Den fylkeskommunale oppreisningsordningen i Agder

Transkript

1 Den fylkeskommunale oppreisningsordningen i Agder Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november 2013

2 Innhold 1. Innledning 3 2. Formål og avgrensninger for oppreisningsordningen 4 3. Vilkår for å søke og motta oppreisning 4 4. Definisjoner på overgrep og omsorgssvikt 5 6. Vurderingsgrunnlag 6 7. Oppreisningsutvalget 6 8. Oppreisningsutvalgets sekretariat 7 9. Søkerne Plasseringssteder Saksbehandlingen Søknader Innhenting av dokumentasjon Utarbeidelse av saksfremstilling Vedtak Tilbud om psykologhjelp Resultat av behandling i oppreisningsutvalget Oppreisning for overgrep Oppreisning for omsorgssvikt Avslag Avvisning Klagesaksbehandling Utbetalinger Vedtektsendringer Reaksjoner fra søkerne Sekretariatets avsluttende vurdering 17 Litteraturliste 19 Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november av 19

3 1. Innledning Sekretariatet for det fylkeskommunale oppreisningsutvalget i Agder legger med dette frem sin sluttrapport fra arbeidet med å gjennomføre den fylkeskommunale oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn i Agder. Bystyret i Kristiansand vedtok i møte den 21. februar 2007 en oppreisningsordning for personer som hadde vært utsatt for overgrep og/eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem, mens de var under plassering av barneverntjenesten eller forløperne for denne før 1. januar Bakgrunnen for dette var to regionale granskinger (granskingsutvalg I og II) som avdekket omsorgssvikt og overgrep på barne- og skolehjem i Agder. Alle kommunene i Agder samt begge fylkeskommunene, ble invitert til å være med i ordningen. Høsten 2007 hadde fylkeskommunene og alle kommunene i Aust- og Vest-Agder, med unntak av Arendal og Froland, tiltrådt den kommunale oppreisningsordningen i Agder. Deltakerkommunene ønsket å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til personer som var utsatt for overgrep og/eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem under plassering av deltakerkommunenes barneverntjenester. Sekretariatet i den kommunale oppreisningsordningen startet sitt arbeid høsten 2007, og ved avslutningen i desember 2010 var 408 søknader behandlet. Noen søkere ble avvist på grunn av manglende samsvar mellom mandatperioden for granskingsutvalg II og den kommunale oppreisningsordningen, der sistnevntes mandatperiode gikk frem til 31. desember 1992, mens granskingsutvalgets mandatperiode gikk frem til 31. desember Vest-Agder fylkeskommune ble på bakgrunn av dette kontaktet av "Støttegruppen for voksne med frastjålet barndom", med forespørsel om også disse kunne få søke om oppreisning. Ved en gjennomgang av rapporten fra granskingsutvalg II hadde utvalget intervjuet 85 personer med til sammen 93 plasseringer. Ti av disse gjaldt plasseringer i fylkeskommunale institusjoner i perioden Det kunne derfor se ut til at noen av dem som hadde forklart seg om omsorgssvikt og/eller overgrep til granskingsutvalg II likevel ikke hadde mulighet til å søke om oppreisning. Fordi fylkeskommunene hadde eiet og driftet de fylkeskommunale institusjonene siden 1980 hadde de også deltatt i den kommunale oppreisningsordningen. I den grad det ble avdekket omsorgssvikt og/eller overgrep på disse institusjonene, betalte fylkeskommunene halvparten av oppreisningsbeløpet, og plasseringskommunen den andre halvparten. Fylkesutvalget i Vest-Agder vedtok den 1. juni 2010 at personer som hadde opplevd overgrep og/eller omsorgssvikt i Vest-Agder fylkeskommunes barneverninstitusjoner i perioden 1. januar 1993 til 31. desember 2003 skulle gis anledning til å fremme krav om oppreisning i henhold til vedtektene for den kommunale oppreisningsordningen. Fylkestinget i Aust-Agder vedtok den 14. desember 2010 å opprette en tilsvarende oppreisningsordning som Vest-Agder fylkeskommune. Den 28. mars 2011 fattet fylkesutvalget i Aust-Agder vedtak om å kjøpe sekretariatstjenester av Vest-Agder fylkeskommune, noe som i realiteten førte til at oppreisningsordningen i de to fylkeskommunene ble slått sammen. Et felles sekretariat for de to fylkeskommunene ble opprettet i Vest-Agder fylkeskommunes lokaler i Kristiansand. Fra oppreisningsutvalgets sekretariat åpnet for søknader i august 2011 er det mottatt 41 søknader. Av disse søknadene er 39 behandlet. Fylkeskommunene har utbetalt i underkant av 16,9 millioner til de 29 personene som er innvilget oppreisning. Oppreisningsutvalgets sekretariat vil med denne rapporten oppsummere Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november av 19

