APRAKSITEST. Formål. Apraksitest er ment som en screeningtest for å måle forekomst og alvorlighetsgrad av apraksi (ideasjonell, ideomotorisk).



Like dokumenter
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

SINIS En sercening av enkelte nevropsykologiske utfall hos hjerneslagpasienter. Navn: Født: Testperson: Når syk: Hemisfære:

Kartlegging av apraksi etter hjerneslag

Utviklet av J.C. Stehmann-Saris, C.M. van Heugten, A. Kinèbanian & J. Dekker.

faglig Introduksjon 40 Ergoterapeuten Metode AV SILJE NØDTVEDT, ANNBJØRG SPILDE MORLAND OGTINA TAULE

Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet:

FYSISKE TESTER REKRUTT f.o.m. 2016

HOW I THINK (HIT) ID Dato. Alder. Kjønn. Administrert av: INSTRUKS

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

SVENNEPRØVE i RØRLEGGERFAGET

Hypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007

Univariate tabeller. Bivariat tabellanalyse. Forelesning 8 Tabellanalyse. Formålet med bivariat analyse:

Det hjelper å si ifra, de vet hva de skal gjøre. Guttorm Helgøy Ingvar J. Landa

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen

Pasientinformasjonshefte

Informasjon og medvirkning

Modell for fagutvikling

Innspill til Barnevernslovutvalgets arbeid fra Organisasjonen for barnevernsforeldre

Kommentar. Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012)

Tyngdekraft og luftmotstand

BlackBox, WhiteBox og andre testmetoder. Etter ønske fra studentene 26. november 2009

En god presentasjon består av tre deler som henger nøye sammen: Innhold, utforming og framføring.

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

MU Totalrapport. Antall besvarelser: 113. Norsk Kulturråd. Svarprosent: 87% Totalrapport

ERGO Fysikk. 3FY. AA (Reform 94) - 2. Krumlinjet bevegelse Sirkelbevegelse - Fagstoff. Innholdsfortegnelse

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

V.1. Kontroll av elektriske anlegg om bord i fiske- og fangstfartøy og lasteskip under 15 meter

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Mekanismer for kognitiv kontroll i menneskehjernen

Tidlige opplæringsprogrammer

BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer)

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Jeg får ikke hendene til å gjøre det dem skal gjøre - Å leve med apraksi

Område Start. Slutt. Utføring. Antall forsøk.

Liste over trinn i opplæring

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Haukeland Universitetssjukehus

Læringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering

ESERO AKTIVITET. Flyter Saturn? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 1-2

VEILEDNING BRUK AV NY LØSNING FOR PERIODISERING AV BUDSJETTER I MACONOMY

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: KFU Sandefjord

6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p)

Verdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K.

Brukermanual for FastCharge X32 Rød CEE 32A til type 2

Tilbake til et sted du aldri har vært. - Samhandling rundt mennesker som aldri har kommet inn i arbeidslivet.

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Stegark sosial kompetanse

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

ABC spillet Instruktør guide

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT november Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Nye byggeregler. Dispensasjon

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Kartlegging av demens

Grafisk kryptografi (hemmelig koding av bilder)

Studieåret 2014/2015

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I HAUGESUND KOMMUNE

Trafikkplan for Nesbakken Barnehage

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I SKIEN KOMMUNE

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Kartlegging av sosiale ferdigheter og problematferd Ulike redskapers fordeler og ulemper ved evaluering. Børge Strømgren (Høgskolen i Akershus)

Ergoterapi og hjerneslag/tia

Emnekode: LV121A Dato: Alle skrevne og trykte hjelpemidler

Framgangsmåte for å løse oblig 4 i INF1000

Elektrisitet for ungdomsskolen

Rutiner for konflikthåndtering

Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

Høringsnotat - Unntak fra taushetsplikt for Norges Bank ved utlevering av opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene

smertekartlegging blant

KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft

Fysio- og ergoterapitjenesten

PÅRÅRØREDE KVELD PÅ TILLER DPS 31.JANUAR 2011

Hvorfor får jeg ikke det til??

