RAMME FOR BEREDSKAPSARBEIDET I NSF SPEIDERNES BEREDSKAP

Transkript

1 RAMME FOR BEREDSKAPSARBEIDET I NSF SPEIDERNES BEREDSKAP Denne rammen, godkjent av SST, beskriver to forhold som skal ligge til grunn for alt beredskapsarbeid i NSF: - hvordan skal helheten i beredskapsarbeidet i NSF organiseres? - hva skal være vedtekter for beredskapsgruppene i NSF? HVORDAN SKAL BEREDSKAPSARBEIDET I NSF ORGANISERES Skal Norges speiderforbund være en del av den frivillige redningstjenesten i Norge skal det være en del av vårt samfunnsengasjement? Norges speiderforbund er gjennom dagens Rovernes beredskapsgrupper en del av den organiserte redningstjenesten. Spørsmålet speiderstyret må ta stilling til først er om Norges speiderforbund skal fortsette med dette. Hvis vi fortsetter vil dette være en del av det samfunnsengasjementet vårt. Det gir store muligheter for profilering og det bør være store muligheter for finansiering av satsing uten at det går ut over andre prosjekt. Frivillige i redningstjenesten er organisert under Justisdepartementet og forholder seg driftsmessig til politidistriktene. Alle frivillige organisasjoner i redningstjenesten samarbeider gjennom egne lokale fora kalt FORF (Frivillige redningsfaglige forum). Det er også et nasjonalt FORF som samarbeider med bl.a. nasjonale myndigheter og får støtte fra justisdepartement. Rovernes beredskapsgrupper er i dag medlem i lokale FORF og NSF er medlem i sentralt FORF (men uten retningslinjer og mandat siden 2014). Hvis vi ønsker å være en del av redningstjenesten må speiderne være en del av FORF i aktuelle politidistrikt som en samlet enhet. Videre må NSF være medlem i FORF og følge opp at riktige ressurser ligger i Felles Ressursregister (nytt i 2017), at SAR rapport ved aksjoner blir fulgt opp (nytt i 2017), kostnadsrapport (støtte til utgifter aksjon), varslingssystem (UMS) er i drift, ansvar for alle nødnett vi har nå nødnett til en verdi av nærmere 1 million kroner og uniformering, Frivillige nasjonale organisasjoner kan søke Justisdepartementet om støtte til drift (vi får i dag midler). I tillegg er beredskap et prioritert område i de fleste store stiftelser med muligheter for støtte både nasjonalt og lokalt. 1

2 Konsekvensene ved videre satsing vil være at det må ansattes en prosjektmedarbeider (minst 50%) som følger opp beredskapsarbeidet. Lokalt må Speidernes beredskap ha et kontaktpunkt inn i lokalt FORF og politidistrikt. Forslag: JA Norges speiderforbund ønsker å være en del av Norsk redningstjeneste. Speidernes beredskapsgrupper - ett i hvert politidistrikt Hovedformålet er at ledere og rovere i lokale speidergrupper har gjennomført en enkel obligatorisk opplæring slik at medlemmene blir sjekket ut til mannskap som er i stand til å delta i organisert frivillig redningstjeneste. At vi er samfunnsengasjert og stiller opp når samfunnet trenger det og kan ta vare på oss selv. Redningstjenesten i Norge har INGEN krav til de som deltar i frivillige redningstjeneste. Det er opp til hver enkelt organisasjon og lage sine retningslinjer/krav. Det er en uskreven regel at ingen under 18 år (myndig person) blir utkalt som ressurs. Det er vanlig at personer når de er ferdig med grunnskolen (16 år) kan starte på en aspiranttid. Flere organisasjoner sliter ellers med mange krav som er vanskelige og følge opp og som ikke gir mening for mange frivillige. Utgangspunktet for speidernes beredskap er at vi er en ressurs når redningstjenesten trenger personer til enkle oppgaver i friluft som krever at personen kan ta vare på seg selv og enkelt hjelpe andre. Eksempler på dette kan være enkle søk etter personer som er savnet i boligområder, turområder i lavlandet og lignende. Det kan også være bistand med å besøke eldre ved stort snøfall eller strømbrudd over lengre tid. Omsorg ved større hendelser hvor det trengs ekstra hender kan også være aktuelt. Med andre ord er det hendelser som speiderne gjennom sin speider- og rover tid samt lederkurs er trent til å håndtere. Det som blir viktig er at speiderne før de blir mannskap er klar over hva de er med på og at de selv har et ansvar ut i fra aksjonens art og kunne gi beskjed om at de har kunnskap, trygghet, erfaring, til å delta eller ikke. Videre er det noen prinsipper i redningstjenesten og samvirke på skadested speiderne må få kunnskap om. Ved søksaksjoner er det behov for å innarbeide felles kompetanse som mannskaper må ha kjennskap til. Mannskap som skal bruke nødnett må ha eget kurs for dette, men det blir spesialkurs på lik linje med båtførerprøven, snøskuter sertifikat, brattkort og lignende. Organisering av beredskapsarbeidet i Norges speiderforbund nasjonalt beredskapsnettverk Speidernes beredskap organiseres som et nasjonalt nettverk i Norges speiderforbund. Nasjonalt beredskapsnettverk jobber i tråd med nasjonale nettverk i NSF beskrevet i dokumentet «Retningslinjer for organisering av det sentrale NSF». Nasjonalt beredskapsnettverk består av lokale Speidernes beredskapsgrupper i hvert politidistrikt. Hver beredskapsgruppe har en representant i nasjonalt beredskapsnettverk. Nasjonalt beredskapsnettverk følges opp og koordineres av GS/FK (ansatt prosjektleder med midler fra Justisdepartementet). 2

