormorken. NAKs FLYTJENESTE NAKs Flytjeneste er en del av motorflyseksjonen i Norges Luftsportforbund. Har ca. 150 piloter fordelt på 16 aktive korps fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør som utfører SAR-oppdrag, og 10 korps på Øst- og Sørlandet som utfører skogbrannvakt. I et normalår deltar Flytjenesten ved 10 til 50 SAR-oppdrag, og det flys mellom 300 og 1000 timer skogbrannvakt. Medlemmer i Norsk Grotteforbund er nok av de få som fortsatt oppdager og utforsker steder ingen visste om, sier Torstein Finnesand, medlem av Norsk Grotteforbund gjennom 20 år. Finnesand forteller at utforsking av grotter er spennende og fascinerende, men heller ikke helt ufarlig. er det viktig for foreningen å ha en red- frem og redde personer i grotter. Selv er han medlem av Norsk Grotteredningstjeneste og har gjennom europeiske grotteseminarer opparbeidet seg kompetanse til å organisere og gjennomføre redningsaksjoner i grotter. Dramatiske fall Dette har kommet til nytte. Blant annet under en dramatisk grotteulykke i Med få minutters mellomrom falt to personer ned hvert sitt stup i en grotte på Rana. Den første personen ble heldigvis berget ut etter en stund. Verre var det med den andre personen. Vedkommende hadde bruddskader. Finnestad forteller at hendelsen viste blant annet hvor viktig egeninnsats er når ulykken er ute. Temperaturen i norske grotter holder merksom på nedkjøling. Heldigvis, i påvente av redningspersonell klarte den skadde å holde seg varm ved hjelp av en liten, tynn duk som lå innpakket i hans egen hjelm, forteller Finnesand. Grotten, som kalles Rolling Stones Cave, ligger langt til fjells. Redningspersonell fra Norsk Grotteredningstjeneste og Bodø Alpine Fjellredningsgruppe i tillegg til utstyr, måtte fraktes med et Sea King helikopter fra 330-skvadronen i Bodø. Redningsoperasjonen var også i samarbeid Foto: Andreas Wikstrøm med Hovedredningssentralen og Politiet, og på alle måter vellykket, sier Finnesand. NORSK GROTTEFORBUND Er en nasjonal forening med cirka 200 medlemmer, eller grottere som de også kalles. Forbundet ivrer blant annet for registrering av grotter, grottevern og sikker ferdsel i grotter, samt formidling av grotterelatert informasjon i Norsk Grotteblad. Heising av båre opp et stup under en norsksvensk redningsøvelse i Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum

5 Ved å kunne bruke teknisk kunnskap og erfaring i kombinasjon med samfunnsbidrag finner Odd Halvard Bjørnstad (t.v.) glede ved å møte mennesker med ulik bakgrunn og roller i samfunnet. redningsaksjoner I 2011 deltok Norsk Folkehjelp i 210 redningsaksjoner. Det er 32 prosent mer enn i 2010, og antallet har økt jevnt de siste årene. Aldri før har Norsk Folkehjelp vært involvert i så mange redningsoppdrag. I snitt er eneste uke. Dette er oppdrag der rask og Norsk Folkehjelp Sanitet. Alarmen kan gå når som helst. Når noen blir meldt savnet, har skadet seg på fjellet eller er blitt tatt av et snøskred, ringer politiet til Norsk Folkehjelp. Våre redningsmann- behandler pasienten eller graver ut den skredtatte. 60 redningsgrupper bestående av frivillige mannskaper står i døgnkontinuerlig beredskap for samfunnet. De er en helt avgjørende del av den norske redningsberedskapen. Det legges ned mye innsats for at beredskapen skal være så god som mulig, og for at alle som trenger hjelp skal få det, sier I takt med at antallet aksjoner øker har redningsmannskaper. Vi leter etter deg som har grunnleggende friluftsferdigheter, er i god fysisk form, og som har mulighet til å stille opp når alarmen går. Vi tilbyr blant annet opplæring i søk og redning, skredredning, førstehjelp og akuttmedisin. Etter fullført opplæring kan du bli en del av den norske redningstjenesten. En givende, spennende