veileder i rushåndtering

Voksne må snakke med ungene om hva de vil med livet sitt. Det hjelper ikke med husarrest eller straff, men voksne skal være strenge og bestemte. Vi ville ikke godta at våre barn brukte rusmidler. Om lærerne spør om eller forteller om mistanke, vil det hjelpe litt mot ikke å ruse seg på skolen. veileder i rushåndtering Geir Ø. Kvalheim og Anette Abrahamsen ISBN 978-82-997510-4-9 Alrekstad alternative skole // Stiftelsen Bergensklinikkene

en rusfri skole Veileder i rushåndtering Kapittel 1 Rus i sammenheng Kapittel 2 Alrekstad skole en ny start? Kapittel 5 Veien videre Kapittel 6 Taushetsplikt Kapittel 9 Nyttig informasjon, litteratur og kontakter Lovverket Litteratur og nettsider Telefonnumre Kapittel 3 Rusmidler og risiko Kapittel 4 Skolens rusberedskap Hva gjør vi når våre elever ruser seg? Kapittel 7 Tips til foreldre Kapittel 8 Situasjonsforberedende trening Vedlegg Sjekkliste Russamtaler med elever Registreringsskjema for rusrelaterte situasjoner Hva gjør vi? elevutsagn er satt i rosa bobler gjennom heftet

2 stiftelsen bergensklinikkene 2008

Forord «En rusfri skole» er en veiviser i rushåndtering, skrevet for Alrekstad alternative skole. Hensikten er å skape en felles faglig forståelse, som kan gi grunnlag for økt trygghet i håndteringen av rusrelaterte utfordringer, både for personell, foresatte og elever. Veiviseren er tenkt som et verktøy til aktiv bruk i skolehverdagen. Et verktøy som gir oss kunnskap, repertoar, muligheter og trygghet i håndteringen av situasjoner der rus er tema. Veiviseren er èn av flere brikker i en større helhetlig rusplan for Alrekstad skole. Det finnes ingen fasit på hvordan et rusproblem skal løses. Enhver situasjon vil være unik. Men, det finnes erfaringer fra rusfagfeltet som gir oss visse føringer på hva som er lurt og hva som ikke er lurt å gjøre. Føringer som synes å ha dokumentert god virkning. Med slik viktig kunnskap, har vi større forutsetninger for å kunne handle riktig. Enhver innblanding i et medmenneskes problem, bør ha som formål å skape forbedring. Håndterer vi ting»feil», kan det føre til en forverring av situasjonen. Dette forplikter til stor grad av alvor i utøvingen av vår faglighet ikke minst vårt faglige skjønn. For nettopp som fagfolk og hjelpere har vi et ansvar og mange muligheter til å velge hvordan vi vil handle. Forhåpentligvis gjør denne veiviseren dette arbeidet litt enklere. Elevene våre trenger selektive tiltak. Selektiv forebygging i forhold til rusmiddelbruk handler for eksempel om å styrke beskyttelsesfaktorer: som skolefaglig mestring, styrke positive relasjoner til betydningsfulle voksne, bedre elevens selvbilde og evne til å løse problemer. Men også om å velge det som til enhver tid er best for den det gjelder. I arbeidet med denne veilederen har vi blant annet hentet inspirasjon og informasjon fra «Veileder i rushåndtering i ungdomsskolen» (Leirvåg, Klyve, Bareksten 2007) Denne vil være et godt supplement til skolens veiviser. Ellers har vi valgt å ta med henvisninger til en rekke aktuelle nettsteder og noen litteraturtips til fordypning. Samt nyttige telefonnumre i jakten på veier å gå, i møte med disse høyst forskjellige ungdommene vi samarbeider med hver dag. En hjertelig tusen takk til Arne Klyve og Randi Vartdal Knoff fra Kompetansesenteravdelingen i Stiftelsen Bergensklinikkene, som har bistått med faglige innspill, veiledning og kontor, i tillegg til å ha skrevet kapittel 1. Publikasjonsutgifter dekkes av Stiftelsen Bergensklinikkene gjennom midler fra Sosial- og helsedirektoratet. Svein Davidsen Rektor ved Alrekstad alternative skole Geir Ø. Kvalheim Reiselærer Anette Abrahamsen miljøterapeut stiftelsen bergensklinikkene 2008 3