4 sekretariatets og oppreisningsutvalgets arbeid gjennom prosjektperioden. Ved utarbeidelse av rapporten har det vært naturlig å ta utgangspunkt i det mandatet som oppreisningsutvalget og sekretariatet fikk gjennom vedtektene for ordningen som fastsatt av Fylkestinget i Aust-Agder og fylkesutvalget i Vest-Agder. 2. Formål og avgrensninger for oppreisningsordningen Vedtektene for den fylkeskommunale oppreisningsordningen sier dette om formålet med ordningen: " 1 Formål [Fylkeskommunene] ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i [fylkeskommunal] institusjon under plassering [ ] i perioden til " For Vest-Agder fylkeskommunes del ble ordningen utvidet av fylkesutvalget i Vest- Agder den 29. november 2011 til også å omfatte institusjoner Vest-Agder fylkeskommune hadde driftsavtaler med og dermed var involvert i driften av. Dette gjaldt Lillehavn bo- og arbeidstreningssted i perioden 1993 til 2003 og Songvaar Base Camp for perioden 1997 til Samtidig ble det presisert at oppreisning skulle gis uavhengig av hva slags kommune, i eller utenfor Agder, som hadde plassert barna. I følge 8 i oppreisningsordningens vedtekter måtte søknader om oppreisning fremsettes innen 6 måneder fra den dato oppreisningsutvalget kunngjorde at de tok i mot søknader. Etter dette ville ordningen falle bort. Sekretariatet for oppreisningsutvalget kunngjorde oppreisningsordningen den 28. august 2011, og åpnet samtidig for mottak av søknader. Innen fristens utløp den 28. februar 2012 hadde sekretariatet mottatt 37 søknader. Fire søknader ble mottatt etter fristens utløp. 3. Vilkår for å søke og motta oppreisning I vedtektenes 4 står det: "Ordningen skal gjelde for personer som var plassert i fylkeskommunal barnevernsinstitusjon i Vest-Agder/Aust-Agder fylkeskommune i perioden til Når en person anses å være utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, innvilges fylkeskommunal oppreisning når dette anses rimelig. Overgrep eller omsorgssvikt må ha skjedd for perioden til " Grunnlaget for fylkeskommunenes deltakelse i den kommunale oppreisningsordningen lå i fylkeskommunenes overtakelse av de kommunale barneverninstitusjonene i 1980, samt etablering og drift av egne barneverninstitusjoner til og med 31. desember Av den grunn ble eksempelvis ikke fosterhjemsplasseringer omfattet av ordningen. Andre plasseringer som falt utenfor ordningen var eksempelvis barne- og ungdomspsykiatri, omsorgssvikt og/eller overgrep i biologisk hjem eller manglende inngripen fra den kommunale barneverntjenestens side. Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november av 19

5 Opphold på fylkeskommunal institusjon før 1993 eller etter 2003 har også falt utenfor ordningen. For å søke om oppreisning har det vært tilstrekkelig at deler av oppholdet har vært innenfor mandatperioden. Vilkåret for å motta oppreisning har vært at vedkommende på den ene siden anses å ha vært utsatt for overgrep (konkrete ulovlige og straffbare handlinger) og/eller omsorgssvikt (passiv og skadelig behandling), samt at en oppreisning har blitt ansett som rimelig. Oppreisningsutvalget har funnet det rimelig å innvilge oppreisning i samtlige saker hvor det har vært klar sannsynlighetsovervekt for overgrep, eller det har vært sannsynlighetsovervekt for omsorgssvikt. 4. Definisjoner på overgrep og omsorgssvikt Det er tatt utgangspunkt i definisjonene av begrepene overgrep og omsorgssvikt i henhold til bystyresak 26/07. I henhold til bystyresak 26/07 er følgende definert som overgrep: Med overgrep menes fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Dette omfatter bl.a. fysisk avstraffelse (slag, juling eller andre former for mishandling), innestenging, fastbinding, spyling med kaldt vann, trakassering og trusler, forhånende/krenkende og nedverdigende omtale, seksuelle overgrep (jf. straffelovens bestemmelser) fra personale/foresatt og andre som ivaretok oppfostring, pass, stell og omsorg. Uforholdsmessig store krav om arbeidsinnsats for eksempel i forbindelse med gårdsdrift ligger i grenseland til slavearbeid, og dette må kunne karakteriseres som overgrep. 9. I tillegg kan det ha forekommet overgrep mellom barn og unge. Dette omfatter trusler, mishandling og seksuelle overgrep begått av andre barn og unge, mens de oppholdt seg i institusjon samtidig. Dette vitner om manglende kompetanse, tilsyn og oppfølgning fra personalet og tilsynsorganenes side." Videre er omsorgssvikt definert slik: Med omsorgssvikt menes alvorlige mangler ved den praktiske og den følelsesmessige omsorgen. Dette omfatter bl.a. materielle forhold som husvære, klær, mat, hjelp med skolearbeid, tilrettelegging i forhold til kontakt med søsken og annen nær familie, ivaretakelse av psykiske behov for nærhet, trygghet og trivsel." 5. Kriterier for utmåling av oppreisning I vedtektenes 5, 2. ledd står følgende: "Overgrep: Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller grov vold ytes en oppreisning på kroner. Det samme gjelder for de som har vært utsatt for gjentatte overgrep, herunder en tilstand som kan karakteriseres som vedvarende barneslavearbeid. Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for andre overgrep ytes en oppreisning på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva overgrepet besto i, ytes en standarderstatning på kroner. Omsorgssvikt Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november av 19

6 har vært utsatt for omsorgssvikt ytes en oppreisning på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva omsorgssvikten besto i, ytes en standardoppreisning på kroner. Søkere som får tilkjent et oppreisningsbeløp for å ha vært utsatt for overgrep kan ikke i tillegg få oppreisning for omsorgssvikt." 6. Vurderingsgrunnlag Ved vurderingen av søknaden foretas en fri sivilrettslig bevisvurdering av den dokumentasjon som foreligger i saken. Det må i utgangspunktet kreves klar sannsynlighetsovervekt for at utvalget skal legge til grunn at søker har vært utsatt for en straffbar handling. Ved den skjønnsmessige vurderingen utvalget her må foreta, skal søkerens egen forklaring gis stor vekt, selv om det ikke er andre beviser som understøtter denne forklaringen. Oppreisningsutvalget har foretatt en bevisvurdering i den enkelte sak basert på søkers egenerklæring, barnevernsdokumenter, opplysninger fra tidligere ansatte, lege- og psykologerklæringer og rapporten fra granskingsutvalg II. Vurderingene har blitt foretatt med utgangspunkt i datidens lovverk og barnevernpraksis. Når søkers forklaring har blitt støttet av annen dokumentasjon, eksempelvis fra barnevernsdokumenter eller tidligere ansatte, har oppreisningsutvalget funnet det sannsynliggjort at søker har vært utsatt for de forhold som søker har anført. I løpet av oppreisningsperioden har oppreisningsutvalget fått informasjon om straffbare handlinger. Oppreisningsutvalgets mandat har i henhold til vedtektene ikke vært å fordele ansvar eller forsøke å få de(n) ansvarlige straffet, men å gi en oppreisning til de som har blitt utsatt for omsorgssvikt og/eller overgrep. 7. Oppreisningsutvalget I henhold til vedtektenes 2 fremgår det at et oppreisningsutvalg bestående av tre personer skulle opprettes. Lederen for utvalget skulle være jurist, og med erfaring fra påtalemyndigheten, domstolene, eller inneha tilsvarende kompetanse. Oppreisningsutvalget har i hele perioden bestått av følgende personer: Leder: Medlemmer: Varamedlemmer: I vedtektenes 6, 6. ledd står det: Tor Tønnesen (dommer i Lister tingrett). Kenneth Pettersen, psykolog, ABUP Lister. Sigrid Nordstoga, førstelektor ved Universitetet i Agder. Solveig Botnen Eide, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Gunnar Oland Åsen, psykolog. "Oppreisningsutvalget holder møte for behandling av søknadene etter innkalling fra utvalgets leder. Møtene er lukket. Det føres protokoll fra møtene. Vedtakene skal begrunnes." Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november av 19