og meningsfull fritid. Reddende radiosignaler Det var sol og sommer i Tromsø. Den storslåtte naturen hadde lokket mange fotturister til fjellheimen denne dagen. Brått og uventet ble flere fotturister overrasket av tjukk tåke som kom sigende fra havet. Selv om turistene hadde GPS, visste de ikke hvor de var eller hvordan de skulle komme seg ned fra fjellet. Ved hjelp av mobiltelefon tok de kontakt med politiet, som ba Tromsø Røde Kors Hjelpekorps (TRKH) og en radioamatør fra Norsk Radio Relæ Liga (NRRL) om assistanse i redningsarbeidet. Effektivt Ved hjelp av NRRLs sporingssendere kunne operativ leder veilede redningspatruljene i forhold til posisjonen og fjellets farer, som farlige skrenter og steiner, forteller Bjørnstad. de beskjed om å rope slik at hjelpen kom frem i tide og de ble reddet ned fra fjellet i det etter hvert kjølige været. Sporingstjenesten NRRL integrerer alt offentlig- og frivillig redningsmannskap i ett kartsystem som gjør samhandlingen naturlig, enkel og effektiv, forklarer Bjørnstad, stolt og glad over å kunne bidra i redningsarbeidet. Han sier at i svært mange tilfeller kan frivillige organisasjoner bidra til et bedre og mer effektivt redningsarbeid. Da er det også godt å få anerkjennelse fra pårørende, offentlige myndigheter og andre frivillige. Samband Bjørnstads interesse for elektronikk, radioteknikk, data og frivillig redningstjeneste Medlemskapet har gitt ham ny læring, spesielt innenfor samband, GPS-basert sporing og karttjeneste. Gjennom foreningen får jeg også stiftet bekjentskap og vennskap med radioamatører over hele kloden, avslutter Odd Halvard Bjørnstad. NORSK FOLKEHJELP NORSK RADIO RELÈ LIGA Norsk Folkehjelp er en stor og viktig aktør i den norske redningstjenesten. Med omkring 60 sanitetsgrupper og rundt operative mannskaper utgjør de en betydelig ressurs. Årlig deltar mannskaper fra Norsk Folkehjelp i over 100 redningsoppdrag over det hele land. Norsk Radio Relæ Liga (NRRL) er radioamatørenes organisasjon i Norge. Har cirka medlemmer fordelt på 41 lokale grupper og klubber i Norge Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum 5

6 Speiderne i Rogaland satser og har åpnet Norges mest moderne beredskapsstasjon i Sirdal kommune. Roverspeidere på søk etter savnet person ved Taumevatn i fjor vinter. Alle speidere lærer beredskap, førstehjelp og friluftsliv fra de er små. De kan ta vare på seg selv og hjelpe andre. I Rovernes beredskapsgrupper er medlemmene satt i system og er alltid beredt til å delta i leteaksjoner, ulykker og naturkatastrofer. speider i 13 år og er nå aktiv i Rovernes beredskapsgruppe i Rogaland. Hun trives med å være med i den frivillige redningstjenesten. Det gir meg mulighet til å drive med det jeg liker best, å dra på tur i fjellet og hjelpe andre. Gjennom RBG har jeg fått mer kunnskap utover vanlig speiderarbeid, og erfaring innen beredskap å lære, utfordre meg selv og få mulighet til å bringe videre kompetanse til speiderne. I år har jeg vært med på vinterkursene sammen med de nye aspirantene, forklarer Hilde. Topp moderne hytte for beredskap Speiderne i Rogaland satser stort på beredskap. De har åpnet Norges mest moderne beredskapsstasjon i Sirdal kommune. Sirdal er et stort utfartssted for Stavanger regionen både sommer og vinter og utgangspunkt for et titalls turisthytter. Beredskapsstasjonen på hele 610 kvadratmeter inneholder 36 sengeplasser, 2 behandlingsrom, KO, garasje for snøskuter og moderne kommunikasjonsutstyr. Hilde og de andre roverspeiderne aksjoner med utgangspunkt i denne hytta. En av fjorårets største tragedier på fjellet hadde utgangspunkt g Sirdal. 