3 Alle som ønsker å være en ressurs i Speidernes beredskapsgrupper må være speidermedlem i en lokal speidergruppe. Medlemmenes demokratiske rettigheter i NSF ivaretas gjennom speidergruppe. Speidernes beredskapsgruppe + politidistriktnavn registreres i Brønnøysundregisteret som en frivillig organisasjon under Norges speiderforbund. Formålet til organisasjonen som registreres skal være de vedtekter som er vedtatt for Speidernes beredskapsgrupper. Alle medlemmer betaler en kontingent på kr. 100,- til sin egen beredskapsgruppe slik at det lokalt blir mulig å søke midler på disse medlemmene. Nasjonalt De forskjellige Speidernes beredskapsgruppers representant til nasjonalt beredskapsnettverk samles minst 2 ganger i året. Det nasjonale beredskapsnettverket har som oppgave sammen med GS/FK i NSF og følge opp at Speidernes beredskapsgrupper arbeider etter felles vedtekter se dokumentet vedtekter for Speidernes beredskapsgrupper. SST beslutter vedtekter for beredskapsgrupper og godkjenner og legger ned grupper. Nasjonalt beredskapsnettverk gir innspill til GS/FK i forhold til søknad av midler og har samarbeid med FORF nasjonalt. Prosjekt medarbeider på FK følger opp at riktige ressurser ligger i Felles Ressursregister, at SAR rapport blir fulgt opp, kostnadsrapport (støtte til utgifter aksjon), varslingssystem (USM), drift av nødnett, uniformering (sammen med Speidersport), bistå hvis det vil etableres nye Speidernes beredskapsgrupper. Nettverket organiserer også nasjonale kurs og treninger Speidernes beredskapsgrupper ønsker. Konsekvenser Konsekvensene for dagens Rovernes beredskapsgrupper er at de må endre navn og oppdatere formål i Brønnøysund. De som kun er medlem i Rovernes beredskapsgruppe må bli medlem i sin tidligere speidergruppe eller annen valgfri frist for dette settes til 1. Januar Det er ingen politidistrikt som har flere enn en RBG gruppe i dag. Rovere i Ryvarden har fått samarbeid med Rogaland i deres nye politidistrikt Sør-Vest. Alle som i dag er mannskap bør kunne fortsette. Krav til mannskap gjelder nye medlemmer som ønsker å bli mannskap. Navneendring bør iverksettes så snart det er praktisk mulig. 3

