Oppdragsgiver Møreaksen AS Rapporttype Rapport 2013.02.13 E39 VESTNES - MOLDE KONSEKVENSUTREDNING TEMA NATURMILJØ
TEMA NATURMILJØ 2 (37) E39 VESTNES - MOLDE TEMA NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6120070 Oppdragsnavn: E39 Vestnes - Molde Referanse: Langelo, G. F. (2013). E39 Vestnes Molde i Vestnes, Midsund, Aukra og Molde kommuner. Konsekvensutredning tema Naturmiljø. 2013. Dokument nr.: 001 Filnavn: KU Vestnes - Molde 130213 Ferdig.docx Revisjon [Tekst] Dato 13-02-10 Utarbeidet av Geir Frode Langelo Kontrollert av Elisabeth Bostrøm Godkjent av Rita Løberg Beskrivelse [Tekst] Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no
TEMA NATURMILJØ 3 (37) FORORD I forbindelse med kommunedelplan vedrørende fergefri forbindelse mellom Vestnes, Midsund, Aukra og Molde kommuner, er det gjort en konsekvensutredning for temaet naturmiljø. I utredningen gjøres det rede for hvilke konsekvenser tiltaket vil gi for naturmiljøet. Utredningen er gjennomført av AS. Vi har under arbeidet mottatt verdifull informasjon fra flere kilder som takkes for bidragene. Dette gjelder ikke minst offentlige institusjoner som Fylkesmannen i Møre og Romsdal og de involverte kommunene. Ramboll
4 (37) TEMA NATURMILJØ INNHOLD 1. SAMMENDRAG... 5 2. INNLEDNING... 11 3. UTBYGGINGSPLANER... 12 4. METODE... 14 4.1 Datainnsamling... 14 4.1.1 Influensområdet... 14 4.1.2 Eksisterende informasjon... 14 4.1.3 Feltundersøkelser... 15 4.2 Retningslinjer... 15 4.3 Konsekvensutredning... 16 4.3.1 Vurdering av verdi... 16 4.3.2 Vurdering av omfang... 17 4.3.3 Vurdering av konsekvens... 17 4.3.4 Sammenstilling... 18 4.4 Avbøtende tiltak... 18 5. NATURVERDIER OG VERDISETTING... 19 5.1 Naturgrunnlaget... 19 5.1.1 Klima og vegetasjonssoner... 19 5.1.2 Berggrunn og løsmasser... 19 5.2 Overordnede karakteristiske trekk... 20 5.3 Oversikt over registrerte naturverdier... 21 5.3.1 Registrerte lokaliteter... 21 5.3.2 Rødlistearter... 21 5.3.3 INON... 22 5.4 Verdisetting av influensområdet... 22 5.4.1 Delstrekning 1 (Vik-Nautneset)... 22 5.4.2 Delstrekning 2 (Nautneset-Julbøen)... 23 5.4.3 Delstrekning 3 (Nautneset-Sundsbøen)... 23 5.4.4 Delstrekning 4 (Sundsbøen-Aukra)... 23 6. VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENSER... 24 6.1 Alternativ 0... 24 6.2 Omfang og konsekvens, delstrekning 1 (Vik-Nautneset)... 24 6.3 Omfang og konsekvens, delstrekning 2 (Nautneset-Julbøen)... 25 6.4 Omfang og konsekvens, delstrekning 3 (Nautneset-Sundsbøen)... 25 6.5 Omfang og konsekvens, delstrekning4 (Sundsbøen-Aukra)... 26 6.6 Usikkerhet... 27 6.7 Sammenstilling og rangering... 27 7. AVBØTENDE TILTAK OG MILJØOPPFØLGING... 28 7.1 Oppfølging og avbøtende tiltak... 28 8. FORHOLDET TIL NATURMANGFOLDLOVENS KAPITTEL II... 29 9. KILDER... 30 9.1 Skriftlige kilder... 30 9.2 Muntlige kilder... 31
TEMA NATURMILJØ 5 (37) 1. SAMMENDRAG Bakgrunn og formål På oppdrag fra Møreaksen AS har utført en konsekvensutredning på temaet naturmiljø i forbindelse med kommunedelplan for E39 Vestnes Molde, Møre og Romsdal. Utbyggingsplanene Midsund, Vestnes, Aukra og Molde kommuner har utarbeidet planprogram for kommunedelplan med konsekvensvurdering for framtidig vegtrasè for E39 mellom Ørskog og Molde med arm til Gossen i Aukra kommune. Det er vurdert ett alternativ, med bru over Julsundet fra Julholmen til Nautneset, og videre tunell til Vik i Tomrefjorden. I tillegg knyttes Gossen til fastlandet ved bruer og veger/fyllinger fra Aukratangen via Kjerringholmen, Flatholmen, Forholmen og Bollholmen til Sundsbøen på Otrøya. Metoder Det viktigste metodegrunnlaget for verdisetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper, vilt og ferskvann fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesiell naturverdi. Konsekvensvurderingen er gjort etter metode for ikke prissatte konsekvenser beskrevet i håndbok 140 fra Statens vegvesen. Detaljeringsgraden er tilpasset plannivå, men utredningen er utført i en årstid som gjør at et grundig feltarbeid er vanskelig å gjennomføre. Det er foreslått tiltak som kan avbøte/redusere eventuelle negative konsekvenser av tiltaket. Datagrunnlag Det er utført innsamling av eksisterende data fra Naturbase og Artsdatabankens artskart, samt informasjon fra lokalkjente. I tillegg er det utført feltundersøkelser i deler av området av Geir Langelo 15-16.11.2012. Geografisk er utredningsområdet avgrenset av et definert planområde med et influensområde som kan bli indirekte berørt. Feltarbeidet ble konsentrert om områder med ny vegtrase, mens områdene langs eksisterende veg primært ble observert fra vegen med stikkprøver på steder av interesse. Kjerringsundet, området mellom Gossen og Otrøya er ikke undersøkt i felt. Registreringer Selve utredningsområdet ligger i et småkupert landskap i ytre fjordstrøk på Nordmøre. Berggrunnen er fattig, med gneiser i hele utredningsområdet. Landskapet er mosaikkpreget, men dominert av åpent kyst landskap og myr og skog. I Aukra kommune er det registrert naturverdier i myr og kulturlandskapet på Gossen. Over Kjerringsundet mot Otrøya i Midsund kommune er det et kystlandskap med holmer og skjær, med potensiale for sterke saltvannsstrømmer. Området er dårlig undersøkt og kan ha naturverdier i form av prioriterte naturtyper. I tillegg kan området ha verdi som hekkeområde for marint tilknyttede fuglearter. På Otrøya er det registrert en rekke lokaliteter med nordvendte berg og blokkmark, dels med stor verdi, og også en lokalitet med edellauvskog. Innen influensområdet i Molde kommune er det registrert to naturtypelokaliteter, en kystfuruskog samt en rik sumpskog, begge med middels verdi. I Tomrefjorden i Vestnes kommune er det registrert et myrområde med middels verdi, samt at det går en elv med anadrom fisk gjennom utbyggingsområdet. Det varierte landskapet gir grunnlag for et generelt variert naturmangfold, men likevel ikke spesielt stort artsmangfold. Det er likevel viktig å merke seg at noen områder er registrert med stor verdi, og at mye av området ikke er tilstrekkelig kartlagt.
6-(37) TEMA NATURMILJØ Det er også gode leveområder for vilt.bestandene av hjortevilt er høye og tette i mye av området, og det ligger flere store viltlokaliteter innenfor influensområdet. Blant annet et beiteområde for hjort og rådyr som strekker seg fra Mordal og nordover til kommunegrensa til Aukra kommune. Videre ligger et stort beiteområde for elg, hjort og rådyr fra Øverås til Ura i Tomrefjorden. I tillegg finnes flere registrerte funksjonsområder for fugl. I Vidåna i Tomrefjorden er det registrert anadrom fisk, og så langt en kjenner til er elva ikke undersøkt for ev forekomst av elvemusling. Tabell 1. Forekomst av rødlistearter i influensområdet for Møreaksen. Av fugl er bare hekkeplasser eller antatt hekkeplasser regnet som funn. Noen registreringer er gamle og bør sjekkes, bl.a. hvitkurle og solblom. Organismegruppe Antall Fordelt på rødlistekategori Antall arter CR EN VU NT A funn Pattedyr Karplanter 1 1 2 Lav Sopp 2 2 Fugl 1 2 1 4 Fisk og vannlevende dyr Invertebrater land Sum 1 1 5 1 8 CR = kritisk truet; EN= sterkt truet; VU = sårbar; NT = nær truet; A = norsk ansvarsart. Figur 1. Kartet viser lokalitetene på Gossen i Aukra kommune.
