Lærerveiledning Gerd Fredheim Marianne Trettenes START LESING OG SKRIVING i fagene GAN Aschehoug START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug 2013 1
Innhold Mål med boka 3 Bokas oppbygging og innhold 4 Bruk av boka 7 Litteraturliste 10 Sammenheng mellom tekstene og læreplanen 11 START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug 2013 2
Mål med boka START Lesing og skriving i fagene består av en introduksjon som viser hvordan boka tenkes brukt. 16 fagtekster er relatert til emner i og. Hvert emne er over 4 sider. De to første sidene har fokus på å lese for å lære, mens de to neste fokuserer på å skrive for å lære. Gjennom START Lesing og skriving i fagene skal elevene lære hvordan de kan lese for å lære, og hvordan de også kan øke leseforståelsen sin ved skriving av fagtekster. Alle tekstene har fokus på førlesingsaktiviteter og hva som kan være nyttig å gjøre under og etter lesingen og skrivingen. Målgruppen for START Lesing og skriving i fagene er elever som skal starte med lesing og skriving av fagtekster, samt andre lesere som trenger øvelse og oppfølging i å lese og skrive enkle fagtekster. I denne elevgruppen vil det være store variasjoner i avkodingser, ordforråd og bakgrunnskunnskaper. Prinsippet om tilpasset opplæring er viktig med tanke på å inkludere alle elever, ut fra deres behov og ståsted. Derfor bør læreren ha følgende punkter med seg inn i undervisningen. AVKODING enes vanskegrad er ikke differensiert, akkurat som når man leser autentiske tekster. Dermed forutsettes det at læreren tilpasser bruken av boka for elever med forsinket avkoding. Det kan blant annet gjøres gjennom lytting til teksten eller hjelp til selve lesingen. ORDFORRÅD OG ØVEORD Å lære nye ord er en viktig del av et fags egenart, og ordforrådet er avgjørende for leseforståelsen. Sentrale ord og begreper bør gjennomgås i forkant av lese- eller skriveaktiviteten. Forfatterne har i hver enkelt tekst plukket ut ord som elevene skal trene på før selve lesingen tar til. BAKGRUNNSKUNNSKAP Alle elever har ulik bakgrunn, og dermed kommer de til å tolke tekstene i boka ulikt. Læreren bør tenke igjennom om det er noen forkunnskaper elevene må ha for å forstå hva tekstene handler om. Det kan hende at læreren må justere undervisningsopplegget, dersom det viser seg at noen grunnleggende kunnskaper mangler hos elevene. KORLESING Korlesing er en styrt lesetrening. Læreren bestemmer tempo og rytme på det som leses. På denne måten får elevene trening både i hvordan det er hensiktsmessig å lese akkurat denne teksten, samt hva som er god lesefart. I tillegg får elever som ikke er sterke i avkoding, muligheten til å delta på egne premisser i fellesskapslesingen. Det kan medvirke til at høytlesing og lesing generelt blir ufarliggjort. På samme tid vil elevene kunne lytte til det som leses, og på denne måten ha større sjanse til å forstå fagtekstens innhold. Gjennom slik støttet lesing kan elevene frigjøre krefter fra avkoding, for å konsentrere seg om innholdet i det de leser og forståelsen av dette. «Det som først og fremst karakteriserer eksperter på læring, er stor grad av egenaktivitet for å tilegne seg ny kunnskap. Aktiviteten dreier seg om både handlinger og tanker for å innhente, bearbeide og organisere nytt stoff. Strategier skal også hjelpe til med å integrere ny kunnskap med det vi kan fra før, og med å lagre denne kunnskapen slik at den lett kan hentes fram fra minnet senere.» BRÅTEN OG OLAUSSEN (1999:16) START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug 2013 3