The Action Research Arm Test

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)

GRUPPEPROSJEKT OPPGAVE 1 GRUPPE ARGH. ARGH = [A]rduino [R]elatert [G]ruppe[H]jørne

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015»

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Hva er kommunikasjon?

Maks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel

Oblig4 - forklaringer

INTENSIVSYKEPLEIERNES KOMPETANSE VED RESPIRATORAVVENNING HEGE S. HAUGDAHL SEPTEMBER 2005

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse:

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Inger Marie Moen Reiten

STATISTIKK FRA A TIL Å

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing

Del Kommunikasjon, holdninger og etikk

Hva er en verdi? Verdier i klinisk endringsarbeid. Mål. Normative elementer

alle skadelige, uhederlige og umoralske handlinger, det kunst. I alle de hus hvor jeg går inn, skal formålet med

Ny dispensasjonsbestemmelse

Bruksanvisning Vannkoker. Wasserkocher

VERKTØY FOR ENDRINGSARBEID

Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen

Logg og skriving som pedagogisk virkemiddel

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

FINNMARK FYLKESKOMMUNE OPPLÆRINGSAVDELINGA. Anleggsmaskinmekanikerfaget

Transkript:

APRAKSITEST Utviklet av Caroline van Heugten and Chantal Geusgens Oversatt av Silje Nødtvedt og Annbjørg Morland til internt bruk for ergoterapeuter ved Haukeland universitetssjukehus. Formål Apraksitest er ment som en screeningtest for å måle forekomst og alvorlighetsgrad av apraksi (ideasjonell, ideomotorisk). Testbeskrivelse Testen består av 2 subtester: demonstrasjon av objekt-bruk og imitasjon av gester. Demonstrasjon av objekt-bruk er rettet mot ideasjonell apraksi, mens imitasjon av gester er rettet mot å vurdere ideomotorisk apraksi. Totalt 9 objekter blir presentert (3 verbale kommandoer, 3 verbale og visuelle kommandoer, bruk av 3 reelle objekter) og 6 gester blir imitert. Utførelsen til pasienten blir skåret på en skala fra 0 til 90. Testen er reliabel og valid og har blitt brukt i populasjoner for personer med hjerneslag og friske personer. Testing Alder Apraksitest er for voksne pasienter; det er ingen øvre aldersgrense for eldre pasienter. Materiale Apraksitest består av 2 subtester: demonstrasjon av objekt-bruk og imitasjon av gester. Følgende daglige objekter er nødvendig for testing: - skje, hammer og saks (demonstrasjon pantomime) - viskelær, kam og skrutrekker (reel bruk av objekter) - stearinlys (imitasjon) Testprosedyre og instruksjoner Testen blir utført med frisk hånd (ikke affisert kroppsside) for å redusere forstyrrelser av motoriske og sensoriske funksjonsnedsettelser. I tilfelle det ikke er motoriske eller sensoriske funksjonsnedsettelser, kan pasienten utføre med dominant hånd. Testmateriale og objekter samles av terapeut før testen starter. Objektene bør ikke være synlige for pasienten. Pasienten får et første forsøk. Når utførelsen er korrekt, blir skåren 6 gitt og neste gjenstand blir tilbydd pasienten. I tilfeller utførelsen ikke er fullstendig korrekt, får pasienten et andre forsøk (repetisjon) og skåringene for begge forsøk blir summert. Pasienter med afasi skal bli tilbydd testen da oppgavene har enkle verbale krav. I tilfeller hvor afasi påvirker forståelsen av instruksjoner, skal ikke testen bli skåret. I disse tilfeller kan en kvalitativ observasjon av pasientens utførelse blir gitt for et klinisk formål. ADL observasjoner er da tilstrekkelig (dette er en lokal tilpasning, ikke beskrevet i selve testen). 1

