ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 10 mai 2009 HSØ-topp på ST STs strategi 2008 2010: 1. Avvikle køer og ventetider. 2. Tverrgående samarbeid internt. 3. Utvide det medisinske tilbudet. Det var en munter åpning med en av innertierne fra ST-revyen for Helse Sør Østs administrerende direktør Bente Mikkelsen da hun var på snarvisitt på ST. Der var hun overveiende positiv til STs resultater. Men ST-direktøren var åpen på at ST aldri hadde hatt så mange utfordringer samtidig. Her siktet han til samordningen ST,SiV og PiV fusjonen med nordfylket pluss samhandlingsreformen som ST møter høgt på banen i samarbeid med ledelsen i Porsgrunn og Skien. 4. Tilgang på fysisk infrastruktur. 5. Utvikle sykehusorganisasjonen med særlig vekt på ledelse og arbeidsmiljø. Håp for selvskadere Fler unge i Telemark sliter med selvskading. Nå er tre terapeuter i gang med ny lovende behandlingdbt. Les mer på side 2 og3: -Vestfold og Telemark må levere på de samme kravene som andre sykehusområder. Her ligger det en stor jobb foran dere. Men jeg tror dere vil få det til, lød oppmuntringen fra HSØdirektøren. Hun hadde hørt gjetord om ST-revyen og håpet at ST ville fortsette med god drift og at godt lederskap fra ST ville smitte til de andre helseforetakene. Bente Mikkelsen var tydelig på at satsing på pasienthotell og mer dagkirurgi var skritt i riktig retning for Sykehuset Telemark. Men Mikkelsen la ikke skjul på at utfordringene er store med et underskudd på 400 millioner i Helse Sør Øst. Les mer på side 4. 23 enheter i nord Info for å redde barn Trøkk på samhandling Nordfylket vil bestå av 23 enheter og Ivar Dahl blir ny klinikksjef. Side 5 Skoldeskader- en kopp er nok - heter brosjyren sykepleiere står bak. Side 8. ST og kommunene Skien og Porsgrunn går for samhandling: Side 4:
Nytt tilbud til selvskadere Ungdom i Telemark som driver med selvskading eller har selvmordstanker, får nå bedre behandling. Tre terapeuter ved ST utgjør foreløpig det eneste teamet i Vestfold/Telemark som er godkjent for å drive Dialektisk atferdsterapi. Resultatene med den første gruppen av foreldre og ungdom, virker lovende. Tre terapeuter ved BUP i Skien er nå sertifisert for å drive såkalt Dialektisk Atferdsterapi- forkortet til DBT. Og flere skal etter planen på kurs for å møte behovene hos en økende pasientgruppe.. Ny metodikk for unge som skader seg f.v: Ingebjørg Hestetun, Poul Jensen og Theresa Nordstrand Jensen. Den amerikanske metodikken har lovende resultater å vise til. Flere unge skader seg selv Mediene har de siste årene rapportert om et fenomen som ser ut til å øke: Unge jenterog gutter- som skader seg selv- enten ved å rispe seg til blods seg på underarmer- eller andre steder på kroppen. Mange har det som en mot-strategi når den indre smerten blir for stor: Da påfører de seg frivillig fysisk smerte. Selvmordstanker er også vanlig.- Hittil har vi ikke hatt gode nok behandlingsprogrammer for denne gruppa. Men DBT har dokumentert gode resultater på voksne kvinner. Nå skal vi benytte en versjon tilpasset ungdom, forklarer psykologspesialist Ingebjørg Hestetun. Sammen med enhetsleder Poul Jensen og psykolog Theresa Nordstrand Jensen er de blant de første kullene som er sertifisert fra et Oslobasert kursopplegg som staret i 2007.DBAmetodikken er utviklet i USA av psykolog Marsha Linehan og bygger på elementer fra kognitiv terapi, sosial-lærings-teori og elementer fra zen-buddistisk filosofi pluss dialektisk filosofi. Ungdomsversjonen er utviklet av psykolog Alec Miller.Nå har den første pulja med tre ungdommer sammen med deres foresatte avsluttet det 16 uker lange programmet. -Hva ble resultatet? Lovende resultater -Studier har dokumentert nedgang i selvskading og suicidalitet for voksne. Vi har færre studier på ungdom, men de som fins viser lovende resultater. Også våre resultater i den første gruppen virker