Læreplanverket for kunnskapsløftet (K06) har fokus på at elevene skal skaffe seg kunnskaper, men læreplanen er også opptatt av at elevene skal lære seg å lære. Dette tydeliggjøres gjennom de fem grunnleggende ene. ene i START Lesing og skriving i fagene tar utgangspunkt i følgende kompetansemål i norsk etter 4. trinn: Finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon Bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære Trekke slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster Målet med START Lesing og skriving i fagene er å gi elevene systematisk trening i lesing og skriving av fagtekster. Da fagtekstene tar utgangspunkt i kompetansemål i og, vil boka også bidra til faglig kunnskap. Bokas oppbygging og innhold START Lesing og skriving i fagene er delt inn i et introduksjonskapittel, fire emner i og fire emner i. Hvert emne er delt inn i en lese- og skrivedel. MOTIVASJON Motivasjon er en faktor som spiller inn på læring generelt, og barns leseforståelse spesielt. Motivasjon kan defineres som en indre energi vi mennesker har som fører til handlinger via bevisste og ubevisste valg (Roe, 2011:39). Sett i forhold til lesing og skriving, har forfatterne valgt å legge stor vekt på mål og aktiviteter før selve aktiviteten. Det er fordi elevenes valg av lesesti, innsats og utholdenhet kan påvikes i denne delen av arbeidsprosessen. Skålvik og Skålvik (2011) skriver at indre motivasjon, innsats og hjelpesøkende adferd har stor betydning for barns motivasjon for skolearbeid. TANKER OM LÆRING Refleksjon rundt egen læring handler om at eleven overvåker egen læringsprosess, det vil si at han er seg bevisst HVA han skal lære, HVORDAN han lærer og HVORFOR han har lært/ikke lært. Gjennom systematisk undervisning over tid og i alle fag må eleven bevisstgjøres på og oppleve nytten av å planlegge, overvåke og vurdere egen læring. Det sosialkonstruktivistiske kunnskapssynet som har sitt utspring fra Piaget og Vygotsky er i følge Læreplanen for Kunnskapsløftet (2006) styrende for skolens undervisning. I boka Lese for å lære (Fredheim, 2011) oppsummeres dette slik: Læring kommer ikke av seg selv. Læring forutsetter arbeid. Det er viktig å arbeide ut fra tydelige læringsmål. I læringsprosessen er det viktig med struktur, oversikt og forenkling. Læring skjer i samspill med omgivelsene hvor kompetente andre er viktige for å utvikle elevenes allerede eksisterende kunnskap. START Lesing og skriving i fagene inneholder også vurdering som et aspekt. Boka legger opp til at elevene skal tenke over hvorfor tekstene er bygd opp slik de er, hvilke virkemidler forfatterne bruker for å hjelpe elevene til å forstå helheten av teksten samt at elevene selv må sette ord på det de tenker, tror og forstår. START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug 2013 4
LESING Å lese en fagtekst er annerledes enn å lese i leseboka. I faglig lesing bør elevene ha tanker om hvor det er mest hensiktsmessig å starte lesingen. Det vil si at de må finne naturlige lesestier som de vil følge gjennom teksten. LESESTIER OG FAGTEKSTER Å velge gode lesestier fordrer at elevene lærer at ulike tekster må leses på ulike måter. Begrepet tekst har endret seg de siste årene, og i fagfeltet skilles det mellom kontinuerlige og ikke-kontinuerlige tekster. Det kan virke som at norsk leseopplæringstradisjon hovedsakelig fremmer lesestrategier som best egner seg for lesing av kontinuerlige tekster (Trettenes, 2011). For eksempel leseboktekster hvor det forventes at lesingen starter øverst til venstre mot høyre, og fortsetter på neste linje. START Lesing og skriving i fagene vil kunne bidra til å gi elevene opplæring i å lese og hente ut informasjon også fra ikke-kontinuerlige tekster. Bokas førlesingsaktiviteter fokuserer blant annet på at diagrammer, tabeller, bilder og tidslinjer fordrer spesifikke lesemåter. Det gjør at lesestrategiene og lesestiene skiller seg fra måten de fleste elever har lært å lese på gjennom den første leseopplæringen (Trettenes, 2011). VIRKEMIDLER De fleste fagtekster er satt sammen av flere elementer, som for eksempel overskrift, bilder og avsnitt. Fredheim (2011) omtaler slike elementer som bevisstgjørende, for å lede elevene inn i teksten. Ut over de tradisjonelle virkemidlene som er nevnt ovenfor, har forfatterne av START Lesing og skriving i fagene vektlagt virkemidlene fotnote tidslinje tabell diagram faktaboks Valget om å fremme akkurat disse virkemidlene er gjort ut fra forventninger