Kapittel 1 Rus i sammenheng Bruk av rusmidler innebærer alltid en potensiell fare. Jo tidligere i livet en starter, desto større ser skadepotensialet ut til å være. Og det er alkohol som ved sin utbredelse utgjør det desidert største problemet. I mediene får gjerne narkotika syv ganger så stor oppmerksomhet, mens vi fagfolk sier billedlig at alkohol utgjør et syv ganger større problem. Det er særlig de akutte skadene knyttet til situasjoner der både unge og voksne har drukket seg til svakere dømmekraft som bekymrer. Politi og legevakt er lut lei av å måtte bruke så mye av tiden sin til å ordne opp i og i etterkant av voldsepisoder. Rusrelatert vold, fyllekjøringer, akuttinnleggelser i sykehus, husbråk, drap og drukningsulykker utgjør ved siden av fenomen som uønskete graviditeter, krangling med venner og foreldre, tap av personlige eiendeler som vesker, lommebøker og mobiltelefoner, vårt desidert største rusproblem. Det meste av dette kan knyttes til sviktende vurderingsevne på grunn av alkoholbruk. Norge er i europeisk sammenheng et land med lavt, men jevnt stigende alkoholkonsum. Økningen i alkoholkonsum ligger sannsynligvis i nordmenns stadig sterkere kjøpekraft. Ut fra nettopp kjøpekraft har vi også en av Europas laveste alkoholpriser. Særlig ser vi denne konsumøkningen i voksenbefolkningen og blant unge jenter. Samlet drikker vi altså mer, med økt risiko for langtidsskader og samtidig med hyppige beruselser, med stor fare for fylleskader. Det betyr at vi i tillegg til primærforebyggende innsatser og programmer rettet mot de yngste, også trenger å utvikle skadeforebyggende programmer rettet mot ungdom som allerede drikker, for å få skadene lengst ned mot null. Og vi trenger målrettede innsatser rettet mot unge gutter og jenter i risiko og høyrisiko. Ikke minst trenger skoler en god beredskap for å kunne håndtere rusbruk på en klok og inkluderende måte. En del unge mennesker utforsker narkotiske midler, men det er fortsatt veldig typisk blant ungdom å ikke gjøre det. For eksempel oppgir «bare» 11 prosent av unge mellom 15 og 20 år at de noen gang har prøvd cannabis (SIRUS, Ungdomsundersøkelsen 2007). Omfanget av eksperimentell narkotikabruk, først og fremst hasjrøyking, fordeler seg jevnt blant gutter og jenter og dette skjer fortsatt hyppigere i storbyer enn på mindre steder. Blant tyngre rusavhengige er det klar overvekt av menn. Det er dobbelt 4 stiftelsen bergensklinikkene 2008

så mange menn i behandling, fem ganger så mange i varetekt og fengsel og fire ganger så mange overdoser blant gutter og menn. Samfunnsutviklingen skjer i et høyt tempo og kravene om effektivitet og resultater legger et ekstra press på skoler, foreldre og ikke minst de unge. Noe av dette trykket og alle kravene kan også gi seg utslag i økte rusbehov, enten som selvmedisinering mot stress eller en type mestring av livet i ytterkant av fellesskapet. Det er altså mange motiver for å bruke rusmidler og mange grunner til å bli hengende fast i problemskapende rusbruk. Skolefolk og foreldre/foresatte er de viktigste rusforebyggerne. Det er fordi disse voksne har den mest langsiktige kontakten med unge mennesker i en alder der vaner og uvaner gjerne dannes. Påvirkningskraften forstyrres og forsterkes av venner og andre aktører som også har stor påvirkningstyngde. Vi vet at venners ord veier tungt i de såkalt «utforskningsårene» mellom 13-17 år. Derfor er det avgjørende at elevene med jevne mellomrom får anledning til å diskutere tema knyttet til press og påvirkning, der rusmidler inngår som en naturlig del. En god og inkluderende skole er i seg selv en ruskonkurrerende aktivitet. Målet er en skolekultur der både elevene, de ansatte og foreldre/foresatte understøtter ambisjonen om skolen som en rusfri sone. De voksne på Alrekstad er flinke til å se om noen er ruset. På hjemmeskolen var de ikke så flink, der var de lettere å lure. stiftelsen bergensklinikkene 2008 5