lovende, oppsummerer Hestetun. De tre DBTterapeutene kan gi tilbud til 6 ungdommer og deres foresatte når neste gruppe starter opp i august. Planen er at flere terapeuter skal sertifiseres for å gi et tilbud til denne ungdomsgruppa. Stor pågang for Psykiatrisk ungdomsteam I fjor tok Psykiatrisk ungdomsteam imot 262 unge som trengte hjelp i forbindelse med rusrelaterte psykiske problemer:-vi har hatt jevn økning i pågang de siste årene- men en kraftig økning i første halvdel av 2009, sier enhetsleder Karen Rasmussen. Iførste halvår i år har det vært nær en dobling av unge som har søkt hjelp. -Helt siden jul har vi fått inn 8-9 søknader i uka mot 4-5 i et normalår. Men vi vet jo ikke om det varer ved, sier Rasmussen. Hun så den samme pågangen under krisa på 90-tallet og ser ikke bort fra at dette også henger litt sammen med dagens finanskrise. Unge som sliter med et rusproblem og som ofte har høgt 2 fravær, er de som oftest ryker ut når bedriftene nedbemanner.poliklinikken tar inn unge helt ned i 15-årsalderen men hovedtyngden ligger midt i 20-åra, og de får henvisninger fra blant annet fastleger og barnevern. I normalår klarer PUT å ta unna et klienttall som har ligget et sted mellom 220 og 250 pr år og der ca 2/3 er gutter og menn. Fler jenter sliter med rus og psyke Nå ser imidlertid poliklinikken en tendens til at flere jenter blir henvist med kombinasjonen rus-psykiske problemer. Det tror Rasmussen delvis skyldes at flere jenter ruser seg enn før - i tråd med nasjonale statistikker. Men hun tror også omverden tolererer mindre rus hos jenter- enn hos gutter- og at de derfor raskere henvises når omgivelsene oppdager at det er problemer. Men Rasmussen ser også et annet bekymringsfullt trekk- at det er økende kriminalitet blant unge jenter også i PUTs nedslagsfelt. Rasmussen har de siste ti årene fått inn få eller ingen med heroinavhengighet i bagasjen. Nå sliter mange med misbruk av f. eks cannabis, alkohol, amfetamin og kokain. Enhetslederen mener hyppig hasjrøyking er mye skadeligere enn mange er klar over. PUT-sjef Karen Rasmussen
Flere selvskadere henvises Flere unge i Telemark sliter med selvskading eller suicidalitet og blir henvist til BUP i Skien. Nå får de hjelp med en ny metodikk: Vi forsøker å lære de unge til å håndtere de vanskelige følelsene på andre måter enn ved selvskading, konstaterer Ingebjørg Hestetun. De tre DBT-terapeutene representerer nytt håp for engstelige foreldre og unge som i dag skader seg selv eller strever med selvmordstanker.problemet har fått stadig sterkere fokus både i fagmiljøene og i mediene. Nå er BUP-poliklinikken på ST i Skien på banen med den nye behandlingsformen: Det nye er at ungdommene ikke bare får såkalt individualterapi. I løpet av et 16 ukers program møter foreldrene en gang mens ungdommene møter to ganger i uka for å lære nye og mer positive løsninger når livet blir vanskelig. I løpet av fire måneders terapi skal de gjennom fem trinn som hver tar flere uker. Lærer tilstedeværelse i eget liv Ungdommene skal f. eks trene seg opp til å kjenne etter og forholde seg til egne følelser. De skal lære å være mer tilstede i eget liv.de skal også bli bedre i stand til å holde ut ting som er vanskeligistedenfor å gi etter for destruktive impulser. De trener også på mellommenneskelige ferdigheter som hjelper dem til å få et bedre forhold til seg selv, foreldre, søsken og venner.