gjennom kompetansemålene etter 4. trinn (Læreplanen Kunnskapsløftet, 2006) og er som vurderes gjennom nasjonale prøver. Valget er også gjort fordi elevene trenger øving i å forholde seg til et mangfold av teksttyper. TEKSTTYPER START Lesing og skriving i fagene har fokus på teksttyper som elevene kanskje har liten eller ingen erfaring med: læreboktekster boka har flest av denne teksttypen, siden hovedformålet er å trene elevene i å ta aktive valg rundt lesesti i fagtekster som er satt sammen av ulike virkemidler. bildeserier en teksttype som kan gi elevene et innblikk i utfordrende fagtemaer. nyhetsgrafikk denne teksttypen kjennetegnes ved manglende lesesti. Det vil si at lesingen i prinsippet kan starte hvor som helst og allikevel gi mening, avhengig av hva som fanger leserens interesse. nettside flere og flere barn er aktive internettbrukere, og forfatternes tanke er å formidle at nettet også er en arena for faglig lesing. ØVEORD Hver fagtekst i denne boka har fokus på ord som bør trenes på før selve lesingen tar til. Å jobbe med utvalgte øveord har flere fordeler: elevene får øvelse i å avkode ukjente eller vanskelige ord. I tillegg er det lagt opp til samtale om ordenes innhold. Tanken er at elevene på en enklere måte kan få tak i fagtekstens innhold, ved at det skapes fagfokus gjennom samtale og repetert/ gjentatt lesing. ene er et element forfatterne benytter seg av i oppbyggingen av teksten, men START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug 2013 5
tekstboksen med ordene er ikke et virkemiddel i seg selv. enes hensikt er å gi teknisk lesetrening og utvide begrepsforståelsen. SKRIVING «If students are to make knowledge their own, they must struggle with details, wrestle with the facts, and rework raw information and dimly understood concepts into language they can communicate to someone else. In short, if students are to learn, they must write.» GRAHAM AND HEBERT, 2010 Skriving som grunnleggende og kompetansemål i norsk etter 4. trinn er også utgangspunkt for boka START Lesing og skriving i fagene. I fagplanen for norsk står det at eleven skal kunne ordne tekster med tydelig overskrift, (Læreplanen for Kunnskapsløftet, 2006). Å skrive en fagtekst krever strukturert modellering og gjentatt fokus på tekstens enkeltdeler. For elever på ungdomstrinnet, i videregående skole og voksne kan følgende fremgangsmåte være hensiktsmessig, når prinsippene rundt skriving av fagtekst skal forklares: Innledning Her setter du ned x antall påstander/argumenter eller tilkjennegir x antall utsagn. Midtdel Den enkelte påstand/det enkelte argument drøftes i sitt avsnitt, eller det enkelte utsagn belyses i sitt avsnitt. Dersom det fremsettes tre påstander, argumenter eller utsagn, skal teksten ha tre avsnitt. Avslutning Her må påstandene/argumentene/utsagnene fra innledningen oppsummeres. Det som er drøftet/belyst, må få en konklusjon For elever på småskoletrinnet, bør introduksjonen forenkles. Forfatterne foreslår at dette gjøres via en enkel, ikke-faglig oppgave som Jeg liker. Ved å fjerne det faglige aspektet, kan elevene få ro til å fokusere på prinsippene for skrivingen: Innledning Her skriver jeg ned de (to eller tre) tingene jeg liker. Midtdel Nå skriver jeg 2-5 setninger om hver av de tingene jeg liker. Avslutning Her må jeg finne igjen og kunne sette strek under de (to eller tre) tingene jeg liker. Erfaringer med bruk av denne systematiske skrivestrukturen på småskoletrinnet har vist at prinsippene for å skrive fagtekst kan øves inn helt fra tredje trinn, og at systematiseringen skaper fokus og struktur på skrivingen. Nedenfor har forfatterne modellert et eksempel på hvordan denne skrivestrukturen kan innføres i klasserommet: I forkant av skrivingen trenger elevene å idémyldre rundt emnet de skal skrive om. Ved å bruke ett A3-ark eller en dobbel skrivebokside forenkles elevenes arbeidsprosess, fordi de lettere ser sammenhengen mellom disposisjon og tekstskaping. Ved å fokusere på illustrasjonen av roboten (se introduksjonskapittelet i START Lesing og skriving av fagtekst) og å skrive ordene Innledning, Midtdel og Avslutning over de enkelte delene av teksten, kan elevene få gode stillaser i lærings- og skriveprosessen. START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug 2013 6