TEMA NATURMILJØ 7 (37) Figur 2. Kartet viser de registrerte lokalitetene i Molde kommune. Figur 3. Kartet viser de registrerte lokalitetene Midsund kommune.
8-(37) TEMA NATURMILJØ Figur 4. kartet viser de registrerte lokalitetene i Vestnes kommune. Verdivurdering Tabell 2. Tabellen viser verneområder, naturtypelokaliteter og viltlokaliteter som regnes å ligge innenfor prosjektets influensområde. Nr Navn Kommu ne Type lokalitet Verdi/viltvekt Verdi etter H140 1 Aukratangen Aukra Naturbeitemark Lokalt viktig Middels verdi 2 Halingshaugen øst Aukra Kystmyr Viktig Middels verdi 3 Julsundet Aukra Korallforekomst Svært viktig Stor verdi 4 Julsundet Aukra Israndavsetninger Viktig Middels verdi 5 Nybø Aukra Hekkeplass for grågås Viltvekt 1 Liten verdi 6 Krabbeteinholmen Aukra Hekkeplass for måker Viltvekt 1 Liten verdi og rødnebbterne 7 BA00052859 Aukra Trekkvei for hjort Viltvekt 3 Middels verdi 8 Otrøya: Sundsbøen: N for Holten 9 Otrøya: Sundsbøen: N for Nakken 10 Otrøya: Sundsbøen: SØ for Nakken 11 Otrøya, N for Nautneset 12 Otrøya: Under Rognkallheia SV for Nautneset Midsund Midsund Nordvendte kystberg og blokkmark Nordvendte kystberg og blokkmark Viktig Svært viktig Middels verdi Stor verdi Midsund Rik edellauvskog Viktig Middels verdi Midsund Nordvendte kystberg Lokalt viktig Middels verdi og blokkmark Midsund Rik edellauvskog Viktig Middels verdi 13 Hansholmen Midsund Hekkeplass for vade-, Viltvekt 2 Middels verdi måke- og alkefugler 14 Molde Molde Israndavsetninger Viktig Middels verdi 15 Julbøhamran Molde Kystfuruskog Lokalt viktig Middels verdi 16 Julbøen Molde Rik sumpskog Viktig Middels verdi 17 Mordalsvågen, v Molde Hekkeplass dvergspett Viltvekt 3 Middels verdi Julneset 18 Julbøen Molde Beiteområde for hjort Viltvekt 1-2 Middels verdi og rådyr 19 Julneset- Molde Beiteområde rådyr Viltvekt 1 Liten verdi Haukebøen 20 BA00051878 Molde Trekkvei hjort Viltvekt 3 Middels verdi 21 Øverås/Furland Vestnes Intakte lavlandsmyrer Lokalt viktig Middels verdi 22 BA00053124 Vestnes Beiteområde elg, hjort rådyr Viltvekt 2-3 Middels verdi
TEMA NATURMILJØ 9 (37) De største registrerte verdiene i utredningsområdet er spredd og knyttet til noen terrestriske naturtyper som nordvendte berg og blokkmarker, edellauvskog og rik sumpskog. I tillegg er det registrert noen viktige funksjonsområder for vilt. Til sammen er det registrert 12 naturtypelokaliteter, der èn har stor verdi og 11 middels verdi. I tillegg er det registrert 10 viltområder/artsforekomster, der èn har stor verdi, 6 har middels verdi og tre har liten verdi. Konsekvenser De største konsekvensene for de registrerte naturverdiene er knyttet til nedbygging av verdifull kulturmark, samt risiko for negativ påvirkning på fisk. I tillegg er fragmentering av viltområder og inngrep i trekkveier for vilt negativt. Delstrekning 1 (Vik-Nautneset) vil krysse en bekk (Vidåna) som har anadrom fisk og muligens elvemusling. Kryssing av bekken vil medføre fare for nedslamming av gyteområder i tillegg til økt forurensing i bekken. Delstrekning 2 (Nautneset Julbøen) vil berøre to naturtypelokaliteter, en kystfuruskog og en rik sumpskog, i tillegg til å gå gjennom et beiteområde og en trekkrute for hjort og rådyr. Delstrekning 3 (Nautneset-Sundsbøen) berører minst to naturtypelokaliteter, der en av dem har verdi svært viktig A. Delstrekning 4 (Sundsbøen Aukra) Fører til nedbygging av en registrert naturbeitemark i tillegg til mulig påvirkning av en registrert kystmyr. Denne delstrekningen går gjennom Kjerringsundet, en strømrik skjærgård der naturverdiene ikke er tilstrekkelig kartlagt. Det vil være viktig å kartlegge verdiene ved en eventuell videreføring av planene til neste planfase. Rangering Tabell 3. Konsekvenser og rangering av de ulike delstrekningene for vegplanene. Alt. 0 Delstr. 