-for noen kan selvskading føles som en løsning på en stor indre smerte. Men det er vondt å drive med selvskading. Gjennom denne terapien kan de få et håp om et liv med mindre smerte, sier psykolog Theresa Nordstrand Jensen. Både hun og de andre terapeutene kan ringes opp når ungdommene er hjemme og trenger konkrete råd i en vanskelig situasjon. Mange skammer seg over selvskadingenog får kjeft av venner når de oppdager at de har skåret seg på underarmene- igjen. Da velger mange å kutte seg på mindre synlige steder på kroppen Må takle vanskelige følelser -Denne terapien handler om å lære ungdommene til å håndtere de vanskelige følelsene på andre måter enn ved å skade seg selv, understreker psykologspesialist Ingebjørg Hestetun. I individualterapi fokuserer de på vanskelighetene ungdommene opplever og hvordan de kan løse disse på en bedre måte enn med selvskading. Hver eneste dag må ungdommene fylle ut et eget dagbokkort.der skal de krysse av for om de f. eks har skadet seg selv, hatt lyst til å bruke rusmidler eller f. eks følt sinne eller skam. Samtidig skal de krysse av når de har Fingert illustrasjonsbilde av en terapisetting. BUP har tatt i bruk en ny metodikk mot selvskading... brukt de øvelsene de har lært for å bryte de vonde sirklene:- Har de hatt tanker om selvmord, så går vi gjennom de vonde tankene den unge hadde i forkant og situasjonen dette oppsto i. Da kan vi konkret arbeide med hvordan en kan forholde seg til vanskelighetene på en mer konstruktiv måte. Dermed får vi trent på å styre tankene i andre retninger, forklarer Poul Jensen. Dagbokkortene kan også gi ungdommene litt håp: Hvis de ser at de hadde det OK fem av ukas dager, så blir ikke alt så helsvart.. ST-lageret tilbyr å hente returvarene Stig Roger Johansson har en bønn til enheter på ST som skal levere varer i retur til leverandørene: Send en e-post til lageret i Skien, så henter vi returvarene- eller sørg for å levere varene selv hos oss på varemottaket. Bakgrunnen for denne bønnen fra lagersekretæren er at lageret har opplevd veldig mange tilfeller med varereturer som har skapt problemer - både for lageret - og for sjåførene som skal hente varer i retur:- Vi har hatt mange leverandørbiler med sjåfører som har kommet for å hente esker eller paller med varer som sykehuset ønsker å sende i retur. Problemet er at de ikke vet hvor de finner sengeposten der varene skal hentes. Og det er jo heller ikke lov å parkere utenfor hovedinngangen når de skal inn for å hente varene. Mye styr for sjåførene -Dermed blir det mye styr både for dem og for oss på lageret. Bilene som står her og venter, blokkerer jo ofte lasterampa vår, forklarer Johansson. Han ber sengeposter som skal sende varer i retur om å be ST-lageret hente varene oppe på sengeposten. Her kan de bestille henting via fax eller ST-lagerets vanlige epost- så sørger interntranpsorten for å frakte returvarene til ST-lageret. Det andre alternativet er at enhetene selv frakter returvarene til ST-lageret. Operasjonsenhetene og andre som ofte sender varer i retur er flinke til å ordne dette på en grei måte. Men i det siste har det vært for mange som har hatt varer i retur uten å sørge for at varene sendes ned til sentrallageret først. Det er praktisk sett den beste ordningen for alle parter, understreker Johansson. Stig Roger Johansson: Mye returstyr 3
Tror ST SiV og PiV lykkes -Vestfold og Telemark må levere på de samme kravene som andre sykehusområder. Her ligger det en stor jobb foran dere. Men jeg tror dere vil få det til, sa Bente Mikkelsen oppmuntrende. Administrerende direktør for Helse Sør Øst var også klar på at etableringen av pasienthotell og økt satsing på dagkirurgi, var skritt i riktig retning for ST. 4 Toppsjefen i Helse Sør Øst fikk en munter start på dialogmøtet i konferansesenteret på ST den 18. mai. Det ble humret rundt bordet da assistentlege Olav Flemmen kjørte sitt revynummer med en gjenstridig talegjenkjenningsmaskin. HSØ-sjefen viste i sin presentasjon til at 2009 blir et krevende år der vedtakene fra 2008 skal gjennomføres. Målet er at de nye sykehusområdene skal gi robuste sykehus som kan ta 80-90 prosent av behandlingsbehovet i nedslagsfeltet. Det betyr at noen medisinske funksjoner må sentraliseres i sykehusområdet, mens andre bør desentraliseres mer enn i dag og at færre pasienter må reise til Oslo. Med et underskudd på 400 millioner i vår region der 75 prosent knytter seg til Oslo universitetssykehus, la hun ikke skjul på at sykehusene i hovedstaden også må ta sin andel av den tøffe omstillingsjobben. Det er de i gang med nå.