I all sin enkelhet vil idémyldringen og teksten kunne bli som dette: Jeg liker Å SPISE IS JEG LIKER Å LESE Å GÅ I FJELLET Innledning Det er mye jeg liker. Nå vil jeg fortelle om noe av det jeg liker å gjøre. Jeg vil også fortelle om noe jeg liker å spise. Jeg er glad i å lese, og jeg liker meg godt i fjellet. Is er noe av det beste jeg vet. Midtdel Jeg leser hver dag. Da leser jeg aviser, bøker og blader. Jeg leser også aviser og fagstoff på nettet. Noen ganger går jeg inn på www.yr.no for å lese hvilket vær som er varslet. På Hovden i Setesdal er det fint å gå i fjellet. Der liker jeg meg hele året. På Hovden er det høye fjelltopper og store vidder. Svært ofte møter jeg store flokker med rein. Det er spennende. Om sommeren spiser jeg mye is. Det går an å lage is selv, og vi kan kjøpe is. Jeg synes at den aller beste kjøpeisen er Hennig Olsen soft is. Avslutning Når jeg er inne, er noe av det kjekkeste jeg gjør, å lese. Jeg er glad i å gå tur, og jeg går tur uansett vær. De fineste turene har jeg i fjellet. Jeg liker å spise is når sola skinner og det er sommer. Forfatterne er klar over at dette ikke er en fagtekst, men et eksempel som illustrer viktige prinsipper for skriving av sakpreget tekst. Våre erfaringer er at det ofte kan være enklere å introdusere en ny strategi via et tema som engasjerer, enn via en faglig utfordring. På denne måten kan alle elevene finne noe de kjenner seg igjen i, og de kan oppleve mestring. Eksempler på slike oppgaver kan være: Jeg blir glad når, Kjæledyret mitt eller Klassen min. Bruk av boka MODELLERINGSTEKSTENE Bokas første del, Introduksjon, viser hvordan elevene kan lese fagtekster av ulik art, samt hvordan de kan skrive fagtekster etter en bestemt struktur. LÆRERENS ROLLE Lærerens rolle er avgjørende for elevenes læringsutbytte ved bruk av tekstene. Introduksjonskapittelet er lagt opp slik at læreren leser høyt og loser elevene gjennom prinsippene for lesing og skriving av fagtekst. Dermed forventes det at læreren aktivt styrer undervisningen og legger opp til samtale med elevene. Boka har fokus på kor-lesing, dvs at lærer og hele klassen leser høyt sammen. Boka vektlegger også elevenes behov for modellering og lærerstyrt veiledning, når kravene til faglig lesing og skriving øker etter 2. trinn. FORFORSTÅELSE Med forforståelse mener vi elevenes evne til å skaffe seg oversikt over fagstoffet samt kombinere dette med det de vet om emnet fra før, det vil si bakgrunnskunnskap. Mange elever tar som regel fatt på lesingen uten først å ha fokusert på den bakgrunnskunnskap de måtte ha om emnet. En av de faktorer som skiller bevisste lesere fra ikke fullt så bevisste lesere, er leserens evne til å aktivere bakgrunnskunnskap. Elevene øker leseforståelsen gjennom kopling START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug 2013 7
av ny informasjon fra teksten med egen bakgrunnskunnskap. Alle erfaringer, opparbeidet både i og utenfor skoletiden, påvirker elevens forforståelse. Gjennom lærers undervisning og modellering må elevene erfare at det er enklere å tilegne seg ny viten når denne kobles sammen med tidligere kunnskaper. FAGTEKSTENE Bokas andre del er delt inn i tre oppgavefelt; Oppgavene i det blå feltet (merket A) skal gjøres FØR elevene leser, oppgaven i det røde feltet (B) skal gjøres MENS det leses og oppgavene i det grønne og det lilla feltet (C og D) skal gjøres ETTER at hele teksten er lest. MÅL Vi er opptatt av at elevene skal vite hva de skal lære ved å arbeide med teksten. Målene dekker tekstkunnskap og fagkunnskap. Læreren bør få elevene til å forklare med egne ord hva det er de skal sitte igjen med etter å ha arbeidet med teksten. Slik kan elevene hjelpes med å målrette og motivere for egen