Kapittel 2 ALREKSTAD SKOLE EN NY START? Skolen er de voksnes sammensvergelse. Franz Kafka Alrekstad skole er en alternativ skole med et integrert bo- og miljøtilbud for ungdomstrinnet i Bergen kommune. Skolen har utviklet ulike tilbud for elever med samspillvansker. Vi møter skoletrøtt ungdom med grenseutprøvende atferd, og med et helhetlig tilbud prøver vi å gi dem en ny start i forhold til skole og sosial tilhørighet. Den nye læreplanen (Kunnskapsløftet, K06) slår fast at skolen skal ta vare på alle elever. Den skal fungere både faglig, sosialt og kulturelt. Opplæringen skal kvalifisere for deltakelse i arbeid og samfunnsliv. Virkeligheten forteller oss at skolen ikke fungerer for alle. Mistrivsel og grenseutprøvende atferd, manglende faglige og sosiale ferdigheter i den vanlige skolen kan nødvendiggjøre segregerte (spesielle) tiltak i et avgrenset tidsrom. Med slike tiltak kan elevene få muligheten til å hente seg inn, gjenopprette brutte relasjoner og få ferdigheter til å fungere i det videre utdanningsforløpet. Virksomheten ved Alrekstad skole følger Kunnskapsløftet. Gjennom individuelle opplæringsplaner (IOP) lages det målsettinger for en helhetlig utvikling av elevenes faglige og sosiale ferdigheter. Gode mestringsopplevelser har høy prioritet i vår virksomhet. Gjennom et mangfoldig skole- og fritidstilbud er vi et viktig forebyggende tiltak mot videreutvikling av problematferd. Deri ligger det at vi også er et viktig ruskonkurrerende tiltak. Flere strenger å spille på Lærerne på Alrekstad skole erfarer daglig at de må spille på flere strenger enn de rent skolefaglige. De vet at dersom elevene skal kunne gjøre nytte av et undervisningstilbud, er det blant annet betinget av opplevelsen av mestring, trivsel, anerkjennelse og omsorg fra voksne i skolefellesskapet og på fritiden. 6 stiftelsen bergensklinikkene 2008

Eg kan Eg skriv ikkje fint, og eg les ikkje fort, så meg er det lett nok å terge. Men gjeld det å springe av stad som en hjort, dukke i elva, klatre i berget Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an, om nokon vil seie dei trur at eg kan Ingvar Moe Diktet til Ingvar Moe handler på sett og vis om elevene vi møter på skolen vår. De kan ha møtt for få voksne som «tror at jeg kan». På Alrekstad skole imøtekommer vi omsorgsbehovet i langt større grad enn på en vanlig skole. Både lærere og miljøpersonell arbeider tett på elever og foreldre, og har muligheten til å være mer aktivt støttende i omsorgsarbeidet og oppdragelsen. stiftelsen bergensklinikkene 2008 7

Kapittel 3 RUSMIDLER OG RISIKO Nasjonale retningslinjer fastslår at skolen i sitt arbeid bl.a. skal forebygge rusproblematikk. I Opplæringsloven 1 9a heter det at alle elever i grunnskolen/videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I flere av fagplanene i Kunnskapsløftet uttrykkes det også at elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil, og lære å ta vare på sin fysiske og psykiske helse. Slik er det formulert i Kjentmannshåndboken 3 : «Det er ikke meningen at et rusproblem bare skal være skolen sitt problem. Men det er heller ikke meningen at et rusproblem ikke skal være skolen sitt problem. Skolen har kvaliteter og kompetanse som kan motvirke en videre utvikling av en ruskarriere». «Skolens oppgave er å bringe eleven videre i hjelpeapparatet på en ivaretaende måte, og i et tempo eleven kan følge. Hvis prosessen ikke blir gjennomført i elevens tempo, vil eleven falle fra med en ny erfaring som vil gjøre framtidig samhandling med hjelpeapparatet langt tyngre». Skolen har altså ansvar for å bruke sin unike mulighet og kompetanse til å fange opp problemet, for så å ta noen viktige første skritt (for vår skole gjerne andre, tredje skritt) med ungdommen. Vi kan ikke og skal ikke behandle misbruket, men motivere eleven til å gjøre noe. Normal versus bekymringsfull rusbruk Forandringer, utprøving og grensebryting er en naturlig del av ungdomstiden. Det dreier seg om å løsrive seg fra barndommen, om å finne sin rolle, sin identitet, en plass i voksenverden. «Ungdom eksperimenterer med vennekrets, musikkstil, klesstil, sex og rusmidler. Det handler om å skaffe egne erfaringer». (Leirvåg et. al.) 2 Dette er normalt. Eksperimentering kan likevel gå over til å bli bekymringsfull utprøving. Det er bekymringsfullt når de unge i ruset tilstand gjør ting de ellers ikke ville gjort, uavhengig av alder. Eller når rusen «på kort sikt forstyrrer elevens daglig gjøremål, eller på 8 stiftelsen bergensklinikkene 2008