4 utlendinger ROVERNES BEREDSKAPSGRUPPE Rekrutterer speidere fra både Norges speiderforbund og Norges KFUK og KFUM speidere. Arbeider for at alle speidere skal være beredt og satt i system slik at de raskt kan bistå når samfunnet trenger hjelp ved søk og ulykker. Har som målsetting å etablere beredskapsgruppe i hvert politidistrikt. gikk seg vekk og omkom ved Taumevatn turisthytte. Meningsfylte timer i søk Iveren etter å finne savnede mennesker er drivkraften til at Rolf Garholm og redningshunden Hio rykker ut i all slags vær, døgnet rundt. 46-åringen har vært hundefører i Norske Redningshunder i seks år. Rolf Garholm har selve funnet han gløder mest over. i søk, kommenterer Garholm. Norske Redningshunder har i dag 188 godkjente ettersøkningsekvipasjer, 74 lavineekvipasjer og 20 ruinekvipasjer. Det tar totre år å trene opp en hund fram til godkjenning. Også hundeføreren må testes og godkjennes før hele ekvipasjen blir godkjent til å bistå politi og Hovedredningsentralen i leteaksjoner. I fjor deltok Norske Redningshunder i 407 leteaksjoner over hele landet. 50 personer ble funnet av en redningshundekvipasje. Rolf Garholm og redningshunden Hio bisto på 86 av fjorårets leteaksjoner. En ger. Motivasjonen må hele tiden være på topp. Det er tanken på å redde liv som driver meg. Hunden er et enormt godt verktøy i så måte, sier Garholm. NORSKE REDNINGSHUNDER Landsdekkende organisasjon med 17 distriktsavdelinger. Hvert distrikt består av flere lag. Norske redningshunder har 188 godkjente ettersøkningskvipasjer, 74 lavineekvipasjer og 20 ruinkvipasjer. Norske Redningshunder deltok i fjor på 407 søk og redningsoppdrag. Antall medlemmer: Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum

7 Foto: Ingvar Johnsen Foto: Trond Øvstedal / Justis- og politidepartementet Redningsselskapets sjøredningskorps på Lysaker bemanner redningsskøyta «Uni Oslofjord» på frivillig basis. I fjor hadde de over 260 oppdrag. Det var alt Leif Schwabe rakk å si, da seilbåten hans kolliderte med en charterbåt 22. juni i fjor. Han fikk livreddende hjelp av to redningsskøyter. Leif Schwabe og kona kastet loss fra hjemmehavna i Oslo, og skulle seile så langt de kom den dagen. Det var første dagen på seilferien deres. De passerer Ildjernet med kurs mot Steilene, og kjører motor på autopilot. der borte, men den har kurs aktenom meg, sier Leif. Det er en charterbåt som kommer mot dem. Schwabe holder utkikk til styrbord, og er helt sikker på at charterbåten vil passere akter. Neste gang jeg snur meg, er båten i full fart med kurs mot oss, fem meter unna. Nå smeller det! roper jeg til kona, og mer husker jeg ikke, sier Schwabe. Båten treffer deres babord side med et brak. Leif blir kastet ned i styrebrønnen, og der ligger han, fastklemt. Frivillig mannskap først på plass om båtkollisjon med 31 personer involvert og personskade. Antall personer viste seg å være 5, og en var hardt skadet, sier båtfører på redningsskøyta «Uni Oslofjord», Christian Strøm. «Uni Oslofjord» er først på stedet etter kutt i hodet og mulig nakkeskade. Det var nokså dramatisk, men vi var jo forberedt på det. Det verste var at mannen lå klemt under rattet, så vi måtte demontere rattet. Det er artig å høre at det går bra med mannen i dag, sier Strøm, som er frivillig mannskap i Redningsselskapets sjøredningskorps i Oslo. Nakkekragen livsviktig Mannskapet om bord i redningsskøyta «Stormbull» på Oscarsborg hadde nettopp klokka 11 til 13 hadde de slept en seilbåt med motorstopp til havn. Vi hørte om ulykken på VHFen og ringte opp Tjøme radio. De ba oss om å kaste loss med én gang. Vi skjønte at det var alvorlig, og gjorde klar bagen med førstehjelpsutstyr, oksygen og båre, sier skipsfører Rune Pedersen. Redningsskøyta «Stormbull» ankom etter 25 minutter, tok på Schwabe nakkekrage og la ham på båra. Det var jo helt fantastisk at dere kom så raskt, sier Schwabe om de to redningsskøytene som hjalp ham. Han ble kjørt til land sykehus. REDNINGSSELSKAPET Redder liv og berger verdier og driver forebyggende virksomhet langs hele norskekysten, samt på Femunden og Mjøsa. Et viktig supplement til de fast bemannede redningsskøytene. Bemannet med ca 950 frivillige som er godt egnet og kvalifisert for tjenesten. Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum 7