-vi har store utfordringer foran oss. Her er det viktig at ST fortsetter med å vise til god drift. I Helse Sør- Øst prøver vi å få det gode lederskapet fra ST til å smitte over på de andre helseforetakene, sa Mikkelsen som også ga SiV ros for at de har klart en økonomisk snuoperasjon de siste årene. HSØ-sjefen pekte på at ST sliter med blant annet for mange korridorpasienter - men var avgjort mest på den positive sida med skryt til vakre uteområder og en liste over resultater ST har oppnådd i det siste. Må vurdere hele sykehusomådet Sykehuset fikk plusspoeng bl. a for at ventetida for BUP-pasienter er innfridd og for Grenlandspakka som skal bidra til bedre samhandling med kommunene. Mikkelsen var åpen på at selv om hun i utgangspunktet var tvilende til å satse på robotkirurgi utenfor universistetssykehusene, så ser hun at robotsatsingen i Porsgrunn ser ut til å gå veldig bra. Bente Mikkelsen var klar på at helseministerens samhandlingsreform ville bli -Aldri før har ST hatt så mange store utfordringer samtidig. 2009 blir et meget krevende år, fastslo ST-direktør Arne Rui i dialogmøte med Helse Sør-Øst-sjefen. Her siktet Rui både til samordningen mellom ST, SIV og PiV som skal skje samtidig med at Notodden, Rjukan og Seljord skal inn i Sykehuset Telemark. På toppen kommer helseministerens samhandlingsreform der ST nå er på offensiven sammen med Grenlandskommunene i et samarbeidsprosjekt døpt Grenlandspakka. - Mange på ST opplever at vi kjører på i et tøft tempo. Nå avvikler vi geriatrien i Porsgrunn- etablerer akuttgeriatri i Skien og vi flytter og slår sammen sengeposter. I sum nedbemanner vi med ca 30 årsverk.samtidig går vi gjennom operasjonsvirksomheten med sikte på å klare en økning på fem prosent i år, oppsummerte Arne Rui. Han var klar på at ST neppe vil klare alle Helse Sørs seks målkrav for 2009. Rui antydet at korridorpasientene neppe kan bli borte før samhandlingen med kommunene er kommet lengre enn idag. ST må lykkes med samhandlingen med kommunene - i tråd med reformen- for å lykkes som sykehus i framtida, tror ST-direktøren. Blefjell-minus på 15 millioner - Fusjonen Rjukan, Notodden tror vi skal lykkes. Men vi frykter for en underfinansiering på ca 15 millioner, sa Rui. Han redegjorde for hvor langt samordningen mellom ST- SiV og PiV har kommet og var klar på at han så fram til å bli sammenlignet med andre sykehusområder Olav Flemmen skapte munterhet under møtet med HSØ-sjef Bente Mikkelsen krevende. Her la hun til at vedtakene i omstillingsprogrammet i Helse Sør-Øst var en god forberedelse til samhandlingsreformen. Mikkelsen gikk også inn på hvorfor Helse Sør Øst ikke bare kan gi klarsignal for Porsgrunnsprosjektet slik både ST-ledelsen og lokalpolitikerne har sterke ønsker om: Hun understreket at investeringsrammen for Helse Sør-Øst, krever en særdeles stram prioritering: - Vestfold og Telemark må gå gjennom hva de virkelig trenger av arealer i sitt sykehusområde. Nye bygg og bygg av god kvalitet skal brukes fullt ut. Vi må også se på hvordan vi kan utnytte alle våre mindre og desentraliserte bygg og totalbehovet for senger må vurderes inn mot en annen arbeidsdeling med kommunene, understreket administrerende direktør Bente Mikkelsen. -Mange utfordringer samtidig for ST Arne Rui orienterte Bente Mikkelsen på resultater her.rui la nok en gang vekt på at oppgraderingen av ST Porsgrunn er en viktig brikke og at sykehuset kan bidra med å egenfinansiere halvdelen av kostnadene på 400 millioner.- Som eiere er Helse Sør veldig krevende. Det er ofte tøft å være linjeleder her på sykehuset. Men vi er også en ledergruppe som er konsolidert og som tror på det vi driver med, avsluttet Arne Rui.
