Sak nr. 2008/127-214. Sluttrapport

Sak nr. 2008/127-214 Sluttrapport fra oppreisningsutvalget og sekretariatet for Kristiansund kommunes oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Kristiansund - perioden 1.1.1947 til 1.1.1980 Sluttrapport Kommunal oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn 17.11.2009

Innhold Sluttrapport... 1 fra oppreisningsutvalget og sekretariatet for Kristiansund kommunes oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Kristiansund - perioden 1.1.1947 til 1.1.1980... 1 Forord... 4 1. Rammene for oppreisningsordningen... 5 1.1. Formål... 5 1.2. Formelle forhold... 5 1.3. Vilkår for å motta oppreisning... 5 1.4. Søkergruppen... 6 2. Barnehjem i Kristiansund i et historisk perspektiv... 6 3. Kunngjøring av oppreisningsordningen... 8 4. Oppreisningsutvalget... 9 4.1. Sammensetning... 9 4.2. Mandat... 9 4.3. Møter... 9 5. Kommunens klagenemnd... 11 6. Sekretariatet for oppreisningsordningen... 11 6.1. Oppstart av arbeidet... 11 6.2. Sekretariatets sammensetning... 12 6.3. Arkiv- og kontorrutiner... 12 6.4. Driftsutgifter... 13 7. Saksbehandling... 13 7.1. Råd og veiledning... 14 7.2. Innhenting av informasjon... 14 7.3. Samtaler med søkerne... 15 7.4. Utarbeidelse av saksframlegg... 15 7.5. Begrunnelse i vedtak... 16 7.6. Dekning av utgifter til advokatbistand... 16 7.7. Informasjon til søkerne... 17 7.8. Støttetelefon... 18 8. Vurderingsgrunnlag og utmåling av oppreisning... 18 Side 2 av 28

9. Utbetaling av oppreisning... 19 10. Omsorgssvikt og overgrep... 20 10.1. Generelt... 20 10.2. Omsorgssvikt... 20 10.3. Overgrep... 21 11. Rettslige rammer... 23 12. Tilsyn... 24 12.1. Ansvaret for tilsyn av barnehjem... 24 12.2. Oppreisningsutvalgets kommentarer... 24 13. Avsluttende refleksjoner: Hvordan kan vi forstå det som har skjedd?... 26 VEDLEGG... 28 Side 3 av 28

Forord Kristiansund kommune har vedtatt en økonomisk oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn. Ordningen gjelder for nålevende personer som var plassert på barnehjem i Kristiansund i perioden 1.1.1947-1.1.1980, og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. Med denne ordningen ønsker Kristiansund kommune å ta et moralsk ansvar for den urett som er begått, og samtidig gi en uforbeholden unnskyldning til de som har blitt utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var under offentlig omsorg i denne perioden. Etter anmodning fra Kristiansund kommune ble oppreisningsutvalget oppnevnt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal i november 2007. Utvalget avslutter sitt arbeid den 24.11.2009. Sekretariatet startet sitt arbeid med tilrettelegging for oppreisningsordningen høsten 2007 og vil avvikle sin virksomhet den 31.12.2009. Mandatet som oppreisningsutvalget og sekretariatet har fått gjennom vedtektene for oppreisningsordningen, først vedtatt av Fellesnemnda for Kristiansund og Frei den 21.06.2007, har vært utgangspunktet for arbeidet med denne rapporten. Rapportens formål er å gi bystyret i Kristiansund en tilbakemelding på hvordan oppreisningsordningen er gjennomført. Oppreisningsutvalget og sekretariatet anser med dette oppdraget som utført. Kapittel 1 9 er skrevet av sekretariatslederen, mens kapittel 10-13 er skrevet av oppreisningsutvalgets medlemmer. Videre har Kristiansund kommune, som juridisk ansvarlig for oppreisningsordningen, fått lese gjennom og vurdere innholdet. Innspill fra administrasjonen i Kristiansund kommune er innarbeidet i den endelige rapporten. I oppstarten av arbeidet med oppreisningsordningen har oppreisningsutvalget og sekretariatet hatt god nytte og hjelp fra andre kommuner som har hatt tilsvarende ordninger. I den sammenhengen rettes det en spesiell takk til oppreisningsutvalget og sekretariatet i Trondheim kommune. Vi håper at denne rapporten vil kunne gi innspill og bidrag til andre kommuner som vurderer å gjennomføre tilsvarende oppreisningsordninger. Bjørn Kristian Soknes Gunn Stokke Torbjørn Bolstad oppreisningsutvalgets leder Margrete Magerøy sekretariatsleder Side 4 av 28

1. Rammene for oppreisningsordningen 1.1. Formål 1 i vedtektene for oppreisningsordningen sier følgende om formålet med ordningen: Kristiansund kommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdig omsorgssvikt i barnehjem i Kristiansund. 1.2. Formelle forhold Den kommunale oppreisningsordningen for tidligere barnehjemsbarn har blitt behandlet av Bystyret i Kristiansund i møte 24.10.2006, 30.1.2007 og 19.6. 2007. Vedtektene for oppreisningsordningen ble først vedtatt av Fellesnemnda for Kristiansund og Frei i møte 21.6.2007 og 27.9.2007. Oppreisningsordningen ble kunngjort den 11.1.2008 og søknadsfristen utløp den 11.1.2009 ett år etter kunngjøringsdatoen. I følge vedtektene for oppreisningsordningen kan formannskapet i Kristiansund kommune foreta mindre endringer i vedtektene. Etter bl.a. en henstilling fra oppreisningsutvalget, om en presisering av innholdet i vedtektene, ble saken tatt opp til ny vurdering i formannskapet den 8.4.2008 og den 3.2.2009. Oppreisningsutvalget ba bl.a. om en presisering av hvem som skulle komme inn under ordningen (Jf. fellesnemndsak 07/48 den 21.6.07; formannskapssak 08/40 den 8.4.08 og formannskapssak 09/12 den 3.2.09). Gjeldende vedtekter for ordningen følger vedlagt (Jf. vedlegg 1.0 og 1.1). I tillegg til vedtektene for den kommunale oppreisningsordningen hviler oppreisningsutvalgets arbeid på dagjeldende barnevern- og straffelovgivning. Kristiansund kommune har valgt ikke å ha en granskning av forholdene ved de aktuelle institusjonene. Følgelig har Befringutvalgets nasjonale kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner, i perioden 1945-1980, vært en viktig referanseramme for utvalgets arbeid (Jf. NOU 2004:23, Barnehjem og spesialskoler under lupen). 1.3. Vilkår for å motta oppreisning Vedtektenes 4, 1. ledd sier følgende: Personer som var plassert i barnehjem i Kristiansund i perioden 1.7.1954 til 1.1.1980, og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, innvilges kommunal oppreisning når dette anses rimelig. Personer som har vært plassert i barnehjem i Kristiansund før denne tidsperioden kan også bli vurdert i særlige tilfeller (Jf. vedlegg 1.0). I møte den 3.2.2009 vedtok formannskapet følgende presisering av vedtektenes 4 om særlige tilfeller : Personer som har vært plassert på barnehjem i Kristiansund og som har blitt utsatt for omsorgssvikt eller overgrep i perioden 1.1.1947 til 30.6.1954 omfattes av oppreisningsordningen på lik linje med de som har vært plassert i barnehjem i perioden 1.7.1954 til 1.1.1980 (Jf. vedlegg 1.1). Det at ordningen gjelder barnehjem i Kristiansund medfører at Kristiansund kommune også tar ansvar for barn fra andre kommuner som har blitt plassert på barnehjem i Kristiansund innenfor den oppgitte tidsperioden i vedtektene. Samtidig betyr det at de som har vært plassert på for eksempel spesialskoler, fosterhjem eller barnehjem i andre kommuner ikke kommer inn under denne ordningen. Side 5 av 28