Apraksitest kan benyttes av personer med erfaring fra nevropsykologisk testing. Apraksitest summerer opp til 1 skåring mellom 0 til 90. For begge subtester blir en subskåre gitt. I tillegg kan en kvalitativ beskrivelse bli gitt på bakgrunn av observasjon av pasienten. Apraksitest tar ca 10 minutter å administrere. Skåring 6 = utførelsen av 1. forsøk er korrekt og hensiktsmessig for objekt eller gest 3 = utførelsen av 2. forsøk er korrekt og hensiktsmessig for objekt eller gest 2 = utførelsen ligner på korrekt respons, men er klosset/upraktisk, langsom, upresise, utført med feil eller pasienten bruker kroppsdelen som et objekt. 1 = utførelsen ligner kun svakt på korrekt respons og blir utført på riktig sted, eller utførelsen er korrekt men blir utført på feil sted. 0 = utførelsen er feil eller minner ikke om riktig respons. I tilfeller hvor 1. forsøk ikke blir utført fullstendig korrekt, kan tilbakemelding bli gitt for å veilede 2. forsøk. I tilfeller med perserevasjon: - Med samme oppgave: si ok, fint. I tilfeller hvor pasienten ikke stopper, kan terapeut be pasienten om å stoppe. En skåre på 2 blir gitt. På tvers av oppgaver: skåre 0 blir gitt. Cut-off verdi En cut-off verdi på 86 er anbefalt. Et høyere skåre enn 86 betyr at apraksi ikke forekommer. Litteratur De Renzi E (1989). Apraxia. In J. G. F. Boller (Ed.), Handbook of Neuropsychology (Vol. 2, pp. 245-263). Amsterdam: Elseviers Science Publishers B.V. Donkervoort M (2002). Apraxia following left hemisphere stroke: prevalence, assessment and rehabilitation. Dissetatie, Vrije Universiteit Amsterdam Heugten CM van (1998). Apraxia in stroke patients: assessment and treatment. Dissertatie, Rijksuniversiteit Groningen Heugten CM van, Geusgens C (2004). Handleiding apraxie test. Hoensbroek: irv. Heugten CM van, Dekker J, Deelman BG, Stehmann-Saris JC, & Kinebanian A (1999). A diagnostic test for apraxia in stroke patients: internal consistency and diagnostic value. The Clinical Neuropsychologist, 13(2), 182-192. Heugten CM van, Dekker J, Deelman BG, Dijk AJ van, Stehmann-Saris JC, Kinebanian A. Measuring disabilities in stroke patients with apraxia: a validation study of an observational method. Neuropsychological Rehabilitation 2000; 10 (4): 401-14. 2

Heugten CM van. Rehabilitation and management of apraxia after stroke. Reviews in clinical gerontology 2001; 11: 177-184. Stehmann-Saris JC, Satink AJH, Daniels R, Berendsen B, Boerma M, Janssen J, Broekman JB, de Graaf M, Jonges A, & Vet R (2003a). Ergotherapie richtlijn voor diagnostiek en behandeling van apraxie bij CVAclienten. Amsterdam: Hogeschool van Amsterdam Stehmann-Saris JC, Satink AJH, Daniels R, Berendsen B, Boerma M, Janssen J, Broekman JB, de Graaf M, Jonges A, & Vet R (2003b). Werkboek ergotherapie richtlijn voor diagnostiek en behandeling van apraxie bij CVA-clienten. Amsterdam: Hogeschool van Amsterdam Zwinkels A, Geusgens C, van de Sande P, & Heugten C van (2004). Assessment of apraxie: Inter-rater reliability of a new apraxia test, association between apraxia and other cognitive deficits and prevalence of apraxia in a rehabilitation setting. Clinical Rehabilitation, 18(7), 819-827. 3