1 Delstr. 2 Delstr. 3 Delstr. 4 Samlet alt. 1 Samlet konsekvens 0 -- - --/- --- --- Strekningsvis rangering Beslutningsrelevant usikkerhet 1 2 2 2 2 2 Liten Stor Middels Middels Stor Stor Avbøtende tiltak En beskrivelse av avbøtende tiltak på dette plannivået må nødvendigvis bli noe overordnet, da det er mange deler av prosjektet som ikke er godt nok avklart. I tillegg er det flere områder som bør kartlegges bedre ved en ev utarbeidelse av reguleringsplan. Områder som bør kartlegges bedre: Kjerringsundet bør besøkes i hekketiden slik at ev hekkende sjøfugl kan kartlegges. I tillegg bør en gjøre en kartlegging av marine naturtyper, samt terrestrisk kartlegging på holmene.
10-(37) TEMA NATURMILJØ Vidåna bør undersøkes med elektrisk fiskeapparat for å kartlegge ev forekomster av sjøørret, laks og elvemusling. Den registrerte naturbeitemarka på Gossen bør undersøkes på en årstid der både karplanter og sopp kan identifiseres, dvs på høsten. Beiteområdene for hjortevilt, da spesielt i Vestnes og Molde kommuner bør kartlegges/oppdateres slik at viltoverganger kan plasseres med god presisjon. Figur 5. Bildet viser et utsnitt av lokalitet 1, en naturbeitemark på Gossen. Avbøtende tiltak Generelt vil det være en fordel å unngå høy aktivitet i nærområdet til hekkende fugl. I dette tilfellet peker vi spesielt på områder med hekkende sjøfugl, samt lokalitetene med hønsehauk og havørn. Ved bygging av veg over Kjerringsundet vil det være en fordel å bygge mest mulig av sjøstrekkene med bruer, og bruke minst mulig fyllinger. I Vidåna er det i tillegg til elvemusling viktig å ta hensyn til den lokale ørretstammen i bekken og tilliggende vatn, da elvemuslingen er avhengig av fisken for å kunne overleve. Bekken må derfor tas vare på som gyte og oppvekstområde for ørret. En må unngå nedslamming av gyteområder, og kulvert må utformes slik at fisk kan vandre gjennom den. Det beste er å bygge kulvert, ev
TEMA NATURMILJØ 11 (37) bro, slik at et brukbart bunnsubstrat kan opprettholdes som gyte og leveområde for både fisk og musling. Før tiltaket settes i gang må ev musling som lever nær og nedstrøms tiltaket flyttes oppstrøms eller til annen god lokalitet, og settes tilbake etter at tiltaket er over og forholdene igjen er gode og stabile. For viltområdene er det generelt viktig å begrense fragmentering så mye som mulig. Med økende trafikkmengde over E39 vil det derfor være viktig å bygge faunapassasjer. Hvor disse skal plasseres bør inngå i plan for ytre miljø og avklares etter at det er gjort nye vurderinger viltområdene. Generelt må det ved anleggsarbeid gjennomføres tiltak for å unngå forurensning til luft, vann og jord. Usikkerhet Datagrunnlag Datagrunnlaget for naturtyper og rødlistearter vurderes som dårlig i enkelte områder som direkte berøres av inngrep knyttet til vegutbyggingen. Dette skyldes dels årstiden feltarbeidet er utført i, og dels at traseen over Kjerringsundet ikke er undersøkt. Også for vilt anses datausikkerheten for å være stor i den forstand at mange av registreringene er gamle (1984-1985) og basert på intervju og ikke systematiske feltregistreringer. Nye inngrep