Videre sier vedtektenes 4, 3. ledd: Det er et vilkår for innvilgelse av oppreisning at søker forplikter seg til ikke å gå til søksmål mot kommunen for samme forhold vedkommende er innvilget oppreisning for (Jf. vedlegg 1.0). Når det gjelder vurderingsgrunnlag og dokumentasjon, vises det til kapittel 8 og 10-12. 1.4. Søkergruppen Oppreisningsutvalgets sekretariat mottok i alt 41 søknader om kommunal oppreisning. Fordelt på kjønn var det 18 menn og 23 kvinner i søkergruppen. 17 søkere oppgir at de er bosatt utenfor Kristiansund kommune (tidligere Frei og Kristiansund). En av disse igjen er bosatt utenlands. Alle søknadene om kommunal oppreisning har, per i dag, blitt fremmet innen søknadsfristen. Ingen av søkerne har valgt å trekke søknaden. Videre er ingen søknader henlagt på grunn av dødsfall hos søker før saken er ferdigbehandlet (Jf. vedtektens 6, 9. ledd). Oppreisningsutvalget har avvist fem søknader fordi de etter vedtektene faller utenfor denne oppreisningsordningen (Jf. vedtektens 4, 1. ledd). Årsaken til avvisningene er enten begrunnet i tidsavgrensingen eller fordi søkeren har vært plassert andre steder enn på barnehjem i Kristiansund. Oppreisningsutvalget har følgelig realitetsbehandlet 36 søknader om kommunal oppreisning. I to av disse søknadene er det en annen kommune enn dagens Kristiansund, som har plassert barnet på barnehjem i Kristiansund (Jf. punkt 1.3). 2. Barnehjem i Kristiansund i et historisk perspektiv I følge opplysninger fra historiekonsulent Else Johnsen ved Frelsesarmeens sosialtjeneste i Oslo, i brev av 29.1.2009, startet Frelsesarmeens slumsøstre sitt arbeid med slumstasjon og barnekrybbe på Fosna gård i Kristiansund i 1911. Barneherbergene var ment å skulle ta i mot barn for en kortere tid for eksempel ved sykdom hos foreldre. I 1920 kjøpte Frelsesarmeen et hus i Magnus Blikstads gate til barneherberge, barnekrybbe og slumstasjon. Barneherberget hadde 15 plasser. Ut fra opplysningene fra historiekonsulent Johnsen brant huset i Magnus Blikstads gate ned under bombingen av Kristiansund ved krigsutbruddet i 1940, og barna ble evakuert til skolehuset i Kvalvik fram til to bygninger på Svanviken arbeidskoloni i Eide kommune ble stilt til disposisjon for barneherberget høsten 1940. Side 6 av 28

Historiekonsulent Johnsen opplyser videre at barneherberget ble på Svanviken fram til mars 1946 da barneherberget flyttet til en toetasjes brakke på St. Hanshaugen i Kristiansund. I følge Johnsen ble mange barn, under og etter krigen, boende på barneherbergene over lengre tid fordi det var vanskelig å skaffe fosterforeldre: barneherbergene ble til barnehjem. I følge utfylt Spørreskjema for barneheimer, datert 21.6.1949 1, ble barneherberget, som på det tidspunktet var lokalisert på St. Hanshaugen, drevet av en privat stiftelse. Styret hadde syv medlemmer: Tre oppnevnt av Kristiansund kommune, to av Indremisjonen, en av Kristiansunds sparebank og en av sosialdepartementet. Historiekonsulent Johnson opplyser at det var fire til fem ansatte ved barneherberget. Da Kristiansund barnehjem sto ferdig i 1952 ble barna flyttet over dit og Frelsesarmeens barneherberge ble nedlagt 1.5.1952. I opplysningsskjema, datert 4.10.1957 2, blir det opplyst at Kristiansund barnehjem ble opprettet i 1952 av stiftelse. Videre blir det opplyst at styret består av syv medlemmer: Tre oppnevnt av Kristiansund kommune, en av Kristiansund sparebank, to av Indremisjonen og en av sosialdepartementet. Videre blir det bl.a. opplyst at styreren er godkjent av sosialdepartementet og barnehjemmet har 22 barn som alle er anbrakt av barnevernsnemnder 3 (ingen av private). I tillegg til styreren var det, på dette tidspunktet, ansatt en assistent, en kokke og en hushjelp i faste stillinger. Flere søkere har i samtaler med sekretariatet hevdet at det på det meste var oppunder 30 barn ved Kristiansund barnehjem. Når det gjelder den ovennevnte styreren ved Kristiansund barnehjem, viser arkivmateriale at denne personen var styrer ved barnehjemmet i perioden 1951-71. Når det gjelder de øvrige ansatte, har mange søkere beskrevet disse som unge og dessuten fortalt at det var en relativt stor grad av utskiftninger blant assistentene. Da Kristiansund barnehjem ble nedlagt i 1974 ble de gjenværende barna overflyttet til Familiehjemmet i Fredericiaveien, som fram til 1.1.1980 ble drevet av Kristiansund kommune. Etter dette overtok fylkeskommunen ansvaret. Familiehjemmet gikk høsten 1984 over fra å være en barneverninstitusjon til et heldøgnstilbud for utviklingshemmede underlagt HVPU Kristiansund. I saksframlegg til bystyret, av 26.9.2006 4, opplyser spesialkonsulent Bjarne Sandvik: På det nåværende tidspunkt har ikke kommunen tilgjengelig arkivmateriale som kan dokumentere hvor mange barn som hadde opphold ved de ulike barneverninstitusjonene i byen i tidsperioden 1940-1984. Det er også usikkert om det finnes journalarkiver over alle barn som har vært ved de forskjellige institusjonene. Et høyst foreløpig og løselig estimat tilsier at det kan dreie seg om fra 70 til 90 barn (saksnr. 06/62). 1 Undertegnet av Jenny Bae for styrets formann. 2 Undertegnet av barneverninspektør Ella Esp. 3 I lov om barnevern av 1953 ble det lokale tilsynet flyttet fra helserådet til barnevernsnemnda (ikrafttredelse fra 1. juli 1954). 4 Behandlet av bystyret i møte den 24.10.2006. Side 7 av 28

