Fra ord til handling - nå setter vi i gang med videreutvikling av klyngen! Ola Rostad, daglig leder Tretorget AS Kristin Malonæs, direktør Innovasjon Norge Hedmark
Østerdalskonferansen 2013 Utfordringen! Lars Sandberg, The Paper Province «Syns du inte, så finns du inte» Løsningen! Øystein Aagesen, adm dir Statskog SF «Jeg vil ha et Centre of Expertise innenfor skog- og trenæringen»
Målgruppe: Næringsklynger og miljøer i en tidlig utviklingsfase Støtte til 3 (-5) årig hovedprosjekt 20 prosjekter - pluss Budsjett 2014: NOK 40 mill Målgruppe: Modne og vekstkraftige klynger Støtte i inntil 10 år 12 prosjekter (max) Budsjett 2014: NOK 70 mill GCE Nasjonale programmer Nasjonal konkurranse Målgruppe: De mest vekstkraftige, globalt orienterte klyngene Støtte i inntil 10 år Starter 2014: 4-5 prosjekter totalt Budsjett 2014: NOK 30 mill. Regionale initiativ Regional oppfølging
12 NCE-prosjekter 2013 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss NCE Oslo Cancer Cluster NCE Systems Engineering Kongsberg NCE Micro- and Nanotechnology NCE Energy and Emissions Trading
Arctic Winter Adventures Arena BioTech North Arctic Maritime Cluster Mineral Cluster North 28 Arena-prosjekter nye under vurdering Arena Smart Grid Services Ocean Ingredients Furniture Cluster ikuben Smart Water Cluster Arena NxtMedia Wind Cluster Norway Arena Fruit Cluster Arena NOW MediArena DesignArena Maritime CleanTech West Arena Ocean of Opportunities Arena Eyde Arena Usus Arena Digin Valdres Health Cluster Arena Heidner Oslo Medtech Subsea Valley Arena Magica Electric Mobility Norway Clean Water Norway Arena Leisure Boats
Arenas klyngemodell Geografisk konsentrasjon Ledende bedrifter i førersetet FoU- og utdanningsmiljøer viktige støttespillere Bedrifter Potensial for økt samspill Aktiv og drivende fasilitatorfunksjon Kunnskapsmiljøer Fasilitator Offentlige aktører Støttefunksjoner (FoU-utdanning, arbeidsmarked, finansielle tjenester og infrastruktur
Hva skal klyngeprosjektene oppnå? Forsterket samhandling mellom aktørene Felles langsiktig og strategisk fokus Økt innovasjons- og kommersialiseringsaktivitet Bedre tilgang på relevant kompetanse Økt synlighet og attraktivitet Sterkere internasjonale koplinger Økt konkurranseevne - også for skog og trenæringen
Initiativet og de som har jobbet sammen gjennom høsten 2013
Noen innspill basert på en intervjurunde med ulike ledere fra verdikjeden Erik Dahl Mjøsen, Finn Løkken Hedalm, Arne Jebsen Hunton Fiber, Sverre Narvesen NCE Raufoss, Kjell Bjarte Kvinge ØM Fjeld AS, Frank Larsen Hedmark Kunnskapspark, Even Mengshoel skogambassadør
Underveis til fremtiden Hvor starter vi reisen Næringen fra skog til ferdig byggeri er sterkt fragmentert og med ulike verdikjeder Bransjen er preget av liten grad av industrialisering og relativt lite trykk på effektivisering i verdikjeden. Tung og treg byggesaksbehandling i kommunene og lite rom for innovasjon innen offentlig byggeri (anbudsprosessen virker hemmende). Liten offentlig bestillerkompetanse, spesielt på kommunalt nivå. Det er utfordrende å skaffe kompetanse og få tak i talentene som kan bringe næringen videre i sin utvikling. Kompetansemiljøene i Norge er små og fragmenterte. Liten grad av samhandling For liten lokal bearbeiding av råstoff. Mindre av verdiskapningen blir igjen i Innlandet. Mangler kompetente eiermiljøer. Norge er rikt, men eiermiljøene er ikke industrielle (vil eie aksjer) Få industrielle lokomotiv Vi må styrke omdømmet i markedet og hos opinionen. Det dreier seg om å skape den gode sirkelen i næringen, men ingen klarer å skape denne alene!