-Nordfylket kan bidra positivt -Jeg både håper og trur at sykehusene i nordfylket kan yte positive bidrag til Sykehuset Telemark. Samtidig kan vi dra nytte av kunnskapen i en større organisasjon Ivar Dahl blir klinikksjef for sykehusene Rjukan, Notodden og Seljord DPS Siden medio mai har det vært klart at Ivar Dahl blir sjef for den nye klinikken som ser dagens lys 1. juli når Rjukan, Notodden og Seljord DPS blir en del av ST.Også Nordagutu rehabiliteringssenter blir en del av ST fra samme dato.dahl som inntil 1. juli er direktør for Blefjell sykehus har ingenting imot å bli leder for en ny tung klinikk som i praksis representerer to lokalsykehus og et DPS i øvre Telemark. Den lune 55- åringen vet mye om hva han går til. Han har vært leder fra 1986 da han ble sjef på Seljord psykiatriske senter. Nå må han holde styr på 680 ansatte fordelt på ca 500 årsverk i en ST-klinikk som ennå ikke har fått nytt navn. Dahl vet at heller ikke den nye klinikken får evige hvetebrødsdager. ST-direktøren er klar på at kravene som stilles til resten av ST også må gjelde den nye klinikken. Først 2. juni vet man hva fordelingen av oppgjøret ved delingen av Blefjell sykehus vil bli. Uansett må sykehusene i nordfylket svelge et sparekrav på seks millioner for 2010. Regner med utfordringer på økonomi - Den utfordringen ligger der og det blir sikkert tøffe tak. Men vi er innstilt på å gjøre det vi kan for sikre en oppegående helsetjeneste. Her håper jeg også eieren vår bidrar til å sikre en trygg og oppegående tjeneste, sier Dahl. Likevel har han inntrykk av at mange ansatte ser positivt på å bli en del av ST.Myndighetenes sparekrav er der- enten sykehusene organiseres sånn eller slik- og fremdeles ligger Helse Sør Øst med 400 millioner i underskudd. -Hva er dere gode på i øvre Telemark? - Blant våre sterke sider er nok at vi har gode relasjoner til de 11 kommunene som vi har et likeverdig og tett samarbeid med. Vi er flinke til å trekke inn brukerne når f. eks nye behandlings- eller opplæringstilbud, skal utvikles. Vår organisasjon er liten. Det har vi utnyttet med å være dyktig på omstilling. Vi har flinke fagfolk i alle ledd med stort engasjement og eierskap til sin arbeidsplass. Vi scorer høyt på medarbeidertilfredshet og tilbakemeldinger fra pasienter og har et velfungerende desentralisert tilbud innen psykisk helse og rus. Måler nå er at vi sammen med resten av ST skal utvikle og sikre et faglig godt behandlingstilbud med et forsvarlig akuttilbud og tjenester tilpasset befolkningens behov for helsetjenester, svarer den nye klinikksjefen. Nordfylket blir inndelt i 23 enheter 15. mai var en ny milepæl på veg mot integrasjon av nordfylket i Sykehuset Telemark. Da ble det klart at den nye klinikken vil bestå av seks seksjoner og 23 enheter. I ledermøtet 15. mai falt flere brikker i organiseringen på plass. I all hovedsak fortsetter de fleste ledere i sine nåværende stillinger. -Den nye organiseringen betyr nye roller og justering av ansvar og oppgaver for noen ledere. De vil bli kontaktet i løpet av mai for samtaler om ny innplassering, understreker Personalsjef Arne Øygard. En viktig avklaring går på at driftstjenester tilsvarende de som er organisert i Sykehusservice blir en del av den klinikken som samtidig skifter navn til Serviceklinikken fra 1. juli. Jeg synes det er spennende og hyggelig at vi blir en felles klinikk for hele Telemark. Vi vil strekke oss for å støtte den aktiviteten som skal være ved sykehusenhetene i nordfylket. Men samtidig er det ventet av oss at vi tar ut rasjonaliseringsgevinster der det er mulig, understreker klinikksjef Alida Birkeland Kjellsen. Lien sjef for drift og vedlikehold Arnfinn Lien som i dag er avdelingssjef for tekniske tjenester i Blefjell sykehus blir nå leder for enhet for drift og vedlikehold i nordfylket. I tillegg er han brukerkontakt for driftsstedene i øvre Telemark og får en naturlig plass i Serviceklinikkens ledergruppe. Den nye Serviceklinikken som får ansvar også for nordfylket, vil bestå av fem seksjoner og ca 15 enheter. Blant annet blir det en egen enhet i øvre Telemark for tekstil og renhold, og en for Servicetorget på Rjukan og Notodden, som begge blir nye enheter i STs hotellseksjon. Også sykehuskjøkkenene blir egne enheter i øvre Telemark, tilknyttet Matseksjonen ved Ser viceklinikken. Personal-og økonomiansatte fra nordfylket blir fra 1. juli en del av de samme stabsfunksjonene i ST. Arnfinn Lien sjef for drift og vedlikehold i nordfylket. 5