Oppreisningsutvalgets sekretariat har heller ikke lyktes i å innhente arkivopplysinger som kan bekrefte det totale antallet barn som har vært plassert på barnehjem i Kristiansund innenfor den oppgitte perioden i vedtektene. En liste over barn ved Kristiansund barnehjem, for perioden 1952 og fram til dokumentets dato 6.3.1972, oppgir imidlertid navn på 90 barn, samtidig blir det opplyst: denne listen er ikke komplett. Det er mulig at nesten halvparten mangler. Listen er ikke undertegnet. Ut vedtektene er det et vilkår for å søke kommunal oppreisning at søker har vært plassert i barnehjem i Kristiansund i perioden 1.1.1947-1.1.1980 (Jf. vedlegg 1.0 og 1.1). Følgelig er det opphold ved barneherberget på St. Hanshaugen, Kristiansund barnehjem og Familiehjemmet i Fredericiaveien, i det aktuelle tidsrommet, som kan gi rett til kommunal oppreisning (Jf. tabell 1). Tabell 1. Søkergruppen fordelt på aktuelle institusjoner perioden 1947-80. Institusjon Periode Antall søkere n prosent Barneherberget på 1947-52 4 11 St. Hanshaugen Kristiansund barnehjem 1952-74 28 78 Kristiansund barnehjem 1952-80 4 11 og Familiehjemmet N 36 100 Når det gjelder varigheten på barnehjemsoppholdet for den enkelte av disse søkerne, varierer dette mellom de som har hatt ett eller flere korte opphold og de som nærmest har hatt hele oppveksten sin ved barnehjemmet. Figur 1 (Prosent). Varighet på barnehjemsopphold i Kristiansund for den aktuelle søkergruppen. Noen få av søkerne har opphold som strekker seg ut over tidsavgrensingen i vedtektene. Dette er inkludert i diagrammet. I tilfeller der søkere har hatt flere opphold er dette slått sammen. 3. Kunngjøring av oppreisningsordningen Oppreisningsordningen ble annonsert i aviser både lokalt, regionalt og på landsbasis. Videre inviterte Kristiansund kommune og oppreisningsutvalget/sekretariatet til pressekonferanse i Kristiansund rådhus med deltakelse fra aviser, NRK radio og lokal-tv. Informasjon om oppreisningsordningen, søknadsskjema med mer ble lagt ut på kommunens nettsider samtidig med kunngjøringen. Videre var søknadsskjema, vedtekter og informasjonsfoldere tilgjengelige ved Servicekontoret og mottaket i Kristiansund rådhus samme dag. Søkere kunne også henvende seg direkte til sekretariatet og be om å få søknadsskjema og nødvendig informasjon tilsendt i posten. Side 8 av 28

I oktober 2008 ble det satt ut ny annonse i Tidens Krav med en påminnelse om at søknadsfristen ville gå ut den 11.1.2009. Disse opplyningene ble også lagt ut på kommunens nettside. 4. Oppreisningsutvalget 4.1. Sammensetning Vedtektenes 2 sier følgende: Det skal opprettes et oppreisningsutvalg. Utvalget skal bestå av tre personer. Leder for utvalget skal være jurist, og bør ha erfaring fra påtalemyndigheten, domstolene eller inneha tilsvarende kompetanse. Utvalgsmedlemmene bør oppnevnes for hele perioden utvalget skal fungere. Etter anmodning fra Kristiansund kommune oppnevnte Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i november 2007, et uavhengig utvalg bestående av følgende personer: Leder: Førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes Medlemmer: Psykologspesialist Gunn Stokke Førstelektor / barnevernspedagog Torbjørn Bolstad 4.2. Mandat Oppreisningsutvalgets oppgave har vært å behandle søknader om oppreisning. Utvalget har hatt møter som arbeidsform. I forkant av møtene har utvalget fått oversendt saksframlegg med tilhørende saksdokumenter fra sekretariatet. Oppreisningsutvalget har som hovedregel ikke hatt direkte kontakt med søkerne, men gått gjennom sekretariatet med informasjon og tilbakemelding til søkerne. Oppreisningsutvalget har hatt en uavhengig rolle atskilt fra øvrig kommunal politisk og administrativ virksomhet. Møtene i oppreisningsutvalget har vært lukket (Jf. vedtektenes 7, 6. ledd). 4.3. Møter Oppreisningsutvalget har til sammen hatt 16 møter. I tillegg har det blitt avholdt ett møte mellom leder for oppreisningsutvalget, sekretariatsleder og prosjektansvarlig i Kristiansund kommune i forkant av kunngjøringen av oppreisningsordningen. Møtetiden har i hovedsak vært lagt opp til halvdagsmøter på ca. 4,5 timer. Det har vært vanlig praksis å innkalle prosjektansvarlig kommunalsjef i kommunen til et formøte i forkant av møtet i oppreisningsutvalget. Dette for at kommunen som oppdragsgiver skal bli fortløpende orientert om status i oppreisningsutvalgets arbeid (antall søknader, antall ferdigbehandlede saker, kostnader m.m.). Det er imidlertid viktig å presisere at kommunen ikke har hatt innsynsrett i enkeltsakene og at kommunen ikke har deltatt i behandlingen av søknadene om kommunal oppreisning. Dette med unntak av saker som har blitt behandlet kommunens klagenemnd (Jf. vedtektenes 8). Konstituerende møte i oppreisningsutvalget ble avholdt den 27.11.2007. Oppreisningsordningen ble, som tidligere nevnt, kunngjort 11.1.2008. Side 9 av 28

Oppreisningsutvalget kunne imidlertid ikke starte realitetsbehandlingen av enkeltsøknader om kommunal oppreisning før sekretariatet hadde mottatt bestilte arkivopplysninger fra IKA Møre og Romsdal (interkommunalt arkiv), som bl.a. kunne dokumentere om søkerne har vært plassert på barnehjem i Kristiansund i den aktuelle tidsperioden (Jf. vedtektenes 4, 1. ledd). Siden Kristiansund kommune ikke har hatt en granskning av forholdene ved de aktuelle institusjonene, var det også viktig for oppreisningsutvalget å vente med realitetsbehandlingen av søknader til sekretariatet hadde mottatt dokumentasjon og et større antall søknader som kunne gi et helhetlig bilde av forholdene ved de aktuelle institusjonene. De første møtene i oppreisningsutvalget, våren 2008, ble derfor brukt til å gå gjennom og få kjennskap til bakgrunnsinformasjon for arbeidet med oppreisningsordningen. Dette omhandlet bl.a.: Tidligere politisk behandling/gjennomgang av vedtekter, ressursgruppens arbeid med tilrettelegging høsten 2007 5 og den nasjonale kartleggingen av omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner 1945-80 (NOU 2004:23). I ett av disse møtene besøkte oppreisningsutvalget og sekretariatslederen sekretariatet for oppreisningsordningen i Trondheim, og fikk nyttig informasjon av utvalgslederen og sekretariatslederen om hvordan oppreisingsordningen blir gjennomført der. Oppreisningsutvalget har også vært på befaring i lokalene til det tidligere Kristiansund barnehjem. I alt fem møter i oppreisningsutvalget ble brukt til å gå gjennom bakgrunnsmateriale og å etablere en felles plattform for arbeidet med oppreisningsordningen i Kristiansund. Oppreisningsutvalget startet behandlingen av søknader om kommunal oppreisning i møte den 23.4.2008 og avsluttet dette arbeidet i møte den 23.10.2009. Samlet sett har oppreisningsutvalget fattet 5 avvisningsvedtak og 36 vedtak om kommunal oppreisning fordelt på 11 møter. Oppreisningsutvalget har også vært rådspurt i spørsmål om Kristiansund kommune skal dekke utgifter til advokatbistand for søkere som ber om dette. Oppreisningsutvalgets leder har informert bystyret om oppreisningsutvalgets arbeid i møte den 17.6.2008 og den 3.3.2009. Medlem i oppreisningsutvalget, Gunn Stokke, har orientert Formannskapet om oppreisningsutvalgets arbeid den 8.4.2009. I bystyrets møte den 24.11.2009 vil oppreisningsutvalgets leder gi en presentasjon av sluttrapporten. 5 Det vises til punkt 6.1 for en nærmere presentasjon av ressursgruppen. Side 10 av 28