arbeidsinnsats. A SNAKKE SAMMEN Denne delen av arbeidet skal skje i fellesskap i klassen. I samtalen ligger elevenes grunnlag for forståelse, og det som kommer fram i denne fasen skal bli med videre i elevens lesing. Elevene trenger hjelp fra lærer og medelever for å aktivere bakgrunnskunnskap og få oversikt over lærestoffet. Vår erfaring er at jo større vekt læreren legger på å skape oversikt og å få fram elevenes erfaringer, jo større blir grunnlaget for å forstå. Elevene vil oppleve mestring, som igjen er et godt utgangspunkt for motivasjon. Å snakke sammen gjennom en strukturert læresamtale skaper læringsfremmende aktivitet. Hensikten er å koble ny viten opp mot tidligere kunnskaper. Den nye informasjonen må integreres i leserens forforståelse, og forstås ut fra dette. B LESE SAMMEN Lesingen er lagt opp til støttet lesing (korlesing) med hele elevgruppa, men den kan gjerne følges opp med gjentatt lesing, enten individuelt eller gruppevis. Det kan være stillelesing eller frivillig høytlesing. C TENKE SAMMEN Hvert fagemne er delt i lesing og skriving, og i punkt C skiller tekstene seg fra hverandre: LESING Det står jo ikke i teksten, lærer Kommentarer som dette er det nok mange av oss lærere som nikker gjenkjennende til. Når elevene skal lese for å lære, altså lese fagtekst, er det ikke tilstrekkelig å bare skulle huske. Elevene må også forstå det de leser. Det mest vanlige er at læreren stiller spørsmål, mens elevene besvarer disse. Spørsmålene er gjerne av reproduserende karakter, det vil si at elevene kan finne svaret ved å lete i teksten. I tillegg trenger elevene å venne seg til å besvare reflekterende spørsmål. Vi har gode erfaringer med å forklare elevene at noen ganger finner vi hele svaret i teksten. Andre ganger finner vi bare halve svaret i teksten. Resten av svaret må vi finne i vårt eget hode. Noen ganger kan det også være slik at nesten hele svaret er i vårt eget hode. START Lesing og skriving i fagene vektlegger at START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug 2013 8
elevene skal få erfaringer med at spørsmål kan kreve både reproduksjon og egen tenking. Alle tekstene har av den grunn både fakta- og refleksjonsspørsmål. For videre lesning om spørsmål svar, se Lese for å lære (2011:48) SKRIVING Her foreligger det en fast og tydelig struktur som fokuserer på hvordan en fagtekst kan bygges opp. Forfatterne har erfaringer som tilsier at elevene trenger forutsigbarhet og struktur for å utvikle faglig skriving. D OPPGAVER ALENE ELLER TO OG TO Oppgavene skal hjelpe elevene med å øke forståelsen av det de har lest, ved at de må sette egne ord på det de har lært. Oppgavene skal også styrke elevenes kunnskap om teksters oppbygging. Oppgavene kan besvares muntlig, ved skriving av setninger, tankekart eller tegninger. Kravet til skriftlighet vil gi både elevene og lærerne innsikt i om forståelsen av teksten er god. Skriftlighet stiller også større krav til elevens forståelse, fordi det tenkte må omformes til det skrevne. Her må den enkelte lærer selvsagt utvise skjønn, og variere mellom det muntlige og det skriftlige, alt etter elevgruppens forutsetninger. ETTER LESING OG SKRIVING Vi er opptatt av at elevene skal reflektere over det de fikk ut av å lese og arbeide med teksten, og hva de lærte av selve arbeidsmåten. Det er nettopp det som er poenget med boka det skal bli lettere for elevene å nå målene for lesingen og skrivingen enten det er å finne informasjon i et diagram, forstå forklaringen i fotnoten eller bygge opp og skrive en fagtekst. Det er ingen vits i å fokusere og lære om teksters virkemidler, dersom det ikke øker elevens læringsutbytte. Derfor er det viktig at elevene uttrykker hva de har funnet ut eller forstått gjennom å lese teksten eller å ha organisert stoffet på en bestemt måte. Da har de muligheten til å knytte strategibruk og egen læring sammen, og de kan reflektere omkring eget leseutbytte og egen forståelse. Derfor bør det også gjennomføres læresamtaler i etterkant av lesingen og skrivingen, når