8 TAR DE PÅ ALVOR Uten de frivillige organisasjonene stopper Norge opp. Den nye sekretariatslederen i FORF, Hilde Brandshaug, mener at noe av det viktigste FORF gjør, er å skape bevissthet rundt de frivilliges innsats i resten av befolkningen. Brandshaug overtok stillingen i FORF 1. januar i år. Stillingen er todelt: Den ene delen ivaretar sekretariatet for FORF og den andre sekretariatet for Nasjonalt Redningsfaglig Råd (NRR). Sekretariatet for NRR er underlagt FORF, men er ledet av Hovedredningssentralen, og har som mål å fremme samvirke mellom alle redningsaktørene som primært driver med landredning. Det skal også fungere som bindeledd mellom myndighetene og aktørene, og målet er at vi skal utarbeide felles retningslinjer som skal skape bedre fellesforståelse for alle aktørene, forteller Brandshaug. Må legges til rette Stillingen som sekretariatsleder i FORF innebærer mye av det samme, men omfatter kun de frivillige organisasjonene. FORF skal snakke de frivilliges sak, være bindeleddet mellom dem og myndighetene, og samtidig få organisasjonene til å snakke bedre sammen og styrke samvirket. Det viktigste er likevel kanskje det vi gjør for å skape bevissthet og oppmerksomhet rundt de frivilliges uvurderlige innsats, forklarer Brandshaug. Redningsarbeidet i Norge er basert på en modell som er helt avhengig av de frivillige. De må tas på alvor, og det innebærer blant annet at resten av samfunnet forstår viktigheten av jobben de gjør slik at samfunnet kan legge best mulig til rette for at de får delta i aksjonene. Det gjelder for eksempel arbeidsgivere, sier hun. FORF bidrar også i kurs- og undervisningssammenheng for å styrke den redningsfaglige kompetansen og samarbeidet, blant annet har de innlegg på Politihøgskolen ved innsatsleder- og stabskurs for å informere og fortelle om de frivillige. Verdt innsatsen Brandshaug har selv vært interessert og engasjert i redningsarbeid store deler av livet. I tillegg til at hun har vært aktiv i Røde Kors Hjelpekorps i mange år og nå er nestleder i distriktsrådet i Møre og Romsdal, har hun også skrevet masteroppgave om samvirke i den norske redningstjenesten. Frivilliges innsats fascinerer og imponerer meg. Man kan jo av og til selv lure på hva det er som får deg til å tvinge deg opp midt på natten, i storm og kulde, for å være med på aksjoner. Men med en gang man møter de andre og ser alle de positive menneskene som alle ofrer noe for å være med på dette, og ikke minst de pårørende som lyser opp for at folk stiller opp for å lete etter deres egne da skjønner man hvor meningsfylt og viktig det er, sier Brandshaug. Når man jobber som frivillig, er man omgitt av idealister og ja-mennesker. Det skaper selvsagt et godt sosialt miljø, samtidig som det er kompetente mennesker som også utgjør et godt fagmiljø. Dugnadsånden- og innsatsen man ser i en redningsaksjon er helt unik, og jeg føler meg stolt og heldig som får lov til å jobbe med disse sakene og menneskene på heltid, avslutter Brandshaug. Hilde Brandshaug Alder: 28 år Bosatt: Vestnes i Romsdal Aktuell: Sekretariatsleder i FORF og Nasjonalt Redningsfaglig Råd Utdanning og erfaring: Mastergrad i samfunnsendring organisasjon og ledelse Operativ erfaring fra Røde Kors. Flere redningsrelaterte kurs. Studerer beredskapsledelse på deltid Har en datter på 8 år Arbeidserfaring blandt annet som sivilt tilsatt i politiet