5. Kommunens klagenemnd Vedtektenes 8 sier følgende: Oppreisningsutvalgets vedtak kan påklages til formannskapet som Kristiansund kommunes faste klageorgan, jf. forvaltningslovens 28 annet ledd. Når formannskapet behandler denne typen saker, settes utvalget med to ekstra medlemmer med kompetanse på erstatningsrett og med barnevernfaglig kompetanse. Formannskapet oppnevner de to ekstra medlemmene. Praksis i denne typen klagesaker har vært at søknaden om kommunal oppreisning i første omgang blir lagt fram for oppreisningsutvalget til ny behandling. Utvalget har da foretatt en ny gjennomgang og vurdering av saken. I tilfeller der oppreisningsutvalget har opprettholdt sitt vedtak, har saken blitt oversendt kommunens klagenemnd til endelig vurdering. Kommunens klagenemnd består i dag av tre politikere fra formannskapet. I tillegg kommer de to ekstra medlemmene med kompetanse innenfor erstatningsrett og barnevern. Oppreisningsutvalget har, per dags dato, behandlet fire klager på oppreisningsutvalgets vedtak. I alle fire sakene har det vært klaget på oppreisningsbeløpets størrelse. I ett tilfelle valgte søker å trekke klagen. En klage har gått videre til kommunens klagenemnd. Videre har kommunens klagenemnd behandlet en klage på avslått søknad om dekning av utgifter til advokatbistand. 6. Sekretariatet for oppreisningsordningen Vedtektenes 3 sier følgende: Det skal opprettes et sekretariat for oppreisningsutvalget. 6.1. Oppstart av arbeidet Sekretariatslederen startet sitt arbeid med oppreisningsordningen 2. halvår 2007. En dag i uken ble satt av til dette arbeidet. Det ble etablert en ressursgruppe bestående av en psykolog, leder for barneverntjenesten og en jurist fra personalseksjonen i Kristiansund kommune - utenom sekretariatslederen. Ressursgruppen hadde seks møter i løpet av høsten 2007. Møtene ble ledet av sekretariatslederen og hadde i hovedsak en varighet på 1,5 timer. Ressursgruppen ble nedlagt da oppreisningsutvalget startet sitt arbeid i januar 2008. Ressursgruppens oppgaver var å gi innspill til sekretariatet i arbeidet med tilrettelegging for gjennomføringen av oppreisningsordningen. Sentrale temaer som ble drøftet var bl.a.: Gjennomgang av politisk behandling/vedtekter, adgang til klage på oppreisningsutvalgets vedtak (Jf. vedtektenes 8, fellesnemnd sak 07/69), budsjett for oppreisningsordningen, konsesjonssøknad til Datatilsynet, søknadsskjema og informasjonsbrosjyre, støttetiltak for søkerne, innhenting av arkivopplysninger, gjennomføring av samtaler med søkerne, saksbehandlingsrutiner mer generelt og orientering til omkringliggende kommuner om oppreisningsordningen gjennom ordførerog rådmannskollegiet for Nordmøre (ORKidé). Forslag til søknadsskjema, informasjonsbrosjyre og annonsetekst for oppreisingsordningen ble fremlagt for oppreisningsutvalget i forkant av kunngjøringen av ordningen. Innspill fra utvalget ble innarbeidet før dokumentene ble ferdigstilt og ordningen kunngjort. Side 11 av 28

6.2. Sekretariatets sammensetning Sekretariatet besto i oppstarten bare av sekretariatslederen, som er statsviter med historie og sosiologi som bifag. Sekretariatslederen har fra 1.1.2008 vært ansatt i hel stilling med ansvar for driften i sekretariatet. Det var imidlertid et ønske fra sekretariatslederen å være to personer ved gjennomføring av samtaler og, i noen tilfeller, hjemmebesøk. Dette for å kvalitetssikre arbeidet. Videre var det ønskelig, også fra oppreisningsutvalget, med et tverrfaglig sammensatt sekretariat der en i tillegg benyttet psykologisk kompetanse. En psykolog, tidligere medlem i ressursgruppen, ble engasjert på timebasis av Kristiansund kommune til å delta under sekretariatets samtale med søkerne fra og med mars 2008. Videre ble en annen psykolog engasjert som vikar for denne personen. Sekretariatets saksframlegg med innstilling til oppreisningsutvalget har blitt undertegnet av både av den innleide psykologen og sekretariatslederen. Fra og med medio mai 2008 ble det også engasjert en person på timebasis som sekretær i sekretariatet en dag i uken. Sekretariatet har vært faglig underlagt oppreisningsutvalget, men har administrativt vært forankret under kommunalsjefen for interne tjenester, som også er prosjektansvarlig kommunalsjef for oppreisningsordningen i Kristiansund kommune. Prosjektansvarlig kommunalsjef har bl.a. vært saksbehandler for rådmannen i spørsmål om endring av vedtektene. Videre har kommunalsjefen vært ansvarlig for kommunens støttetiltak rundt søkerne, driftsbudsjettet og kommunens utbetalingsrutiner i oppreisningsordningen. 6.3. Arkiv- og kontorrutiner Relativt store mengder med dokumenter / sensitivt materiale har fordret gode kontorog arkivrutiner. All korrespondanse og saksutredning er registrert i et elektronisk saksbehandlersystem der saksmappene og de enkelte dokumentene er unntatt offentlighet i hht: Off.l. 13, jf FVL 13 nr 1. Sekretariatet benytter egen skriver og låsbart arkivskap, som er plassert på kontoret til sekretariatslederen. Oppreisningsutvalget og sekretariatet har taushetsplikt. Alle opplysninger blir behandlet i samsvar med personopplysningsloven, og vil kun bli benyttet i tilknytning til kravet om oppreisning. Søkerne har blitt informert om dette i søknadsskjema, informasjonsfolder og i annen kontakt/korrespondanse med sekretariatet. Sekretariatet har konsesjon fra Datatilsynet til å ta opp samtaler på lydbånd etter fullmakt fra søker. Når referatet er ferdig nedtegnet og søker har samtykket i fremstillingen, blir lydbåndopptaket slettet og det skriftlige referatet fra samtalen lagt inn som et dokument i saken. Sekretariatet har ført liste over inn- og utgående korrespondanse for å sikre at sakene blir fortløpende fulgt opp. Opplysningene vil bli lagret hos IKA Møre og Romsdal (interkommunalt arkiv) etter avsluttet behandling. Side 12 av 28