7 Oppreisningsutvalget har avholdt til sammen åtte møter. Syv av disse var i Første møte var den 23. april 2012, og det siste møtet var den 10. september Møtene har vært avholdt på dagtid i sekretariatets lokaler i fylkeshuset i Vest-Agder. Møtene har vart anslagsvis 5-6 timer, og utvalget har behandlet 5-6 saker per møte. I tillegg til disse sakene har utvalget behandlet enkelte klagesaker og avvist saker som er innkommet etter fristens utløp. Møtene i oppreisningsutvalget har vært lukket. I tillegg til oppreisningsutvalget har også sekretariatsleder og sekretær vært til stede. Varamedlemmene har kun blitt brukt i tre saker. I én av disse sakene var to av utvalgets medlemmer inhabile, så det var nødvendig å utvide oppreisingsutvalget med enda et varamedlem. Det ble ført protokoll fra møtene, og vedtakene har blitt begrunnet. 8. Oppreisningsutvalgets sekretariat Det følger av de respektive fylkeskommunenes vedtak og 3 i oppreisningsordningens vedtekter at det skulle opprettes et felles sekretariat for oppreisningsutvalget. Sekretariatet startet sitt arbeid i april 2011, og var da kun bemannet med sekretariatsleder. Fra august 2011 til august 2012 ble sekretariatet forsterket med en sekretær i 30 prosent stilling. Sekretariatsleder var utdannet sosionom og historiker, og hadde bakgrunn fra blant annet arbeid i barneverntjenesten. I september 2012 gikk sekretariatsleder tilbake til annet arbeid i Kristiansand kommune. Sekretariatet startet arbeidet med å innhente erfaringer fra den kommunale oppreisningsordningen. Det ble også utformet søknadsskjema, brosjyrer, kunngjøringstekst, informasjon om ordningen på internett og en kronikk. Det ble søkt om konsesjon fra Datatilsynet, og det ble opprettet en sikker sone innad i fylkeskommunens datanettverk for å sikre konfidensialitet. Instanser som det var særlig aktuelt å innhente dokumentasjon fra ble også kontaktet, og det ble gjennomført møter med Interkommunalt Arkiv i Agder (IKAVA) og Aust- Agder Kulturhistoriske Senter (AAKS) for å informere om ordningen og å planlegge fremtidig innhenting av informasjon. Sekretariatet hadde ellers et konstruktivt møte med "Støttegruppen for personer med frastjålet barndom" den 6. juni 2011, hvor sekretariatet fikk tips og erfaringer fra den kommunale oppreisningsordningen. Flere tidligere ansatte i fylkesbarnevernet tok også kontakt med sekretariatet for å få informasjon om ordningen, og var samtidig behjelpelige med å svare på sekretariatets spørsmål. Fylkeskommunene ble orientert om sekretariatets arbeid og progresjon. Konsesjon fra Datatilsynet ble mottatt den 3. august Forut for kunngjøringen ble det sendt ut informasjonsmateriell. Det ble lenket til informasjonsmateriell om oppreisningsordningen fra fylkeskommunenes nettsider, og søknadsskjema kunne lastes ned digitalt. Etter kunngjøringen ble det også reklamert målrettet om ordningen på Facebook. Den fylkeskommunale oppreisningsordningen ble kunngjort den 29. august 2011 i alle regions- og lokalavisene i landsdelen, og i den forbindelse kom også en kronikk om oppreisningsordningen på trykk i Fedrelandsvennen. Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november av 19

8 9. Søkerne Allerede før oppreisningsordningen ble kunngjort var det 11 personer som hadde tatt kontakt med sekretariatet med ønske om å søke om oppreisning. Totalt ble 37 søknader innlevert innen fristen den 28. februar Av disse søknadene falt to utenfor ordningen. Fire søknader ble innlevert etter fristen. Av disse fire ble to innlevert på vårparten i Det ble fra politisk hold bestemt at også disse skulle behandles. De to siste søknadene ble innlevert høsten Oppreisningsutvalget har derfor behandlet 39 søknader totalt. Av det totale antall behandlede søknader er 20 personer menn og 19 kvinner. De fleste av søkerne har selv klart å fremme søknad om fylkeskommunal oppreisning. Noen har fått hjelp av sekretariatet, og andre har fått hjelp av andre hjelpere eller hjelpeinstanser. Tallmaterialet under har tatt utgangspunkt i de 35 personene som leverte og fikk behandlet søknadene innen ordinær tid. Oversikt over søkermassen Alle Kvinner Menn (begge fylker) (begge fylker) Innvilget Avslag 5 4 Innvilget (prosent) Avslag (prosent) Som vi ser over er det et klart flertall som har fått innvilget sine søknader. Årsakene til dette kommer det mer om senere. Kjønnsfordelingen blant søkerne og innvilgelsesraten for de ulike kjønnene er dessuten svært jevn. Plasseringsår, plasseringsalder, nåværende alder og lengde på plassering Plasseringsår (gjennomsnitt og median) Plasseringsalder (gjennomsnitt og median) Søkernes alder (november 2013) Lengde på plassering i måneder (gjennomsnitt og median) Alle 1995,9 12,8 29,8 20, Innvilget 1995,8 13, , ,5 20,5 Avslag 1996,3 10,4 26,4 9, Som vi ser av tabellen var gjennomsnittlig plasseringsmåned november De fleste plasseringene er med andre ord gruppert tidlig i mandatperioden, og kun tre av søkerne hadde plasseringer etter I gjennomsnitt var søkerne ca. 12 år og 9 måneder ved plasseringstidspunktet. Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november av 19