elevene selv skal reflektere rundt egen læring. Denne læresamtalen bør skje i fellesskap med resten av klassen, slik at den kan følge opp samtalen klassen hadde før lesingen. Spørsmål i denne samtalen bør være styrende fra lærernes side, men samtidig må det være åpne spørsmål. Det kan for eksempel spørres om: Hva tror dere er grunnen til at vi ble bedt om å lese bildet/tabellen/fakta-boksen/teksten under diagrammet før vi leste teksten? Hva tror dere er grunnen til at vi måtte sette fingeren på fotnoten/faktaboksen/teksten under tabellen før vi leste teksten? eller A. Snakke sammen forberedte dere til å lese/skrive. Hvordan opplevde dere å skrive tekst etter mønsteret, Innledning, Midtdel og Avslutning? Vi oppfordrer lærerne til også å samtale med elevene uten å stille spørsmål. Under refleksjon er det viktig at elevene kan bidra med sine tanker, uten at de skal trenge å bekymre seg for om svaret er riktig. Be elevene si ting som kan synliggjøre deres forståelse og læringsutbytte, faglig sett. Som lærer kan du for eksempel si: Si noen ting du mener er viktig å gjøre når du ser denne teksten/oppgaven. Fortell meg hvordan du vil lese denne tabellen. eller Gjengi med egne ord det du mener er viktig i denne teksten. For å imøtekomme så mange elevers læringspreferanser som mulig, er det viktig med variasjon START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug 2013 9
i metodevalg når kunnskap skal oppsummeres. Brainstorming fungerer ved oppstart av et tema, men den fungerer også glimrende når elevene skal oppsummere hva de har lært. Læresamtalen representerer den muntlige varianten, mens brainstorming enten på tavla eller i arbeidsboka tilgodeser den visuelle delen av elevgruppa. Elevenes tilbakemeldinger i denne siste læresamtalen vil synliggjøre behovet for eventuelt ytterligere å fokusere på tekstens virkemidler, enkeltdelene ved skriving av fagtekst eller elevenes forståelsesgrunnlag. Hensikten er å øke elevens forståelse av hva tekstene handler om, gjennom en strukturert og systematisk lese- og skriveopplæring i og. Å undervise elevene i å lese og å skrive for å lære, handler om å gi dem kompetanse i lesing og skriving - på ulike måter og for ulike formål. Lese og skrive er er som gjensidig støtter opp om læringsprosessen. Faglig lesing har over tid hatt fokus i undervisningen, mens skriving til tider har vært underkommunisert. Mange setter i dag fokus på skriving, og Olga Dysthe (2010:10) formulerer seg på denne måten: Skriving fører til dybdelæring i stedet for overfladisk læring og hjelper oss til å gjøre fagstoffet til vårt eget. Skriving kan føre til ny erkjennelse og innsikt, skriving er altså en viktig læringsstrategi. Litteraturliste Anmarkrud, Øistein og Refsahl, Vigdis (2010): Gode lesestrategier. Cappelen Akademiske Forlag Bjorvand, A. M. og Tønnesen, E. S. (2002): Den andre leseopplæringa, Universitetsforlaget Bråten, Ivar (1996): Vygotsky i pedagogikken, Cappelen Akademiske Forlag, 5. utgave 2008 Bråten, Ivar (red.) (2002): Læring i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv, Cappelen Akademiske Forlag Bråten og Olaussen (1999): Strategisk læring: teori og pedagogisk anvendelse, Cappelen Akademiske Forlag Dysthe, Olga (2010): Skrive for å lære, Abstrakt Forlag Graham og Hebert (2010): Writing to Read. Vanderbilt University. KUF: Stortingsmelding 23 (2007-2008): Språk bygger broer Fredheim, Gerd (2011): Lese for å lære en praksisbok i læringsstrategier, GAN Aschehoug Fredheim, Gerd og Trettenes, Marianne (2010): Lesing i fagene, GAN Aschehoug Fredheim, Gerd og Trettenes, Marianne (2012): MER Lesing i fagene, GAN Aschehoug Frost, Jørgen (2009): Språk- og leseveiledning i teori og praksis, Cappelen Akademisk Forlag KUF: Stortingsmelding 22 (2010-2011): Motivasjon Mestring Muligheter. Lesesenteret (2007): Fagbok i bruk START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug 2013 10