May årets sykepleieleder Torsdag 14. mai var det kake på oppholdsrommet i 3.etasjen på Moflata. Da var det kollegenes tur til å feire at sjefen deres- May Naper nylig var hedret som årets sykepleierleder. -May fikk prisen i konkurranse med fem andre. Det vet vi er vel fortjent sa Anne Augestad Larsen før applausen runget på oppholdsrommet. Snart var det fram med kakespader og asjetter for å feire lederen for blod-kreft og infeksjonsenheten. -En sjef alle kan snakke med... - Det var flott at May fikk prisen. Hun er en kjempesjef som du kan snakke med alt om og som alltid stiller opp for oss - også i sosiale arrangementer på fritida. Hun er dessuten flink til å sende oss på kurs, oppsummerer sykepleier Marianne Angell. Også klinikksjef Per Urdahl er stolt: - May Naper har lang fartstid i klinikken der hun har gjort en god innsats i alle år. Hun og avdelingen har dessuten nylig også fått STs arbeidsmiljøpris.og når Snart er det så godt som slutt på de gamle papirrekvisisjonene til pasienter som har krav på taxi eller skyss med Helseekspressen. De som trenger opplæring i å rekvirere via Nissy på data, bør ta kontakt nå, oppfordrer Sondre Berg. May Naper ble årets sykepleieleder- også kollegene feiret den prisbelønte sjefen sin... hun nå også får prisen som årets sykepleierleder i Telemark, så er det hyggelig både for May og avdelingen, lyder hilsenen fra klinikksjefen.enhetslederen som har jobbet på ST siden 1979 hadde nettopp tatt Sykepleierhøgskolens toårige lederutdanning da hun i i 1992 ble leder på TSS. Årets sykepleiersjef i Telemark Under en tilstelning på Høgskolen i Vestfold 11. mai delte lederen for NSF Telemark Sigrunn Øygarden Gundersen ut prisen som i år utgis for 2. gang til ledere i sykepleiernes rekker som har gjort seg fortjent til det. I juryens begrunnelse beskrives Naper som en positiv og engasjert leder som virkelig ser sine ansatte. Hun er opptatt av kompetanseheving hos medarbeiderne og får skussmål som en endringsvillig leder som har vært med på flere flytteprosesser og oppbygging av nye enheter. Samtidig er hun ikke redd for å si fra når hun ser at vedtak har negative konsekvenser. Enheten får pluss for at den utdanner en kreftsykepleier årlig og at de har gjennomført et prosjekt på veiledende sykepleieplaner. Juryen trakk fram sengepostens gode resultater i medarbeiderundersøkelsen og at de også får gode tilbakemeldinger fra pasientene. Slutt på de gamle papirrekvisisjonene 6 Sondre Berg og May Schou Garvik med kjelleren full av papir-rekvisisjoner I kjelleren der kjørekontoret holder til er det nå fullt av gamle papirrekvisisjoner. De renner sanda ut av timeglasset for etterhvert som det nasjonale dataprogrammet Nissy overtar: I løpet av juni blir det stort sett helt slutt med rekvisisjoner på papir, minner konsulenten om. Han understreker at de fleste nå er blitt flinke til å bestille via Nissy-programmet på PCen. Nå ber han de som ennå ikke har lært å rekvirere via PCen om å ta kontakt-hvis de trenger opplæring.innen utgangen av juni vil det stort sett være slutt med å rekvirere med de gamle rekvisjonssedlene i papir. Men selvsagt kommer det beskjed den dagen alle må begynne å bruke Nissy døgnet rundt. Øker med 160.000 rekvisisjoner Snart må kjørekontoret også håndtere de interkommunale turene som fører til at vi øker fra 100.000 til 260.000 rekvisisjoner pr. år. Det makter vi ikke uten at det skjer elektronisk. Men vi får nok noen prosjektstilinger inntil alt går via Nissy, forklarer Berg. Med alle mener han primærhelsetjenesten og fysioterapeutene som står for størstedelen av rekvireringen. Nå er kjelleren smekkfull av esker med gamle papirrekvisjoner. Det er også en grunn til å gå inn i den elektroniske verden for fullt. Nissy er arbeidssparende for NAV som får egenandeler innrapportert elektronisk- og for kjørekontoret som får oppgjør elektronisk fra transportørene. Snart er det slutt med å ringe kjørekontoret for å rekvirere drosje for pasientene. Den lille staben har hendene fulle med turopplegg som fører til at flere kan dele drosje og at så mange som mulig av pasienter med transportbehov kjører de faste rutene til Helseekspressen.