6.4. Driftsutgifter Samlet driftsutgifter for oppreisningsutvalget og sekretariatet i årene 2008 og 2009 er på kr. 2 365 000,-. Utenom lønn til oppreisningsutvalget og sekretariatet omfatter beløpene poster som dekning av utgifter til advokatbistand for søkere, reiser i tilknytning til møter i oppreisningsutvalget, reiser i tilknytning til sekretariatets samtaler med søkere og kostnader knyttet til den daglige driften av sekretariatet. Tabell 2. Driftsutgifter for oppreisningsutvalget og sekretariatet. Årene 2008 og 2009. Utgifter 2008 2009 Lønn, oppreisningsutvalg og sekretariat 1 120 000 970 000 Andre driftsutgifter 125 000 150 000 Sum 1 245 000 1 120 000 7. Saksbehandling Vedtektenes 7 sier følgende: Søknad om oppreisning fremsettes for oppreisningsutvalget eller dets sekretariat. Søknaden må fremsettes skriftlig, og inneholde navn, adresse og fødselsnummer. Videre må søknaden beskrive de forhold som ligger til grunn for kravet om oppreisning. Sekretariatet skal gi nødvendig veiledning og hjelp til søkerne om utforming av søknadene. Oppreisningsutvalget kan be søkerne om supplerende opplysninger, dersom det er nødvendig for å sikre at søknaden blir godt nok opplyst til at det er forsvarlig å treffe vedtak. Sekretariatet kan i særlige tilfeller innvilge dekning av utgifter til advokatbistand eller annen faglig bistand innenfor en ramme på 10 timer og med offentlige takster, for å få utarbeidet søknaden og skal ellers gi all nødvendig hjelp til søkerne for å fremme søknad. Sekretariatet forbereder søknadene, og avgir begrunnet innstilling til oppreisningsutvalget. Oppreisningsutvalget holder møte for behandling av søknadene etter innkalling fra utvalgets leder. Møtene er lukket. Det føres protokoll fra møtene. Vedtakene skal begrunnes. Oppreisningsutvalget skal avvise søknader som faller utenfor ordningen. Saksbehandlingstiden skal normalt ikke overstige 6 måneder, ekskl. eventuell klagebehandlingstid. Forvaltningslovens bestemmelser har vært retningsgivende for saksbehandlingen i oppreisningsutvalget og sekretariatet. I tillegg sier vedtektenes 7, 2. ledd bl.a. følgende: Sekretariatet skal gi nødvendig veiledning og hjelp til søkerne om utforming av søknadene. Side 13 av 28

7.1. Råd og veiledning Mange søkere sendte selv inn søknad med utfylt søknadsskjema og nedtegnet egenerklæring med en beskrivelse av de forhold som ligger til grunn for kravet om oppreisning. I flere tilfeller var imidlertid søknadene for generelle og det var et behov for bistand fra sekretariatet til å konkretisere innholdet (Jf. punkt 7.3). I noen få tilfeller ønsket søkerne også hjelp til nedtegning av egenerklæringen. Sekretariatets rolle ble å gi forvaltningsmessig veiledning, bistå med innhenting av dokumentasjon fra relevante instanser, gjennomføre samtaler med søkerne og gi skrivehjelp til de som ønsket dette. De aller fleste av søkerne har vært i kontakt med sekretariatet per telefon eller ved personlig frammøte en eller flere ganger i løpet av søknadsprosessen. Søkere som har falt utenfor denne ordningen har, i vedtaksbrev, fått oppgitt kontaktinformasjon til statens sivilrettsforvaltning dersom de ønsker å søke rettferdsvederlag av statskassen. Disse søkerne har også fått tilbud om hjelp fra oppreisningsutvalgets sekretariat til en slik henvendelse/søknad dersom de ikke allerede har søkt om dette (Jf. kapittel 1 om søkergruppen). 7.2. Innhenting av informasjon Den som har søkt om kommunal oppreisning har samtykket i følgende ved å signere søknadsskjemaet: Jeg samtykker i at det i forbindelse med behandling av denne søknad kan innhentes nødvendige opplysninger om meg der de måtte finnes (Jf. punkt 8 i søknadsskjemaet, vedlegg 2.0). Ut fra en vurdering av hvilke opplysninger det var behov for i den enkelte sak ble det bl.a. innhentet opplysninger fra IKA Møre og Romsdal (interkommunalt arkiv), Folkeregisteret, Frelsesarmeen, ulike statsarkiv og helseforetak. Sekretariatet har også gått gjennom arkivmateriale fra tidligere Kristiansunds sparebank, overlevert fra SpareBank 1 Nordvest. Spesielt har det vært viktig med et godt samarbeid med IKA Møre og Romsdal, som oppbevarer eldre materiale fra Kristiansund kommunes arkiver. Sekretariatet har hatt en egen kontaktperson ved arkivet som har bistått sekretariatet i dette arbeidet. Bare et fåtall søknader hadde vedlagt dokumentasjon på barnehjemsoppholdet. Sekretariatet etablerte rutiner for at det så raskt som mulig, etter at en søknad var mottatt og registrert, skulle sendes bestilling til aktuelle instanser om relevante opplysninger. Sekretariatet har fått god hjelp fra de ovennevnte instansene. I nærmest alle saker der søker har vært omfattet av oppreisningsordningen, har sekretariatet enten mottatt eller funnet opplysninger som kunne dokumentere barnehjemsoppholdet. I mange tilfeller har det imidlertid vært lang ventetid for å få disse opplysningene. I flere tilfeller har det tatt nærmere et halvt år og i noen få tilfeller opp til ni måneder. I disse tilfellene ble det en umulig oppgave å oppfylle vedtektenes 7, 8. ledd om at saksbehandlingstiden normalt ikke skulle overstige 6 måneder. Sekretariatet gikk rutinemessig ut med informasjon til søkerne om at saksbehandlingstiden kunne ta lenger tid i brev som ble sendt til søkeren etter mottatt søknad. Videre ble det også sendt ut et felles orienteringsbrev til søkerne om fremdriften i saksbehandlingen på forsommeren 2008, som også ble lagt ut på nettsiden til oppreisningsordningen. Side 14 av 28