1 Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (1998). Kunnskapsdepartementet. 2 Leirvåg, S-E., Klyve, A., Bareksten, B: (2007): Veileder i rushåndtering i ungdomsskolen. Stiftelsen Bergensklinikkene. 3 Bøe, B. (2004): Kjentmann. Håndbok for skolefolk som møter elever med rusproblem. Stiftelsen Bergensklinikkene. 4 Klyve, A. (2006): Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid ærlighet, humor og utholdenhet. Bufetat. lengre sikt påvirker elevens handlingsvalg.» (Bøe, 2004:6) 3 Her må man utøve skjønn og klokskap. Mest hensiktsmessig er det å vurdere bekymringsgrad ut ifra forandringer hos ungdommen (se side 11). Forandringene må sees i en helhetlig sammenheng. Risikoutsatt ungdom I forbindelse med muligheten for å utvikle et rusproblem snakker fagpersoner i rusfeltet om lavrisiko, risiko og høyrisiko. Så mye som 85-90% av barn og unge har lav risiko for å utvikle rusavhengighet. 5-10% er i faresonen, mens 1-3% av norske barn og unge er i høyrisikogruppen. (Klyve) 4 Det som kjennetegner disse ulike gruppene er følgende: Lavrisiko: Kan være barn/unge som har en god oppvekstssituasjon, med positive relasjoner til betydningsfulle voksne. Det er barn som opplever hensiktsmessig grensesetting, har gode vennerelasjoner og får mestringsopplevelser på skolen og i fritiden. Risiko/faresonen: Kan være barn/unge som bl.a. strever på skolen, mangler venner og som trenger litt ekstra oppmerksomhet for å henge med. Høyrisiko: Kan være barn/unge som opplever en rekke påkjenninger i oppveksten sin. De skiller seg ut med en outsider-identitet, som kan skyldes vanskelige hjemmeforhold (rusbruk, overgrep), manglende positiv voksenkontakt og vedvarende problemadferd (kriminalitet, gjengvirksomhet) på skolen og i fritiden. Det er altså ikke tilfeldig hvem som utvikler rusavhengighet. Noen er mer sårbare enn andre. Sårbarheten kan ligge i individet selv, i omgivelsene eller ofte i en kombinasjon av disse. Kjønn og Etnisitet Gutter og jenter fremviser både likheter og forskjeller på rusområdet. Likhetene er kanskje mer fremtredende enn forskjellene. Blant annet debuterer begge kjønn omtrent samtidig med alkohol, og de bruker alkohol i sitt «løsrivelsesprosjekt» som symbolsk farvel til barndommen. Gutter vil drikke og tåle større mengder av rent fysiologiske årsaker. Betydningen guttene og jentene knytter til alkoholbruk varierer. For jentene er det mer den fortrolige og intime forbindelsen til andre som motiverer. Mye tyder på at stiftelsen bergensklinikkene 2008 9

Foreldrene må få vite det, men vi kan fortelle det selv, men det er kjempevanskelig jenters identitet er mer sammenvevd med relasjoner til andre. For guttene er applausen fra de andre guttene og det å distansere seg, av stor betydning. Når det gjelder eksperimentering med ulovlige rusmidler, i første rekke cannabis, ser en ubetydelige kjønnsforskjeller, men med noe overvekt av gutter. Blant de etablerte rusavhengige i behandling er det klar overvekt av gutter eller menn. Det ser ut til at hannkjønnet har en større risiko for å gå videre fra eksperimentering til rusavhengighet. Jenter kommer seg oftere unna et sted på veien (Klyve) 5. Ungdom med minoritetsbakgrunn står overfor doble utfordringer i ungdomstiden. I tillegg til å takle overgangen fra barn til voksen, skal de manøvrere mellom ulike kulturer, med ulike krav og oppfatninger. Mange har røtter i en kultur hvor rusmidler i alle avskygninger betraktes som skadelige og derfor er forbudte. Mange har aldri sett foreldrene ruse seg, og hjemme blir både alkohol og andre rusmidler tabu. De kan ikke snakke om det hjemme. En ser også at når ungdom fra minoritetsfamilier søker mot rusmiljøer så ser det ut til at tiden fra eksperimentering til å etablere seg i miljøet går vesentlig raskere enn hva tilfellet er for jevnaldrende etnisk norske elever. Mange rusavhengige personer fra etniske minoriteter har ingen kontakt med hjelpeapparatet. Følelsen av annerledeshet og også skam over å erkjenne et rusproblem er en barriere. (Schultz) 6. Marginalisering ekskludering Enkelte mennesker faller lettere utenfor fellesskap og velferdsordninger enn andre. Disse omtales gjerne som marginaliserte grupper og kan defineres som «grupper som beveger seg i en gråsone mellom sosial integrasjon og samfunnsmessig utstøtning» (Pedersen) 7. I mange land er etniske minoriteter, innvandrere (særlig de illegale), enslige mødre, grupper av nyfattige og sosialhjelpsmottakere, blitt beskrevet i gråsonen. En rekke studier viser at grupper som strir med rusmiddelproblemer og kriminalitet tilhører dem som raskest kan ende opp som varig marginaliserte. Langtidsoppfølgninger av ungdom viser for eksempel at kombinasjonen av tidlige atferdsproblemer og 10 stiftelsen bergensklinikkene 2008