Underveis til fremtiden Scenario 2020 I 2020 har det skjedd viktige konsolideringer i bransjen Bransjen har klart å finne fram til et samarbeid og et samspill som gjør at: Man har klart å bygge et felles omdømme som gjør at hele bransjen står styrket i forhold til det offentlige, internasjonale konkurrenter og som en kunnskapsbransje som tiltrekker seg de beste medarbeiderne. I samarbeid har man utviklet en struktur for kompetanseutvikling som underbygger at bransjen er en kompetansebransje. Man har et velutviklet forskningsmiljø der de viktigste nasjonale kompetansemiljøene er aktivt med for å «løfte» den skogbaserte verdikjeden. At man har klart å få til et samspill i en næringsklynge som er en viktig arena for utviklingen av den enkelte bedrift og for bransjen som helhet. Bransjen har klart å gjennomføre: 5 egne professorater er på plass Bransjen har blitt en kompetansebransje. Det er bygget opp et ledende produksjonsteknisk miljø med GCE Raufoss/HIG Vi er på vei mot at stadig mer av den norske råstoffproduksjonen brukes i norsk industri forskning og kommersialisering hand i hånd. At Norge har blitt en eksportør av trebyggeri og kompetanse.
Underveis til fremtiden Scenario 2030 Flere signalbygg med internasjonal anerkjennelse er bygd med trekompetanse fra Innlandet Utviklet gjennom et partnerskap mellom det private og det offentlige Nye forskningsbaserte materialer er benyttet Fokus på miljø og bærekraft i byggeri har gjort oss internasjonalt ledende Skalerbare og standardiserte løsninger har åpnet eksportmarkedene Innlandet har innen bioøkonomi gjort Norden til hjemmemarked, samt eksporterer både kompetanse, kunnskap og produkter på verdensmarkedet Bioøkonomien har kompensert for nedgangen i oljeindustrien Borregaard har befestet sin posisjon ytterligere og fått komplementære produkter Biomasse benyttes innen en rekke nye områder som f.eks. bioraffinering, biovarme, bioel, biodrivstoff, fincellulose, fiskefor og matvarer Bioøkonomimiljøet i Hedmark har blitt verdensledende innenfor nisjer Man har utviklet nye kompositter og materialer som utnytter ny teknologi Verdens ledende «think tank» innen bioøkonomi ligger i Innlandet
Vi har ressursene og løsningene for fremtidens behov - vi vil ta posisjonen!
Hva gjør vi nå hvordan reiser vi videre sammen?
Suksessfaktorer(1) Et reellt ressursgrunnlag + felles visjoner Det må være noe å bygge på Kritisk masse, komplementaritet Deltakerne må ville noe En felles strategisk agenda Vilje og evne til å tenke nytt
Suksessfaktorer(2) Et aktivt eierskap og godt lederskap Det er bedriftene og deres samarbeidspartnere som må eie klyngeprosjektet Klyngeutvikling krever aktiv og dynamisk ledelse Ingen instruksjonsmyndighet God fasilitering av prosessene avgjørende
Suksessfaktorer(3) Utnytte og forsterke regionale ressurser og fortrinn Hva er regionen/miljøets strategiske fortrinn? Og hva mangler? Må evne å bygge allianser En god regional kunnskapsinfrastruktur og samhandlingskultur
Suksessfaktorer(4) Å kunne se ut over seg selv Alle Arena- og NCE-prosjekter skal ha en strategi for internasjonalisering Klyngen som referanseramme for bedrifter som søker ut Hjemhenting av kompetanse Felles profilering og markedsframstøt Deltakelse i internasjonale FoU-prosjekter Klynge- til- klyngesamarbeid Hvordan møte framtidas usikkerhet? Foresightprosesser
Vi har mye å bygge videre på.
Østerdalskonferansen 2015: Klyngen har fått et samlende navn og en retning (visjon) Vi har enda flere konkrete resultater å vise til Vi er blitt flinkere til å framsnakke hverandre og synliggjøre våre resultater Vi har planer for videre utvikling