Tung satsing på samhandling Porsgrunn og Skien møter sammen med Sykehuset Telemark samhandlingsreformen offensivt. De har fra april spleiset på samhandlingssjef Geir Magnussen for å fullt trykk på et 20-talls samhandlingsprosjekter somskal bidra til at Grenland møter helseministerens samhandlingsreform høgt på banen- før den er innført.. -Ideen med reformen er at de nye utfordringene med hensyn til befolkningsutvikling og sykdomsmønster ikke kan løses med å bygge ut sykehusene stadig mer. Nå er målet at flere skal få hjelp i kommunene- og at det skal drives mer forebyggende arbeid.kommunene skal få mer ressurser og helseministeren har sagt at nye legehjemler utelukkende skal gå til kommunehelsetjenesten.her blir STs nye rolle å støtte kommunene med kompetanse slik at de klarer de nye oppgavene. STs suksess som sykehus er avhengig av at vi lykkes med den oppgaven. Nå må det bli slutt med at sykehus og kommuner lever i hver sin verden og sender krav til hverandre, sa ST-direktør ArneRui under innledningen til pressekonferansen den Mediene ble informert om samhandlingen mellom ST og kommunene Skien-Porsgrunn 11. mai. Møter reformen høgt på banen Det siste halvåret har direktøren og toppledelsen i kommunene Skien og Porsgrunn jobbet med å få fram et fellesprosjekt som nå lanseres som Grenlandspakka. Den omfatter både samarbeidsprosjekter som har vært i gang lenge før reformen ble varslet- og noen nye som skal bidra til å gi bedre helsetjenester gjennom fornuftig samarbeid.både tillitsvalgte og rådmennene Knut Wille fra Skien og Egil Johansen fra Porsgrunn kommune var aktivt til stede for å understreke enigheten om storsatsing på samhandling i Grenland. Rui trakk opp et bakteppe for reformen som Grenland nå møter høgt på banen. I 2030 vil det f. eks være 400.000 flere over 67 år i Norge.Og det er en kjent sak at det er de eldre som har størst behov for helsetjenester. Samtidig vet vi at omfanget av kroniske lidelser og livsstilssykdommer øker kraftig i omfang. Helsevesenet må derfor belage seg på å behandle langt mer kreft, diabetes, KOLS, demens, psykiske lidelser og rus, enn idag. Oppskriften fra helseministerens side er bl.a sterkere vekt på forebygging-og det er vurdert at f. eks LMSsentrene kan bli overført til kommunen. Et annet viktig grep er at lettere lidelser skal kunne få hjelp i en opprustet kommunehelsetjeneste som må samarbeide tett med spesialistene på sykehusene. Forsterka sykehjem i nye ST Porsgrunn Blir det utbygging av ST Porsgrunn, kan det bli mer samhandling: - Vi ønsker å få til en forsterket sykehjemsavdeling som en mellomstasjon mellom sykehuset og tilbudene i kommunen, fastslo Porsgrunns rådmann Egil Johansen. Under pressemøtet der Grenlandspakka ble presentert, var de to rådmennene klare på at samhandlingsreformen bare kan møtes med å bygge ned grensene mellom sykehus- og kommuner. - En forutsetning for at Porsgrunn kommune skal klare utfordringene med en samhandlingsreformsom gir oss større ansvar, blir et godt samarbeid med Sykehuset Telemark, sa Johansen. Han trakk fram SAMBA-nybygget der kommunene og ST samarbeider om et bedre tilbud til multifunksjonshemmede som et godt eksempel på hva det er mulig å få til sammen. Johansen ser at når kommunene etter hvert skal bosette pasienter med omfattende psykiske lidelser, så trenger de den kompetansen som fins på sykehuset. ST må ut der folk bor Skiensrådmann Knut Wille trakk fram behovet for å samordne en felles legevakt på ST i Skien. Han krysset også fingrene for at det skal bli mulig å styrke det psykiatriske tilbudet i tilknytning til en slik felles legevakt.- Sykehuset må etter hvert jobbe mer ute i kommunen der folk bor. De fleste ønsker å bo hjemme lengst mulig, presiserte Wille. Han ser det som riktig at ST etablerer stadig flere ambulerende tilbud i forhold til f. eks mennesker med diabetes, geriatri, rus og f. eks psykiske problemer. Et av de nye samarbeidstiltakene som kommer i gang allerede til høsten går på at fastleger kan få hospitere på ST. Wille trakk også fram et prosjekt som kan føre til at fastleger kan bestille time for undersøkelse på ST elektronisk.et spennende tiltak som har vært under arbeid en stund skal korte ned ventetidene for nyhenviste pasienter med kroniske lidelser. Det skal de klare ved i større grad å overføre oppfølgingen og kontrollene til fastlegene. Sentralt i arbeidet med å få dette til står praksiskonsulentene. Rådmann Knut Wille og Egil Johansen 7