5 Klyve, A.(2007):»Kjønnssensitiv rusforebygging» i Kjønnheten og udyret. Stiftelsen Bergensklinikkene 6 Schultz, J-H. (2007): Ungdom og rus. Universitetsforlaget 7 Pedersen, W.: www.forebygging.no rusbruk raskt kan trekke dem ut i samfunnets randsone, og at veien tilbake til det ordinære samfunnet kan være svært tung. Dette er også en av de klareste risikofaktorene ved hasjbruk. Særlig for ungdom som har svak tilknytning til familie, skole og arbeidsliv, vil omfattende bruk av hasj ofte kunne sette i gang hurtige marginaliseringsprosesser. Alkohol og illegale rusmidler Av rusmidler er alkohol definitivt det rusmiddelet som volder mest personlige og økonomiske skader og problemer i Norge. Likevel er alkohol det rusmiddelet både unge og voksne har færrest betenkeligheter til. Det skyldes at alkohol har dype kulturelle røtter og er en lovlig vare. Også toppidrettsutøvere «har lov» å komme med en god historie om fyll og fest i beste sendetid, selv om idretten er definert som en alkoholfri sone. Som rollemodeller er en slik fremtoning med å ufarliggjøre og legitimere alkoholbruk. Når rusbruk begynner å bevege seg inn i et rusmisbruk enten det handler om legale eller illegale rusmidler, er det noen tegn man kan prøve å legge merke til. Tegn og symptomer 3 :»» Se etter forandringer; i interesser, humør, temperament, klesstil. Viktigst: Legg merke til tempoet, intensiteten i forandringene.»» Se etter mønstre over tid.»» Likegyldighet til prestasjonene på skolen.»» Påfallende trøtthet etter en helg.»» Mye forsoving og glemming. Eleven har andre ting å tenke på. Rusen prioriteres, alle andre gjøremål får lavere prioritet.»» Fysisk helse: generelt redusert allmenntilstand, gjerne vekttap, lite matlyst.»» De fleste miljø skaper interne symboler for tilhørighet, også rusmiljø. En elev som eksponerer slike kjennetegn ønsker å signalisere tilhørighet innad i miljøet og distanse utad. Det er i summen av forandringer, intensiteten i dem og i elevens livssituasjon vi finner svar på om det vi oppdager er bekymringsfullt eller ikke, og på hvordan vi kan handle. stiftelsen bergensklinikkene 2008 11

Kapittel 4 SKOLENS RUSBEREDSKAP Enhver innblanding bærer med seg muligheten til å trå feil Arne Klyve Hvordan oppdager vi rus på skolen? På skolen går det tidvis rykter om ruseksperimentering og rusbruk. Det kan være noe vi overhører i elevsamtale. Det kan hende en elev kommer med informasjon om vansker knyttet til rusbruk hjemme eller er bekymret for en annen elev. Informasjonen som kommer frem er oftest basert på ulike kilder; egne eller andres observasjoner, rykter, betroelser, vår egen kunnskap om rus, konkrete funn med mer. Dokumentasjon Dokumentasjon er viktig i arbeidet vårt. Her skal de faglige og menneskelige overveielsene for håndtering av situasjonen dateres, beskrives og begrunnes. Dokumentasjonen skal ivareta rettsikkerheten til eleven og foresatte/foreldre og samtidig gi skolens personell formell ryggdekning. Et skjema til slik dokumentasjon finnes bakerst i heftet. Ansvar og oppfølging Sentrale punkt i enhver rusrelatert situasjon er å være tydelig på hvem som tar ansvar, hvor og hvordan situasjonen dokumenteres, samt å ha gode rutiner for å følge opp saken. Ansvaret bør ideelt sett ligge hos den som allerede har en god relasjon til eleven. Hvis ingen har det, vil det være naturlig at kontaktlærer eller særkontakt, i samråd med rektor tar ansvaret. Tenk gjerne i omvendt rekkefølge: At den som skal følge opp saken, må ta hovedansvaret. 12 stiftelsen bergensklinikkene 2008