Når det gjelder mer omfattende informasjon om selve driften barnehjemsinstitusjonene, i den aktuelle tidsperioden, er dette av en mer sporadisk karakter. IKA Møre og Romsdal opplyser at de ikke har styreprotokoller og lignende materiale fra de aktuelle institusjonene, og sier videre at tilgjengelige opplysninger først og fremst er relatert til mapper på de enkelte barna. 7.3. Samtaler med søkerne Alle aktuelle søkere har fått tilbud om en samtale med oppreisningsutvalgets sekretariat. Dette fordi det er viktig både for søkeren og oppreisningsutvalget at søknaden er så godt belyst som mulig før det blir fattet vedtak i saken. Fra sekretariatet er det den innleide psykologen og sekretariatslederen som har deltatt i disse samtalene. Det kan være vanskelig for den som søker å vite hva slags forhold som vil være viktige i en søknad om kommunal oppreisning. Sett i forhold til vedtektenes krav, om klar sannsynlighetsovervekt, har noen av søknadene vært for generelle. Formålet med samtalen har da vært å hjelpe søkeren med å konkretisere opplysningene. For å sikre likebehandling har sekretariatet tatt utgangspunkt i en intervjumal i disse samtalene. Slik har alle søkerne fått mulighet til å svare på de samme spørsmålene. I hovedsak har det vært snakk om samtaler med personlig oppmøte. Noen ganger har samtalen, etter ønske fra søkeren, blitt gjennomført over telefon eller ved hjemmebesøk. I enkelte tilfeller der søkeren ikke har vært i stand til å gjennomføre en slik samtale, har sekretariatet gjennomført samtaler med andre informanter. Sekretariatet har også hatt to reiser til Oslo for å gjennomføre samtaler med flere søkere bosatt Østlandsområdet. Rutinemessig har søker fått tilsendt referatet fra samtalen med sekretariatet til gjennomlesning og signering. Dette for at søker skal få tid til å lese gjennom referatet og eventuelt komme med korrigeringer og tilleggsopplysninger. Metodisk sett har opplegget, med at søkerne blir stilt de samme spørsmålene, også gjort det mulig å se mønster/tendenser i materialet. Dette har bidratt til at man gjennom samtalene har fått et bredt og nyansert bilde av forholdene ved de aktuelle institusjonene. På denne måten har materialet fra samtalene blitt en viktig referanseramme både i sekretariatets arbeid med saksframstillingene og i oppreisningsutvalgets behandling av enkeltsakene. Samtalene med sekretariatet har vært frivillige. I alt har 37 søkere takket ja til dette tilbudet. Samtaler med 30 av disse søkerne har skjedd ved personlig oppmøte eller hjemmebesøk, tre samtaler har blitt gjennomført over telefon og i fire tilfeller har sekretariatet gjennomført samtaler med andre personer i søkers sted (advokat, verge og familie). I enkelte tilfeller har det blitt gjennomført flere samtaler med samme søker. Erfaringer fra andre kommuner der det har vært gjennomført granskning eller oppreisningsordninger viser at denne prosessen kan være vond og vanskelig for mange. Sekretariatet har derfor prøvd å være imøtekommende i forhold til hvor og hvordan disse samtalene skal gjennomføres. 7.4. Utarbeidelse av saksframlegg Før en søknad om kommunal oppreisning ble oversendt oppreisningsutvalget fikk søker tilsendt sekretariatets framstilling av sakens faktiske forhold med kopi av alt innsamlet materiale. Dette materialet omfattet ofte arkiv- og journalopplysninger, referat fra samtaler med sekretariatet og lignende. Side 15 av 28

I tillegg ble det også opplyst om når søknaden kunne ventes behandlet av oppreisningsutvalget - og søker fikk adgang til å gi en uttalelse til sekretariatets framstilling. Noen få søkere har benyttet seg av muligheten til å gi en slik uttalelse. Med bakgrunn i søkers søknad, sekretariatets samtale med søker og/eller andre informanter, innhentet dokumentasjon og en eventuell uttalelse fra søker til saken utarbeidet sekretariatet et saksframlegg for oppreisningsutvalget. I saksframlegget var det også gitt en oversikt over alt innsamlet materiale i saken. I vurderingen ble søkers opplysninger sett i forhold til dagjeldende forskrifter, barnevernog straffelovgivning, og den generelle kunnskapen om forholdene ved den aktuelle institusjonen. Av saksframlegget framgikk det dessuten om sekretariatet innstilte på at søker skulle få oppreisning for de aktuelle forhold eller ikke uten at det ble gitt forslag til beløpsfastsettelse. Saksframlegg og alt innsamlet materiale ble oversendt oppreisningsutvalget i forkant av møtet. Saksframlegget har vært definert som et internt arbeidsdokument fram til saken har blitt lagt fram for oppreisningsutvalget (Jf. FVL 18a). Søker har innsynsrett i saksframlegget etter at oppreisningsutvalget har fattet vedtak i saken. Det er kun i tilfeller der søker har ønsket å klage på oppreisningsutvalgets vedtak at enkelte søkere har bedt om et slikt innsyn. 7.5. Begrunnelse i vedtak I samsvar med vedtektenes 7, 6. ledd fattet oppreisningsutvalget et skriftlig begrunnet vedtak i hver enkelt sak. Søker ble skriftlig underrettet om utfallet i saken i vedtaksbrev. 7.6. Dekning av utgifter til advokatbistand Vedtektenes 7, 4. ledd sier følgende: Sekretariatet kan i særlige tilfeller innvilge dekning av utgifter til advokatbistand eller annen faglig bistand innenfor en ramme på 10 timer og med offentlige takster, for å få utarbeidet søknaden og skal ellers gi all nødvendig hjelp til søkerne for å fremme søknad. I behandlingen av søknader om dekning av utgifter til advokatbistand har sekretariatet lagt til grunn vedtektenes krav om at det skal være et særlig tilfelle for at søker skal få innvilget dette. Dette er også i tråd med praksis innenfor erstatningsordninger i andre kommuner (med unntak av Trondheim kommune som ikke gir en slik støtte). I denne sammenhengen har et særlig tilfelle blitt forstått slik at det skal være sterke fysiske eller psykiske hindringer for at søker ikke skal kunne benytte seg av den hjelpen vedkommende kan få av sekretariatet. I vurderingen av den enkelte søknad har sekretariatet rådspurt oppreisningsutvalget. Klageorganet for oppreisningsordningen er også klageinstans for søkere som ber om dekning av utgifter til advokatbistand eller annen faglig bistand. 16 personer søkte om dekning av utgifter til advokatbistand. Fem av disse søkerne fikk innvilget søknaden. I ett tilfelle klaget søker på avslaget og saken ble behandlet av kommunens klagenemnd. Side 16 av 28