og ellers dynamiske endringer i økosystemene som f.eks. økning av elgbestanden siden den gang, gjør at disse dataene ikke nødvendigvis gjenspeiler situasjonen i dag. Verdisetting Det er gjennomført naturtypekartlegginger i alle tre kommuner de siste årene, og dataene er derfor for det meste oppdatert. Det er likevel knyttet usikkerhet til en ny naturtypelokalitet som ble registrert i feltarbeidet for dette prosjektet, en beitemark på Gossen. På grunn av årstiden ble flora og sopp ikke undersøkt i denne utredningen. En inventering av denne i en egnet årstid ville kunne føre til at lokaliteten blir oppgradert til høyere verdi. I tillegg er Kjerringsundet ikke undersøkt, noe som fører til at verdisettingen for delstrekning Sundsbøen-Aukra blir usikker. Omfang Usikkerhet i datagrunnlaget og verdisetting, gjør at usikkerheten i vurderingen av omfanget av prosjektet for naturmiljøet generelt er stort. Konsekvenser Da det er knyttet usikkerhet til både verdisettingen av naturmiljøene og omfangsvurderingene, vil det også være knyttet usikkerhet til konsekvensvurderingene. 2. INNLEDNING På oppdrag fra Møreaksen AS, er det utarbeidet et planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for fastlandsforbindelse for Gossen i Aukra kommune, samt fergefri strekning fra Molde til Vestnes kommune. Hensikten er å sette av en veikorridorer i kommunedelplaner for senere å kunne detaljregulere den aktuelle vegen i reguleringsplaner. I planprogrammet stilles det følgende krav til tema naturmiljø: Det skal gjøres en kartlegging av naturverdier i planområdet. Kartleggingen skal gjennomføres etter metodikk fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) for kartlegging av vilt og biologisk
12-(37) TEMA NATURMILJØ mangfold på land og i sjø (DN-håndbok 11-1996, 13-1999, 15-2001); se www.dirnat.no. Kartleggingen skal fokusere på spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold (naturtyper og vilt), dvs. t.d. leveområde for trua arter. Det er den permanente situasjonen som skal utredes. Men dersom det blir store inngrep og forstyrrelser i anleggsfasen med hensyn til driftsveger og deponier skal dette også beskrives. Naturmiljøet i Kjerringsundet vektlegges særskilt i utredningen. Utredningen har ikke lagt særskilt vekt på Kjerringsundet i den betydning at det er foretatt naturfaglige registreringer der. Feltarbeidet var over når dette punktet ble tatt inn i planprogrammet. Årstiden tillater heller ikke at naturverdiene i Kjerringsundet kunne blitt kartlagt, da med unntak av ev marine naturtyper. De årstidsmessige utfordringene ble forelagt oppdragsgiver, og det ble besluttet å gjennomføre utredningene tross disse. Utredningen er basert på metodikk etter vegvesenets håndbok nr 140. I tillegg er prosjektet vurdert i forhold til naturmangfoldlovens kapittel 2 om alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. 3. UTBYGGINGSPLANER Utbyggingsplanene er i utgangspunktet redegjort for i bl.a. planprogrammet, og vegtrasèene er ytterligere detaljert gjennom arbeidet med denne kommunedelplanen. I korthet er det planer om gjøre veglinjen fra Molde og sør til Vestnes fergefri, i tillegg til fastlandsforbindelse for Gossen i Aukra kommune. For å sikre fremdriften i de videre planarbeider for E39 på den aktuelle strekningen er det ønskelig å få fastlagt korridorene for den nye vegen i kommunedelplaner for Vestnes, Midsund, Aukra og Molde kommuner. Figur 6. Kart over utredningsområdets nordre del.