9 Medianalder ved plasseringstidspunktet var 14 år, noe som viser at noen få yngre søkere har trukket ned gjennomsnittet. Det som kjennetegner denne siste gruppen er at de i hovedsak har hatt kortere opphold, ofte i påvente av fosterhjemsplassering. Som vi ser av tabellen har de barna som både var unge ved plassering, og hadde opphold av kortere varighet, også oftere fått avslag. Det som kjennetegner de som har fått innvilget oppreisning er at de har vært tre år eldre på plasseringstidspunktet enn de som har fått avslag, og at de både i gjennomsnitt og mediantall hatt plasseringer som har vært mer enn dobbelt så lange som de som har fått avslag. Dette tyder på at det i hovedsak er de ungdommene med den mest omfattende atferdsproblematikken som også har fått innvilget oppreisning. Egenrapportering om utdanning og yrkesliv (prosent) Fullført videregående skole Alle 16,2 27 Innvilget 19,2 23 Har jobb Avslag 11,1 44,4 Av tabellen ser vi at kun 16 prosent av søkerne hadde fullført videregående utdanning. Noe overraskende er det kun 11 prosent av de som har fått avslag som har fullført videregående utdanning, mot 19 prosent av de som fikk innvilget oppreisning. Sekretariatet har ingen forklaring på denne forskjellen mellom gruppene. Derimot ser vi at yrkesdeltakelsen ved søknadstidspunktet var nesten dobbelt så høy blant de som fikk avslag i forhold til de som fikk innvilget sine søknader. Egenrapportering om rus og kriminalitet (prosent) Tidligere eller aktivt rusmisbruk Tidligere eller aktiv kriminalitet Alle 73 32,4 Innvilget 88,5 34,6 Avslag 44,5 33,3 Som vi ser over er det nesten tre firedeler av søkerne som har rapportert om at de har eller har hatt tidligere rusmisbruk. Av de personene sekretariatet har snakket med er det kun to personer som har oppgitt at de fortsatt sliter med rusmisbruk. De aller fleste har oppgitt at rusmisbruket startet før eller under institusjonsplasseringen. Det er også verdt å merke seg at nesten dobbelt så mange av de som fikk innvilget oppreisning også har hatt rusproblemer i forhold til de som fikk avslag på sine søknader, noe som sannsynligvis henger sammen med dårligere psykisk helse blant denne gruppen. Når det gjelder kriminalitet fordeler dette seg noenlunde likt mellom gruppene. Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november av 19

10 Egenrapportering om psykisk og somatisk helse Dårlig psykisk helse Dårlig somatisk helse Alle 78,4 16,2 Innvilget 96 19,2 Avslag 44,4 11,1 Av alle søkerne ser vi at nærmere tre av fire rapporterte om dårlig psykisk helse. Mer oppsiktsvekkende er det at nesten samtlige av de som fikk innvilget oppreisning rapporterte om psykiske problemer. Av de som fikk avslag var det under halvparten som rapporterte om det samme. De som fikk innvilget sine søknader om oppreisning rapporterte med andre ord i betydelig større grad om psykiske vansker enn de som fikk avslag. Nesten dobbelt så mange av de som fikk innvilget oppreisning rapporterte om dårlig somatisk helse sammenlignet med de som fikk avslag. Noe av dette kan forklares med sykdommer eller livsstil som følge av rusmisbruk. 10. Plasseringssteder De fleste søkerne var plassert på flere steder i løpet av oppveksten. En betydelig andel bodde både i fosterhjem og på institusjon, og noen hadde flere opphold på én eller flere fylkeskommunale institusjoner. Vest-Agder fylkeskommune besluttet i 2011 at også to institusjoner fylkeskommunen hadde samarbeidsavtale med skulle omfattes av ordningen. Årsaken var at fylkeskommunen var såpass tungt inne i driften av institusjonene. Nedenfor vises en oversikt over plasseringssteder som var omfattet av ordningen: Oversikt over plasseringssteder og antall plasseringer Plasseringssted: Antall plasseringer: St. Hansgården krise- og utredningsinstitusjon 12 Solholmen korttidshjem 10 Kloppene / Aust-Agder Ungdomssenter 6 Furuly 3 Base Vest 3 Lillehavn bo- og arbeidstreningssted 3 Ungdomsinstitusjonen Nes 2 Songvaar Base Camp 1 Nyli gård barnehjem / Eikhaugen 1 Volleveien 0 Sørlandskollektivet 0 Tønnesbakken 0 Institusjonene som utmerker seg er korttidsinstitusjonene. Dette kan skyldes at det var korttidsinstitusjonene som også hadde de fleste plasseringene. Oppholdene på slike institusjoner var ofte av kortere varighet, og oppholdet var også gjerne utløst av en krise eller akuttsituasjon som gjorde at oppholdet fra starten var forbundet med dårlig livskvalitet for ungdommene. Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november av 19