7.7. Informasjon til søkerne Kommunens nettside All offentlig informasjon om oppreisningsordningen har fortløpende blitt lagt ut på oppreisningsordningens hjemmeside: www.kristiansund.no/oppreisningsordningen Sekretariatet har hatt godt hjelp fra IKT-avdelingen i kommunen i denne sammenheng. Kontakt med presse Både oppreisningsutvalgets leder, prosjektansvarlig kommunalsjef og sekretariatslederen har svart på henvendelser fra media om status og framdrift i arbeidet. Informasjonsfolder om oppreisningsordningen Kristiansund kommune og oppreisningsutvalget / sekretariatet har laget en egen informasjonsfolder om oppreisningsordningen (Jf. vedlegg 3.0). Informasjonsfolder om risiko for psykiske etter-reaksjoner i forbindelse med egenerklæring og samtale. Teksten er utarbeidet av psykologspesialist Gunn Stokke i oppreisningsutvalget. Her blir det bl.a. opplyst hvor søker kan henvende seg for å få hjelp i slike situasjoner (Jf. vedlegg 3.1). Bekreftelse på mottatt søknad Alle som har søkt om kommunal oppreisning har fått en skriftlig bekreftelse på at søknaden er mottatt 6. I dette brevet blir søkeren også orientert om forventet saksbehandlingstid, søkers innsynsrett og klageadgang, og om at alle opplysninger vil bli behandlet i samsvar med personopplysningsloven. Informasjonsfolder og vedtekter for oppreisningsordningen har blitt lagt ved dette brevet. Videre har søker blitt oppfordret til å ta kontakt med sekretariatet dersom søker har behov for veiledning eller samtale. Kopi av korrespondanse Søkerne har fått kopi av utgående brev i saken (for eksempel ved bestilling av arkivopplysninger og lignende). Adgang til uttalelse Før en søknad om kommunal oppreisning legges fram for oppreisningsutvalget har søker fått tilsendt sekretariatets framstilling av sakens faktiske forhold med kopi av alt innsamlet materiale i saken (Jf. punkt 7.4). Vedtaksbrev Etter at oppreisningsutvalget har fattet vedtak i saken, har søker fått tilsendt brev med melding om vedtaket. I dette brevet har det også blitt opplyst om innsynsrett, klageadgang og utbetalingsrutiner. Videre har søker blitt informert om institusjoner som kan gi gratis og uforpliktende økonomisk rådgivning. Søker blir i dette brevet bedt om å fylle ut et vedlagt skjema med praktiske opplysninger til kommunen vedrørende utbetaling av oppreisning, og som en bekreftelse på at oppreisning mottas. 6 I enkelte tilfeller har søker opplyst at all kontakt skal skje via advokat. I slike tilfeller har korrespondansen gått via advokaten. Side 17 av 28

Møter og telefonkontakt Videre har sekretariatet ved flere anledninger informert søkere om status i saken i møte med søkeren eller gjennom telefonisk kontakt. 7.8. Støttetelefon I oppstarten av arbeidet med oppreisningsordningen drøftet ressursgruppen om det burde etableres en støttegruppe for søkerne. Sekretariatet tok opp saken med prosjektansvarlig kommunalsjef og det ble bestemt at sekretariatet skulle kartlegge behovet for dette i søkergruppen. Dette ble gjort ved å legge inn et spørsmål i søknadsskjemaet om søkeren ønsket å delta i en støttegruppe. Tilbakemeldingene var, med noen få unntak, negative. Alternative tiltak ble drøftet og det ble besluttet å etablere en støttetelefon for søkerne. Kristiansund kommune har i den anledning fått bistand fra Nordmøre krisesenter, som har en egen kontaktperson som søkerne kan oppsøke eller ringe til dersom de trenger noen å snakke med. Det vises også til punkt 7.7 om informasjon: Informasjonsfolder om risiko for psykiske etter-reaksjoner i forbindelse med egenerklæring og samtale (Jf. vedlegg 3.1.). 8. Vurderingsgrunnlag og utmåling av oppreisning Vedtektenes 4, 2. ledd sier følgende: Ved vurdering av søknaden foretas en fri sivilrettslig bevisvurdering av den dokumentasjon som foreligger i saken. Det må kreves klar sannsynlighetsovervekt for at utvalget skal legge til grunn at søker har vært utsatt for en straffbar handling. Det er ikke innenfor oppreisningsutvalgets myndighet eller rolle å vurdere ansvar for straffbare handlinger. Vedtektene har blitt forstått slik at formålet med ordningen er å gi oppreisning til søkere som har lidd overlast (Jf. vedtektenes 1). Følgelig er det ikke stilt samme krav til dokumentasjon som i strafferettslige vurderinger. Oppreisningsutvalget har i alminnelighet basert sin avgjørelse på søkers egen forklaring og eventuell annen dokumentasjon som måtte foreligge (Jf. Kriterier for utmåling av oppreisningsbeløp nedenfor). Kriterier for utmåling av oppreisning I henhold til vedtektenes 6 gjelder følgende kriterier for utmåling og utbetaling av oppreisning: Ved vurdering av om oppreisning skal gis og størrelsen på oppreisningen skilles det mellom aktive overgrepshandlinger, dvs. konkrete ulovlige og straffbare handlinger og det som kan kalles passive handlinger, dvs. omsorgssvikt. Overgrep Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller grov vold ytes en oppreisning på 750.000 kroner. Det samme gjelder for de som har vært utsatt for gjentatte alvorlige overgrep. Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for andre alvorlige overgrep ytes en oppreisning på 500.000 kroner. Side 18 av 28

Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva overgrepet besto i, ytes en standardoppreisning på 250.000 kroner. Omsorgssvikt Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for omfattende omsorgssvikt ytes en oppreisning på 300.000 kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva omsorgssvikten besto i, ytes en standardoppreisning på 150.000 kroner. Søkere som får tilkjent et oppreisningsbeløp for å ha vært utsatt for overgrep kan ikke i tillegg få oppreisning for omsorgssvikt. Oppreisning ytes ikke med utgangspunkt i juridisk ansvar for økonomisk tap. Oppreisning ytes til den som selv har søkt om det og anses som en moralsk oppreisningsordning til den konkrete personen. Dersom søker dør før søknaden er ferdigbehandlet, skal ikke oppreisning utbetales. Dersom søknaden er ferdigbehandlet og oppreisning innvilget og eventuelt anke behandlet før søker eventuelt dør, tilfaller beløpet dødsboet (Jf. vedlegg 1.0). 9. Utbetaling av oppreisning Vedtektenes 10 sier følgende: Utbetaling av den kommunale oppreisningen vil skje i 2009 og 2010. For søknader som er prioritert, ferdigbehandlet og eventuelt ankebehandlet innen 1. november 2008, utbetales beløpet i 2009. For søknader som er ferdigbehandlet etter dette tidspunkt, utbetales beløpet i 2010. Videre sier vedtektenes 5 følgende: Personer som er blitt innvilget statlig billighetserstatning vil få avkortet den kommunale oppreisningen med tilsvarende beløp. Formannskapet har, i møte den 3.2.2009, vedtatt hvordan denne avkortingen skal gjennomføres. Det vises til vedlagt saksprotokoll (Jf. vedlegg 1.1.). Ansvaret for utbetaling og innhenting av opplysninger fra Stortingets rettferdsvederlagsordning (tidligere kalt billighetserstatning) er plassert hos prosjektansvarlig kommunalsjef for oppreisningsordningen. Tabell 3. Oppreisningsbeløp før en eventuell avkorting fordelt på 2009 og 2010. År Oppreisningsbeløp 2009 Kr. 6.500.000 2010 Kr. 13.050.000 Sum Kr. 19.550.000 Ut fra vedtektenes bestemmelser for utmåling av oppreisning har oppreisningsutvalget og klagenemnda samlet sett fattet vedtak for kr. 19.550.000. Side 19 av 28