TEMA NATURMILJØ 13 (37) Figur 7. Kart over utredningsområdets midtre del. Figur 8. Kart over utredningsområdets søndre del. Det er kun ett alternativ som skal utredes i tillegg til 0-alternativet. Alternativ 0 er dagens vei med fergesambandene Molde-Furneset, Solholmen-Mordalsvågen og Aukra Hollingsholmen.
14-(37) TEMA NATURMILJØ 4. METODE 4.1 Datainnsamling 4.1.1 Influensområdet Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved gjennomføring av det planlagte tiltaket og tilhørende virksomhet, mens influensområdet også omfatter de tilstøtende områdene der tiltaket vil kunne ha en effekt. For vegetasjon og flora er influensområdet først og fremst knytt til tiltaksområdet, men det kan også tenkes at vegetasjonen kan bli påvirket en sone rundt dette, bl.a. som følge av dreneringseffekter, avrenning osv. En hensiktsmessig buffersone kan derfor være et om lag 40 meter bredt belte på hver side av vegtraseene. For fugl og pattedyr defineres denne sona noe bredere, da disse gruppene er mer arealkrevende. Vanligvis kan 100 meter fra tekniske inngrep være tilstrekkelig, men for enkelte arter, spesielt rovfugl, er influensområdet mye større, kanskje opp til 1 km. For akvatisk miljø er det i stor grad de hydrologiske forholdene som bestemmer influensområdet. For eksempel er avstanden for risiko for nedslamming av rogn eller muslinger avhengig av vannhastigheten i bekken eller elva. 4.1.2 Eksisterende informasjon Det er søkt i flere relevante, nasjonale databaser, primært Artsdatabankens tjeneste Artskart og DNs Naturbase. Det er i tillegg tatt kontakt med Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelingen, samt miljøansvarlige i de berørte kommunene. Det er også gjort søk etter støttelitteratur som utredninger, naturtypekartlegginger m.m. i området, samt tatt kontakt med ressurspersoner som har kunnskap om området. Både Aukra, Molde, Midsund og Vestnes kommuner har gjennomført naturtypekartlegginger (inkludert supplerende undersøkelser de siste årene) som er lagt ut på Naturbase, slik at mye data har blitt gjort tilgjengelig også på den måten. Figur 9. Bildet viser en del av Vidåna.
TEMA NATURMILJØ 15 (37) 4.1.3 Feltundersøkelser Det er gjennomført feltundersøkelser hvor aktuelle utbyggingsstrekninger er undersøkt, naturmiljøet vurdert generelt og spesielt verdifulle forekomster nærmere beskrevet. Feltundersøkelsene ble utført 15.-16. november 2012 av Geir Langelo. Undersøkelsene ble gjort sent på året etter tidligere snøfall, noe som vanskeliggjorde god artsidentifisering av planter. Hovedvekten ble derfor lagt på undersøkelser av naturtyper og lav, og i mindre grad forekommende plantearter. På grunn av årstiden ble heller ikke virvelløse dyr og sopp fanget opp. Vurderingene av vilt er først og fremst bygget på kjent kunnskap. Geografisk ble alle nye vegstrekninger, unntatt øyer og sjøområder mellom Gossen og Otrøya prioritert, mens der eksisterende veier skal opprustes ble undersøkelsene gjort ved observasjoner fra vei, samt stikkprøver i marka der potensialet for verdifulle naturmiljøer virket lovende. 4.2 Retningslinjer Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» (PBL 33-1). Her er kravet til konsekvensanalyser lovfestet med bestemmelser for hvordan de skal utføres (Miljøverndepartementet 1999). Formålet med denne utredningen er å beskrive konsekvensene for naturmiljøet ved realisering av utbyggingsalternativet. Figur 10. Utsikt fra Gossen mot Otrøya.