4.1 HVA GJØR VI NÅR VÅRE ELEVER RUSER SEG? Det er vanskelig å lage en komplett smørbrødliste i rushåndtering fra A til Å. Det som blir viktig er å ha noen felles mål og et knippe gjennomtenkte alternativer som gjør oss bedre i stand til å foreta gode faglige vurderinger i ulike situasjoner. Situasjoner som nærmest uten unntak byr på en rekke dilemmaer og utfordringer. Det rette tidspunkt? Når er det for eksempel riktig å ta kontakt med en elev når vi mistenker han/henne for å ruse seg mer enn «normalt»? Når bør vi kontakte foresatte? Når skal vi kontakte andre instanser? Hvor lenge skal vi holde på taushetsplikten, eller bære på meldeplikten? Hva vurderes «det rette tidspunkt» ut ifra? Hva er konsekvensene av å gå videre med en mistanke eller sikre observasjoner? Hva kan konsekvensene være av å vente til et senere tidspunkt, eller av å la være å gå videre i det hele tatt? Dette er vanskelige spørsmål å gi enkle svar på, men desto viktigere å ha reflektert og gjort seg opp noen tanker og meninger om. Vi håper å kunne gjøre valgene litt enklere ved å gi dere noen konkrete handlingsalternativ, knyttet til ulike innfallsvinkler eller situasjoner. Uansett om det dreier seg om en mistanke, sikre observasjoner, eller en akutt situasjon, er det viktig å ikke få panikk. Hold hodet kaldt og hjertet varmt. Regelen bør være at vi ikke skaper større forventninger til hjelp enn vi er i stand til å innfri (Leirvåg et. al.). 8 A) Mistanke om bekymringsfull bruk av rusmidler Situasjonsbeskrivelse: Ola er stadig observert sammen med eldre gutter i sentrum. Fraværet på skolen øker. Han er ukonsentrert, irritabel eller fjern når han er på skolen. Han har alltid fester å fortelle om når helgen er omme. Mor melder om stadig mas etter penger. Mulig fremgangsmåte; 1. Har vi nok opplysninger til å kunne ta opp temaet rus med Ola i en samtale? Er det andre på skolen som kan ha utfyllende informasjon? Det er viktig å finne så mange opplysninger som mulig før samtalen. Det kan også være nyttig 8 Leirvåg et. al. (2007): Veileder i rushåndtering i ungdomsskolen. Stiftelsen Bergensklinikkene. stiftelsen bergensklinikkene 2008 13

før selve samtalen med Ola at du skisserer opp for deg selv: Hva vet jeg? Hva er det jeg vet med sikkerhet? Hva har jeg eller andre sett eller hørt? Fakta eller rykter (se under)? Hva tror jeg? Hvorfor tror jeg at dette kan handle om rusbruk? Hva er jeg bekymret for? Hva lurer jeg på? Hva vil jeg spørre Ola om? 2. Samtalen. Tenk gjennom på forhånd hvor og når samtalen skal finne sted (se sjekklisten s. 38). Sørg for at du har nok tid avsatt (du vet ikke hva som kan komme opp i samtalen) og at dere får sitte uforstyrret. Informer Ola hvorfor du ønsker denne samtalen og si noe om taushetsplikten og at uansett hva som skjer vil han bli informert om hvordan saken blir håndtert av skolen. Presenter det du vet og hva du er bekymret for og formidle ditt ønske om å hjelpe Ola. For flere tips og forberedelse til samtalen, se side 13-16 i Kjentmann. Håndbok for skolefolk som møter elever med rusproblemer. 9 Rykter Rykter må håndteres for det de er. I noen tilfelle kan det være riktig å ikke forfølge det en overhører. Faren med å sette fokus ut fra rykter, er at vi kan bidra til negativ og for sterk oppmerksomhet rundt noe som ligner på normal ungdommelig utforskning. En annen vurdering kan være å bringe disse ryktene videre til skolens kjentmann eller rektor/inspektør, for videre oppfølging. Resultatet av samtalen kan være at Ola benekter eller han innrømmer bruk av rusmidler. Benekting kan være en normal reaksjon når man blir presentert problemstillingen. Det kan være vanskelig å innrømme vanskelige forhold med det samme. Gi Ola tid. Kanskje endrer han mening når han får tenkt seg litt om. Gi uttrykk for at du ønsker en ny samtale med ham senere, særlig om bekymringen vedvarer. Informer også om at du kan bli nødt til å gå videre med saken om du vurderer den som særlig bekymringsfull. Om Ola ikke vil snakke med deg, så kan du oppmuntre ham til å snakke med noen andre. Gi gjerne forslag til mulige personer/instanser å henvende seg til. Innrømmer Ola å bruke rusmidler så følg gjerne opp med ny samtale innen kort tid. Lag avtaler om veien videre og diskuter når eventuelt foreldre/foresatte skal informeres og på hvilke måte og av hvem osv. Det er ofte lite som haster i slike saker. Hvis eleven er usikker på om han/ hun vil involvere hjelpeapparatet, må det i utgangspunktet være greit. Det viktigste nå er å opprettholde en kontakt, skape tillit. Verken barnevern, politi eller foresatte trenger umiddelbar informasjon (jfr. taushetsrett). Følg elevens tempo, så sant ikke liv og helse er i fare. Man må hele tiden vurdere, sammen med kollegaer, hvor lenge der er forsvarlig å holde på taushetsretten. 14 stiftelsen bergensklinikkene 2008 9 Bøe, B. (2004): Kjentmann. Håndbok for skolefolk som møter elever med rusproblem. Stiftelsen Bergensklinikkene.