Tabell 4. Søkere som har fått innvilget oppreisning etter vedtektenes utmålingskriterier (N=36). Utmåling av oppreisning for: Søkere som har fått innvilget oppreisning. Prosent. Seksuelle overgrep/grov vold i hht. vedtektenes 6, 2. ledd 39 Andre alvorlige overgrep i hht. vedtektenes 6, 3. og 4. ledd 42 Omsorgssvikt i hht. vedtektenes 6, 5. og 6. ledd 19 100 De fleste søkerne som har fått innvilget oppreisning har fått dette for fysiske eller seksuelle overgrep (81 %), mens de resterende søkerne har fått oppreisning for omsorgssvikt (19 %). (Jf. tabell 4). 10. Omsorgssvikt og overgrep Her redegjør oppreisningsutvalget for sin forståelse av de sentrale begrepene omsorgssvikt og overgrep. Redegjørelsen skal gi nødvendig bakgrunn for å forstå oppreisningsutvalgets avgjørelser. Strafferettslige forhold presenteres og drøftes i kapittel 11. 10.1. Generelt I vedtektenes 4, 1. ledd, 1. pkt fastslås det at Personer som var plassert i barnehjem i Kristiansund i perioden fra 1.7.1954 til 1.1.1980, og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, innvilges kommunal oppreisning når dette anses rimelig. Etter formannskapets vedtak av 3.2.2009 er gjeldende tidsperiode 1.1.1947-1.1.1980 (Jf. vedlegg 1.0. og 1.1). Omsorgssvikt og overgrep er de sentrale begrepene. Ved starten av sitt arbeid drøftet oppreisningsutvalget innholdet i disse begrepene. Blant annet var det nødvendig å ta høyde for at Voksnes forhold til barn og barns deltagelse/plikter er markert annerledes i dag enn for 50 år siden. Den generelle ressurssituasjonen i samfunnet i den aktuelle tidsperiode. Dette gjaldt både de rent økonomiske forholdene som tilgang på mat, klær og leker, og også tilgangen på kvalifisert arbeidskraft og bygningsmessig standard. Da tidens lovverk og forskrifter. 10.2. Omsorgssvikt Oppreisningsutvalget har kommet til at NOU 2004: 23 (Barnehjem og spesialskoler under lupen) sin klargjøring av omsorgssvikt er dekkende:.. Vi kan oppfatte omsorgssvikt som et generelt begrep som kan anses å svare til ulike former for vanskjøtsel. Det viser til forhold der barna mangler grunnleggende fysisk og psykisk omsorg. Dette kan betraktes som en passiv form for mishandling. Mangelfull fysisk omsorg er kjennetegnet av dårlig ernæring, hygiene og helsestell, mangel på klær og dårlige boforhold. Mangelfull psykisk omsorg omfatter sviktende tilsyn, mangel på voksenkontakt og mental mishandling som innebærer at barna blir ignorert, forsømt og avvist. Det betyr at den følelsesmessige omsorgen og oppdragerfunksjonen svikter. En slik tilværelse kan true barns sikkerhet, deres utvikling og helse. Mangel på psykisk omsorg kan især skade barnas følelsesmessige modning og balanse. De ulike måtene å utøve omsorgssvikt på er ikke gjensidig utelukkende. Det har vi blant annet funnet indikasjoner på i det selvbiografiske materialet fra Stiftelsen Rettferd for taperne. Side 20 av 28

Ofte finner en at barn utsettes for en kombinasjon av fysisk og psykisk omsorgssvikt. Under passiv mishandling kan en liste opp en rekke unnlatelsessynder og mangel på interesse for barns ve og vel. Barna blir ignorert og understimulert. De får ikke tilstrekkelig tilsyn under sykdom og går for lut og kaldt vann, som det heter i dagligtalen.. (side 99 100). Oppreisningsutvalget har i sine vurderinger av faktiske forhold også lagt til grunn det Sosialdepartementets Forskrifter om barneheimer av 1954 sier om omsorg: Barneheimen skal være en erstatning for barnets naturlige heim. Den skal søke å gi barna like gode oppvekstvilkår og utviklingsmuligheter (fysisk og psykisk) som en god privat heim. Det må sørges for at barna får de opplevelser, inntrykk og erfaringer som er forutsetningen for en normal og allsidig utvikling. Et naturlig samvær med nabolagets barn må fremmes. Hvert enkelt barn har krav på den forståelse, hjelp og veiledning som de har behov for etter sin alder og sine fysiske og psykiske forutsetninger. Syke barn må straks skaffes nødvendig legehjelp. Særlig vekt skal legges på at barna trives og føler seg trygge. Kroppslig refsing må ikke nyttes, jfr. barnevernlovens 42, annet ledd. Heller ikke andre former for straff bør nyttes, så som isolering, tilbakeholdning av lommepenger, forbud mot å delta i fornøyelser og lignende. Oppreisningsutvalget har i søkernes beretninger funnet mange av de forhold som er beskrevet som omsorgssvikt i NOU 2004:23. Mange av søkerne har beskrevet at de opplevde forskjellsbehandling, manglende varme og kjærlighet, streng og kritisk oppdragelse, nedvurderende omtale, latterliggjøring, ensomhet og hjelpeløshet mens de bodde ved de aktuelle institusjonene. De fikk ikke hjelp til lekser, og de ble ikke beskyttet mot eldre barns atferd. Et gjennomgående trekk i søkernes beskrivelser er at den følelsesmessige/psykiske omsorgen og oppdragerfunksjonen sviktet under store deler av barnehjemsoppholdet. 10.3. Overgrep Med overgrep forstår oppreisningsutvalget både alvorlige fysiske og seksuelle krenkelser. Fysiske overgrep Lov om barnevern av 1953 42 fastslår at kroppslig refsing ikke må nyttes i barnevernsinstitusjoner. I Sosialdepartementets Forskrifter om barneheimer av 1954 står det: Kroppslig refsing må ikke nyttes, jfr. barnvernslovens 42, annet ledd. Heller ikke andre former for straff bør nyttes, så som isolering, tilbakeholding av lommepenger, forbud mot å delta i fornøyelser og lignende. Fysiske overgrep i barnevernsinstitusjoner 1945 1980 er beskrevet i NOU 2004:23: De fysiske eller kroppslige overgrepene besto hovedsakelig av en undertrykkende, straffeorientert praksis med bruk av ulike former for smerte- og fryktframkallende krenkelser og vold. Karakteriske eksempler her, med referanse til de nevnte søknadene om billighetserstatninger, fysiske og psykiske avstraffelser som pryl, mishandling, kvelertak, slag med stokk, utestenging i naken tilstand i vinterkulde, påtvunget kald dusj, fastbinding i seng, tvangsarbeid uten mat, innelåsing i mørke kjellerrom, brenning med strykejern. Side 21 av 28