11 11. Saksbehandlingen Oppreisningsordningens vedtekter 6 sier følgende: "Søknaden må fremsettes skriftlig, og inneholde navn, adresse og personnummer. Videre må søknaden beskrive de forhold som ligger til grunn for kravet om oppreisning. Sekretariatet skal gi nødvendig veiledning og hjelp til søkerne om utforming av søknadene. Rapporten fra Fylkesmannens granskingsutvalg kan benyttes som dokumentasjon for forholdene ved en institusjon. Forklaring avgitt til Fylkesmannens granskingsutvalg kan benyttes som dokumentasjon for søknaden. Granskingsutvalgene skal bistå oppreisningsutvalget med tilgjengelig materiale i enkeltsaker også før den endelige granskingsrapporten foreligger. Oppreisningsutvalget kan be søkerne eller andre formelle parter i saken om supplerende opplysninger, dersom det er nødvendig for å sikre at søknaden blir godt nok opplyst til at det er forsvarlig å treffe vedtak. Sekretariatet forbereder søknadene, og avgir begrunnet innstilling til oppreisningsutvalget. Oppreisningsutvalget holder møte for behandling av søknadene etter innkalling fra utvalgets leder. Møtene er lukket. Det føres protokoll fra møtene. Vedtakene skal begrunnes. Oppreisningsutvalget skal avvise søknader som faller utenfor ordningen." 11.1 Søknader Fra oppreisningsutvalgets sekretariat åpnet for søknader i august 2011 er det mottatt 41 søknader. Av disse søknadene ble 37 innlevert innen fristens utløp den 28. februar Ingen søkere har trukket sine søknader. Oversikt over innkomne søknader per år Alle innkomne søknader ble registrert elektronisk og i sekretariatets fysiske arkiv. Det ble opprettet en mappe for hver søker med dokumentliste, og alle inn- og utgående brev ble registrert og arkivert. Ved mottak av søknaden ble det sendt forvaltningsmelding om at søknaden var mottatt og at forventet saksbehandlingstid normalt ikke skulle overstige seks måneder. De fleste søknadene inneholdt egenerklæringer av varierende lengde, hvor det vanligvis kort ble redegjort for de forholdene søker ønsket oppreisning for. I noen få av søknadene ble det også vist til intervju med granskingsutvalget. I ett av tilfellene fikk ikke sekretariatet tillatelse til å innhente en søkers intervju fra granskingsutvalget. Alle søkerne som kom inn under ordningen fikk tilbud om å komme til intervju hos sekretariatet. Dette var noe samtlige takket ja til. I intervjuene ble det blant annet informert om bakgrunnen og formålet med ordningen, saksgangen, hensikten med intervjuet, sekretariatets og oppreisningsutvalgets taushetsplikt, osv. Det ble også Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november av 19

12 informert om vanlige psykiske reaksjoner etter et slikt intervju, og at søkerne kunne benytte seg av psykologtjeneste gratis, hvor de raskt ville få time. I intervjuet ble det brukt en felles mal som omfattet blant annet bakgrunnen for plasseringen, forholdene under oppholdet og livet i ettertid. Alle søkerne unntatt én gikk med på å la sekretariatet ta opp intervjuene med diktafon. Alle intervjuene unntatt tre har blitt foretatt på sekretariatets kontor. To av unntakstilfellene skyldes at søkerne har vært i fengsel. Etter intervjuet ble intervjuet skrevet inn i et tekstdokument av sekretariatet. Intervjuet ble sendt til søker, som så fikk muligheten til å komme med korrigeringer eller tilføyelser. Sekretariatet la til de endringene søker ønsket og sendte intervjuet tilbake til søker for underskrift. Da dette ble returnert ble det registrert, arkivert og lagt ved søknaden som søkers egenerklæring. Sekretariatet har ellers i forbindelse med søknadene hatt mange henvendelser fra søkerne. De fleste har vært på telefon, men det har dessuten vært samtaler med søkere på kontoret som både har kommet anmeldt og uanmeldt. Noen søkere har også tatt kontakt med sekretariatet på e-post. Søkerne har i slike tilfelle blitt bedt om å ikke sende sensitive personopplysninger elektronisk. Enkelte henvendelser har også kommet fra personer som har falt utenfor ordningen. I noen tilfeller har det handlet om personer som har kommet inn under den kommunale oppreisningsordningen. Sekretariatet har da bistått søkerne med å opprette kontakt med en person som var involvert i den, etter avtale fra vedkommende. I andre tilfeller har sekretariatet bistått søkere med kontaktinformasjon til Statens sivilrettsforvaltning i forbindelse med søknad om statlig rettferdsvederlag Innhenting av dokumentasjon De som har søkt om fylkeskommunal oppreisning har samtykket i følgende ved å signere søknadsskjemaet: "Jeg godtar at nødvendige opplysninger om meg knyttet til institusjonsoppholdet kan innhentes fra folkeregister, offentlige arkiver, samt nåværende eller tidligere ansatte på institusjonen. Dette for å opplyse saken så godt som nødvendig. Opplysningene vil kun bli brukt i forbindelse med behandlingen av denne søknaden. Jeg er kjent med at det ikke skal utveksles flere opplysninger enn det som er nødvendig ut fra formålet, og jeg er klar over at jeg kan nekte at opplysninger om spesielle forhold utveksles, eller at spesielle fagmiljøer eller enkeltpersoner får bestemte opplysninger. Jeg vet også at begrensninger på informasjon kan få konsekvenser for søknaden om oppreisning. Oppreisningsutvalg og sekretariat har taushetsplikt. Alle opplysninger vil bli behandlet i samsvar med personopplysningsloven. Samtykket kan når som helst trekkes tilbake." Sekretariatet har innhentet dokumentasjon fra arkivene i samtlige saker. I første rekke har det vært Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder (IKAVA) og Aust-Agder Kulturhistoriske Senter (AAKS) som har vært aktuelle. I noen av de nyeste sakene har Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) i Vest-Agder, Aust-Agder fylkeskommune og ulike plasseringskommuner bidratt med arkivmateriale. I forbindelse med innhenting av dokumenter har arkivene mottatt en formell forespørsel fra sekretariatet i tillegg til søkers samtykkeerklæring. Sekretariatet har fått svært god hjelp fra alle arkivene, og fant alle sakene godt dokumentert. I ett av tilfellene fantes det ikke dokumentasjon på at én av søkerne hadde vært på den institusjonen han hevdet, men det fantes derimot dokumentasjon Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november av 19