16-(37) TEMA NATURMILJØ 4.3 Konsekvensutredning 4.3.1 Vurdering av verdi Vurdering av verdi På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av en lokalitet eller et område. Verdien fastsettes på grunnlag av kriterier som er gjengitt i Tabell 2.1. Når det gjelder identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter, benyttes DN-håndbok 13 for kartlegging av biologisk mangfold (Direktoratet for naturforvaltning 2007) som metode. For verdisetting av viltområder er kriteriene og vektingen fra DN-håndbok 11 benyttet (Direktoratet for naturforvaltning 2001). Tabell 4. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. Liten verdi Middels verdi Stor verdi Prioriterte Områder med Naturtyper i Naturtyper i naturtyper biologisk mangfold verdikategori B eller C verdikategori A for som er for biologisk mangfold biologisk mangfold representativ for Områder med stort Områder med stort distriktet artsmangfold i artsmangfold i Områder med regional målestokk nasjonal målestokk stort artsmangfold i lokal målestokk Viktige viltområder Viltområder og Viltområder og Viltområder og vilttrekk med vilttrekk med viltvekt vilttrekk med viltvekt viltvekt 1 2-3 4-5 Rødlistearter Leveområder for Leveområder for arter leveområder for arter arter i de laveste i de laveste i de tre strengeste trusselskategorien trusselnivåer på rødlistekategoriene e på regional nasjonal rødliste på nasjonal rødliste rødliste Leveområder for arter Områder med i de tre strengeste forekomst av flere kategoriene på rødlistearter i lavere regional rødliste kategorier og/eller de i strengeste kategoriene på regional rødliste Ferskvanns- Lokaliteter som er Ferskvannslokaliteter i Ferskvannslokaliteter lokaliteter representative for verdikategori B eller C i verdikategori A for ferskvannsmiljøer for biologisk mangfold biologisk mangfold i distriktet For verdisetting av ferskvannslokaliteter (i praksis fisk og elvemusling) er DN-håndbok 15 (Direktoratet for naturforvaltning 2001) benyttet. Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Ny norsk rødliste for 2010 ble offentliggjort 9. november 2010, og denne inneholder en del vesentlig endringer for mange organismegrupper i forhold til forrige rødlista, bl.a. pga høyere kunnskapsnivå (dels gjennom økt innsats for å innhente informasjon), ny tolkning av tidligere data eller endring i bruken av retningslinjene for kategorien
TEMA NATURMILJØ 17 (37) DD (Kålås m.fl. 2010). IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) blir benyttet i det norske rødlistearbeidet, i likhet med i de aller fleste andre europeiske land. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes): RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i samt de viktige trusselsfaktorer. Verdivurderingene for hvert miljø/område angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. 4.3.2 Vurdering av omfang Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike lokalitetene eller områdene. Omfanget vurderes for de samme lokalitetene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0. Tabell 5. Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle påvirkning (omfang). Viktige sammenhenger mellom naturområder Naturtyper Artsmangfold Ferskvanns forekomster Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil i stor grad virke positivt for forekomsten og utbredelsen av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil i stor grad virke positivt på utbredelsen av viktige, og kvaliteten på ferskvannsforekomster Middels positivt omfang Tiltaket vil styrke viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil virke positivt for forekomsten og utbredelsen av prioriterte naturtyper Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil virke positivt på utbredelsen av og kvaliteten på viktige ferskvannsforekomster Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av og kvaliteten på viktige ferskvannsforekomster Middels negativt omfang Tiltaket vil svekke viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsforekomster Omfang angis på en femdelt skala: Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt. Stort negativt omfang Tiltaket vil bryte viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsforekomster 4.3.3 Vurdering av konsekvens Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 5 er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (+ + + +) til meget stor negativ konsekvens ( ). Midt på figuren er
18-(37) TEMA NATURMILJØ en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. Figur 11. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) 4.3.4 Sammenstilling For hvert aktuelt alternativ angis en samlet konsekvens, i dette tilfellet bare 0-alternativet og utbyggingsalternativet. Alternativene er gitt en innbyrdes rangering etter konsekvensgrad. Rangeringen skal avspeile en prioritering mellom alternativene ut fra et faglig ståsted. Det beste alternativet rangeres høyest (rang 1). 4.4 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad i byggefasen, men hvor endringene har klare fordeler for naturverdiene. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet.