Med den danske filosofen og psykologen Søren Kierkegaards formulering, er hemmeligheten i all sann hjelpekunst å finne den unge der han er, i taktfull fremtoning for slik å skape motivasjon for forbedring Når skal foreldrene kontaktes? Kontakten med foreldre/foresatte tas ut fra sakens alvorlighetsgrad, og dels etter elevens ønske og livssituasjon. (Se kap. 6: Taushetsplikt side 22). Det tas for gitt at vi har snakket med eleven før vi selv går til det skritt å informere foreldre/foresatte. Et alternativ kan være å oppfordre eleven til selv å snakke med de foresatte. Vi kan f.eks. lage en avtale om dette med eleven. Tenk hele tiden igjennom hva du vil oppnå. B) Avdekking av bekymringsfull bruk av rusmidler Situasjonsbeskrivelse: Det er kveld på internatet og Ola er alene med en av miljøpersonalet på internatet. Han forteller at han synes det er kjipt å være hjemme for tiden og at han er oftere sammen med en gjeng som røyker hasj og drikker mye i helgene. Mulige fremgangsmåte: Når Ola har tatt et initiativ bør det gripes. Dette er det «gylne øyeblikk». Når eleven forteller ting direkte må dette taes alvorlig og følges opp umiddelbart. Det er viktig å vedlikeholde tilliten som Ola viser ved å fortelle dette og motivasjonen for å gjøre noe med situasjonen Betroelser Noen ganger kan elever betro seg om egne vansker eller problemer i venneflokk eller familie. Betroelser kan noen ganger bunne i ønske om mer voksenkontakt eller være presis slik som eleven formulerer seg. Slike uoppfordrete betroelser må håndteres med varsomhet og er som regel ikke en hastesak, selvsagt avhengig av alvorlighetsgraden i betroelsen. Det er viktig at skolen ikke har reaksjoner som bremser slik åpenhet fra de unge. C) Akuttsituasjoner Situasjonsbeskrivelse: Ola er synlig beruset på skolen/ internatet. Ingen tvil. Fremgangsmåter: Dette er kanskje den situasjonen som er enklest å gi et slags fasitsvar på. Ta gutten til side, inn på et annet rom. Skjerm han fra de andre, dette gjøres både av hensyn til de andre elevene og gutten selv. stiftelsen bergensklinikkene 2008 15

Ta en rolig prat med Ola. Etterhvert informer om konsekvensene av slik atferd på vår skole. Gutten må rolig geleides ut av skoleområdet. Foreldre informeres. Dersom Ola er overstadig beruset, må tilsyn og transport vurderes. Lag avtale og avklar: Oppfølging Ansvar Dokumentasjon på vurdering og tiltak (se registreringsskjema, vedlegg 2, bakerst i heftet). Situasjonsbeskrivelse: Ola blir tatt i å selge hasj på skolen. Fremgangsmåter: Dette er en politisak. Forebyggende avdeling er naturlig å kontakte. Gutten må igjen skjermes, ta en prat med han, og fortell hva som nå vil skje. Lag avtale og avklar: Oppfølging Ansvar Dokumentasjon på vurdering og tiltak (se registreringsskjema, vedlegg 2, bakerst i heftet). 16 stiftelsen bergensklinikkene 2008