13 som viste at denne søkeren hadde vært i fosterhjem i den perioden. Søknaden ble da avvist i henhold til oppreisningsordningens vedtekter. Det ble ikke innhentet informasjon fra leger eller psykologer. I de tilfellene søkerne har funnet det relevant har de selv lagt frem opplysninger fra leger, psykologer eller lignende. Granskingsrapport II har også blitt brukt i forbindelse med behandling og vurdering av søknadene. I samtlige saker forsøkte sekretariatet å få informasjon fra tidligere ansatte. Fortrinnsvis er det blitt forsøkt å opprette kontakt med den av de ansatte som sto barnet eller ungdommen nærest under plasseringen. De aller fleste tidligere ansatte har vært positive og hjelpsomme overfor sekretariatet. Tre tidligere ansatte ved én institusjon ønsket imidlertid ikke å uttale seg til sekretariatet Utarbeidelse av saksfremstilling På bakgrunn av søknadene, søkernes egenerklæringer og innhentet dokumentasjon, utarbeidet sekretariatet saksfremstillinger med forslag til vedtak. Saksfremstillingene inneholdt dessuten dokumentlister og kopier av dokumentene som var blitt brukt i utarbeidelsen av saksfremstillingen. Hver saksfremstilling var på mellom 25 og 45 sider pluss vedlegg. De ferdige saksfremstillingene ble sendt ut til oppreisningsutvalget og søkerne ca. 14 dager før møtet i oppreisningsutvalget. Søkerne ble i den forbindelse invitert til å komme med uttalelser til saksfremstillingene, som så ble lagt frem for oppreisningsutvalget under behandlingen av den enkelte sak. Sekretariatets forslag til vedtak innebar i utgangspunktet oppreisningsutbetalinger på til sammen ,- kroner Vedtak Etter at oppreisningsutvalget hadde fattet vedtak, sendte sekretariatet vedtaksbrev og saksprotokoll til søkerne. Vedtaksbrevet inneholdt opplysninger om innsynsrett og klageadgang. De søkerne som fikk innvilget oppreisning fikk i tillegg opplysninger om utbetalingsrutiner, et skjema som de ble bedt om å fylle ut før utbetaling kunne finne sted, samt opplysninger om skattefritak for oppreisningsbeløpet Tilbud om psykologhjelp Sekretariatet inngikk ved oppstart en avtale med Bedrift & Personalpsykologi AS i Kristiansand. Bakgrunnen var at at søknadsprosessen i seg selv kunne være såpass belastende at det kunne gå ut over søkernes psykososiale fungering i hverdagen. Psykologtilbudet var ikke ment som et langvarig behandlingstilbud, men et tilbud for å gjøre søknadsprosessen lettere. Den enkelte søker ble informert om psykologhjelpen av sekretariatet i forbindelse med intervju, og søkerne ble bedt om å ta kontakt med sekretariatet dersom psykologhjelp var ønskelig. Ved positiv tilbakemelding tok sekretariatet kontakt med Bedrift & Personalpsykologi AS, som innkalte søkerne direkte. De av søkerne som benyttet seg av tilbudet fikk i tilbud om behandling i inntil 10 timer, med mulighet for forlengelse. Fra psykologordningen ble startet opp høsten 2011 var det fire søkere som benyttet seg av ordningen. Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november av 19

14 12. Resultat av behandling i oppreisningsutvalget 12.1 Oppreisning for overgrep Definisjonen av overgrep fremgår av oppreisningsordningens vedtekter 5, ledd: Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller grov vold ytes en oppreisning på kroner. Det samme gjelder for de som har vært utsatt for gjentatte overgrep, herunder en tilstand som kan karakteriseres som vedvarende barneslavearbeid. Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for andre overgrep ytes en oppreisning på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva overgrepet besto i, ytes en standarderstatning på kroner. Vedtektenes 5, 1. ledd definerer et overgrep som konkrete, ulovlige og straffbare handlinger, men disse handlingene behøvde ikke å være knyttet til seksuelle overgrep eller grov vold. Av de 35 søknadene som ble innlevert innen fristens utløp har 19 av søkerne også fått tilkjent oppreisning for overgrep. Dette utgjør 54 % av de behandlede sakene. I nesten samtlige saker hvor søker fikk oppreisning for overgrep ble det i tillegg klargjort at søker hadde vært utsatt for omsorgssvikt. Antall personer som mottok oppreisning for overgrep, jf. vedtektene Oppreisning for overgrep Antall 5, 2. ledd kroner 16 5, 3. ledd kroner 2 5, 4. ledd kroner 0 Blant de som har fått oppreisning for overgrep er det en klar majoritet som har rapportert om fysiske overgrep i form av innesperring under plassering på institusjon. Oppreisningsutvalget har i denne sammenheng valgt å definere all innesperring som ikke ble gjort i henholdt til forskriften som overgrep - i mange tilfeller har oppreisningsutvalget funnet det sannsynliggjort at ungdommer har blitt låst inne alene. Det er særlig én institusjon som utmerker seg på dette området. Andre typer fysiske overgrep oppreisningsutvalget har funnet sannsynliggjort, er tilfeller hvor personalet har lagt ungdommer i bakken uten at oppreisningsutvalget ut fra tilgjengelig dokumentasjon har funnet at det var nødvendig. Fysiske overgrep fra personalets side har i all hovedsak vært konsentrert i disse to kategoriene. Ved et par tilfeller har det også blitt rapportert om slag fra personalets side. I ett av tilfellene sa søker at han hadde slått til den ansatte først, som så hadde slått tilbake. Ved et annet tilfelle skal en søker i forbindelse med utagering ha løpt mot en ansatt, som skal ha slått for å forsvare seg. Generelt har det vært ungdommene med betydelige traumer og de største atferdsvansker som har blitt utsatt for slik behandling, og de har også i større grad enn andre utfordret de ansattes profesjonalitet. Handlingene graviterer dessuten mot første del av mandatperioden. I noen tilfeller er det også rapportert om vold fra andre beboere. Dette gjelder særlig Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november av 19