Pearson, David and Fielding, Linda (1991): Comprehension Instruction Roe, Astrid (2011): Lesedidaktikk: etter den første leseopplæringen, Universitetsforlaget Santa, Carol og Engen, Liv (1996). Lære å Lære, Stavanger: Stiftelsen Dysleksiforskning Skaalvik og Skaalvik (2011): Motivasjon for skolearbeid, Tapir akademisk Trettenes, Marianne (2011): Mot en redefinering av foreldresamarbeid i skolen? Foreldreperspektiv på skole hjemsamarbeid om fortsettende leseopplæring. Masteroppgave i spesialpedagogikk og tilpasset opplæring. Høgskolen i Finnmark Utdanningsdirektoratet (2006): Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring UFD: Stortingsmelding 30 (2003-2004): Kultur for læring SAMMENHENG MELLOM TEKSTENE OG LÆREPLANEN: NATURFAG TEKSTNAVN TEKSTTYPE VIRKEMIDLER HENSIKT MED TEKSTEN Salamander i Sveio (emne 1, lesing) Nettside Underoverskrift Illustrasjon Bilde Bildetekst K-06 Naturfag - Mangfold i naturen: fortelle om dyr tekstkunnskap målrettet for å lære Fra egg til salamander (emne 1, Bildeserie Bilde seg skriftlig i Naturfag - Mangfold i naturen: samtale om livssyklusen til noen dyrearter tikk takk, det regner i dag (emne 2, lesing) Nyhetsgrafikk Diagram til diagram Illustrasjon Bilde Naturfag Fenomener og stoffer: beskrive egne observasjoner av vær og måle nedbør tekstkunnskap målrettet for å lære START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug 2013 11
Varmt og kaldt (emne 2, Nordlys et merkelig lys på himmelen (emne 3, lesing) En fortelling om nordlys (emne 3, Fra eple til bæsj (emne 4, lesing) Magen et lite lager i kroppen (emne 4, Læreboktekst Bildeserie Læreboktekst Nyhetsgrafikk Læreboktekst Underoverskrift Illustrasjon Diagram Faktaboks Illustrasjoner til illustrasjoner Illustrasjon Illustrasjoner Tabell Fotnote Underoverskrifter Illustrasjoner Faktaboks Fotnote seg skriftlig i seg skriftlig i seg skriftlig i seg skriftlig i Naturfag Fenomener og stoffer: beskrive egne observasjoner av vær og måle temperatur Naturfag Verdensrommet: beskrive fenomener som kan observeres på himmelen tekstkunnskap målrettet for å lære Naturfag Verdensrommet: gjengi myter og sagn knyttet til stjernehimmelen Naturfag Kropp og helse: beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer tekstkunnskap målrettet for å lære Naturfag Kropp og helse: beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug 2013 12
SAMFUNNSFAG TEKSTNAVN TEKSTTYPE VIRKEMIDLER HENSIKTEN MED TEKSTEN Før nå senere (emne 5, lesing) Familier (emne 5, Flymuseum (emne 6, lesing) Spor fra fortiden (emne 6, Lærebokstekst Bildeserie Læreboktekst Nettside Underoverskrift Illustrasjon Tidslinje Illustrasjon til illustrasjoner Tabell Bilder Underoverskrift Illustrasjon Bilde til bilde K-06 Samfunnsfag Historie: bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv og familien sin lese fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse tekstkunnskap for å lære Samfunnsfag Samfunnskunnskap: samtale om oppgavene til familien og om variasjoner i familieformer Samfunnsfag Historie: undersøke lokale samlinger og minnesmerker lese fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse tekstkunnskap for å lære Samfunnsfag Historie: kjenne igjen historiske spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug 2013 13
Norge et land med mange grenser (emne 7, lesing) Haugesund hjemstedet til Olav (emne 7, 17. mai (emne 8, lesing) Monarki (emne 8, Nettside Læreboktekst Læreboktekst Tabell Bilde Underoverskrift Kart til kart Fotnote Bilder Kart Fotnote Bilder Bildetekst Tidslinjer Kart Faktaboks Tabell Samfunnsfag Geografi: bruke sentrale geografiske begrep, orientere seg ut fra himmelretninger og samle opplysninger fra kart lese fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse tekstkunnskap for å lære Samfunnsfag Geografi: sette navn på og plassere hjemsted, hjemkommune og landet Samfunnsfag Historie: forklare hvorfor vi feirer 17. mai lese fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse tekstkunnskap for å lære Samfunnsfag Historie: fortelle om nasjonaldagene til andre land START Lesing og skriving i fagene GAN Aschehoug 2013 14