4 4

5 VEDTEKTER FOR SPEIDERNES BEREDSKAPSGRUPPER 1. Formål Speidernes beredskapsgrupper i Norges Speiderforbund. Skal være en beredskapsaktør i sitt politidistrikt Lokal redningssentral (LRS) og medlem av lokalt Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF). Skal være en høringsinstans for Norges speiderforbund (NSF) i fagspørsmål rundt redning, beredskap og førstehjelpstrening. Arbeide for å øke mannskapenes kompetanse innen beredskap, søk og redning gjennom et aktivt friluftsliv. Legge til rette slik at mannskap kan bidra til økt beredskapskompetanse i NSF. 2 Organisering Speidernes beredskap organiseres ved at det i hvert politidistrikt er en registrert frivillig organisasjon i Brønnøysund som en underavdeling til NSF. Disse vedtektene skal alle NSF beredskapsgrupper være registrert mot. Navnet er Speidernes beredskapsgruppe + politidistriktnavnet. Speidernes beredskapsgrupper organiseres i Norges speiderforbund som et nettverk for medlemmer i lokale speidergrupper i NSF. Det vil si at alle mannskap/medlemmer i Speidernes beredskapsgrupper må være medlem i en lokal speidergruppe. Speidernes beredskapsgruppe i hvert politidistrikt følger til enhver tid de lover og retningslinjer som er gitt av NSF. Hver lokal beredskapsgruppe velger en representant til Nasjonalt beredskapsnettverk i Norges speiderforbund. 3 Krav til mannskap Krav til mannskap i Speidernes beredskap: Gjennomført ledertrening trinn en i NSF Gjennomført kurs med innhold sykkelhjulmodellen/barmarksøk og organisering av norsk redningstjeneste varighet 3 timer Gjennomført en praktisk søksøvelse over 3 timer Trene livreddende førstehjelp minst 1 gang i året Være fylt 18 år og underskrevet taushetserklæring. Speidere fra 16 år kan være aspiranter til mannskap. 4 Profil og uniformering Synlighetsvest i rød/ oransje farge med gul refleks er uniformering ved aksjoner. Logo består av speiderlogo med rød ring rundt med tekst Speidernes beredskap. Profilering og uniformering følger ellers NSF sitt profilprogram. 5

6 5 Beredskapsgruppene Dersom 10 eller flere medlemmer i Norges speiderforbund over 18 år ønsker å starte en beredskapsgruppe i sitt politidistrikt kan det søkes forbundet om dette. Speiderstyret godkjenner beredskapsgrupper. Speiderstyret kan innstille driften og legge ned en beredskapsgruppe som har mindre enn 5 mannskap/medlemmer og/eller som ikke driver etter retningslinjene. Det skal kun være en beredskapsgruppe i hvert politidistrikt. Beredskapsgruppen (som ikke er en speidergruppe) skal registreres i Brønnøysundregisteret og Frivillighetsregisteret med formål gitt i disse vedtektene. Alle medlemmer skal arbeide for å bli mannskap. Det er en kontingent pr i dag på kr. 100,- for medlemskap i beredskapsgruppe. Speidernes beredskapsgrupper skal vært avvikle årsmøtet innen utgangen av mars måned. Alle mannskap har møte, tale og stemmerett. Medlemmer som ikke er mannskap har kun møte og talerett. Årsmøte skal behandle Konstituering valg av ordstyrer, tellekorps, referent og to personer til å undertegne protokollen godkjenning av innkalling, sakliste og forretningsorden Saker - årsmelding - regnskap og eventuelt revisjonsberetning - arbeidsplan - budsjett - innsendte saker Valg av: - gruppestyre - gruppens representant til nasjonalt nettverk og varamedlem - regnskapsfører og revisor - andre valg Signert årsmøteprotokoll skal registreres i Brønnøysund sammen med aktuelle endringer innen 1.april hvert år. Signert årsmøteprotokoll og utfylt årsrapportskjema utsendt av forbundskontoret skal sendes Norges speiderforbund innen 1.april. Manglene levering av rapporter kan resultere i nedleggelse av beredskapsgruppen. Gruppestyret består av gruppeleder (styreleder) og minimum to styremedlemmer. 6

7 - gruppeleder og styremedlemmer velges for ett år om gangen. - Regnskapsfører og revisor velges for ett år om gangen - Revisor kan ikke være medlem av gruppestyret Gruppestyrets oppgaver - å lede gruppens arbeid og representere gruppen utad - å legge til rette for at flest mulig blir mannskap - å ha det daglige ansvaret for gruppens administrative og operative virksomhet - å sørge for at gruppen arbeider etter vedtekter for beredskapsgrupper - å ivareta kontakten med nasjonalt nettverk for beredskap og kretser - å opprettholde et godt forhold til de andre frivillige og offentlige redningsaktører Styremøtene leders av gruppeleder, og det føres protokoll fra møtene. 7