TEMA NATURMILJØ 19 (37) 5. NATURVERDIER OG VERDISETTING 5.1 Naturgrunnlaget 5.1.1 Klima og vegetasjonssoner I følge Moen (1998) tilhører naturen i tiltaksområdet sørboreal vegetasjonssone. Typisk for denne sonen er dominans av barskog, men edelløvskog finnes i sørvendte lier. Vegetasjonsseksjonen tilhører sterkt oseanisk seksjon, humid underseksjon (o3h) og klart oseanisk seksjon (O2). Vegetasjon her er i følge Moen (1998) preget av vestlige arter og vegetasjonstyper, men svake østlige trekk kan inngå. 5.1.2 Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i området er dominert av gneiser med belter av mylonitt, fyllonitt og basalt. Alle vegstrekninger i dagen er imidlertid i berggrunn av gneis. (www.ngu.no). Gneis er en hard og sur bergart, som bare gir opphav til en fattig flora. Løsmassene i og nær planområdet er variert. Langs strekninger i dagen er det noe marine strandavsetninger samt bert fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Langs strekningen ved Tomrefjorden er det også noe morener og torv og myr. Figur 12. NGUs kart over berggrunn viser at det er gneiser langs vegtraseene i området. Kilde: www.ngu.no.
20-(37) TEMA NATURMILJØ Figur 13. NGUs løsmassekart viser løsmassene i området. Kilde: www.ngu.no. 5.2 Overordnede karakteristiske trekk Utredningsområdet ligger i et småkupert landskap i ytre fjordstrøk i Romsdal. Berggrunnen er dominert av gneiser, noe som bare gir grunnlag for en fattig flora. Landskapet er mosaikkpreget, men dominert av skog langs deler av vegstrekningene som går i dagen. Mellom Gossen og Otrøya ligger en rekke store og små holmer. Det varierte landskapet gir grunnlag for et generelt variert naturmangfold, der naturmiljøer av ulike typer ligger fordelt utover planområdet. Det er samtidig gode leveområder for vilt og bestandene av hjortevilt er høye og tette i deler av området, da spesielt i Vestnes kommune (NN, 2009). De mange holmene og skjærene i Kjerringsundet representerer også et potensial for gode hekkeområder for sjøtilknyttede fuglearter. Rekkene av holmer og skjær utgjør en dybdeterskel som kan føre til økte vannhastigheter lokalt. Slike områder kan ha et interessant artsinventar. Vegetasjonen inne planområdet på Aukra er preget av trebevokst myr og noe landbruksareal. Myrområdene er en blanding av jordvannsmyr og nedbørsmyr, og deler av området er avgrenset som naturtypelokalitet. Skogsmiljøene innen planområdet er for det meste fattige furu- og løvskoger med innslag av hassel noen steder. På Otrøya ligger en rekke artsrike lokaliteter med nordvendte kystberg og blokkmark med hinnebregne og krevende lav- og mosearter, samt en edelløvskog med hassel og alm. Skogene er likevel gjennomgående preget av lang tids kulturpåvirkning og flere steder er det tette unge til middelaldrende plantefelt med norsk gran, som i disse landskapene er en fremmed art. I Tomrefjorden er mye av denne skogen i ferd med å tas ut, og det ligger store hogstflater innenfor planområdet. Ingen skogsmiljøer er hittil vernet eller under vurdering for vern innenfor eller nær utredningsområdet. Kulturlandskapet i utredningsområdet er i overveiende grad preget av et aktivt, moderne jordbruk, om enn med noe varierende intensivitet. Typisk er nok små gårdsenheter og enger i