Instruksjoner for bruk av Apraksitest Instruksjoner: 1. Demonstrasjon av objekt-bruk Pasienten blir spurt om å vise bruk av et objekt med kroppsbevegelser (pantomime). A. Pantomime 1 Ikke noen objekt blir vist frem, spør: Kan du vise meg hvordan du vil bruke en penn (nøkkel, sag, tannbørste)? Eller Kan du late som du bruker en penn? En penn er et eksempel og vil ikke bli tatt med i skåringen. Pasienten vil bli korrigert i tilfelle feil eller problemer med å forstå instruksjonen. Tannbørsten er en normal tannbørste, ikke en elektrisk versjon eller gebiss. Bevegelsen av hånden skal bli gjort foran munnen mens munnen er åpen. Fingre kan ikke bli brukt som en tannbørste. B. Pantomime 2 Objektene blir plassert foran pasienten, men skal ikke berøres. Spør: Kan du vise meg hvordan du vil bruke (navngi gjenstanden)? Du har ikke lov å ta på objektet. C. Reell bruk av objekter Objektene blir plassert foran pasienten. Pasienten blir oppfordret til å faktisk bruke objektet uten at navnet på gjenstanden blir nevnt. Ikke plasser objektet i hånden til pasienten. Spør: Kan du vise meg hvordan du ville bruke gjenstanden? Du kan holde den i hånden. 2. Imitasjon av gester Gestene blir demonstrert som i et speil, og pasienten blir oppfordret til å imitere undersøker. Spør: Jeg vil vise deg en symbolsk handling, kan du imitere meg? Stearinlyset plasseres foran munnen og blir blåst ut. Lyset skal ikke tennes, dette er en lokal tolkning da fyrstikkeske ikke er beskrevet i materiallisten. Lukking av øyner skal utføres tydelig. Å hilse blir gjort ved å gjøre en militær hilsen (løfte hånd til pannen). I tilfelle pasienten automatisk hilser på en annen måte, skår 2 og gi et 2. forsøk mens en sier kan du gjøre akkurat som jeg gjør? Å lage en knyttneve skal ikke bli forstått som et aggressivt uttrykk mot pasienten. 4

Skåringsskjema Apraksitest 1. Demonstrasjon av objekt-bruk A. Pantomime 1 Ikke noen objekt blir vist frem, spør: Kan du vise meg hvordan du vil bruke en penn (nøkkel, sag, tannbørste)? Eller Kan du late som du bruker en penn? Eksempel: 0. penn (ingen skåring, korreksjon hvis nødvendig) 1. nøkkel 6 2 1 0 3 2 1 0 2. sag 6 2 1 0 3 2 1 0 3. tannbørste 6 2 1 0 3 2 1 0 B. Pantomime 2 Objektene er plassert foran pasienten, men kan ikke bli berørt. Spør: Kan du vise meg hvordan du vil bruke (navngi gjenstanden)? Du har ikke lov å ta på objektet. 4. skje 6 2 1 0 3 2 1 0 5. hammer 6 2 1 0 3 2 1 0 6. saks 6 2 1 0 3 2 1 0 C. Reel bruk av objekter Objektene blir plassert foran pasienten. Pasienten blir oppfordret til å faktisk bruke objektet uten at navnet på gjenstanden blir nevnt. Ikke plasser objektet i hånden til pasienten. Spør: Kan du vise meg hvordan du ville bruke gjenstanden? Du kan holde den i hånden. 7. viskelær 6 2 1 0 3 2 1 0 8. kam 6 2 1 0 3 2 1 0 9. skrutrekker 6 2 1 0 3 2 1 0 Demonstrasjonsskåre: 5

2. Imitasjon av gester Gestene blir demonstrert som i et speil. Sitt rett foran pasienten (lokal tolkning). Pasienten blir oppfordret til å imitere terapeut. Spør: Jeg vil vise deg en symbolsk handling, kan du imitere meg? 1. blåse ut et lys 6 2 1 0 3 2 1 0 2. lukke igjen øynene 6 2 1 0 3 2 1 0 3. vinke farvel 6 2 1 0 3 2 1 0 4. vise frem tungen 6 2 1 0 3 2 1 0 5. hilse 6 2 1 0 3 2 1 0 6. lage en knyttneve 6 2 1 0 3 2 1 0 Imitasjonsskåre: Total skåre: Bemerkninger: 6