Reagerte på barn som ble skåldet I 2007 tok sykepleierne på plastikk-kirurgisk sengepost ved ST i Skien imot 10 barn mellom ett og to år der mange var skåldet av en varm kaffe- eller tekopp. Men da de året etter noterte 17 småbarn var det nok. Nå har de på eget intiativ utarbeidet en brosjyre for å advare foreldrene F.v: Anita Håland, Aslaug Aspheim, Bodil Amundsen, Anette Møller, Hanne I mai var de på barselavdelingen med den lille forebyggende brosjyren som gir foreldre tips til hvordan de enkelt kan unngå det fatale: At en nysgjerrig smårolling som stabber langs bordet f. eks drar ned duken og får kokvarm kaffe over den tynne og sårbare huden.. Også barselavdelingen ved SiV og helsesøstrene i Vestfold har fått den første bunken med den advarende trykksaken til utdeling. Neste trinn i den forebyggende informasjonskampanjen blir å dele ut brosjyren under et møte med helsesøstrene i Telemark i juni. -Hvorfor gjør dere dette? -Vi ser mange foreldre som kommer hit med barn som har det veldig vondt. Foreldrene har samtidig mye skyldfølelse for det som har skjedd. Men poenget er at det faktisk er enkelt å unngå slike ul- ST-nytt-vitsen Henriksen, Lena Bjerke og Anne Nenseth. Nå har de laget en forebyggende brosjyre. ykker hvis man tar noen forholdsregler, sier fagsykepleier Anne Nenseth. Selv om hun er intitiativtaker understreker hun at hele avdelingen har vært med på å diskutere utformingen.fotograf Danny Twang har tatt det bærende bildet med en liten pjokk som strekker handa mot en kaffekopp på bordet. Et lite hyggelig syn... Den lille modellen har en av sykepleierne utlånt i den gode saks tjeneste. Sengeposten har skranglet sammen penger bla med bidrag fra Barn og ungdomsmedisinsk seksjon til trykkeutgiftene. De ser i sin hverdag hvor mye lidelse de aller minste påføres når de får varm kaffe eller te over seg:-det er ikke noe hyggelig syn å få inn brannskadde barn. Skadene blir dypere på tynn barnehud.dette krever sårskift over lang tid- noen ganger også hudtransplantasjon. Det er ingen spøk for så små barn, understreker Nenseth. -Mange foreldre vet nok ikke hvor mye skade en slik kopp kan gjøre. Det er trist når en vet at det er så unødvendig. Det skal så lite til av forholdsregler for å unngå slike ulykker, konstaterer Aslaug Aspheim. Kollega Annette Møller supplerer raskt: I verste fall kan det gå år med arrbehandling- hvis skadene har gått dypt nok ned i huden til den lille... En e-post med vitser kan avsløre så mangt. Her kommer en som kan se ut som den er tatt fra høydepunktet under IT-avdelingens julebord. Men også denne er det en trofast leverandør som har sendt ST-nytt for at fler skal ha noe å humre over... Support kan jo være morsomt.. Det er vel ingen som kjenner seg igjen?supporten: Hva kan jeg hjelp deg med? Kunden: Jeg holder på å skrive min første mail og jeg har skrevet bokstaven a. Men hva skal jeg gjøre for å få til den lille sirkelen rundt? Supporten: Er markøren fortsatt der? Kunden: Nei, jeg er alene her. Og neste kunde kunne ikke koble seg til nettverket.supporten: Er du sikker på at du har skrevet riktig passord? Kunden: Ja, jeg så på når kollegaen min logget seg inn. Supporten: Kan du si meg hva passordet var?kunden: Det var fem små stjerner... Supporten: Nå skal vi se hvordan ditt system ser ut. Klikk på min datamaskin Kunden: Men hvordan skal jeg kunne gjøre det herfra? Mer fra It-folkets hemmelige skattkiste etter møte med oss brukere i senere ST-nytt-utgaver. Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Her er brosjyren som skal ut... Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf. 35 00 35 89 Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41 Trykk: Thure Trykk as Tekst og foto: Jørn Ertsaas