Noen drikker fordi de har det vanskelig, drikker for å glemme eller drikker for å ha det gøy. Ingen på gamleskolen jeg ville snakket med om rusproblemer, kanskje unntatt vaktmesteren. Foreldre må snakke om rus før ungene begynner å bruke det. Det er for sent etterpå. stiftelsen bergensklinikkene 2008 17

Kapittel 5 VEIEN VIDERE Det ligger mye kompetanse på skolen og det er naturlig å starte her. Ingen i personalet skal måtte stå alene med rusrelaterte saker. Kollegial støtte og rådgivning er viktig i forhold til å ha god ryggdekning, men like viktig med tanke på å gjøre kloke analyser og iverksette riktige og inkluderende tiltak rundt eleven. Helsesøster Skolens helsesøster er en naturlig samarbeidspartner. Hun er på kontoret torsdager i oddetalluker. Vi har også lege, psykolog og fysioterapeut tilgjengelig. Helsesøster kan om nødvendig koordinere kontakten med disse. Helsesøster er underlagt pasientrettighetsloven, hvilket bl.a. betyr at hun har en utvidet taushetsrett. (Jfr. Pasientrettighetsloven 3-4). Rusteamet Rusteamet består av representanter fra administrasjonen, lærere, reiselærertjenesten, avdelingen bo- og miljø, samt skolehelsetjenesten på Alrekstad. Rusteamet jobber i Kjentmannsordningens ånd og er opprettet for å samle og øke kompetansen innad i virksomheten, slik at vi i fellesskap skal kunne ivareta elevene våre på en best mulig måte også i rusrelaterte situasjoner. Personalet kan rådføre seg med teamet etter behov. Lærermøter og miljøets planleggingsdager Lærermøtene og miljøets»langfredager» er viktige forum der vi kan drøfte, få innspill, støtte, dele informasjon m.m. også i elevsaker som handler om problematisk bruk av rusmidler. Ansvarsgruppemøter Dersom informasjonen skal videre til en ansvarsgruppe, forutsettes det at mistanken om rusbruk er bekymringsfull eller at et rusproblem er avdekket, og at det er behov for videre samarbeid/-ordning, slik at ny kompetanse kommer inn. Da er det viktig å minne om samtykke, og å være bevisst på hvem som egentlig trenger informasjonen. Hva er for stort for skolen? Når vi har avdekket at elevens rusbruk er et problem, er det naturlig å overlate hovedansvaret til instanser som arbeider direkte eller indirekte med rusproblematikk. Som 18 stiftelsen bergensklinikkene 2008

Skolen har ikke noe med hva du gjør etter skoletid skole skal vi ha trygghet nok til å kunne «stå i» en situasjon med langvarig mistanke om bekymringsfull rusatferd. Når vi derimot avdekker et rusproblem, må andre instanser involveres. Det gjelder enten vi har eleven med på lag eller ikke. Dette kan vi gjøre ved å rådføre oss med noen av instansene nevnt nedenfor. Ansvarsgruppemøte er et alternativ eller vi kan ta direkte kontakt med instanser vi tror kan hjelpe. Dette gjør vi for å dele på ansvaret, slik at nye viktig skritt kan tas. Det betyr ikke at vi parkerer ansvaret. Så lenge eleven er vår er det naturlig at vi fortsatt følger med, dokumenterer og holder beredskapen oppe. Hvor kan vi henvende oss eksternt? Det offentlige hjelpeapparatet har plikt til å hjelpe. De skal blant annet kunne gi råd og veiledning både til foreldre og barn. Skolen kan også bruke disse instansene som samarbeidspartnere, eller søke råd og veiledning. Stiftelsen Bergensklinikkene Stiftelsen er et behandlings- og kompetansesenter. Her tilbys tverrfaglig spesialisert behandling til rusmiddelavhengige; Døgnbehandlingsplasser, poliklinikk (for voksne), psykiatrisk ungdomsteam (PUT) og legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Her er det meste av ruskompetanse samlet, og vi kan få svar på det vi lurer på i forbindelse med rusmidler/ bruk av rusmidler. Helsestasjon for ungdom Hvis det er vanskelig å snakke med oss på skolen kan vi oppmuntre ungdommen til å oppsøke en helsestasjon. Dette er et gratis tilbud til alle ungdommer under 20 år. Ingen timebestilling (se s.35). Fastlege Det kan være aktuelt å be eleven ta kontakt med egen fastlege. Denne har rett til å henvise til det spesialiserte behandlingsapparatet. Barnevernstjenesten Det går også an å ta opp saker anonymt med barnevernet, søke råd og hjelp underveis i prosessen. Barneverntjenesten har oversikt over aktuelle behandlingsinstanser. stiftelsen bergensklinikkene 2008 19