15 blant de yngste barna. Seksuelle overgrep er det i flere tilfeller rapportert om. I alle unntatt ett tilfelle har det dreiet seg om ungdommer som har forgrepet seg seksuelt på andre ungdommer, og overgrepene har utgjort mange ulike typer handlinger, fra blotting til fullbyrdet voldtekt. Slike handlinger ser ut til å ha vært mest frekvente i institusjoner med mange ungdommer med atferdsvansker, kombinert med lite tilsyn på nattestid Oppreisning for omsorgssvikt Definisjonen av omsorgssvikt fremgår av oppreisningsordningens vedtekter 5, ledd. Med omsorgssvikt menes alvorlige mangler ved den praktiske eller følelsesmessige omsorgen. Dette omfatter blant annet materielle forhold som husvære, klær, mat, hjelp med skolearbeid, tilrettelegging for kontakt med søsken og annen nær familie og ivaretakelse av psykiske behov for nærhet, trygghet og trivsel. I motsetning til aktive overgrepshandlinger som nevnt over handler omsorgssvikt om alvorlige mangler i omsorgen som følge av omsorgspersonens passivitet, og som barnet også tar skade av. Av de 35 søkerne som søkte innen fristen fant oppreisningsutvalget det overveiende sannsynlig at 24 av søkerne - 69 prosent - hadde opplevd omsorgssvikt i løpet av oppholdet. Tre firedeler av de som fikk oppreisning for omsorgssvikt fikk altså i tillegg oppreisning for overgrep. Søkerne har i all hovedsak rapportert om følelsesmessig omsorgssvikt, og de personene som har fått oppreisning har fått det for følelsesmessig omsorgssvikt. Ingen av søkerne har blitt tilkjent oppreisning for praktisk omsorgssvikt Avslag I saker der plasseringsvilkåret har vært oppfylt, men der oppreisningsutvalget ikke har funnet klar sannsynlighetsovervekt for at søkerne har vært utsatt for straffbare handlinger og/eller ikke funnet det klargjort at søker har vært utsatt for omsorgssvikt, har søkerne fått avslag på sine søknader. Det er flere årsaker til dette. I noen saker har det søkerne selv har definert som omsorgssvikt eller overgrep ikke vært i tråd med oppreisningsordningens definisjon av omsorgssvikt eller overgrep. I andre saker er anførslene om overgrep direkte i strid med barnevernsdokumenter og/eller opplysningene fra granskingsrapporten en slik grad at sannsynlighetsovervekt for omsorgssvikt eller klar sannsynlighetsovervekt for overgrep ikke kunne fastslås. Som vist tidligere er 9 søknader avslått. Dette utgjør ca. 26 % av de søknadene som ble behandlet innen ordinær tid Avvisning I følge oppreisningsordningens vedtekter 6, 11. ledd skal oppreisningsutvalget avvise søknader som faller utenfor ordningen. Oppreisningsordningen har vært avgrenset til opphold på fylkeskommunale barnevernsinstitusjoner i perioden 1993 til og med Imidlertid har det kommet inn søknader som både har falt helt eller delvis utenfor ordningen. Søknader om oppreisning for opphold før 1993 har blitt avvist av oppreisningsutvalget. I de tilfellene hvor deler av oppholdet har vært før 1993, har denne delen av oppholdet blitt sett bort fra. I de tilfellene søker har hatt flere plasseringer, hvorav én eller flere plasseringer har vært før 1993, har disse plasseringene blitt sett bort fra, Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november av 19

16 mens plasseringene etter 1993 har blitt behandlet på vanlig måte. Søknader fra personer som har vært plassert på private barnevernsinstitusjoner (som ikke ble omfattet av ordningen) både i og utenfor Agder, har blitt avvist. Flere har også tatt kontakt med sekretariatet på grunn av overgrep og/eller omsorgssvikt i biologisk hjem, hvor søknadene har blitt begrunnet i barneverntjenestens manglende inngripen. Disse sakene har også blitt avvist. Søknader om oppreisning for forhold i spesialisthelsetjenesten, eksempelvis i barneog ungdomspsykiatrien, har også falt utenfor ordningen og blitt avvist. De fleste avvisningene skyldes imidlertid for sent innleverte søknader. 13. Klagesaksbehandling Det fremgår av 7 i oppreisningsordningens vedtekter at oppreisningsutvalgets vedtak kan påklages til fylkeskommunens faste klageorgan, jf. Forvaltningslovens 28 annet ledd. Administrasjonen i den enkelte fylkeskommune har vært saksforberedende organ. Ved klage fra søker har sekretariatet fulgt vanlig praksis i Forvaltningsloven og fremmet saken på nytt for oppreisningsutvalget. Dersom oppreisningsutvalget har opprettholdt vedtaket, har saken blitt sendt videre til den fylkeskommunen som hadde ansvaret for plasseringen. Sekretariatet har til sammen mottatt syv klager. Oppreisningsutvalget har tatt én klage til følge. De resterende klagene har blitt sendt til ansvarlig fylkeskommune for endelig klagebehandling. Én av sakene ble omgjort politisk fra avslag til oppreisning på kroner. (Denne saken ble behandlet etter ordinær tid, og resultatet av klagen er regnet med i statistikken over.) Tre av klagene gjaldt søknad etter frist. To av disse ble sendt til sekretariatet for behandling, hvor begge fikk innvilget kroner av oppreisningsutvalget. Av de klagene som har kommet inn har alle unntatt én fra søkere med institusjonsopphold i Vest-Agder. I skrivende stund er status for Aust-Agder fylkeskommunes klagesak uavklart. 14. Utbetalinger Dersom en også regner med utbetalingsbeløpene for klagesakene har de to fylkeskommunene i Agder har til sammen utbetalt kroner i oppreisning. Av disse har Vest-Agder fylkeskommune utbetalt oppreisning for kroner, og Aust-Agder fylkeskommunes andel har vært kroner. 15. Vedtektsendringer I følge 9 kan vedtektene endres. Ingen av fylkeskommunene har endret på vedtektene i løpet av den perioden oppreisningsordningen har vart, men Vest-Agder fylkeskommune presiserte i oktober 2011 at oppreisningsordningen også skulle gjelde de institusjonene fylkeskommunen hadde samarbeidsavtaler med. Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november av 19

17 16. Reaksjoner fra søkerne Fylkeskommunene i Agder har gjennom den fylkeskommunale oppreisningsordningen ønsket å komme med en uforbeholden unnskyldning til personer som har blitt utsatt for overgrep og/eller omsorgssvikt under plassering på fylkeskommunale barnevernsinstitusjoner i perioden 1. januar 1993 til og med 31. desember Oppreisningen er gitt på moralsk grunnlag, og som en kompensasjon for de ekstra påkjenningene disse tidligere barnevernsbarna har blitt påført under fylkeskommunal omsorg. Flere av de som har fått innvilget sine søknader har gitt uttrykk for lettelse over å bli trodd. De har også gitt uttrykk for å være fornøyde med den anerkjennelsen som ligger i den uforbeholdne unnskyldningen de har fått fra fylkeskommunene. De søkerne som har fått avslag på sine søknader har oftest gitt tilbakemelding på at de finner avslaget urimelig. Noen har sagt at de ikke føler seg trodd på, og at det for dem er et nytt overgrep fra fylkeskommunens side. De søkerne som har fått sine søknader avvist fordi de har falt utenfor ordningen, har i all hovedsak vist forståelse for at ordningen gjelder fylkeskommunenes egne institusjoner. 17. Sekretariatets avsluttende vurdering Selv om sekretariatet har gjennomført nærmere 40 dybdeintervjuer med søkerne, kan en ikke si noe generelt om hvordan forholdene har vært for de barna og ungdommene som har vært plassert i perioden Årsaken er først og fremst at de menneskene som har søkt om oppreisning har utgjort et neppe representativt mindretall av alle de som har vært plassert i perioden, og vi må kunne legge til grunn at det er de personene som har hatt det vanskeligst som også har søkt om oppreisning. Historien om hvordan det var å leve på barnevernsinstitusjon i perioden kan med andre ord ikke skrives ut fra disse intervjuene alene. Den store majoriteten har faktisk ikke søkt om oppreisning, og har sikkert hatt andre og forhåpentligvis bedre opplevelser fra institusjonsoppholdene. Årsakene til plasseringene var sammensatte, men fellesnevneren jf. Lov om barneverntjenester har vært at de aller fleste barna (jf. plasseringsparagrafene og barnevernsdokumentene) har blitt utsatt for omsorgssvikt og/eller overgrep i biologisk hjem i en slik grad at det for kortere eller lengre tid har vært nødvendig og til barnets beste med en ny omsorgsbase. Mange av disse har blitt traumatisert i ung alder og over tid. Noen av disse barna har hatt kortere opphold i en akuttfase i påvente av fosterhjem eller retur til biologisk hjem. Andre har opplevd så langvarige og utviklingshemmende traumer i biologisk hjem, og i en slik grad at det har vært vanskelig for et fosterhjem å strekke til, noe som har resultert i lange institusjonsopphold. Vi ser at de traumatiserte barna som har vært plassert i fosterhjem eller har blitt boende i biologisk hjem oftest har flyttet i til institusjon i årsalderen. Flere har fortalt at et fra før anstrengt forhold til voksne gjorde at de oppfattet personalet som potensielle trusler, og de utviklet derfor ulike strategier for å holde de voksne på avstand. Dette hadde også ofte den bieffekten at ungdommene søkte sammen og avviste de voksne. Ulike samtidige skriftlige rapporter fra institusjonene har vist tallrike eksempler på fysisk og verbal utagering, rusmisbruk og rømming i denne gruppen. Dessverre har det også vært flere eksempler på ulike former for utagering og seksuelle krenkelser Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november av 19

18 mellom ungdommene selv under oppholdet på institusjon. Dette har vært et spesielt problem i institusjoner med lav grad av monitorering av ungdommene. Ungdomsrom med både jenter og gutter i samme etasje, kombinert med eksempelvis sovende voksne nattevakter, har i flere tilfeller ført til at ungdommene har hatt seksuell kontakt med hverandre om nettene. En del av denne skal ha vært ufrivillig. Også i andre tilfeller kan oppholdet ha skadet barnet eller ungdommen ytterligere: Dette ser spesielt ut til å gjelde ungdommer med moderate vansker som har blitt plassert sammen med eldre ungdommer med omfattende atferdsvansker, og ikke sjelden også rusmisbruk. For denne gruppen har det ikke vært uvanlig at ungdommene gikk ut fra institusjonen med mer omfattende problemer enn da de kom inn. Flere ungdommer som i følge barnevernsdokoumentene ikke har hatt noen historie med rusmisbruk forut for plasseringen, har gått ut fra institusjoner med rusproblemer. Mangelen på affektregulering, avvisningsreaksjonene og unnvikelsesatferden, har gjort mange av disse ungdommene svært krevende å jobbe med. De ansattes faglighet har derfor blitt utfordret, og det har under slike krevende forhold vært lett å se på ungdommene som vanskelige, frekke, manipulerende og grenseløse i stedet for å identifisere atferden som uttrykk for smerte. I miljøer der en har møtt ungdommenes uttrykk for indre smerte med straff har flere ungdommer fortalt at resultatet har blitt mer psykisk smerte og lavere livskvalitet. I tillegg forteller de om utrygghet og en emosjonell distansering mellom de voksne og ungdommene, som de i ettertid ser var uheldig. Fylkeskommunene i Agder har gjennom denne oppreisningsordningen vist vilje til å bli sett i kortene, og har tatt et ansvar og vist en raushet langt ut over hva en kunne forvente. Oppreisningsordningen innebar å gi en uforbeholden unnskyldning og en økonomisk kompensasjon til de som ble utsatt for omsorgssvikt og/eller overgrep under plassering på institusjoner drevet av fylkeskommunene. Dette er en erkjennelse av at feil har blitt begått og har vært en utstrakt hånd fra fylkeskommunene som det står stor respekt av på landsbasis, siden dette er den første fylkeskommunale oppreisningsordningen i landet. Sekretariatet ønsker å takke for den velviljen fylkeskommunene har vist i denne prosessen, og for de sterke historiene fra søkerne som har satt varige spor. Kristiansand, 25. november Hallvor Brunstad Sekretariatsleder Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november av 19

19 Litteraturliste Fylkesmannen i Vest-Agder: Gransking av skole- og barnehjem i Aust-og Vest-Agder, rapport avgitt mars Fylkesmannen i Vest-Agder: Rapport fra Granskingsutvalget av barnehjem i Kristiansand, avgitt november Kristiansand kommune: Den kommunale oppreisningsordningen i Agder: Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, avgitt februar Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november av 19